Er slankeoperasjon for svake mennesker?

[Anonym bruker]

Det sies at det ikke er en lettvint løsning, men konsekvensene kommer jo i ettertid, og da er jo operasjonen allerede utført.

Så der og da er det jo "bare" en operasjon, ingen vet hva de går til.

Men, felles er jo at de har spist seg feite, 99% av alle sammen.

Ingen viljestyrke til å ta tak i livet, trene, spise sunt slik som vi andre er nødt til.

 

Har ei tante som skal operere nå, gjøre det privat. Fikk operasjon nå med en gang..

Nå sitter hun og spiser og spiser for hun skal uansett snart opereres.

Merker at jeg blir litt kvalm av hele innstillingen. Det er jo ikke lett for noen? Ikke for de fleste ihvertfall. Vi må trene, tenke over matinntak å ivareta egen helse.

 

Synes det vitner om liten viljestyrke og evne til å ta fatt i livet sitt når du må skjære bort mesteparten av magesekken, tarmer og det som er for å klare og slutte å spise.

 

Onkelen min ønsket seg egentlig ny bil, og tør ikke tenke på hvilken bil han kunne fått for alt det tanta har puttet i munnen og ikje minst for de 150.000kr som operasjonen m/oppfølging koster.

 

Synes synd på onkel.

 

Anonymous poster hash: d3634...9e5

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke det.

For et idiotapørsmål.

 

Anonymous poster hash: ba42b...e10

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke det.

For et idiotapørsmål.

 

Anonymous poster hash: ba42b...e10

Hva er det da?

 

 

Anonymous poster hash: d3634...9e5

[Anonym bruker]

Det sies at det ikke er en lettvint løsning, men konsekvensene kommer jo i ettertid, og da er jo operasjonen allerede utført.

Så der og da er det jo "bare" en operasjon, ingen vet hva de går til.

Men, felles er jo at de har spist seg feite, 99% av alle sammen.

Ingen viljestyrke til å ta tak i livet, trene, spise sunt slik som vi andre er nødt til.

 

Har ei tante som skal operere nå, gjøre det privat. Fikk operasjon nå med en gang..

Nå sitter hun og spiser og spiser for hun skal uansett snart opereres.

Merker at jeg blir litt kvalm av hele innstillingen. Det er jo ikke lett for noen? Ikke for de fleste ihvertfall. Vi må trene, tenke over matinntak å ivareta egen helse.

 

Synes det vitner om liten viljestyrke og evne til å ta fatt i livet sitt når du må skjære bort mesteparten av magesekken, tarmer og det som er for å klare og slutte å spise.

 

Onkelen min ønsket seg egentlig ny bil, og tør ikke tenke på hvilken bil han kunne fått for alt det tanta har puttet i munnen og ikje minst for de 150.000kr som operasjonen m/oppfølging koster.

 

Synes synd på onkel.

 

Anonymous poster hash: d3634...9e5

Stakkars deg, du har tydeligvis veldig lite menneskelig innsikt....

 

 

Anonymous poster hash: 15c99...8cf

[Lektor Doppler med tillegg]

Nei, men jeg synes det er bekymrigsverdig at det er lite psykisk oppfølging etter slankeoperasjon. Den avhengigheten maten fungerte for er jo ikke borte, og mange slankeopererte utvikler nye avhengigheter fordi årsaken til overspisingen ikke er behandlet, kun symptomet.

[Anonym bruker]

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke det.

For et idiotapørsmål.

 

Anonymous poster hash: ba42b...e10

 

Signerer dette.

 

Anonymous poster hash: 143b0...3bd

[Anonym bruker]

Du bør nok ikke få lov til å uttale deg i offentlig rom når du har så begrenset med evne til å sette deg inn i andres situasjon.

Anonymous poster hash: 30265...762

[Anonym bruker]

Ja, det mener jeg - skyt meg den som vil!

Det skulle vært flere tiltak når det gjelder de som er sykeligovervektig som f.eks Psykologisk hjelp, treningsveiledning og kostveiledning.. Er ikke disse på plass før en operasjon så vil jo det samme skje igjen etterpå... 

Anonymous poster hash: f3313...e33

[Anonym bruker]

Litt enig meg HI.. Hvis man ønsker å gå ned i vekt så gjør noe med inntaket da! Tren!

At de selv vil seg så vondt..

Avhengig av store inntak eller ei, det er en vond vane. Folk slutter å røyke, snuse, drikke, dope seg, da må man klare å slutte med all den spisinga også.

 

Mener JEG!

 

Anonymous poster hash: 7b47d...65a

[Anonym bruker]

Er ikke dette diskutert opp og i mente og fram og bak nå? Like oppbrukt som "er det greit å mobbe tynne mennesker, men ikke tykke"-diskusjonen. Fatter ikke at du gidder!

Anonymous poster hash: 20b5a...788

[Anonym bruker]

Mamma skal operere. Jeg synes overhodet ikke noe om det. Hun lyver for helsepersonell og alle legene, skriver falske matdagbøker og tyller innpå med godis og mat hver dag. I går gompa hu i seg en Skål sjokolade. I stad var det fine baguetter med masse feit pålegg på. Hun går jo ikke ned i vekt av det, men hun driter i det. ikke gidder hun å lette på ræva heller. Hun har allerede et altfor stort forbruk av vin og jeg er oppriktig bekymra for at det kommer til å eskalere når hun er operert. Jeg jobber med rus og avhengighet, og vi har påfallende mange pasienter som er opererte.

 

Selv har jeg gått ned masse, på pur viljestyrke. Det er slitsomt, og det er tungt å vite at jeg alltid må passe på inntak og uttak for alltid, men heller det enn en operasjon!

 

Anonymous poster hash: cb202...812

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det. Men jeg tror dessverre at det er noen - ikke mange - overvektige som tror at det er en lettvint løsning.

Din tante, Hi, virker å være en av dem, som tror at bare hun får operasjonen så ordner ting seg selv uten at hun trenger gjøre noe spesielt for det selv, at det vil gå av seg selv. Det at hun spiser som hun gjør nå er vel en del av det.

 

Jeg synes det er forferdelig trist når folk blir så store at de ikke ser annen utvei enn en slik operasjon, som har så mange risikoer bundet til seg, samt påvirkning av helsen resten av livet.

 

Når personer blir så store så er det utrolig mange ledd som har feilet.

 

Den det gjelder burde ha bedt om hjelp for mange år siden. Man har ansvar for egen helse, uansett hva som er årsaken bak overspisingen. Man har ansvar for å be om hjelp når man ser at man ikke takler det selv.

 

Men også lege og annet støtteapparat har feilet når en som stadig blir større ikke blir stilt krav til og fulgt opp med riktig hjelp. Alle er så redde for å snakke om overvekt og ta det opp, følgen blir at altfor mange fortsetter å utsette seg selv for livsfare med livsstilen sin, en livsstil som som regel er en årsak av at det er noe annet i livet de ikke takler (psyke, traumer, avhengighet m.m.). Stadige tråder på forumet her viser også det, man må for all del ikke ta opp det med overvekt med noen "for de vet det jo selv".

 

Hver enkelt har ansvar for egen helse, men helseapparatet med fastlegen i spissen har også et stort ansvar. De fleste slankeoperasjoner kunne vært unngått, noe som er et tragisk faktum.

 

Men Hi... det å se din tantes overvekt i sammenheng med din onkels ønske om ny bil... det blir fullstendig usmakelig. Man kan si mye om din tante og hvordan hun nå takler det at hun skal ta en slankeoperasjon, men faktum er at det er en årsak til at hun gjør som hun gjør, du burde heller synes synd i henne som ikke greier å ta tak i det som egentlig plager henne.

En slankeoperasjon har så mange konsekvenser for helsen resten av livet at noen enkelt løsning er det uansett ikke.

Anonymous poster hash: c09a8...62b

[Anonym bruker]

Klart det. Jeg er operert og har alltid vært et svakt menneske. At det er mulig å gå ned i vekt ved å redusere kaloriinntak og øke kaloriforbruk har jeg selvsagt aldri hørt om. Jeg har ingen som helst innsikt i hvilke psykologiske mekanismer som kan ligge bak overvekten jeg strevde med å bli permanent kvitt.

 

Før jeg lot noen skjære bort store deler av magesekken min satte jeg meg selvfølgelig ikke inn i hvilke bivirkninger og generelle konsekvenser det kunne gi. Vi vet jo alle at vi feitinger ikke evner å vurdere hva som er best for oss.

 

Utover det er jeg godt fornøyd, altså.

Anonymous poster hash: c8c14...e5d

[Anonym bruker]

Mamma skal operere. Jeg synes overhodet ikke noe om det. Hun lyver for helsepersonell og alle legene, skriver falske matdagbøker og tyller innpå med godis og mat hver dag. I går gompa hu i seg en Skål sjokolade. I stad var det fine baguetter med masse feit pålegg på. Hun går jo ikke ned i vekt av det, men hun driter i det. ikke gidder hun å lette på ræva heller. Hun har allerede et altfor stort forbruk av vin og jeg er oppriktig bekymra for at det kommer til å eskalere når hun er operert. Jeg jobber med rus og avhengighet, og vi har påfallende mange pasienter som er opererte.

 

Selv har jeg gått ned masse, på pur viljestyrke. Det er slitsomt, og det er tungt å vite at jeg alltid må passe på inntak og uttak for alltid, men heller det enn en operasjon!

 

Anonymous poster hash: cb202...812

 

I din situasjon hadde jeg tatt en telefon til din mors fastlege og lege på sykehuset og fortalt hva som er sannheten bak din mors spising og alkoholkonsum. I en slik setting så er det jo ikke forsvarlig at hun får en operasjon nå.

 

Anonymous poster hash: c09a8...62b

[Anonym bruker]

Både og er min mening. For noen er det lett å gå ned i vekt mens for andre er det sikkert veldig vanskelig og det tar lengre tid, og da forstår jeg utålmodigheten og ønsket om en kjapp løsning, slo jeg anser en slankeoperasjon er.

Men når alt kommer til alt, så ER det faktisk et Sundt og variert kosthold og trening som er nøkkelen til en normal kropp, det kan ingen motsi. Men dessverre så tror jeg nok det er mange overvektige som tar en quickfix og slankeoperer seg!

 

Anonymous poster hash: a5273...24d

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke.

 

Men jeg synes det er hårreisende at det ikke er mer psykisk oppfølging, jeg kjenner to opererte som begge gikk ned mange titalls kilo men som begge har spist seg opp igjen etterpå. Årsaken til overspisingen er jo ikke gjort noe med, så de har falt tilbake til gamle synder og har sakte med sikkert utvidet magesekken igjen.

 

Jeg har også hørt at flere slankeopererte begynner misbruke andre ting istedenfor mat etter operasjonen.

 

Overvekt og overspising når det kommer til sykelig overvekt har lite med viljestyrke å gjøre, det er en psykisk sykdom på linje med anoreksia og bulimi. De trenger psykologhjelp!

Anonymous poster hash: 8ee69...ea4

[Virginia.]

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 

 

Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

[Anonym bruker]

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 

 

Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?

 

Anonymous poster hash: a5273...24d

[Anonym bruker]

 

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 

Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?

 

Anonymous poster hash: a5273...24d

 

 

 

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 

Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?

 

Anonymous poster hash: a5273...24d

 

Det handler om psykisk sykdom. Akkurat som alkoholisme, spillegalskap, anoreksia og bulimi, det er psykisk sykdom som trenger psykologhjelp i lang tid for å bli frisk. Man overspiser ikke fordi man har liten viljestyrke, men fordi du ikke klarer å la være. Det er umulig for en person med angst å ikke få et angstanfall, like umulig er det for en overspiser å ikke spise... 

 

For en som ikke har stått i det selv er det umulig å forstå. Akkurat som det er umulig for en som ser på edderkopper som et ufarlig og uskyldig insekt å forstå de som har fobi for en bitteliten edderkopp som overhodet ikke er farlig.

 

Anonymous poster hash: 8ee69...ea4

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: a5273...24d

 

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?

 

Er du virkelig ikke mer informert om dette? Det er som regel psykiske problemer som ligger bak. Hva som er årsaken til de psykiske problemene (sykdommen) kan variere fra person til person. Barndom, oppvekst, overgrep, traumatiske opplevelser, depresjon osv. osv. osv.

 

Er man syk så bør man få hjelp for det som er årsaken til sykdommen, ikke bare noe som fjerner det ytre tegnet på sykdommen. Det er ikke så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c09a8...62b

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?Anonymous poster hash: a5273...24d

 

 

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 Nei, det er særdeles mer komplisert enn som så, og slike påstander bidrar bare til ytterligere stigmatisering.

hva handler det om da i bunn og grunn, når det ikke handler om viljestyrke?Anonymous poster hash: a5273...24d

Det handler om psykisk sykdom. Akkurat som alkoholisme, spillegalskap, anoreksia og bulimi, det er psykisk sykdom som trenger psykologhjelp i lang tid for å bli frisk. Man overspiser ikke fordi man har liten viljestyrke, men fordi du ikke klarer å la være. Det er umulig for en person med angst å ikke få et angstanfall, like umulig er det for en overspiser å ikke spise...  For en som ikke har stått i det selv er det umulig å forstå. Akkurat som det er umulig for en som ser på edderkopper som et ufarlig og uskyldig insekt å forstå de som har fobi for en bitteliten edderkopp som overhodet ikke er farlig. Anonymous poster hash: 8ee69...ea4

ser den altså, og klart det er tragisk for de med traumer men jeg mener fortsatt man har et valg enten man tyr til alkohol,mat eller narkotika.

 

Anonymous poster hash: a5273...24d

[Anonym bruker]

Min søster tok operasjon, fordi det var siste utvei. Hun hadde prøvd på mange måter å gå ned i vekt, men gikk bare opp igjen. Etter to års venting fikk hun operasjon, og har nå et nytt liv! Hun gjorde det i Norge, og fikk veldig god oppfølging før og etter. Hun måtte trene 6 mnd før inne på sykehuset, og ble godt fulgt opp på alle måter i etterkant.

 

Hun er et nytt menneske. Nå bestiger hun fjelltopper og går masse tur, før var livet i stua.

 

Anonymous poster hash: 1f3e1...c61

[Anonym bruker]

Jeg synes de vektoperert burde bli fulgt opp mye bedre både før og etter. Og det burde først være testet ut slanking og trening i regi av sykehuset først. Kjenner ei som ikke har noe problemer med å slanke seg. Men hun gikk inn for å bli slankeoperert, og måtte faktisk gå opp 30 kilo, for å få operasjonen. Og i ettertid har hun levd på sjokolade og alkohol. Gikk ned masse først, da det faktisk ikke er mulig å spise mye, så har hun gått opp og ned igjen som tidligere.

 

Jeg er selv overvektig, har slitt med spiseforstyrrelser fra jeg var 13 år. Grunnet en grusom barndom med blant annet grovt misbruk. Men jeg forstår jo at en operasjon hjelper jo ikke. Alt sitter i hodet, jeg trenger heller en psykolog som kan spiseforstyrrelser. Nå er heller ikke jeg overvektig nok til å få operasjon da.

Anonymous poster hash: e80ee...820

[Anonym bruker]

 

Nei, men jevnt over handler det om viljestyrke. 

 

Anonymous poster hash: 77cbc...4cd

 

Men det vitner om hvor lite innsikt du har i problematikken. Snakk med de som jobber med overvektige, som selv aldri har vært overvektige, de har en helt annen holdning til dette. Men det er ikke uventet, i og med overvektige er den mest stigmatiserte gruppen i Norge. Mer enn røykere og muslimer. 

 

Anonymous poster hash: 84e30...bb4