På tide å dele permisjonen med far damer!

[Anonym bruker]

 

Her var det mange utdaterte syn på saken, egentlig litt overraskende. Med bim er neppe representativt for majoriteten av foreldre i Norge.

Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke deler fellesdelen med far. Total misforståelse at fellesdelen er "mor sin", derav et tilbake steg at den spesifikke ble fedrekvoten redusert.

 

Her deler vi 50/50, noe annet er for oss helt unaturlig.

Så bra for dere og din omgangskrets.

 

Anonymous poster hash: b5327...cf1

 

Og for ordens skyld: her i huset har vi også delt 'utradisjonelt'. Jeg føler likevel ikke behovet for å være snørrhoven og kalle andre som velger annerledes enn oss for 'utdatert'. Folk må få lov å planlegge livene sine slik de vil uten at vi skal legge oss opp i det.

 

Anonymous poster hash: b5327...cf1

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som forguder sine barn og er en fantastisk god og kjærlig far som barna ser opp til, elsker og er stolte av.

 

Han får nesten dårlig samvittighet om han blir 15 min forsinka fra jobb og får henta guttungen i barnehagen kl 15.30 i stedet for kl 15.15...

 

Men han en bare veldig glad for at fedrekvoten nå er nede på ti uker, ikke oppe i 14 som det var tidligere en periode. Som han sier - han elsker barna sine, og vil kose seg med de ti ukene han nå snart skal være hjemme med minstemor, men ti uker holder. Det er jeg som har puppene med mat og han er glad for at jeg har syns at det har vært greit å være hjemme med snuppa nå dette første lille året.

 

Enda fire uker med permisjon hadde ikke min mann satt pris på - vi syns det er flott at vi kan dele akkurat slik som vi vil på alle de ukene som er felles

 

Anonymous poster hash: 74d6e...fae

[Anonym bruker]

Her var det mange utdaterte syn på saken, egentlig litt overraskende. Med bim er neppe representativt for majoriteten av foreldre i Norge.

Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke deler fellesdelen med far. Total misforståelse at fellesdelen er "mor sin", derav et tilbake steg at den spesifikke ble fedrekvoten redusert.

 

Her deler vi 50/50, noe annet er for oss helt unaturlig.

Det er sånn at mange faktisk prioriterer barnets beste. Det er ikke et utdatert syn.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

[Gjest Ovidia]

 

Her var det mange utdaterte syn på saken, egentlig litt overraskende. Med bim er neppe representativt for majoriteten av foreldre i Norge.

Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke deler fellesdelen med far. Total misforståelse at fellesdelen er "mor sin", derav et tilbake steg at den spesifikke ble fedrekvoten redusert.

 

Her deler vi 50/50, noe annet er for oss helt unaturlig.

Det er sånn at mange faktisk prioriterer barnets beste. Det er ikke et utdatert syn.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

 

 

For et tåpelig utspill! 

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange utdaterte syn på saken, egentlig litt overraskende. Med bim er neppe representativt for majoriteten av foreldre i Norge.

Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke deler fellesdelen med far. Total misforståelse at fellesdelen er "mor sin", derav et tilbake steg at den spesifikke ble fedrekvoten redusert.

 

Her deler vi 50/50, noe annet er for oss helt unaturlig.

Det er sånn at mange faktisk prioriterer barnets beste. Det er ikke et utdatert syn.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

For et tåpelig utspill!

 

Men ditt svar over her er voksent og konstruktivt?

 

Anonymous poster hash: b5327...cf1

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange utdaterte syn på saken, egentlig litt overraskende. Med bim er neppe representativt for majoriteten av foreldre i Norge.

Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke deler fellesdelen med far. Total misforståelse at fellesdelen er "mor sin", derav et tilbake steg at den spesifikke ble fedrekvoten redusert.

 

Her deler vi 50/50, noe annet er for oss helt unaturlig.

Det er sånn at mange faktisk prioriterer barnets beste. Det er ikke et utdatert syn.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

For et tåpelig utspill!

Ditt utspill var tåpelig. Viser at du mangler kunnskap og innsikt når du stempler utviklingspsykologien som utdatert. Det virker direkte stupid.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

[Anonym bruker]

Når det gjelder tåpelige utspill er i alle fall ikke anonym over her helt alene, Ovidia...

 

Anonymous poster hash: 74d6e...fae

[*Miss Marple*]

Da mitt yngste barn var 6 mnd hadde hun akkurat begynt såvidt med fast føde og morsmelk var fremdeles hovedernæringen. Å skulle være borte fra henne i 7-8 timer pr dag og kanskje gå glipp av 2-3 amminger hadde rett og slett ikke vært et alternativ her. Dette hadde hverken barnet, jeg eller far vært klar for.

 

Det er (ofte) forskjell på tilknytningen til mor og far det første året. Mannen reiste f.eks på jobb i to uker da baby var en mnd gammel. Det måtte han fordi det var jobben hans, og selv om han ikke syns det var kjekt gikk det fint og han hadde ingen psykiske problemer med det. På samme tid hadde jeg problemer med å stille på en klassefest og være borte i 4-5 timer en kveld. Ikke fordi jeg er mer glad i barna våre enn han, men fordi det er biologiens måte å få mor til å ta seg av barnet sitt på.

 

Så de kan forske og mene så mye de vil, vi vet hva som passer oss og vår familie best. Heldigvis har vi friheten til å velge.

[Gjest Ovidia]

Halloen damer som går helt i harnisk med tanke på å ikke kunne sulle hjemme et år. 

Nå er det faktisk slik at svært få land, faktisk bare en håndfull som har så generøse permisjonsregler som Norge. Så det faller på sin egen urimelighet å si at barn i andre land utsettes for uheldige utviklingspsykologiske eksperimenter. 

 

Familier får dele permisjonen som det passer best for dem. Men det er fullstendig udatert å se på fellesdelen som mor sin punktum. Og det er utdatert å ikke se at far også er en viktig person i babyen sitt liv. 

[Anonym bruker]

Vi driter i hvor utdatert det er, her passer det oss best at jeg er hjemme lengst. Og gjett da, jeg er den som tjener best/har høyest stillingsprosent. 

Anonymous poster hash: 77957...da8

[Anonym bruker]

Dette har jeg ment lenge.

Dere som skriver at dere ikke er klar til å begynne i jobb etter 6-7 mnd, les hva dere selv skriver. DERE er ikke klar. Det har ingenting med barnet å gjøre, barnet er nok helt klar for å tilbringe mer tid med pappaen sin.

Det dreier seg ikke om mødrene!!

 

Anonymous poster hash: c5dde...3c9

[Anonym bruker]

Halloen damer som går helt i harnisk med tanke på å ikke kunne sulle hjemme et år.

Nå er det faktisk slik at svært få land, faktisk bare en håndfull som har så generøse permisjonsregler som Norge. Så det faller på sin egen urimelighet å si at barn i andre land utsettes for uheldige utviklingspsykologiske eksperimenter.

 

Familier får dele permisjonen som det passer best for dem. Men det er fullstendig udatert å se på fellesdelen som mor sin punktum. Og det er utdatert å ikke se at far også er en viktig person i babyen sitt liv.

Eh, hallo? Lær deg litt mer pm yrkesdeltagelse og itviklingsforstyrrelser hos babyer i andre land.

 

Du har jo ikke peiling på hva du prater om.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

[*Miss Marple*]

Dette har jeg ment lenge.

Dere som skriver at dere ikke er klar til å begynne i jobb etter 6-7 mnd, les hva dere selv skriver. DERE er ikke klar. Det har ingenting med barnet å gjøre, barnet er nok helt klar for å tilbringe mer tid med pappaen sin.

Det dreier seg ikke om mødrene!! Anonymous poster hash: c5dde...3c9

Jeg er ikke enig. Hvorfor skal det ikke handle om mødrene OGSÅ? Foreldrenes psykiske helse er veldig viktig for barn, og hvis mor absolutt ikke er klar for å forlate baby så tidlig syns jeg absolutt det skal tas hensyn til.

 

Jeg tror også at spesielt barn som ammes har det best med mor frem til puppen ikke er en så stor del av kostholdet, det er ikke alle som har en reell sjans til å få ammefri iløpet av arbeidsdagen.

[Gjest Ovidia]

 

Halloen damer som går helt i harnisk med tanke på å ikke kunne sulle hjemme et år.

Nå er det faktisk slik at svært få land, faktisk bare en håndfull som har så generøse permisjonsregler som Norge. Så det faller på sin egen urimelighet å si at barn i andre land utsettes for uheldige utviklingspsykologiske eksperimenter.

 

Familier får dele permisjonen som det passer best for dem. Men det er fullstendig udatert å se på fellesdelen som mor sin punktum. Og det er utdatert å ikke se at far også er en viktig person i babyen sitt liv.

Eh, hallo? Lær deg litt mer pm yrkesdeltagelse og itviklingsforstyrrelser hos babyer i andre land.

 

Du har jo ikke peiling på hva du prater om.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

 

 

Opplys meg gjerne om utviklingsforstyrrelsene en finner hos babyer i resten av europa (de fleste har mellom 14-22 uker permisjon), usa (maks 12 uker), australia (18 uker), new zealand, osv. 

[Giss]

Hvis man jobbet rett over gaten og kunne stikke hjem og amme i pauser osv, hvis man har en "flink" baby som sover natten igjennom (min den siste våknet 5-7 ganger hver natt på den tiden), hvis man har en mann som trives med å gå lenge hjemme med baby og som ser poenget i å prioritere samvær med baby over alt annet (ikke som min som parkerte ungen hos diverese barnevakter konstant slik at han kunne ha frihet til å drive på med ting han hadde lyst til) osv. Så kan det være en grei løsning å dele helt likt. For veldig mange er det ikke ideelt, men da er det jo glimrende at det er fullt mulig å innrette seg som man seg imellom blir enige om at det passer best for familien....

Å tvinge en 50-50 løsning ned over hodet på folk blir feil. Å si at folk er utdaterte om ikke den løsningen er den de selv mener er best for deres personlige familie er lite konstruktivt og ganske nedlatende. Det blir like feil som å si at pappaen KUN skal ha de reserverte ukene.

Hurra for flotte permisjonsordninger, og så bra at disse ordninger er så fleksible at hver familie til en viss grad kan innrette permisjonstiden som det passer best for dem.

[Giss]

 

 

Halloen damer som går helt i harnisk med tanke på å ikke kunne sulle hjemme et år.

Nå er det faktisk slik at svært få land, faktisk bare en håndfull som har så generøse permisjonsregler som Norge. Så det faller på sin egen urimelighet å si at barn i andre land utsettes for uheldige utviklingspsykologiske eksperimenter.

 

Familier får dele permisjonen som det passer best for dem. Men det er fullstendig udatert å se på fellesdelen som mor sin punktum. Og det er utdatert å ikke se at far også er en viktig person i babyen sitt liv.

Eh, hallo? Lær deg litt mer pm yrkesdeltagelse og itviklingsforstyrrelser hos babyer i andre land.

 

Du har jo ikke peiling på hva du prater om.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

 

 

Opplys meg gjerne om utviklingsforstyrrelsene en finner hos babyer i resten av europa (de fleste har mellom 14-22 uker permisjon), usa (maks 12 uker), australia (18 uker), new zealand, osv. 

 

Derfor finner man i disse landende en langt større andel totalt hjemmegående mødre, og de fleste av disse landene sliter med lave fødselsrater, noe som er et reelt problem for dem.

[Paeonia]

Jeg har en mann som forguder sine barn og er en fantastisk god og kjærlig far som barna ser opp til, elsker og er stolte av.

 

Han får nesten dårlig samvittighet om han blir 15 min forsinka fra jobb og får henta guttungen i barnehagen kl 15.30 i stedet for kl 15.15...

 

Men han en bare veldig glad for at fedrekvoten nå er nede på ti uker, ikke oppe i 14 som det var tidligere en periode. Som han sier - han elsker barna sine, og vil kose seg med de ti ukene han nå snart skal være hjemme med minstemor, men ti uker holder. Det er jeg som har puppene med mat og han er glad for at jeg har syns at det har vært greit å være hjemme med snuppa nå dette første lille året.

 

Enda fire uker med permisjon hadde ikke min mann satt pris på - vi syns det er flott at vi kan dele akkurat slik som vi vil på alle de ukene som er felles

 

Anonymous poster hash: 74d6e...fae

Her er også mannen glad for at det ikke er snakk om mer enn ti uker - han er en familiemann som elsker sine barn og gleder seg til å bli pappa igjen.

 

Men han ønsker ikke mer enn de ti ukene.

 

Så heldige vi er her i Norge som har mulighet til å være hjemme med barna våre så godt som et helt år! Også er vi i tillegg så heldige at vi får velge ganske mye selv hvordan vi vil dele disse ukene mellom mor og far - alt etter hvordan det passer best inn i hver enkelt familie!

 

Vi må kunne takle at noen mødre ønsker å være hjemme med barna så lenge som mulig uten at vi kaller hverandre for egoistiske, utdaterte, at andre kommer med tåpelige utspill. Slikt er både lite konstruktivt og nedlatende! Og det skal heller ikke være nødvendig å slå tilbake med spydige kommentarer selv om noen mener at far bør får mer av permisjonen, og en ikke er enig i det.

 

Alle familier er ulike - og jeg er sikker på at det er flere enn min mann som syns det er helt greit å ikke ha mer enn ti uker permisjon. Når en har valgt å lage barn sammen, bør en også klare å bli enige om hvordan en fordeler de siste 29/39 (?) ukene (som er felleskvote) mellom far og mor. Det skal ikke være nødvendig å skulle tre en 50/50-fordeling over alle familier. Noen familier sliter til og med med å få til at far kan ta de ti ukene som er hans (f.eks selvstendig næringsdrivende hvor ingen andre kan gjøre jobben), og da tenker jeg at det må være en fin ordning at far har ti uker, mor har ti uker, og at resten fordeles ettersom hvordan det passer best inn i hver enkelt familie.

[BareMas]

Ja jøss! En økonomiprofessor sine meninger om tilknytningspsykologi tar jeg skikkelig på alvor..

Tror heller jeg forholder meg til mennesker med kompetanse på området.

 

Anonymous poster hash: 5a5a8...653

Akkurat det tenkte jeg også!! Økonomi og tilknytningsomsorg er to forskjellige ting.

 

Babyen min er 6 mnd nå, og om jeg skulle gått ut i jobb i dag, måtte hun begynt å tatt flaske, noe hun på ingen måte er interessert i. Har jo selvfølgelig krav på ammefri, men det ville medført mer stress enn nytte pga arbeidets art og pendlervei. Jeg fullammer, og ammer 4-5 ganger i det som ville vært min arbeidstid.

 

Og når det kommer til argumentet "slipp far til, så de får knytte sterke bånd", ikke noe problem! Men vår største var ikke far hjemme så mye som en dag i permisjon, forholdet de to i mellom er solid som fjell.

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe 100% da eldste var 6 mnd. Ammet ham til han var ett og et halvt år og han fikk aldri mme. For oss var det riktig valg. Jeg jobber turnus og vekslet mellom å være hjemme på fag og kveld. Ungen begynte ikke i bhg før han var to. Oj som jeg måtte forsvare at jeg 'ga' fra meg fellesperioden.

 

Anonymous poster hash: 1995d...e0e