Gå til innhold

være borte fra baby en uke..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en venninne som skal være borte fra baby på 10 mnd en uke, baby skal være med besteforeldre sammen med storesøster. 

 

Huff jeg får helt grøssninger over at foreldrene ønsker dette. Og jeg er redd baby får tilknyttingsvansker



Anonymous poster hash: 52499...56d
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har jo rett i det du sier, en hel uke uten mor er leeeenge for et så lite barn, ville aldri gjort det selv. Men det er jo ikke så mye du får gjort med det. Og til alle som sikkert kommenterer å forteller hvor bra dette har gått for dem. Hvordan vet de egentlig hvordan eraringen var for barnet og hvordan det preger tilknytningen til andre mennesker. Forstår jo at noen må, men en ferie etc er ikke god nok grunn



Anonymous poster hash: 9b3a6...199
Skrevet

sikkert jeg som er hønemor, da dette hadde vært utenkelig for meg.

 

Men babyen ser ikke besteforeldrene sine så ofte og har ikke sett de siden julen og nå skal han være der en uke.

 

ville alle her gjort det altså?

 

HI

 

 



Anonymous poster hash: 52499...56d
Skrevet

Jeg hadde nok ikke ønsket det når barna var så små, men der handler i stor grad om meg selv. Med mindre barnet ikke kjenner besteforeldrene og de er dårlige omsorgspersoner er det ikke fare for tilknytningen!

 

Blir ganske provosert over alle som drar frem tilknytning hver gang mor skal bort fra barna, og de som gjør dette har ganske tydelig ingen faglig bakgrunn for å kunne noe om dette! Det skal mer til for å ødelegge en ellers trygg tilknytning enn p reise bort noen dager!

 

Anonymous poster hash: 966bd...ac6

Skrevet

Jeg ville aldri gjort det. Stakkars baby.

 

Anonymous poster hash: 77715...0a4

Skrevet

Foreldrene er en trygg base for babyen sin. Jeg har bla lest masse om det å begynne i barnehage tidlig. Det er først når den trygge tilknytningen er på plass (et sted mellom 12 og 18 mnd gjerne) at det er ok for barnet at den trygge basen forlater de en periode. Det er mye som skjer med et barn som ikke synes så godt. Og selfølgelig blir ikke barnet helt ødelagt av dette, men det kan kunne prege det. Hilsen barnevernpedagog.



Anonymous poster hash: 9b3a6...199
Skrevet

Jeg hadde nok ikke ønsket det når barna var så små, men der handler i stor grad om meg selv. Med mindre barnet ikke kjenner besteforeldrene og de er dårlige omsorgspersoner er det ikke fare for tilknytningen!

 

Blir ganske provosert over alle som drar frem tilknytning hver gang mor skal bort fra barna, og de som gjør dette har ganske tydelig ingen faglig bakgrunn for å kunne noe om dette! Det skal mer til for å ødelegge en ellers trygg tilknytning enn p reise bort noen dager!

 

Anonymous poster hash: 966bd...ac6

Ja, du har vel gjort dette selv og føler en trang til å rettferidggjøre det

 

Anonymous poster hash: 9b3a6...199

Skrevet

Hjelpes! En ting er at du ikke ville gjort det. En annen ting er å påstå at ungen vil skades. Krisemaksimerende, fordømmende møkkakjerring!

 

Anonymous poster hash: ffb49...bf6

Skrevet

noen som vet hva som kan være konsekvensene av å være borte fra foreldrene for mye?

 

storesøsteren i denne familien tror jeg har tilknyttingsvansker, da foreldrene gjorde mye av det samme i hennes oppvekst. Hun liker ikke klemmer og kos, blir helt stiv i kroppen og gjemmer seg hvis hun må si hadet, er ofte likegyldig til foreldrene og er mye sint og trasser mye. storesøster er 5 år og forandret seg da foreldrene var vekke 2,5 uke da hun var 2,5 år.



Anonymous poster hash: 52499...56d
Skrevet

Hadde aldri gjort det! :(

 

Anonymous poster hash: 7ea24...104

Skrevet

ikke meningen og tråkke noen på beina altså, men er oppriktig bekymret for denne familien.

 

babyen har nettopp begynt i barnehagen og det er ikke første gangen mor er borte over flere dager

 

noen som vet hva som KAN være konsekvensene over og være mye borte fra foreldrene i første leveår?



Anonymous poster hash: 52499...56d
Skrevet

Eldstemann var hos sine besteforeldre en uke da han var ca 12 måneder.

 

Og han tok ikke skade av det. Lider ikke av noen som helst tilknytningsproblemer eller andre problemer.

 

Han er i dag 9 år.

 

Anonymous poster hash: 63abb...9e2

Skrevet

Tror nok ikke en uke isolert sett gjør noe. Men selv var jeg mye hos besteforeldre som liten. Hverdag som helg. Resultatet er at jeg er mer knyttet til bestemor enn min egen mor. Men klart, hadde min mor vært suveren når Jeg først var der hadde det sikkert ikke gjort noe.

Har en i barselgruppa som har barnevakt hele tida. Når ungen var 9 mnd dro hun og mannen på ferie i 2 uker for de måtte jo ha tid til å Være kjærester. Det er for drøyt for min del.

 

Mine unger skal av praktiske årsaker være en uke hos besteforeldrene til sommeren,da er yngste 2 år... jeg syns det er ille nok, men vi har ikke sånn veldig mye valg. Og de kommer til å få det helt supert ;)

 

Anonymous poster hash: bffdb...e1c

Skrevet

Så bra at dette ikke er ditt problem og noe du ikke skal bry deg med.

 

Anonymous poster hash: 40068...d75

Skrevet

Jeg var borte fra min da 14 måneder gamle gutt og han 4 pr gamle bror i hele 10 dager. De var hos sine godt over gjennomsnittlig omsorgsfulle of kjærlige mormor og bestefar.

 

I dag 8 år senere er han fortsatt en trygg, utadvendt og glad 9 åring.

 

Men selvfølgelig. ..har får nok psykiske plager i voksen alder.

 

Det jeg mener. ..det er liv å bruke skjønn. ..litt sunn fornuft oppi det hele. Det finnes jo mødre som ikke kan gå til frisøren og farge håret sitt engang...for babyen vil få tilknytningsvansker av de 2-3 timene mor er borte.

 

Anonymous poster hash: e3035...535

Skrevet

Sånne tråder som det her ender alltid med at noen som gjør dette selv prøver å rettferdiggjøre sine egne valg. De som mener at egne barn ikke har tatt skade av det: Kanskje de ikke har store tilknytningproblemer eller atferdsvansker. Det kan allikevel ha preget hvordan de forholder seg til og føler seg med andre mennesker. Det er uansett en sjanse å ta. Noen barn tåler også mye mer enn andre. Og hvilke foreldre reiser seriøst en uke på ferie vekk fra sitt eget barn? 



Anonymous poster hash: 9b3a6...199
Gjest Julia1984
Skrevet

Isolert sett...den uka får ikke babyen tilknytningsvansker. Det har jeg INGEN tro på. Men h is foreldrene støtte og stadig reiser i lengre perioder fra barna så kan man absolutt diskutere hvor heldig det er.

 

Men å krisemaksimere fir en enkelt uke er jammen å ta i...

Skrevet

Jeg var borte fra min sønn en uke når han var 3 mnd. Og han har vi hatt skikkelig mye problemer med...Ja faktisk så ille at han havnet på institusjon når han var 16 pga atferd..og ja, det er helt sikkert på grunn av den ene uka når han var baby...djeeezz

 

Anonymous poster hash: a0a2f...dbb

Skrevet

 

Sånne tråder som det her ender alltid med at noen som gjør dette selv prøver å rettferdiggjøre sine egne valg. De som mener at egne barn ikke har tatt skade av det: Kanskje de ikke har store tilknytningproblemer eller atferdsvansker. Det kan allikevel ha preget hvordan de forholder seg til og føler seg med andre mennesker. Det er uansett en sjanse å ta. Noen barn tåler også mye mer enn andre. Og hvilke foreldre reiser seriøst en uke på ferie vekk fra sitt eget barn?

 

Anonymous poster hash: 9b3a6...199

Du er klar over at det finnes mødre som er syke og må avgårde på sykehus over flere dager? Tror du barnet skjønner forskjell på om mor er på chartertur eller ligger på operasjonsbordet?

 

 

Anonymous poster hash: e3035...535

Skrevet

Tenker i utgangspunktet at det ikke er den beste løsningen... Men det kommer veldig an på.. For har ikke tro på at ungen blir tilknytningsskadet etter 1 uke. Virker som mange tror at tilknytningsteori går på engangshendelser o.l, uten bakenforliggende årsaker. Da må det gjerne være oftere og generell dårlig tilknytning fra fødsel av(mor med depresjon osv). Hvis dette er en engangsgreie(se bort i fra grunnen til at de er borte 1 uke) og kanskje 1 gang i året, så er ikke det noen krise.

 

Også spørs det på om baby har god kontakt med besteforeldre, om baby føler seg trygg med dem osv.

 

Så hadde ikke vært bekymret(veldig sterkt ord i en sånn sammenheng egentlig), dersom mor og far har vanlig omsorgsevne fra før av. Har foreldrene et sterkt bånd med barna fra før av, så skal det mer enn en uke for å ødelegge det..

 

Blir hysterisk for min del. 

 

Men personlig hadde jeg ikke klart å kose meg noe videre tror jeg(hvis det er snakk om ferietur), da mine barn(den eldste) på 4 kun har vært borte fra meg på det lengste 3 netter ;)

 

Opp til hver enkelt ;)

Skrevet

Dette forumet er fult av teite tråder og hysteriske bedrevitere. Det tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: 1a5b7...8d4

Skrevet

Sånne tråder som det her ender alltid med at noen som gjør dette selv prøver å rettferdiggjøre sine egne valg. De som mener at egne barn ikke har tatt skade av det: Kanskje de ikke har store tilknytningproblemer eller atferdsvansker. Det kan allikevel ha preget hvordan de forholder seg til og føler seg med andre mennesker. Det er uansett en sjanse å ta. Noen barn tåler også mye mer enn andre. Og hvilke foreldre reiser seriøst en uke på ferie vekk fra sitt eget barn?  Anonymous poster hash: 9b3a6...199

Signerer denne. Ei jeg kjenner godt dro ofte fra barnet da det var under 12 mndr., en uke her og ei uke der. Selv om han var hos unlike familiemedlemmer var det trist og tydelig at han ville ha moren sin.

 

I dag er barnet noenogtjue, og sliter ordentlig med tilknytning til andre.

 

Det er selvsagt mulig barnet ville ha slitt uansett, men jeg tror ikke det.

 

Anonymous poster hash: 5fa35...d3a

Skrevet

Ei venninne av meg havnet på sykehus da lille var 4 måneder. Var der en uke, ungen hjemne med pappan. Ingen tilknytningsproblemer.

 

Jeg var hos mormor i 2 måneder før jeg fylte 2 år. Mamma lå på sykehus og pappa måtte jobbe. 40 mil mellom der vi bodde og mormor. Ingen tilknytningsproblemer med mamma og har et godt forhold til mormor. Mamma fortalte at jeg hadde 2 flotte måneder og den som hadde det fælt var hun.

 

Pappan til mine tok dem med på juleferie da minste var 12 måneder. Jeg kom etter en uke senere. Jeg måtte jobbe vi syns barna skulle få noen ekstra dager med besteforeldrene. Eneste som syns det var trasig var jeg som ble igjen hjemme. Ungene hadde en super uke, var glade for å se meg igjen og ingen tilknytningsproblemer her heller. Har en nært og godt forhold til mine barn.

 

Ta det rolig. La barna få et pusterom fra mamma en gang i blandt.

 

Anonymous poster hash: ae611...37c

Skrevet

Hva er grunnen til at mor er borte? Det kan hende det gjør mer skade enn godt at hun er med barna hvis fraværet skyldes sykdom av noe slag eller at hun er utmattet?

Mine foreldre var mye borte da vi var små og vi var på lange ferier eller hadde besteforeldre hjemme hos oss mange ganger. Ofte opptil to uker og vi tok virkelig ikke skade av det. Mamma var mye syk og de hadde begge svært krevende jobber med mye reise så da ble det slik. Jeg har aldri fått tilknytningsvansker av det.

Jeg syns det blir helt feil å dømme noen uten å vite årsaken til hvorfor.

Jeg har ikke barn selv så jeg rettferdiggjør ingenting.

 

Anonymous poster hash: a344e...dd2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...