Snytt for fødselopplevelse

[Anonym bruker]

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

[Anonym bruker]

Enig i at det høres merkelig ut. Skjønner ikke at noen bruker tid på slike tanker. Jeg har virkelig gått gjennom alle fasene, ser ikke at det er noe å trakte etter. Nyt ungen og let it go

 

Anonymous poster hash: 17eac...0f6

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde det litt slik etter nummer en. Da var også en igangsatt styrtfødsel. Min gikk ikke like fort som din, ca 1,5 time, men jeg fikk det problemet at livmoren ikke slappet av mellom riene slik den skulle, og i tillegg kom riene voldsomt tett. På den måten ble jeg kastet inn i et smertehelvete hvor jeg besvimte flere ganger og derfor nesten ikke husker noe som helst før helt mot slutten da pressriene begynte og livmoren omsider tok pause. For min del førte opplevelsen til fødselsdepresjon.

 

Jeg har etter dette født tre barn til, og det var noen helt andre opplevelser. Spesielt den andre fødselen som varte i ca 10 timer der riene langsomt kom tettere og livmoren slappet av i mellom, en utrolig flott opplevelse.

Anonymous poster hash: b53e7...01b

[Anonym bruker]

Tror det er mange som føler seg snytt for fødselen 😉

Jeg hadde seteleie på baby, ville egentlig ha KS men overlege overtalte meg til at naturlig fødsel var det beste for mor og barn..

Naturlig og naturlig. Ble tvunget til epidural, fikk prøve å presse i ca 5 min før de sa "dette går ikke, frem med saksa!" for deretter å dra ut ungen mens ene sykepleieren omtrent lå oppå magen min. Jeg følte meg veldig snytt 😉

 

Anonymous poster hash: 76a33...2cb

[Anonym bruker]

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

 

Jeg har født to ganger, en gang med minimalt med smertestillende, og en uten. Selv om jeg har hatt raske og ukompliserte fødsler, så kan jeg med hånden på hjertet si at selve fødselen ikke var noen opplevelse i den forstand. Tror mange førstegangsfødende har urealistiske forventninger til fødsel som en stor opplevelse. Først og fremst er det vondt. Smerte er ikke romantisk, uansett om man får en fantastisk belønning. Nå er jeg gravid igjen, og selv om jeg ikke direkte gruer meg til fødselen, så ville jeg sagt ja takk dersom det var et alternativ å bare knipse med fingrene og så var barnet ute.

 

Anonymous poster hash: 9f3e8...276

[Anonym bruker]

Enig i at det høres merkelig ut. Skjønner ikke at noen bruker tid på slike tanker. Jeg har virkelig gått gjennom alle fasene, ser ikke at det er noe å trakte etter. Nyt ungen og let it go

 

Anonymous poster hash: 17eac...0f6

Poenget er bare at ved en styrtfødsel rekker man ikke å følge med. Det er utrolig hardt for kroppen fordi det går så fort, og hjernen rekker ikke å prosessere hendelsen skikkelig. Det er faktisk slett ikke uvanlig at de med styrtfødsler opplever fødselsdepresjoner og sliter ekstra med tilknytning til babyen etterpå nettopp fordi det går for fort. Under en normal fødsel får både hjernen og kroppen tid til å "henge med" på en helt annen måte.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

[Anonym bruker]

Problemet er at en ser for seg at fødselen skal forløpe slik en har sett for seg. En fødsel kan en ikke forbrede seg på ved å forvente et bestemt forløp. Det eneste som betyr noe er at det gikk bra med mor og barn. 

Anonymous poster hash: 03526...2bb

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg hadde det litt slik etter nummer en. Da var også en igangsatt styrtfødsel. Min gikk ikke like fort som din, ca 1,5 time, men jeg fikk det problemet at livmoren ikke slappet av mellom riene slik den skulle, og i tillegg kom riene voldsomt tett. På den måten ble jeg kastet inn i et smertehelvete hvor jeg besvimte flere ganger og derfor nesten ikke husker noe som helst før helt mot slutten da pressriene begynte og livmoren omsider tok pause. For min del førte opplevelsen til fødselsdepresjon.

 

Jeg har etter dette født tre barn til, og det var noen helt andre opplevelser. Spesielt den andre fødselen som varte i ca 10 timer der riene langsomt kom tettere og livmoren slappet av i mellom, en utrolig flott opplevelse.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

 

Hi her

Jeg fikk også rier uten noe pauser i mellom, klarte knapt å holde meg bevisst gjennom alle toppene som avløste hverandre ... ville heller ha holdt på i 10 timer sånn som din andre fødsel...

 

Teit å føle meg snytt, men sånn er det jeg føler meg ... Har vært i samtale med jordmor fra fødselen, men det nøstet bare opp i tanker, det hjalp ikke på denne følelsen ... Redd for å oppleve det samme hvis jeg skulle bli gravid på nytt ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

[Anonym bruker]

 

 

Enig i at det høres merkelig ut. Skjønner ikke at noen bruker tid på slike tanker. Jeg har virkelig gått gjennom alle fasene, ser ikke at det er noe å trakte etter. Nyt ungen og let it go

 

Anonymous poster hash: 17eac...0f6

Poenget er bare at ved en styrtfødsel rekker man ikke å følge med. Det er utrolig hardt for kroppen fordi det går så fort, og hjernen rekker ikke å prosessere hendelsen skikkelig. Det er faktisk slett ikke uvanlig at de med styrtfødsler opplever fødselsdepresjoner og sliter ekstra med tilknytning til babyen etterpå nettopp fordi det går for fort. Under en normal fødsel får både hjernen og kroppen tid til å "henge med" på en helt annen måte.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

 

Hi her

Følte ikke at jeg hang med i det hele tatt, vips så var det over ... Har synptomer på depresjon nå, og har flashbacks fra fødsel gjennom hele døgnet, første jeg tenker på når jeg våkner om natta/morgenen, kan tenke på fødselen når jeg fører samtale om noe helt annet med andre ... Rart hode, men sånn er jeg ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

[Anonym bruker]

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

 

 

Har du født før? Hvis ikke, så har du ikke noe å trakte etter. Jeg har hatt en fødsel som din (nr 2), der alt var unnagjort på ca 40 minutter, og to langdryge og jævlige fødsler. Man får som regel ikke mindre vondt, bare at man ligger og pines i evigheter. Skal snart ha nr 4 og foretrekker heller styrtfødsel enn å ligge der i et døgn og hyle. Den siste tok nesten 14 timer, og jeg hadde heller ikke noe særlig pause mellom riene, bare at det tok lang tid.

 

Anonymous poster hash: e3106...b1f

[Anonym bruker]

 

Enig i at det høres merkelig ut. Skjønner ikke at noen bruker tid på slike tanker. Jeg har virkelig gått gjennom alle fasene, ser ikke at det er noe å trakte etter. Nyt ungen og let it go

 

Anonymous poster hash: 17eac...0f6

Poenget er bare at ved en styrtfødsel rekker man ikke å følge med. Det er utrolig hardt for kroppen fordi det går så fort, og hjernen rekker ikke å prosessere hendelsen skikkelig. Det er faktisk slett ikke uvanlig at de med styrtfødsler opplever fødselsdepresjoner og sliter ekstra med tilknytning til babyen etterpå nettopp fordi det går for fort. Under en normal fødsel får både hjernen og kroppen tid til å "henge med" på en helt annen måte.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

 

 

 

Ikke hos alle. Hos oss som produserer dobbeltrier slik at kroppen ikke slapper av blir det bare langvarig tortur, verken kropp eller sinn henger med da.

 

Anonymous poster hash: e3106...b1f

[Anonym bruker]

Det var vel etter styrtfødselen jeg faktisk fikk opplevelsen av å ha født. Da kjente jeg hvordan kroppen jobbet på egenhånd og jeg måtte bare henge på, selv om det gikk veldig fort. Den var den beste av mine fødsler så langt.

 

Med førstemann ble jeg igangsatt. Fødselen gikk forsåvidt raskt og greit. Men på slutten stoppet det opp. Babyen dreide feil, ble stående fast, jeg fikk ikke pressrier og måtte til slutt forløses med vakuum. Da følte jeg mye på at jeg ikke fikk fullført fødselen. At jeg ble snytt for pressingen og det å føle at babyen kommer ut.

Anonymous poster hash: 88d3b...242

[Anonym bruker]

 

 

Enig i at det høres merkelig ut. Skjønner ikke at noen bruker tid på slike tanker. Jeg har virkelig gått gjennom alle fasene, ser ikke at det er noe å trakte etter. Nyt ungen og let it go

 

Anonymous poster hash: 17eac...0f6

Poenget er bare at ved en styrtfødsel rekker man ikke å følge med. Det er utrolig hardt for kroppen fordi det går så fort, og hjernen rekker ikke å prosessere hendelsen skikkelig. Det er faktisk slett ikke uvanlig at de med styrtfødsler opplever fødselsdepresjoner og sliter ekstra med tilknytning til babyen etterpå nettopp fordi det går for fort. Under en normal fødsel får både hjernen og kroppen tid til å "henge med" på en helt annen måte.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

 

 

 

Ikke hos alle. Hos oss som produserer dobbeltrier slik at kroppen ikke slapper av blir det bare langvarig tortur, verken kropp eller sinn henger med da.

 

Anonymous poster hash: e3106...b1f

 

Jeg gjengir bare det jeg er blitt fortalt av psykologen jeg gikk til for å bearbeide fødselsdepresjonen min. Det var hun som fortalte meg at det er mye mer vanlig å utvikle fødselsdepresjon i tilfeller hvor fødslene ikke forløper "normalt" som f.eks. ved styrtfødsler. At du heller ikke har hatt en "normal" lang fødsel, gjør jo ikke det jeg skriver mindre sant Vi er alle ulike og alle fødsler er ulike, men generelt sett er det en grunn til at de sier at ca 8 timer på en fødsel er mest optimalt.

 

Anonymous poster hash: b53e7...01b

[mamma_bergen]

Jeg følte meg også snytt for deler av opplevelsen. Jeg hadde fullført nesten hele fødselen, bena til baby var kommet ut, men så satt hun fast og hjertelyden falt fort. Så da ble det katastrofesnitt..Så mye jobb også fikk jeg ikke "lov" å oppleve å få baby ut og opp til meg..

 

Men baby overlevde, og det er det viktigste

[Anonym bruker]

 

 

Flere med styrtfødsler som har følt seg "snytt" for en fødselopplevelse?

Skjønner at dette kan høres merkelig ut for enkelte, men jeg føler meg snytt for en fødselsopplevelse da mitt barn ble født på 40 minutter (igangsatt fødsel)... Hadde gledet meg lenge til fødsel og så rekker jeg knapt å få med meg at fødsel blir satt i gang før det er over ...

 

Vil så gjerne oppleve å kjenne at kroppen går gjennom en fødsel med de ulike stadiene, ikke bare pang-pang og så ut med baby ...

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

 

Har du født før? Hvis ikke, så har du ikke noe å trakte etter. Jeg har hatt en fødsel som din (nr 2), der alt var unnagjort på ca 40 minutter, og to langdryge og jævlige fødsler. Man får som regel ikke mindre vondt, bare at man ligger og pines i evigheter. Skal snart ha nr 4 og foretrekker heller styrtfødsel enn å ligge der i et døgn og hyle. Den siste tok nesten 14 timer, og jeg hadde heller ikke noe særlig pause mellom riene, bare at det tok lang tid.

 

Anonymous poster hash: e3106...b1f

 

Hi her

 

Ja har født en gang før, 24 timer med rier hvor 5 timer var i aktiv fødsel. Fikk dobbeltrier der også når vannet ble tatt og baby kom 1,5 timer etter.

Skjønner godt at man ikke kan planlegge fødsel, selv om jeg skulle ønske det :-)

 

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde ikke styrtfødsel første gang, problemet mitt var motsatt, at barnet satt fast. Det var en forferdelig fødsel, med kontinuerlige rier med pause på 15 sek mellom hver i 18 timer, og så en drøy time med pressing før det ble haste-ks. Det endte med at jeg var helt utslitt, og i tillegg fikk jeg ingen av de hormonene som kommer etter en normal fødsel. Jeg følte meg litt snytt etterpå, for jeg hadde jo lest om hvordan det ville føles å få barnet på brystet osv, i stedet hadde jeg omtrent like vondt etter fødselen som jeg hadde hatt før, ikke kunne jeg løfte barnet opp, og jeg kunne ikke amme uten at noen hjalp meg med å snu meg, ordne ledninger osv.

 

Neste fødsel var en fantastisk opplevelse. Sånn virkelig. Jeg kan drømme om fødselen, så flott var den. :-) Selvfølgelig var det jo vondt, men i forhold til førstemann, så var det ingenting. Det var et par minutter med pause mellom riene, så jeg fikk hentet meg inn i mellom slagene. Vi har et bilde av meg hvor jeg står og fjoller med jordmora i mellom to rier 15 min før barnet ble født. Barnet ble født på to pressrier, og etterpå ble jeg full av lykkehormoner. Jeg lå og ammet mens de sydde, og alt var fryktelig fantastisk. Jeg unner alle en slik opplevelse, for det var helt utrolig flott.

 

Selvfølgelig var det ting med den fødselen også, slik som at målingen på babyen falt drastisk, og et team på 8 kom løpende for å få ut barnet (men barnet kom av seg selv før de hadde rukket å montere sugekoppen), og jeg besvimte i dusjen osv. Men totalen er at det er den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt. :-) Det å kjenne på de kreftene kroppen har, det å oppleve hvordan instinkter og urkvinnen bare tar over, hvordan kroppen vet hva den skal gjøre, det å se et menneske komme ut av seg (det var litt freaky, men pressria fikk kroppen min til å krøke seg sammen, og jeg så hodet komme ut..), de følelsene når barnet er ute, man får det på brystet, og man ikke merker smerten lenger. Det unner jeg alle. Jeg tror ingenting kan oppleves så sterkt igjen.

 

Anonymous poster hash: 413dd...9c8

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde ikke styrtfødsel første gang, problemet mitt var motsatt, at barnet satt fast. Det var en forferdelig fødsel, med kontinuerlige rier med pause på 15 sek mellom hver i 18 timer, og så en drøy time med pressing før det ble haste-ks. Det endte med at jeg var helt utslitt, og i tillegg fikk jeg ingen av de hormonene som kommer etter en normal fødsel. Jeg følte meg litt snytt etterpå, for jeg hadde jo lest om hvordan det ville føles å få barnet på brystet osv, i stedet hadde jeg omtrent like vondt etter fødselen som jeg hadde hatt før, ikke kunne jeg løfte barnet opp, og jeg kunne ikke amme uten at noen hjalp meg med å snu meg, ordne ledninger osv.

 

Neste fødsel var en fantastisk opplevelse. Sånn virkelig. Jeg kan drømme om fødselen, så flott var den. :-) Selvfølgelig var det jo vondt, men i forhold til førstemann, så var det ingenting. Det var et par minutter med pause mellom riene, så jeg fikk hentet meg inn i mellom slagene. Vi har et bilde av meg hvor jeg står og fjoller med jordmora i mellom to rier 15 min før barnet ble født. Barnet ble født på to pressrier, og etterpå ble jeg full av lykkehormoner. Jeg lå og ammet mens de sydde, og alt var fryktelig fantastisk. Jeg unner alle en slik opplevelse, for det var helt utrolig flott.

 

Selvfølgelig var det ting med den fødselen også, slik som at målingen på babyen falt drastisk, og et team på 8 kom løpende for å få ut barnet (men barnet kom av seg selv før de hadde rukket å montere sugekoppen), og jeg besvimte i dusjen osv. Men totalen er at det er den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt. :-) Det å kjenne på de kreftene kroppen har, det å oppleve hvordan instinkter og urkvinnen bare tar over, hvordan kroppen vet hva den skal gjøre, det å se et menneske komme ut av seg (det var litt freaky, men pressria fikk kroppen min til å krøke seg sammen, og jeg så hodet komme ut..), de følelsene når barnet er ute, man får det på brystet, og man ikke merker smerten lenger. Det unner jeg alle. Jeg tror ingenting kan oppleves så sterkt igjen.

 

Anonymous poster hash: 413dd...9c8

 

For en fantastisk opplevelse! Det er akkurat sånn jeg ser for meg som drømmefødsel! Heldige du som har fått oppleve det, og som sitter igjen med en så god følelse! <3

 

Jeg får angstfølelse i kroppen når jeg tenker på fødselen! Rett etter styrtfødselen følte jeg meg som superwoman som trengte kun 40 min for å føde et barn, men etter at sjokket hadde lagt seg noen dager etter så kom reaksjonene ... Merkelig hvordan hodet og psyken kan reagere så kraftig!

Hi.

 

Anonymous poster hash: b567f...c5e

[Anonym bruker]

Jeg følte meg snytt med førstemann. Hadde rier i 17 timer, men siden babyen aldri kom seg ned i fødselskanalen, hadde bæsjet inni magen min og var stresset, og jeg fikk feber, endte hele greia i hastekeisersnitt. Følte meg snytt faktisk, siden jeg ikke fikk presset ut babyen på "normal" måte.

 

Men har opplevd to "drømmefødsler" etter dette da. 11 timer med rier begge gangene og 15 minutter utpressing før babyene kom ut der de er ment å komme ut. :-)

Anonymous poster hash: 14b5c...bd4

[Kanutten83]

Hadde styrtfødsel med siste, 45 min med vonde rier hvert 1,5 min. Rakk fødestua med ca 10 min. Heldigvis for meg så har jeg enten høy smerteterskel, eller så er ikke riene grusome hos meg Jeg var helt til stede, fikk med meg alt, ungen var ute på 2 press, fikk summet meg et halv min før jeg fikk henne opp til meg, fullstendig høy på endorfiner, adrenalin og hva annet av hormoner som raste rundt i kroppen Hun tok brystet som en ekspert, og ja alt var virkelig bare perfekt

 

De to andre fødselene tok henholdsvis 4 og 2,5 time, og smertemessig litt bedre da jeg fikk litt mer pause mellom riene. Likevel er det styrtfødselen som jeg ser på som best, og som er min drømmefødsel som jeg gjerne skulle opplevd om og om igjen

 

Men jeg kan skjønne deg også, om man ikke rekker å innstille seg på at nå blir det fødsel før ungen er ute er det ikke så rart at man får en reaksjon etterpå. At psyken ikke helt har skjønt at nå har man faktisk født fordi man ikke klarte å henge med... Kan jo da hjelpe å prate med noen, helsesøster eller jordmor på helsestasjonen

[Anonym bruker]

Blir kanskje litt annerledes, men jeg følte meg snytt for fødselsopplevelsen og særlig tiden rett etterpå da min fødsel endte i hastesnitt. Jeg rakk en del timer med rier og spenning/forventning - nok til at jeg rakk å tenke at nå gidder jeg ikke mer. Men så var det hui og hast og spinal og observasjon+morfin mens pappa'n satt er annet sted med den nyfødte. Jeg fikk treffe sønnen min tre timer senere. Var så dopet og sliten der og da at jeg ikke tenkte særlig over det, men jeg fikk en smell i ettertid på grunn av dette...

 

Anonymous poster hash: d8ef0...12c

[Anonym bruker]

Nr en kom jeg på sykehuset en time før ungen ble født. Merket ikke noe til fødselen før 30 min før ungen kom for da startet pressriene. Nr 2 gikk jeg fra 4 cm til at ungen var ute på under 10 min. Jeg syntes at det var helt greit når jeg hører om de som ligger opp mot 20 timer i smertehelvete. Då jeg er veldig takknemlig for korte fødsler😊

 

Anonymous poster hash: 15cd2...a87

[Gjest flykræsj]

Jeg har opplevd en fødsel med "normal" lengde 10-12 timer og en styrtfødsel. For å si det slik, den korteste var helt klart best! Selv om jeg knapt nok rakk inn på fødestua. Merkelig at noen ønsker seg smerter i timesvis.

[Anonym bruker]

Håper jeg bruker kun 40 min neste gang! Min kom ut 27 timer etter jeg ble satt i gang, hadde rier i 24 timer.

 

Jeg føler meg snytt fordi jeg måtte være på sykehuset hele tiden, ble innlagt kvelden før jeg ble satt i gang. Hadde sett for meg å få være hjemme en stund med rier, bruke rieteller, dusje hjemme, slappe av i senga eller på saofaen osv. Istedenfor måtte jeg sitte tilkobla ctg-makinen nesten hele tiden, få antibiotika hver fjerde time pga vannavgang, og satt på et kjedelig, kaldt og "sterilt" rom. Uten tv, internett, radio eller noe sånt. Ikke at jeg krever full underholdning når jeg skal føde, hehe, men sykehus er jo så kjedelig. Håper jeg neste gang får være hjemme frem til jeg må på fødestua, og ikke blir snytt for begynnelsen hjemme. Følte meg også litt snytt som måtte settes i gang. Var kjempe spennende når vannet gikk men riene kom aldri. Vil neste gang oppleve spenningen, og var det en rie? Har jeg rier nå? Eller nå? Hvor tette er riene? Var ikke spennende å være på sykehuset og vite alt Da ville jeg bare ha ungen ut og helst innen 40 min!

 

Anonymous poster hash: f91ef...08a

[Anonym bruker]

Bytter gjerne min 50 t fødsel! 24 t med bare mas og ikkeno action, drypp og til sist 3 intense timer uten pause. Vakum,blødning, totalruptur.. Så lenge alt går bra skjønner jeg ikke problemet?hadde gitt mye for et "normalt" fødselsforløp, tror dessverre ikke jeg får oppleve det.

 

Anonymous poster hash: 0a273...002

[Luksusdyret]

Jeg har opplevd en fødsel med "normal" lengde 10-12 timer og en styrtfødsel. For å si det slik, den korteste var helt klart best! Selv om jeg knapt nok rakk inn på fødestua. Merkelig at noen ønsker seg smerter i timesvis.

 

 

Signerer. Ser ut som det på DiB er om å gjøre å ha mest mulig smertefull fødsel som varer lengst mulig, og ha ingen smertelindring. Hvis man i tillegg lar være å klage eller skrike av smertene så er man ordentlig tøff kvinne som har mestringsfølelse, triumf og kan heve seg over alle andre. Forstår ikke og begriper ikke hvorfor folk VIL ha uutholdelige smerter i masse herrens timer!