Snytt for fødselopplevelse

[Anonym bruker]

Jeg følte meg vel ikke direkte snytt, men ved første fødsel følte jeg at jeg gikk glipp av en del av det jeg hadde sett for meg. Fødselen begynte med vannavgang og ingen rier, og etter hvert fikk jeg en konstant smerte som bare ble verre og verre. Kunne derfor ikke telle lengde eller måle pause mellom rier, og var usikker på om jeg skulle dra til sykehuset. Til slutt var det så vondt at jeg syntes vi måtte dra, men vi kom frem midt i vaktskiftet, og måtte vente lenge på undersøkelse. Jeg tilbragte hele ventetiden på do, hvor vann, blod og slim fosset ut hver gang jeg reiste meg fra dosetet, så turde ikke gå ut. Dessuten var bukse og sko gjennomvåte, så måtte bare bli der syntes jeg. Samboeren min sov mens vi var hjemme, og ventet i resepsjonen mens vi var på sykehuset, så jeg var helt alene. Da han til slutt hentet meg på do fordi vi endelig hadde fått en jordmor, hadde trykketrangen allerede meldt seg. Undersøkelsen viste full åpning, men jeg fikk ikke lov til å presse før de hadde gjort klar fødestua og fått meg inn der. Fra jeg kom inn på undersøkelsesrommet til ungen var ute, gikk det nok under en halvtime. Fra vannavgang, som var første tegn på at noe var på gang, gikk det under fire timer. Så følte jeg gikk glipp av fasen man alltid ser på tv, der man får vite hvor stor åpning man har osv. Følte også at jeg hadde snytt samboeren min for nesten hele fødselen, siden jeg var alene sikkert 3-3,5 av de under 4 timene det tok...

 

Fødte nettopp på nytt, og fikk denne gangen følelsen av at jeg fikk med meg alt. Hadde 1 time og 45 min aktiv fødsel, men var på fødestue med jordmor hele den tiden, og hadde nesten fem timer før det fra jeg skjønte at fødselen var i gang. To og en halv av de timene var på sykehuset, og første undersøkelse var med en gang vi kom inn

 

Anonymous poster hash: 15aa8...c84

[Anonym bruker]

Ja, hjernen er rar. Men, siden det høres ut som om du sliter litt med dette, så husk at tankene kontrollerer følelsene. Jobb med å bli tankene bevisst, og forandre dem. Ubevisstheten er som en barnslig svamp. Den tar til seg det du sier om igjen og om igjen. Du føler deg snytt fordi du sier til deg selv at det ikke var sånn fødselen din skulle være. Men, det var det jo Prøv å jobb med tankene dine, så kan du gi slipp på det du (i dag )synes var en skuffelse.

Anonymous poster hash: 6b823...d11

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI. Jeg hadde selv en helt fantastisk fødselsopplevelse, der jeg gikk inn i meg selv oh jobbet i takt med kroppen hele tiden, hodet var med og jeg klarte å holde meg klar i toppen. Jeg følte selv at jeg hadde stålkontroll hele veien, selv om det var helt forjævlig vondt. En opplevelse jeg unner alle, og aldri ville vært foruten. Gleder meg til neste gang

 

Jeg fødte forresten uten smertestillende, og brukte 17 timer fra 1 cm åpning. 4,5 timer fra 2 cm åpning

 

Anonymous poster hash: abae1...3d1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI. Jeg hadde selv en helt fantastisk fødselsopplevelse, der jeg gikk inn i meg selv oh jobbet i takt med kroppen hele tiden, hodet var med og jeg klarte å holde meg klar i toppen. Jeg følte selv at jeg hadde stålkontroll hele veien, selv om det var helt forjævlig vondt. En opplevelse jeg unner alle, og aldri ville vært foruten. Gleder meg til neste gang

 

Jeg fødte forresten uten smertestillende, og brukte 17 timer fra 1 cm åpning. 4,5 timer fra 2 cm åpning

 

Anonymous poster hash: abae1...3d1

Gikk litt fort. Mente også å si at jeg synes du skal snakke med jordmor eller fastlege om disse tankene og følelsene dine, særlig siden du merker tegn på depresjon. Klart dette må jobbes med, når du opplever det sånn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: abae1...3d1

[Anonym bruker]

Jeg hadde en styrtfødsel uten noe smertestillende. Det gikk ca halvannen time fra første rie og et par cm åpning til ungen var ute. I etterkant følte jeg noen ganger at jeg ikke helt klarte å relatere til andres fødselshistorier og at jeg ikke opplevde de tingene jeg hadde forberedt meg på. Men når det er sagt så delte jeg ikke din opplevelse av å bli snytt for noe. Jeg var og er tvert imot ganske fornøyd med hvordan jeg håndterte en fødsel som var mer intens enn jeg hadde trodd den skulle være og hvor jeg ikke hadde tid til annet enn å stå gjennom riene som kom veldig tett. Minnene mine fra denne fødselen er ikke spesielt klare, i etterkant husker jeg ingen detaljer og kan ikke gjenfortelle forløpet, men det gjør ikke så mye. Jeg vet at jeg gjorde en god jobb og minnet om å få barnet opp på brystet etterpå er krystallklart.

 

Jeg vil tro at din reaksjon og din prossessering av opplevelsen er mer styrt av depresjonen enn at depresjonen er et resultat av fødselsopplevelsen. Jeg tenker at du må prøve å ta eierskap over fødselen din og finne noe i den som du kan se i et positivt lys. Men jeg er ingen psykolog eller psykiater.

 

Anonymous poster hash: 585d8...c0c

[Anonym bruker]

Da føler jeg at jeg har en enda mindre opplevelse med keisersnitt. Vær glad ungen er frisk.

 

Anonymous poster hash: 064af...0d0

[Anonym bruker]

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

Skjønner hva du mener, samtidig er jeg veldig glad for at sistemann brukte såpass kort tid på å komme seg ut!😄

 

Anonymous poster hash: cc522...de3

[Anonym bruker]

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

Ja, da jeg fødte min første tok det tre timer, følte meg faktisk snytt for hele opplevelsen, alt gikk så fort at jeg følte jeg ikke hadde fått være med på opplevelsen egentlig.

 

Anonymous poster hash: 50f6d...009

[Anonym bruker]

Jeg fødte på 30 timer første gang, og 40 min andre gang- følte meg ikke snytt i det hele tatt andre gangen. Det er jo babyen jeg vil ha, fødselen er bare veien dit:)

 

Anonymous poster hash: 40bed...55d

[Anonym bruker]

Min fødsel varte i uhorvelig mange timer. Det er ikke noe å trakte etter, trust me.

 

Anonymous poster hash: 9c8ea...1dd

[Anonym bruker]

Jeg nevnte tidligere her at jeg fødte i 24 timer. Men det betyr ikke at det er 24 timer jeg husker. Jeg husker kun bryddstykker, er flere timer jeg ikke husker. Det var veldig intenst, hadde blant annet stormrier over tid, hadde ikke sovet på nesten to døgn før disse 24 timene begynte. Så var sliten før det begynte. Men jeg føler meg ikke snytt fordi jeg ikke husker alt, og jeg syns at å føde var en grusom vond og intens opplevelse at det ikke gjør noe at jeg ikke husker alt. Det viktigste var at babyen og jeg overlevde, og at jeg slapp ks som jeg er livredd for.

 

Men vi er forskjellige, at du blir deprimert pga en styrtfødsel er vanskelig for mange andre å skjønne men det gjør deg ikke bedre. Håper du får snakket ordentlig med en psykolog eller noen andre, og klarer å legge det bak deg. Du hadde født før over lang tid, har du gode minner fra det?

 

Anonymous poster hash: f91ef...08a

[pip pip]

Skjønner hva du mener.

Hadde gleder meg til fødselen. Regnet med den kom til å bli mye lettere enn med førstemann, hvor den var hard, laaaaangdrøyd og mye vondt pga veldig mye revning.

Nå startet fødselen så bra, taklet riene kjempe bra. Og så like etter aktiv fødsel, så ender alt i katastrofesnitt og full narkose. Var ikke engang våken da de tok henne ut av meg. Heldigvis gikk jo alt bra og det er jo det beste, men føler jeg ble litt snytt for noe