Hvordan føler man seg ferdig med barn?

[Anonym bruker]

Klokkeslett = klokkeklar

 

Anonymous poster hash: d28fa...4be

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en babyperson, og har aldri hatt noe savn etter graviditet eller det første halvåret med baby. Men allikevel følte jeg at det var noe som manglet da vi hadde fått to barn (som jeg var overbevist om at var riktig antall barn for meg). Mannen hadde samme følelse, så vi fulgte hjertet og ikke fornuften og fikk oss en til.

Nå er han halvannet og denne gangen føler jeg meg ferdig. En helt annen følelse enn sist. Ser på den lille flokken min og vet at det var helt riktig å få nummer tre på tross av søvnmangel, travel hverdag etc. Vår fine familie er komplett med minstemann på plass

Anonymous poster hash: 88b1a...db2

[Anonym bruker]

Jeg følte meg ferdig lenge, men da minsten ble 3 år blusset lysten på et barn til opp. Jeg misliker å være gravid og har total angst for å føde, likevel ble denne følelsen bare sterkere og sterkere. Jeg blir 39 til sommeren og har ikke all verdens med tid. Jeg er heller ikke like energisk og opplagt som før. Bekkenet skrangler fortsatt etter siste fødsel som var for snart 5 år siden og jeg har tatt en tvt-operasjon - det er altså mange faktorer som sier big, fat NO til ny baby. På toppen av det hele har syklusen min gått bananas og jeg aner ikke når jeg har eggløsning lengre. 

 

Blir nok ingen baby på meg

Anonymous poster hash: b32a5...b4d

[Anonym bruker]

For meg gikk følelsen over da yngste var 2,5 år. Har fem barn, og synes det er veldig godt nå som yngste nærmer seg 5 år. Kunne ikke tenkt meg å ha en baby igjen. Da låner jeg heller av venninner

Anonymous poster hash: 0ac92...4fa

[Anonym bruker]

Jeg har gledet meg til å bli gravid og få barn siden jeg var ganske liten. Skuffelsen var derfor stor da jeg fikk hyperemesis med første og var sykemeldt hele svangerskapet. Var redd for å bli dårlig igjen, men hadde likevel et sterkt ønske om fler. Nå venter vi nr 2, og jeg er like dårlig som første gang.. Skulle gjerne hatt en hel flokk, men det blir ikke fler her i huset. Det er ikke noe stas å være så dårlig så lenge med andre små å ta seg av 😞

 

Anonymous poster hash: 1697f...f82

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ferdig med å få flere barn. Har ett barn på 10 år og er selv 29. Alle rundt maser men vet med meg selv at det har ikke passet med flere barn Før nå. Pga utdanning,økonomi , bosted osv

Men nå er det for senT. Mest fordi jeg ikke har lyst på flere barn.

 

Jeg har fra jeg var barn trodd jeg skulle få 3-4 barn men slik ble ikke livet. Men jeg er heldig å får jobbe med barn fra 0-18 år hver dag ☺☺☺ samtidig som jeg har en fantastisk 10 åring som er alt for meg ☺☺ og flere tantebarn som betyr mye for meg.

 

Anonymous poster hash: 67484...946

[Anonym bruker]

Hjertet sier ja takk til flere. Kroppen, hodet og hvardagskabalen sier nei takk.

 

Når du har mareritt og våkner på natta av at du huperventilerer fordi du drømte at du venter nr 4. Da er du ganske ferdig.

 

Anonymous poster hash: 3fdc7...1fd

[Anonym bruker]

Jeg fant ut jeg var helt ferdig etter nr 2. Der jeg gikk og ble helt over meg av små babyer når jeg hadde kun 1 barn, er jeg nå helt av den følelsen. De er søte og alt det der, men herlig å tenke på at det ikke skjer meg igjen. Puppene er mine, kroppen er min og nå er fokuset å følge opp våre.

At jeg er ferdig merket jeg og på mojoen min, hehe. Tidligere hadde jeg et ekstremt godt tekke med alle små babyer, de sovnet bare jeg tok de i armene. Jeg Oste vel av kjærlighet til nurkene. Etter nr 2 kom og jeg visste inni meg at det var sistemann, har ingen babyer sovnet slik og jeg er blitt en normal person som ikke utgir noe mer enn andre.

Nå er det 7 år siden forrige fødsel, og nydelig å være ferdig

 

Anonymous poster hash: 7e286...e9f

[Anonym bruker]

Mange som har opplevd å savne graviditet og fødsel kun kort tid etter fødsel?

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[LittLykkelig]

Tror det har mye å si hvor mange søsken man selv hadde. Samboer hadde 1 søsken og føler vi har nok med de to barna vi har (1,5 og 4,5 år). Jeg har tre søsken og 2 stesøsken og kjenner veldig at jeg må ha en til. Det føles lite med to, som om noe mangler (selv om det enkelte dager føles mye å hehe). Jeg kjente allerde under fødselen at jeg ikke var ferdig. Det var ikke siste gangen. Hadde jeg hatt tålmodighet, tid og råd så hadde jeg ønsket fire barn. Jeg vil ha tre, to et et par og tre er en liten flokk. For meg er det riktig med en liten flokk Heldigvis er samboer blitt mer og mer gira på en tredje han også. Så vi får se, er 32 år så håper jeg får en til om et par års tid

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg to barn. Har en på fire år. Jeg liker å være mamma for henne. Likevel...

 

Det gjør vondt å vite at hun ikke får søsken. Men jeg har ikke ett eneste øyeblikk ønsket en ny barseltid eller et barn til. Bare tanken på en ny runde gjør meg helt uvel.

 

Så for min del vet jeg det veldig tydelig...

 

Anonymous poster hash: f6a21...b3a

[Anonym bruker]

Jeg føler som deg. Vi skulle bare ha to, men dagen vi kom hjem fra sykehuset kjente jeg at dette ikke kan være siste gang. Det er alt for fint til det. Jeg ser allerede på babyklær og utstyr, og kjenner at jeg må ha en til. Mannen hjemme er ikke enig, så vi får se.. Føler jo at han og må ville det, ellers blir det bare dumt. Men jeg tror altså at man kjenner følelsen når man er ferdig.

Anonymous poster hash: 1fdea...676

[Anonym bruker]

Jeg har nå to. Under siste svangerskap var jeg brennsikker på at det ikke var siste gang, jeg SKULLE ha nr 3. Minstemor er nå 8 mnd gammel, og jeg blir mer og mer sikker på at det holder med de to vi har. Jeg savner prøvetiden, svangerskap, fødsel og spedbarnstiden, men dette er bare et år av hele livet mitt. Synes det blir helt feil å få barn nr 3 når jeg bare savner den tiden. Å få barn er så mye mer enn det, og krever så mye av meg at jeg ikke har mer å gi enn til to barn.

Til gjengjeld er jeg kun 27 og har mange år til på å bestemme meg, heldigvis:)

 

Anonymous poster hash: 23c9e...fb3