Kan han nekte meg å flytte?

[Anonym bruker]

Eventuelt kreve hovedomsorgen? Jeg vet jo at han kan gå rettens vei for å kreve det, men vil han få det?

 

Saken er:

 

Jeg har en sønn på 6 år. Han skal begynne på skole til høsten. Jeg vil gjerne flytte ca 5 timer unna, pga skole. Den utdannelsen finnes kun to steder i landet, og 5 timer unna er det nærmeste.

 

Faren til barnet jobber borte 4 uker av gangen (og hjemme 4 uker)

 

Jeg vet at han vil mislike sterkt at vi flytter, og helt ærlig så misliker jeg det selv også! Han har god kontakt med faren sin, så jeg vil selvfølgelig være behjelpelig med samvær osv, men det blir jo mer klønete og tungvint enn det er i dag.

 

Jeg har ingen utdannelse fra før, annet enn studie kompetanse. Jeg vil gjerne "bli noe", jeg også.

 

Tanker eller tips? Utdannelsen tar 5 år. Etter dette kommer vi til å flytte hjem igjen.

 

Anonymous poster hash: ad39d...e61

[Anonym bruker]

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

[Anonym bruker]

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

[Anonym bruker]

Jeg HAR faktisk tenkt tanken på å la far ha barnet de årene jeg skal studere. Det skjærer meg i hjertet, for jeg vil ikke være borte fra sønnen min.

Samtidig så har far tatt valget med å jobbe borte. Da må han eventuelt skaffe seg ny jobb, og sånt..

Nei, da tror jeg heller at jeg dropper å studere.

Far er jo uansett borte 4 uker.... Jeg vet ikke. HI

 

Anonymous poster hash: ad39d...e61

[Anonym bruker]

Jeg har stått i samme situasjon og vi flyttet! Det gikk heeelt fint så lenge begge er innstilt på å samarbeide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6e2cf...997

[Anonym bruker]

Jeg har stått i samme situasjon og vi flyttet! Det gikk heeelt fint så lenge begge er innstilt på å samarbeide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6e2cf...997

Hvordan gjorde dere det med samvær?

HI

 

 

Anonymous poster hash: ad39d...e61

[Anonym bruker]

Jeg flyttet 60 mil med barnet. Nå var heldigvis barnefar opptatt av at jeg skulle få en utdannelse og at en utdannelse kommer også barnet til gode. Barnet var da bare 2 år og hadde alltid bodd meg med. Å flytte barnet til far var ingen god løsning for barnet.

Vi løste samvær ved at vi reiste til hverandre og hadde langhelger på hverandre sitt bosted. Første året feiret han jul sammen med oss. Vi var på hannes hjemsted nesten hele sommerferiene.

 

Det gikk på ett vis. Nå har vi bosatt oss, jeg og barnet, permanent på studiestedet. Mulig at barnefar flytter etter etterhvert.

Anonymous poster hash: 55762...249

[Anonym bruker]

Men er det ikke noen andre studier du kan ta, mer i nærheten der dere bor nå? For forholdet mellom far og sønn blir dårligere, og etter 5 år, er det jo virkelig ikke sikkert du flytter tilbake. Da har jo du og sønnen din fått et nytt liv der.

 

Jeg flyttet selv 20 mil fra barnefar, for å ta utdannelse. Han hadde bare samvær annenhver helg, men har mindre samvær nå. Så det gikk utover barna, selv om det ikke var meningen.

Anonymous poster hash: 98e4f...493

[BareMas]

Du kan flytte, men må gi beskjed 6 uker før. Han kan gå rettens vei for å prøve å få hovedomsorg, men med mindre noe taler mot deg, så er vel sannsynligheten liten. Slik jeg har oppfattet det, så prøver retten å opprettholde status quo om det ikke er noe særskilt som gjør at det ikke er til barnets beste.

 

Men det aller beste er om du tar en prat med far, forteller om hva og hvorfor og hører på hva han mener. En litt sånn "hva tror du?"-samtale. Da kan dere jo også snakke om hvordan samvær best kan gjøres også, om han ikke protesterer villt.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han vil være ekstremt egoistisk om han skulle nekte deg å flytte for å få den utdanningen du ønsker. Da han er borte 4 uker av gangen tenker jeg at det kan jo ikke være så nøye hvor han har bopel, så hvorfor kunne ikke han ha ordnet seg med en plass der du skal studere siden han kun er hjemme i noen perioder og borte i lange perioder igjen. Han kan jo ikke ha barnet så mye likevel da han er borte så lenge.

Anonymous poster hash: 16de6...746

[Anonym bruker]

Svogeren min jobber på sjøen, litt annen turnus enn eksen din, men han er jo borte et par uker i slengen.

 

Sønnen hans bor hos mammaen 3 timer unna. Så lenge han gikk i barnehagen hadde han en langhelg i måneden hos pappa i hjemmeperioden hans, også besøkte pappaen han hos mammaen en gang i måneden. Men da han begynte på skolen gikk det jo ikke med langhelger lenger, så da ble det mindre samvær.

 

Pappaens turnus vris litt hvert år så det ikke er de samme som har friperioden sin i jula, påsken osv hvert år, så nå har de gjort det sånn at pappaen har gutten i høstferien, vinterferien, påsken og romjula de årene han har friperiode når det er skolefri. Han er også hos pappaen ca 3 uker hver sommer, men ofte delt på to perioder.

Anonymous poster hash: e7e3b...1bd

[Jezebel]

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

[Anonym bruker]

du får bli der du er, hvis dere har felles foreldreansvar må far uansett godkjenne at dere flytter

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

[februarprins2013]

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

signerer

[Anonym bruker]

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

Hvorfor ikke? Far lar jo jobben gå foran barnets beste og det er tydeligvis ok.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

[Anonym bruker]

 

du får bli der du er, hvis dere har felles foreldreansvar må far uansett godkjenne at dere flytter

 

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

 

 

Tull og tøys! Det er ingenting som heter verken flyttenekt eller at flytting må godkjennes. HI har varslingsplikt på 6 uker. That`s it.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

[Anonym bruker]

 

 

du får bli der du er, hvis dere har felles foreldreansvar må far uansett godkjenne at dere flytter

 

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

 

 

Tull og tøys! Det er ingenting som heter verken flyttenekt eller at flytting må godkjennes. HI har varslingsplikt på 6 uker. That`s it.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

 

vi fikk ikke flytte til bergen selvom vi ville, når far bodde i oslo, så jo det må han

 

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

[Anonym bruker]

 

 

 

du får bli der du er, hvis dere har felles foreldreansvar må far uansett godkjenne at dere flytter

 

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

 

 

Tull og tøys! Det er ingenting som heter verken flyttenekt eller at flytting må godkjennes. HI har varslingsplikt på 6 uker. That`s it.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

 

vi fikk ikke flytte til bergen selvom vi ville, når far bodde i oslo, så jo det må han

 

Anonymous poster hash: 837e5...0ea

 

 

Du må nesten vise til kilder på dette. Det er kun dersom dere har skrevet i samværsavtalen at begge må godkjenne flytting eller at barnet har delt bosted at den andre part må godkjenne.

Den som har hovedsomsorgen og bostedsansvar kan flytte med barnet innenfor norges grenser uten godkjenning fra den andre part.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

[Jezebel]

 

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

Hvorfor ikke? Far lar jo jobben gå foran barnets beste og det er tydeligvis ok.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Hvor har jeg sagt at det er ok? Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet det noe sted men så bruker jeg jo briller, kan hende det er derfor. Uansett, to gale blir ikke én rett. At barnet allerede går én måned uten kontakt er ikke en unnskyldning for å la kontakten bli enda mindre. Synes du?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

Hvorfor ikke? Far lar jo jobben gå foran barnets beste og det er tydeligvis ok.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Hvor har jeg sagt at det er ok? Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet det noe sted men så bruker jeg jo briller, kan hende det er derfor. Uansett, to gale blir ikke én rett. At barnet allerede går én måned uten kontakt er ikke en unnskyldning for å la kontakten bli enda mindre. Synes du?

 

 

Kontakten trenger da ikke bli mindre. Far er borte 1 mnd. av gangen. Når han er hjemme og har friperioder kan barnet ha samvær med far. Slik som far jobber vil ha ikke få hovedomsorgen og han kan ikke nekte barnet å flytte med mor.

Å få en utdannelse man kan trives med, få en jobb som gir lønn så man kan forsørge barnet og få en jobbman kan stå i til man blir gammel er viktig. Det vil også gagne barnet.

 

Det vil sikkert vært null problem for far å besøke dem ofte i friperiodene sine eller å flytte etter.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

[Anonym bruker]

Er sikkert det er mulig for far å flytte etter. Kanskje har han flere barn på hjemstedet, ny familie, hus, gamle foreldre...

 

Blir det flytting, så bør det ikke være midlertidig, men varig. Barnet kan ikke rives bort fra venner og miljø en gang til!

 

Hva med nettstudier og samlinger, er det en mulighet? Eller utsette utdannelsen til gutten blir eldre, og heller jobbe nå?

 

En annen løsning er at barnefar finner ny jobb, overtar den daglige omsorgen, og du blir helgemamma. Er det noe du kan leve med? Og enda viktigere, kan barnet leve med det, eller vil han føle seg forlatt og gråte seg i søvn hver kveld?

 

Du får diskutere dette med barnefar, så finner dere nok ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 8183b...027

[Jezebel]

 

 

 

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

Hvorfor ikke? Far lar jo jobben gå foran barnets beste og det er tydeligvis ok.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Hvor har jeg sagt at det er ok? Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet det noe sted men så bruker jeg jo briller, kan hende det er derfor. Uansett, to gale blir ikke én rett. At barnet allerede går én måned uten kontakt er ikke en unnskyldning for å la kontakten bli enda mindre. Synes du?

 

 

Kontakten trenger da ikke bli mindre. Far er borte 1 mnd. av gangen. Når han er hjemme og har friperioder kan barnet ha samvær med far. Slik som far jobber vil ha ikke få hovedomsorgen og han kan ikke nekte barnet å flytte med mor.

Å få en utdannelse man kan trives med, få en jobb som gir lønn så man kan forsørge barnet og få en jobbman kan stå i til man blir gammel er viktig. Det vil også gagne barnet.

 

Det vil sikkert vært null problem for far å besøke dem ofte i friperiodene sine eller å flytte etter.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Når barnet bor i samme by kan far i teorien ha barnet hver dag i friperioden. Hvordan skal det gå til når barnet bor 5 timer unna? Det blir vanskelig å få til "vanlig samvær" (annenhver helg og en dag i uken) når avstanden er så stor stor. Med mindre far ser barnet veldig lite i friperioden sin så vil samværet reduseres.  HI skriver at barnet og far har god kontakt og jeg går derfor ut ifra at dette ikke er tilfelle. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Da får du la far ha ungen disse årene så kan du ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 21696...0e9

Og hvor mener du ungen skal være de 4 ukene far er borte? På samvær 5 timer unna og ny skole hver 4. uke? Mora må jo ta han med og la far ha samvær!

 

Anonymous poster hash: 9d992...2dd

 

Mora må la hensynet til barnet gå foran egne ønsker. Hadde aldri latt eget ønske om en spesifikk utdannelse gå foran barnets beste og barnets beste er å ha jevnlig kontakt med far (gitt at faren er en god far). Synes mor i dette tilfelle burde finne en annen utdannelse eller eventuelt vente med utdannelse til barnet er eldre.

 

 

Hvorfor ikke? Far lar jo jobben gå foran barnets beste og det er tydeligvis ok.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Hvor har jeg sagt at det er ok? Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet det noe sted men så bruker jeg jo briller, kan hende det er derfor. Uansett, to gale blir ikke én rett. At barnet allerede går én måned uten kontakt er ikke en unnskyldning for å la kontakten bli enda mindre. Synes du?

 

 

Kontakten trenger da ikke bli mindre. Far er borte 1 mnd. av gangen. Når han er hjemme og har friperioder kan barnet ha samvær med far. Slik som far jobber vil ha ikke få hovedomsorgen og han kan ikke nekte barnet å flytte med mor.

Å få en utdannelse man kan trives med, få en jobb som gir lønn så man kan forsørge barnet og få en jobbman kan stå i til man blir gammel er viktig. Det vil også gagne barnet.

 

Det vil sikkert vært null problem for far å besøke dem ofte i friperiodene sine eller å flytte etter.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

 

Når barnet bor i samme by kan far i teorien ha barnet hver dag i friperioden. Hvordan skal det gå til når barnet bor 5 timer unna? Det blir vanskelig å få til "vanlig samvær" (annenhver helg og en dag i uken) når avstanden er så stor stor. Med mindre far ser barnet veldig lite i friperioden sin så vil samværet reduseres.  HI skriver at barnet og far har god kontakt og jeg går derfor ut ifra at dette ikke er tilfelle. 

 

 

Burde fortsatt ikke være noe problem å være litt smidig og løsningsorientert når mor til barnet ønsker en utdannelse for å sikre fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 55762...249

[Anonym bruker]

Barnefaren har ingen familie her vi bor. Familien hans bor langt unna (100 mil). Han har heller ingen kjæreste eller andre barn.

 

Det jeg ønsker å studere går det ikke an å ta på nett. Jeg vet heller ikke om andre yrker jeg virkelig kunne ha trivdes i. Vi bor i en by hvor det ikke er mange studietilbud.

 

Jeg er 34 år gammel, og jeg føler vel at tiden løper litt fra meg. Jeg vil gjerne komme i gang med studiene før jeg skal pensjoneres

 

Ja, det er muligens litt egoistisk at jeg ønsker å flytte pga studier. Jeg VET at far sier nei. Vi har ikke et godt samarbeid, og ting er betent mellom oss. (Vi flyttet fra hverandre når barnet var 1 mnd gammel..)

 

Han har feks meldt meg til barnevernet for noen år siden. Han fikk ingen medhold, men han kom med grove påstander. Barnevernet fant ingenting å sette fingeren på, så de henla saken.

 

Men han er en ok pappa, og han ønsker å se barnet så mye som mulig når han er hjemme.

Samtidig er han egoistisk, og tenker mest på sine egne behov.

(Type at han vil ha barnet 4 netter, for at han så skal være hjemme én natt, for så å måtte reise tilbake til far, for å være der to netter til. Da vil far feks ut å feste. Jeg mener at det å være noen dager borte, én natt hjemme, det er ikke bra for barnet. Skal han først hjem, vil jeg ha han i noen dager. Slik at barnet skal slippe følelsen av å bo i en bag.)

Vi har ingen fast samværsavtale, fordi far har nektet å skrive under på en, og jeg orker ikke å kjempe i retten.

 

Derfor har far barnet, når det passer han.

 

Jeg lurer mer på hvor sannsynlig det er at far faktisk får nektet oss å flytte.

 

Anonymous poster hash: ad39d...e61

[Anonym bruker]

Barnefaren har ingen familie her vi bor. Familien hans bor langt unna (100 mil). Han har heller ingen kjæreste eller andre barn.

 

Det jeg ønsker å studere går det ikke an å ta på nett. Jeg vet heller ikke om andre yrker jeg virkelig kunne ha trivdes i. Vi bor i en by hvor det ikke er mange studietilbud.

 

Jeg er 34 år gammel, og jeg føler vel at tiden løper litt fra meg. Jeg vil gjerne komme i gang med studiene før jeg skal pensjoneres

 

Ja, det er muligens litt egoistisk at jeg ønsker å flytte pga studier. Jeg VET at far sier nei. Vi har ikke et godt samarbeid, og ting er betent mellom oss. (Vi flyttet fra hverandre når barnet var 1 mnd gammel..)

 

Han har feks meldt meg til barnevernet for noen år siden. Han fikk ingen medhold, men han kom med grove påstander. Barnevernet fant ingenting å sette fingeren på, så de henla saken.

 

Men han er en ok pappa, og han ønsker å se barnet så mye som mulig når han er hjemme.

Samtidig er han egoistisk, og tenker mest på sine egne behov.

(Type at han vil ha barnet 4 netter, for at han så skal være hjemme én natt, for så å måtte reise tilbake til far, for å være der to netter til. Da vil far feks ut å feste. Jeg mener at det å være noen dager borte, én natt hjemme, det er ikke bra for barnet. Skal han først hjem, vil jeg ha han i noen dager. Slik at barnet skal slippe følelsen av å bo i en bag.)

Vi har ingen fast samværsavtale, fordi far har nektet å skrive under på en, og jeg orker ikke å kjempe i retten.

 

Derfor har far barnet, når det passer han.

 

Jeg lurer mer på hvor sannsynlig det er at far faktisk får nektet oss å flytte.

 

Anonymous poster hash: ad39d...e61

 

Svært lite sannsynlig

 

Jeg heier på deg! Å få seg en utdannelse er en god investering og det er ikke snakk om at dere må få så langt fra hverandre til evig tid. Det finnes alltid løsninger

 

 

Anonymous poster hash: 55762...249