Egoistisk å få barn med eldre mann?

[Anonym bruker]

Mannen min er mye eldre enn meg, og egentlig er han nok for gammel til å få barn, men jeg har så lyst på en til og gjerne med han! Vi begge har barn fra før av.. Er det veldig egoisitsk av oss å få barn da? 

Anonymous poster hash: bb5ff...4d6

[Anonym bruker]

Jeg lurer sånn på hva "mye eldre" og "for gammel til" er? Jeg har barn med en mann som er 13 år eldre enn meg.

 

Anonymous poster hash: e85bf...24a

[lover]

Hvor gammel er han da?

 

Var sikkert her inne jeg hørte om det, en som mente de ikke kunne gå flere barn fordi mannen var 42 eller noe sånt, hun selv var mye yngre. Jeg forsto ikke helt problemet. Er jo ikke så gammelt det da.

 

Eler spørsmålet bør vel være hvor gamle er dere?

[Anonym bruker]

Hvis han var pensjonist?

Anonymous poster hash: bb5ff...4d6

[Anonym bruker]

Jeg med en på 16 år eldre .. Han var 42 da barnet kom. For gammelt spør du meg.kunne vært bestefaren -angrer (ikke på ungen men valg av bf om en kan si d )

 

Anonymous poster hash: f153c...52e

[Anonym bruker]

 

Hvis han var pensjonist?

 

Anonymous poster hash: bb5ff...4d6

Eh, ja da vil jeg påstå det er i seneste laget...

 

 

Anonymous poster hash: a0d36...d07

[Anonym bruker]

Jeg med en på 16 år eldre .. Han var 42 da barnet kom. For gammelt spør du meg.kunne vært bestefaren -angrer (ikke på ungen men valg av bf om en kan si d )Anonymous poster hash: f153c...52e

Å ja- da har visst jeg barn med en fossil. Han ble 52 rett etter fødsel.

Jeg synes ikke han er for gammel til å få barn.

 

Anonymous poster hash: e85bf...24a

[Superdolly]

Hvis han var pensjonist? Anonymous poster hash: bb5ff...4d6

Jeg ville nok tenkt litt på forventet levetid og på barnet. Fryktelig for barnet å miste faren sin når det enda går i barneskolen for eksempel. Nå er vel forventet levealder for menn 79 komma etellerannet år. Jobbet mannen til han var 67, er det ikke mange år igjen å være pappa...

 

Jeg er helt klar over at mange lever til de er nitti, eller over det. Min bestefar døde da han var 97 år. Men han var svært så senil i flere år før han døde, og jeg følte vel egentlig at jeg hadde mistet bestefaren min lenge før han døde. Jeg er veldig glad for at det ikke var faren min... Jeg ville ha syntes at det var fryktelig å oppleve at pappa ble senil og lagt inn på skjermet avdeling på gamlehjemmet. Eller oppleve at faren min døde av alderdom før jeg rakk å bli tenåring.

[Anonym bruker]

For meg er det litt rart.. Jeg er over 30 og min far er 53.

 

Hvis dere er friske, raske og har nok energi, så er det selvsagt ikke for sent.

Hva sier mannen selv da?

 

Anonymous poster hash: 0a130...236

[Anonym bruker]

Min manns far var 42 år da han ble født. Svigerfar er åre yngre enn min mormor, altså han kunne vært oldefar til barna våre.

 

Anonymous poster hash: 42eb5...899

[Anonym bruker]

Syns det er egoistisk dersom han Ernst gammel at han trolig vil dø mens barnet/barna fremdeles er unge.

Jeg har to kusine hvis far var over 65 da han ble far første gang, og nesten 70 andre gang. Han døde mens de fremdeles gikk på barneskolen. De husker ham nesten ikke lenger engang. Må være så trist ikke å ha sjans til å bli kjent med sin egen far. Eller å måtte pleie far sin mens man ennå er i grunnskolealder. :-(

 

Anonymous poster hash: 3a621...4b7

[Anonym bruker]

Min manns far var 42 år da han ble født. Svigerfar er åre yngre enn min mormor, altså han kunne vært oldefar til barna våre.

 

Anonymous poster hash: 42eb5...899

Skulle også stå at ja,syns det er egoistiskt. Syns min mann og våre barn har gått glipp av mye på grunn av at han i følge seg selv er for gammel. Trist.

 

Anonymous poster hash: 42eb5...899

[Anonym bruker]

Det er større sjanse for bla schizofreni om far er over 40. 

Anonymous poster hash: 5150f...fce

[Roheryn]

Det er alltid egoistisk å få barn...

 

Jeg venter barn med min 30 år eldre mann, han er selvsagt alt for gammel til å bli far igjen og sikkert for gammel til å være gift med en 32-åring også. Men sånn er det. Fordelen, tenker jeg, er at jeg tross alt er ung og at jeg har en 6-åring fra før. Så om pappaen "forfaller" og blir en gamling (han er pr i dag frisk og sprek og kan godt gå for å være betydelig yngre), vil barnet fortsatt ha meg og søstra.

 

Barnet vil få en utrolig flott far, akkurat som min datter har fått verdens beste stefar. Og så må jeg bare leve med det at jeg blir alene med ansvaret etterhvert.

[Anonym bruker]

Synes ikke det er noe problem. I dagens Norge med våre velferdsgoder vil det gå bra om far faller fra. Det var verre før i tiden.

 

Anonymous poster hash: 951aa...862

[Anonym bruker]

Moren min var 54 og faren min var 65 da jeg kom til verden. Nå er jeg i midten av 20-årene, og det har helt ærlig ikke vært lett. De har vært fantastiske foreldre på mange måter, og jeg har ikke manglet noe, hverken mat, omsorg eller materielle ting. Men med tanke på alderen skal det sies at helsa deres har ikke vært helt god, og de var mye sliten. Da jeg var 11 år døde pappa, og da jeg kom i puberteten og vart full av hormoer var mamma mest sliten og lei. Hun hadde mye å tenke på for å få endene til å møtes, og jeg gjorde ikke akkurat ting enkle for henne. Hun ga egentlig litt opp, og jeg havnet på kjøret i en alder av 13 år. Mamma slo ikke særlig hardt ned på det, jeg tror nesten hun synes det var greit og tenkte det ville gå over. Jeg ga ikke beskjed om jeg plutselig ble borte en natt, og hun virket ikke særlig bekymret heller. Jeg var borti alkohol og prøvde flere typer stoff. Dette ble heldigvis fanget opp av skolen, og det ble tatt tak i ganske mye. Med mye hjelp fra lærer, helsesøster og barnevernet klarte jeg å komme meg ut av rotet. Jeg fikk avlastningshjem annenhver helg, noe som egentlig fungerte ganske greit. Disse var mye strengene, de stilte krav til meg og hadde regler. Det var det totalt mangel på hjemme.

Da jeg var 17 år flyttet jeg for meg selv, og noen mnd senere ble mamma dement. Dette gjorde at jeg gikk fra å være tidenes partyløve, til å nesten måtte flytte hjem for å ta meg av henne. Hun kunne ikke være så mye alene, var flere runder det gikk alvorlig galt (sovnet ute på vinteren, men ble heldigvis oppdaget før hun frøs ihjel). Jeg måtte pleie henne, lage middag, handle, hjelpe henne til sengs osv. Det tok lang tid før hun fikk sykehjemsplass, og hun hadde hjemmesykepleie kun 1 gang for dag. Da jeg var 21 år døde mamma. 

Jeg har hatt en godt liv, men skulle ønske foreldrene mine hadde helse nok til å holde ut noen år til. Dem fikk aldri oppleve å møte barnabarna, og det er så ofte jeg kunne ønske å prate med mamma om ulike ting. 
Det er mye som er sårt, og jeg er ganske alene. Søskene mine er rundt 30 år eldre enn meg, så det sier seg selv at vi ikke har særlig god kontakt. Jeg har egentlig aldri blitt ordentlig kjent med dem, siden di bor andre steder i landet. De var kun hjemme noen dager i ferier, og det var ikke ofte vi reiste til de heller. Tanter og onkler er også godt oppi årene, noen er døde, noen på gamlehjem, mens andre fremdeles bor hjemme. Men det er også andre steder i landet. Jeg har en stor familie, men siden aldersforskjellen er så stor har jeg falt litt utenfor. 

Jeg har heldigvis en mann og svigerfamilie som tar fantastisk godt vare på meg og behandler meg som deres, men jeg savner å ha noen som er MINE! 

Jeg kommer aldri til å få barn i den alderen, for jeg ønsker å kunne være tilstede i både mine barn og barnebarns liv. Selvfølgelig kan man ikke garantere at man lever så lenge eller at en ulykke ikke skal oppstå, men jeg vil gjøre det jeg kan for å få tilbringe mest mulig tid med mine nærmeste. Jeg skulle heller fått barn som 18-åring enn 60-åring. Men det er meg

Anonymous poster hash: f7701...0c5

[Anonym bruker]

Var hun virkelig 54 år da du ble født?? Trodde verdensrekorden var 52 jeg.

Vel vel, utrolig synd du ikke har kontakt med søskenene dine. De hadde jo vært en utrolig god støtte og kanskje reserveforeldre for deg. Kan du ikke prøve å ta mer kontakt med dem da? De er jo tross alt søsken?

Og du har kanskje tantebarn på din egen alder?

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6

[Anonym bruker]

Min mann er 48 år, sprek og ung til sinns, jeg er 30 og vi venter felles barn.. På hvilken måte er det egoistisk når vi begge har helse til det ?

 

Anonymous poster hash: c3347...f69

[Anonym bruker]

Jeg med en på 16 år eldre .. Han var 42 da barnet kom. For gammelt spør du meg.kunne vært bestefaren -angrer (ikke på ungen men valg av bf om en kan si d )

 

Anonymous poster hash: f153c...52e

 

42 er for gammelt??? Det må da være det rareste jeg har hørt. Jeg tør nesten påstå at du var på grensen til for ung.

 

Anonymous poster hash: 092d9...7d9

[Anonym bruker]

Min mann er 48 år, sprek og ung til sinns, jeg er 30 og vi venter felles barn.. På hvilken måte er det egoistisk når vi begge har helse til det ?

 

Anonymous poster hash: c3347...f69

 

Som jeg har nevnt tidligere i tråden så øker risken for alvorlige psykiske lidelser hos barn for far er over 40.

 

Anonymous poster hash: 5150f...fce

[Anonym bruker]

Min mann er 48 år, sprek og ung til sinns, jeg er 30 og vi venter felles barn.. På hvilken måte er det egoistisk når vi begge har helse til det ?

 

Anonymous poster hash: c3347...f69

Mener ikke det er noe galt i det, men når den potensielt vordende far er pensjonist???Er du ikke enig i at DET er absolutt i seneste laget? Når din man er pensjonist har dere en som nesten er myndig, det er en stor forskjell!

 

Anonymous poster hash: e1a38...83d

[Anonym bruker]

 

Min mann er 48 år, sprek og ung til sinns, jeg er 30 og vi venter felles barn.. På hvilken måte er det egoistisk når vi begge har helse til det ?

 

Anonymous poster hash: c3347...f69

 

Som jeg har nevnt tidligere i tråden så øker risken for alvorlige psykiske lidelser hos barn for far er over 40.

 

Anonymous poster hash: 5150f...fce

 

 

Det at risikoen øker betyr jo ikke at risikoen er stor for det enkelte paret. Det er ikke noe jeg ville lagt vekt på, kanskje bortsett fra hvis det var mye schizofreni i familien. 

 

Anonymous poster hash: 5aaf1...b40

[Anonym bruker]

Var hun virkelig 54 år da du ble født?? Trodde verdensrekorden var 52 jeg.

Vel vel, utrolig synd du ikke har kontakt med søskenene dine. De hadde jo vært en utrolig god støtte og kanskje reserveforeldre for deg. Kan du ikke prøve å ta mer kontakt med dem da? De er jo tross alt søsken?

Og du har kanskje tantebarn på din egen alder?

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6

 

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/turid-ble-mor-som-58-aaring/a/262722/

 

Anonymous poster hash: b580a...795

[Anonym bruker]

 

 

Var hun virkelig 54 år da du ble født?? Trodde verdensrekorden var 52 jeg.

Vel vel, utrolig synd du ikke har kontakt med søskenene dine. De hadde jo vært en utrolig god støtte og kanskje reserveforeldre for deg. Kan du ikke prøve å ta mer kontakt med dem da? De er jo tross alt søsken?

Og du har kanskje tantebarn på din egen alder?

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/turid-ble-mor-som-58-aaring/a/262722/

 

Anonymous poster hash: b580a...795

 

 

Jo, men er ikke det eggdonasjon?

 

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6

[Anonym bruker]

 

 

Var hun virkelig 54 år da du ble født?? Trodde verdensrekorden var 52 jeg.

Vel vel, utrolig synd du ikke har kontakt med søskenene dine. De hadde jo vært en utrolig god støtte og kanskje reserveforeldre for deg. Kan du ikke prøve å ta mer kontakt med dem da? De er jo tross alt søsken?

Og du har kanskje tantebarn på din egen alder?

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/turid-ble-mor-som-58-aaring/a/262722/

 

Anonymous poster hash: b580a...795

 

 

Jo, men er ikke det eggdonasjon?

 

 

Anonymous poster hash: 80ac3...df6