Hvordan føler man seg ferdig med barn?

[Anonym bruker]

Har to barn, verdens fineste og beste.

Før vi fikk nummer to var planen at det var sistemann. Men jeg går og kjenner på et savn av å være gravid, føde og ha baby.

 

Jeg skjønner jo at dette er kun en liten del av pakka, men hvorfor har jeg så sterkt ønske om å være gravid og føde?!

- kommer det sterke ønsket om å være gravid/føde noen gang til å gå over.

Har ikke lyst til å sitte som 80-åring og være bitter fordi jeg ikke lot meg selv oppleve det en gang til ...

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg fem, og venter nr fem nå. Dette svangerskapet har vært beintøft, og jeg vet at jeg ikke klarer flere nå. Føler meg ferdig, og utrolig heldig.

 

Anonymous poster hash: 5a397...795

[Anonym bruker]

Har det akkurat sånn jeg å. Men kanskje det går over? At man blir mer ferdig med det når babyen blir større?

 

Anonymous poster hash: 94d76...903

[Anonym bruker]

Det må være så deilig å ha den følelsen, at du og kroppen kjenner at dette er siste gangen. Fem barn er så fantastisk!

Håper kroppen og psyken min klarer å forsone seg med at dette mest sannsynlig var siste svangerskap og fødsel.

 

Hvorfor savner jeg fødsel så intenst? Merkelig at den opplevelsen er det jeg ønsker å oppleve igjen og igjen ...

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Anonym bruker]

Man føler: det holder med barna jeg har, nå er jeg fornøyd. Og om man blir gravid, får man panikk (som meg ) og tenker: hvorfor? Hvorfor var jeg så uforsiktig? Det holder med det barnet jeg har fra før, jeg ønsker det gamle livet mitt tilbake, jeg vil ikke!

Da vet man at man er ferdig med barn.

 

Anonymous poster hash: 7ecd0...031

[Anonym bruker]

Jeg tror grunnen til at man savner fødsel, må være at man sitter igjen med den mest sinnsyke mestringsfølelsen man noen sinne vil oppleve.. Det, og det øyeblikket babyen er ute og du får den opp til deg for første gang. Ingen følelse er sammenlignbar (syns jeg da). Jeg blir også forferdelig verpesjuk når jeg ser små babyer, og venter nr fire. Er skamdårlig og vet at dette blir sistemann for jeg orker ikke flere svangerskap. Så når denne kommer så er jeg ferdig uansett..

 

Anonymous poster hash: 3a4bb...fbd

[Anonym bruker]

Det må være så deilig å ha den følelsen, at du og kroppen kjenner at dette er siste gangen. Fem barn er så fantastisk!

Håper kroppen og psyken min klarer å forsone seg med at dette mest sannsynlig var siste svangerskap og fødsel.

 

Hvorfor savner jeg fødsel så intenst? Merkelig at den opplevelsen er det jeg ønsker å oppleve igjen og igjen ...

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

Jeg med snart fem barn igjen. Fødsler er ekstremt vonde, men allikevel stod jeg på badet med gledestårene trillende før sist fødsel. Det er noe med forventningen om å endelig få holde barnet man har kjent så lenge. Jeg vet ikke. Det blir bare større for hver gang. Og selv om det er fryktelig vondt er det en positiv smerte. Hver rie bringer deg nærmere barnet.

Skjønner deg godt. Vent en liten stund, så kanskje dere er klare for en attpåskatt. Vi fikk nr tre da de to første var fire og seks, og det var helt fantastisk. Masse erfaring og ro, og "store", flinke, stolte storesøsken.

 

Anonymous poster hash: 5a397...795

[Anonym bruker]

Ironien hos meg er at jeg/vi var usikre om vi ville ha et barn til, vi har et barn på 8 år fra før. Tenkte på hvor deilig vi har det med et barn som er så selvstendig og at vi tre kunne leve ut alle våre drømmer. At vi som foreldre kunne gi det ene barnet all vær kjærlighet, støtte og gi det alle muligheter.

Alikevel valgte vi å bli gravide, og nå sitter jeg her med en nyfødt baby og gråter fordi jeg savner graviditet og fødsel..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Anonym bruker]

Har det akkurat likt.. Og jeg fødte nr.2 for noen uker siden bare.. Savner å være gravid og få lov til å oppleve fødsel igjen så intenst! Skulle ønske jeg ble gravid igjen med en gang! Det er slitsomt å ha disse følelsene, da jeg vet innerst inne at dette sikkert var siste svangerskapet jeg får oppleve. Håper følelsene jeg har nå forsvinner etterhvert!

 

Anonymous poster hash: ebb55...db4

[Anonym bruker]

Ironien hos meg er at jeg/vi var usikre om vi ville ha et barn til, vi har et barn på 8 år fra før. Tenkte på hvor deilig vi har det med et barn som er så selvstendig og at vi tre kunne leve ut alle våre drømmer. At vi som foreldre kunne gi det ene barnet all vær kjærlighet, støtte og gi det alle muligheter.

Alikevel valgte vi å bli gravide, og nå sitter jeg her med en nyfødt baby og gråter fordi jeg savner graviditet og fødsel..

HiAnonymous poster hash: 11017...e4e

Høres ut som psykisk sykdom, forsøk å få fastlegen til og henvise deg til noen du kan snakke med!

Ellers, får du bare få masse barn.

 

Anonymous poster hash: 7ecd0...031

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig for å slippe å ligge på sykehuset å spy i månedsvis, for å slippe amming, våkenetter, bleier osv. Ja, babyer er søte, men om du ikke får en "enkel" baby er det jaggu mye slit.

Anonymous poster hash: 83c4f...532

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg er helt ferdig. Jeg er så sikker at om jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg ikke vært det fram. Derfor bruker vi dobbel prevensjon. Grunnen for det er at ett av barna mine har vært svært krevende (ingen diagnose, bare sterk personlighet). Jeg har rett og slett ikke mer å gi og ser frem til at barna blir større og mer selvstendige.

Jeg elsker de, men føler jeg har gjort mitt for å befolket jordkloden med noen noelunde fornuftige folk.

 

Anonymous poster hash: 6f222...e45

[Anonym bruker]

Jeg er 26 år og venter nr tre nå rett rundt hjørnet. Jeg har en god utdannelse og en trygg jobb. Gift og hele den pakka der. Jeg tror tre barn egentlig er mer enn nok for oss. MEN så tenker jeg... at jeg "kan" i utgangspunktet bli gravid i fjorten år til! Hadde jeg vært 36 istede, så hadde jeg kanskje følt meg i større grad "ferdig" enn det jeg klarer å gjøre nå... Dere som føler dere ferdig: Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: f0576...37e

[Anonym bruker]

 

Jeg er 26 år og venter nr tre nå rett rundt hjørnet. Jeg har en god utdannelse og en trygg jobb. Gift og hele den pakka der. Jeg tror tre barn egentlig er mer enn nok for oss. MEN så tenker jeg... at jeg "kan" i utgangspunktet bli gravid i fjorten år til! Hadde jeg vært 36 istede, så hadde jeg kanskje følt meg i større grad "ferdig" enn det jeg klarer å gjøre nå... Dere som føler dere ferdig: Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: f0576...37e

Jeg er 36.

 

Anonymous poster hash: 5a397...795

[Anonym bruker]

Wow. Skulle ønske jeg følte det sånn, jeg er livredd for å bli gravid fordi jeg syns det virker så utrolig skummelt å føde. Skulle ønske man kunne få egne barn uten å måtte være gravid og føde. Er så redd for smerter!

Anonymous poster hash: 14901...357

[Anonym bruker]

 

Wow. Skulle ønske jeg følte det sånn, jeg er livredd for å bli gravid fordi jeg syns det virker så utrolig skummelt å føde. Skulle ønske man kunne få egne barn uten å måtte være gravid og føde. Er så redd for smerter!

 

Anonymous poster hash: 14901...357

Jeg skulle gjerne født hver dag, det er så sinnsykt fantastisk (jeg fødte på 1time, 3 pressrier).

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Anonym bruker]

Merkelig å kjenne på sorgfølelse over å ikke få oppleve en fødsel igjen ...

Sinnsyk opplevelse!!

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Ladybugg]

 

Jeg er 26 år og venter nr tre nå rett rundt hjørnet. Jeg har en god utdannelse og en trygg jobb. Gift og hele den pakka der. Jeg tror tre barn egentlig er mer enn nok for oss. MEN så tenker jeg... at jeg "kan" i utgangspunktet bli gravid i fjorten år til! Hadde jeg vært 36 istede, så hadde jeg kanskje følt meg i større grad "ferdig" enn det jeg klarer å gjøre nå... Dere som føler dere ferdig: Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: f0576...37e

Jeg er 29 og 3 barnet på vei. Kjenner dette er dette er siste, har en på 4 og en på 2 også. Skal aldri si aldri, men akkurat nå er det siste for våres del.

[Anonym bruker]

Følte meg ikke ferdig i noen år jeg også. Nå er minste 4 og følelsen er der enda. Så nå er jeg jammen gravid med nr 3. Vet det blir tøft med baby og de første årene. Men jeg valgte det, istedenfor å angre. Men 3 er maks for meg så jeg steriliserer meg etterpå, er 31 år. Så nå føler jeg meg helt ferdig, jeg skal aldri bli gravid igjen

 

Anonymous poster hash: 9a28e...56b

[Anonym bruker]

For meg gikk det heldigvis over da minste var rundt tre år.

Det hender jeg tenker på at det hadde vært hyggelig med et tredje barn, men for meg handler det ikke bare om hva man har lyst til og hva som hadde vært "koselig", fornuften styrer heldigvis mye hos oss Et barn blir stort, det krever tid, oppfølging og plass. For oss er det mest fornuftig å stoppe på to, og da gidder jeg ikke å trenke på "hva om jeg angrer når jeg blir gammel". Å angre er bortkastet tid

 

Anonymous poster hash: 93bfb...b58

[Anonym bruker]

Tidligere gikk jeg nesten konstant og savnet flere bsrn. Men nå som minste er 7 år og begynner å bli ganske selvstendig har lysten på flere forsvunnet. Ønsket meg i utgangspunktet 5 unger. Men ser at økonomien og tiden strekker ikke til. Ønsker ikke å gi de 3 jeg har mindre tid enn de får nå. Mye de trenger meg til når det kommer til både lekser, venneproblemer og tid sammen generelt. En baby eller to småbarn hadde stjålet for mye av tiden til det.

Derfor føler jeg meg ferdig nå.

 

Anonymous poster hash: f04eb...87c

[Anonym bruker]

Skulle gjerne hatt følelsen av å være ferdig... gubben har satt foten ned nå. Sitter med nr 2 å ammer her. Nr 1 er 5 år. Det tok oss 9 år med prøving før disse to kom. Likevel vil jeg gjerne ha en til.... er 39 år nå.... Men fornuften bør vel si at jeg er ferdig. ...

 

Anonymous poster hash: 8e187...558

[Anonym bruker]

Skulle gjerne likt å vite hva som styrer disse følelsene, er det sånn fra naturens side for å få oss til å reprodusere ...

 

Anonymous poster hash: 11017...e4e

[Anonym bruker]

Jeg har to og føler det samme som deg. Veldig fornøyd med de barna jeg har men er ikke helt ferdig. Som om noen venter på meg. På våren vil vi trolig starte med prøvinga. De folka jeg omgås med,forstår det ikke da idealet er 2 barn. Jeg visste alltid at 3 barn er det jeg ønsker. Jeg håper vi får det til.

 

Anonymous poster hash: 1c250...0c2

[Anonym bruker]

Jeg har en femåring og en treåring.. jeg fikk en kronisk sykdom etter siste graviditet og jeg er klokkeslett på at det ikke skal flere barn inn i vår familie. Det har først og fremst med energinivå og dårlig toleranse for stress å gjøre. Jeg kan bli helt myk og rørt når jeg tenker tilbake på babytiden, men jeg kjenner likevel i hvert fiber av meg at to er nok.. en til hadde gjort meg gal tror jeg 😂

 

Anonymous poster hash: d28fa...4be