En venninne av meg er ganske overvektig

[Anonym bruker]

og jeg er slem som tenker det, men det er ikke rart. Hun er rundt 165 og jeg tipper hun veier noen og hundre kilo. Rundt 40 kilo overvekt kanskje? Hun er anti til lettprodukter. Skulle handle inn litt cider til en middag sammen med henne og en annen venn og da sier hun i butikken: "ikke lett cider". Måtte også hente henne til en cafetur i byen her en dag, hun bor rundt 10 min og gå for hennes del, i normalt tempo. Men jeg skjønner det er tungt. Hun har aldri hatt kjæreste og sier selv hun tror det er fordi hun er så sjenert. Men det er vel neppe fakta? Min samboer og hans venner mener hun er så stor, og menn tiltrekkes jo av utseende i første omgang. Hun trener ikke og spiser mye godis. Hun er et fantastisk menneske, men skulle ønske hun virkelig tok tak for helsa sin skyld. Jeg tror hun har gitt opp. Og spørre om vi skal gå tur eller ta en lett økt på trening er bare og glemme, hun vil ikke. Holder såklart kjeft om vekta.

 

Anonymous poster hash: c2008...178

[Anonym bruker]

Å være anti lettprodukter er vanligvis ikke noe galt... bortsett fra at man bør velge de med mindre karbohydrater.

 

Du sier at du "såklart" holder kjeft om vekta. Hva om du tar det opp med henne? På en ordentlig måte, fortell at du synes hun er fantastisk, og at du har inntrykk at hun ikke er fornøyd med å være så stor og at mye blir så tungt for henne, og tilby å være motivator og støtte for henne slik at hun kan gå ned i vekt.

Tilby deg å være med henne til legen, lete opp informasjon om kosthold, begynne å gå turer med henne eller lignende.

 

Bor hun i nærheten av Oslo så kan jeg på det varmeste anbefale Hexebergklinikken mtp. vektnedgang.

 

Jeg har kommet til det at å tie om overvekt egentlig ikke er å være en god venn. Alle ser den rosa elefanten, men alle later som om de ikke ser den, ingen snakker om den... da blir det veldig ensomt å være rosa elefant.

 

Når man har gitt opp selv, så er det gjerne nettopp det man trenger - en venn som viser at hun bryr seg og ser henne og vil støtte henne.

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

[Anonym bruker]

 

Å være anti lettprodukter er vanligvis ikke noe galt... bortsett fra at man bør velge de med mindre karbohydrater.

 

Du sier at du "såklart" holder kjeft om vekta. Hva om du tar det opp med henne? På en ordentlig måte, fortell at du synes hun er fantastisk, og at du har inntrykk at hun ikke er fornøyd med å være så stor og at mye blir så tungt for henne, og tilby å være motivator og støtte for henne slik at hun kan gå ned i vekt.

Tilby deg å være med henne til legen, lete opp informasjon om kosthold, begynne å gå turer med henne eller lignende.

 

Bor hun i nærheten av Oslo så kan jeg på det varmeste anbefale Hexebergklinikken mtp. vektnedgang.

 

Jeg har kommet til det at å tie om overvekt egentlig ikke er å være en god venn. Alle ser den rosa elefanten, men alle later som om de ikke ser den, ingen snakker om den... da blir det veldig ensomt å være rosa elefant.

 

Når man har gitt opp selv, så er det gjerne nettopp det man trenger - en venn som viser at hun bryr seg og ser henne og vil støtte henne.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Herregud, jeg er så UTROLIG uenig!

Tror du ikke hun vet at hun er feit?? At hun trenger en vennlig påminnelse?

Jeg fatter og begriper ikke slik tankegang som du har...

 

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

[Anonym bruker]

 

Å være anti lettprodukter er vanligvis ikke noe galt... bortsett fra at man bør velge de med mindre karbohydrater.

 

Du sier at du "såklart" holder kjeft om vekta. Hva om du tar det opp med henne? På en ordentlig måte, fortell at du synes hun er fantastisk, og at du har inntrykk at hun ikke er fornøyd med å være så stor og at mye blir så tungt for henne, og tilby å være motivator og støtte for henne slik at hun kan gå ned i vekt.

Tilby deg å være med henne til legen, lete opp informasjon om kosthold, begynne å gå turer med henne eller lignende.

 

Bor hun i nærheten av Oslo så kan jeg på det varmeste anbefale Hexebergklinikken mtp. vektnedgang.

 

Jeg har kommet til det at å tie om overvekt egentlig ikke er å være en god venn. Alle ser den rosa elefanten, men alle later som om de ikke ser den, ingen snakker om den... da blir det veldig ensomt å være rosa elefant.

 

Når man har gitt opp selv, så er det gjerne nettopp det man trenger - en venn som viser at hun bryr seg og ser henne og vil støtte henne.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Herregud, jeg er så UTROLIG uenig!

Tror du ikke hun vet at hun er feit?? At hun trenger en vennlig påminnelse?

Jeg fatter og begriper ikke slik tankegang som du har...

 

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

 

 

Kanskje fordi jeg har vært overvektig selv? Og fordi jeg har jobbet med en god del overvektige også?

 

Selvfølgelig vet hun at hun er overvektig! Men det er like tydelig at hun ikke greier å ta fatt i det alene.

Det er ikke snakk om "en vennlig påminnelse", det er snakk om å være medmenneske, vise at du støtter henne og at du ser henne - og ikke er så feig at man later som en venn trives når man ser den ikke har det bra.

 

Jeg har snakket med mange overvektige gjennom jobb, og de fleste har sagt at de føler seg så alene i situasjonen og at de føler skam fordi de sliter og ikke greier å ta tak i det. De har sagt at det å snakke om det på en konstruktiv måte har vært en lettelse, de har følt mindre skam og at det har vært lettere å ta tak i egen situasjon.

 

Men, folk er jo forskjellige, så at du mener noe annet enn det jeg selv har opplevd både selv og gjennom jobb, det respekterer jeg.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

[Pobie]

Det er garantert ikke vekta som gjør at hun ikke har hatt kjæreste. Jeg ser overvektige folk med kjærester daglig, og ser også folk som ikke er spesielt pene/kjekke med kjæreste/familie. Utseende spiller liten rolle når det kommer til kjærlighet.

 

Hvis du skal ta det opp med henne, si at du er bekymret for helsen hennes. Ellers sier du ikke noen ting. Hun vet at hun er overvektig og trenger ikke at du påpeker det. Hvis hun vil ha hjelp, vet hun nok hvor hun kan finne den. Hun er ikke klar ennå.

[Anonym bruker]

 

 

 

Å være anti lettprodukter er vanligvis ikke noe galt... bortsett fra at man bør velge de med mindre karbohydrater.

 

Du sier at du "såklart" holder kjeft om vekta. Hva om du tar det opp med henne? På en ordentlig måte, fortell at du synes hun er fantastisk, og at du har inntrykk at hun ikke er fornøyd med å være så stor og at mye blir så tungt for henne, og tilby å være motivator og støtte for henne slik at hun kan gå ned i vekt.

Tilby deg å være med henne til legen, lete opp informasjon om kosthold, begynne å gå turer med henne eller lignende.

 

Bor hun i nærheten av Oslo så kan jeg på det varmeste anbefale Hexebergklinikken mtp. vektnedgang.

 

Jeg har kommet til det at å tie om overvekt egentlig ikke er å være en god venn. Alle ser den rosa elefanten, men alle later som om de ikke ser den, ingen snakker om den... da blir det veldig ensomt å være rosa elefant.

 

Når man har gitt opp selv, så er det gjerne nettopp det man trenger - en venn som viser at hun bryr seg og ser henne og vil støtte henne.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Herregud, jeg er så UTROLIG uenig!

Tror du ikke hun vet at hun er feit?? At hun trenger en vennlig påminnelse?

Jeg fatter og begriper ikke slik tankegang som du har...

 

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

Kanskje fordi jeg har vært overvektig selv? Og fordi jeg har jobbet med en god del overvektige også?

 

Selvfølgelig vet hun at hun er overvektig! Men det er like tydelig at hun ikke greier å ta fatt i det alene.

Det er ikke snakk om "en vennlig påminnelse", det er snakk om å være medmenneske, vise at du støtter henne og at du ser henne - og ikke er så feig at man later som en venn trives når man ser den ikke har det bra.

 

Jeg har snakket med mange overvektige gjennom jobb, og de fleste har sagt at de føler seg så alene i situasjonen og at de føler skam fordi de sliter og ikke greier å ta tak i det. De har sagt at det å snakke om det på en konstruktiv måte har vært en lettelse, de har følt mindre skam og at det har vært lettere å ta tak i egen situasjon.

 

Men, folk er jo forskjellige, så at du mener noe annet enn det jeg selv har opplevd både selv og gjennom jobb, det respekterer jeg.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Jeg er også overvektig, og har mange overvektige og GBopererte venner.

Jeg har aldri hørt en eneste person si at de ønsker at venner skal ta tak i overvekten. Heller motsatt. Jeg har derfor vanskelig for å tro at de "fleste" du har snakket med mener dette.

Er det venners "plikt" å gripe inn på andre områder det er tydelig at ting ikke står helt bra til?

Som ved kraftig kroppsbehåring, misfargede tenner, dårlig utdannelse o.l?

Det er jo snakk om å være et medmenneske?

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

[Serepta]

Dette må hun ta tak i selv. Et ønske om å ta grep, må komme fra henne selv innenfEa.

 

Vennlig hinting kan virke fullstendig mot sin hensikt.

[Anonym bruker]

Jeg selv har vært både tynn og tykk om hverandre i flere omganger. Hadde noen av mine venner kommet med en vennlig dialog med meg om vekttap når jeg var tykk hadde de ikke vært mye venner etterpå!

Heller ta med venninnen din ut på tur, lag sunne middager når dere treffes og vær helt som du pleier å være.

Jeg hadde ei som skulle på død og liv sette opp treningsprogram for meg og diett. Hun var ikke en god venn før det, og er nå ingen venn for å si det slik.

Tykke mennesker vet at de er tykke, slapp av. De har speil, de har klær, de har ting å gjøre i hverdagen. Det er de som må ta tak i sitt eget liv, ikke velmenende venner som ønsker at de skal forandre seg!

 

Anonymous poster hash: 2b494...0bc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Å være anti lettprodukter er vanligvis ikke noe galt... bortsett fra at man bør velge de med mindre karbohydrater.

 

Du sier at du "såklart" holder kjeft om vekta. Hva om du tar det opp med henne? På en ordentlig måte, fortell at du synes hun er fantastisk, og at du har inntrykk at hun ikke er fornøyd med å være så stor og at mye blir så tungt for henne, og tilby å være motivator og støtte for henne slik at hun kan gå ned i vekt.

Tilby deg å være med henne til legen, lete opp informasjon om kosthold, begynne å gå turer med henne eller lignende.

 

Bor hun i nærheten av Oslo så kan jeg på det varmeste anbefale Hexebergklinikken mtp. vektnedgang.

 

Jeg har kommet til det at å tie om overvekt egentlig ikke er å være en god venn. Alle ser den rosa elefanten, men alle later som om de ikke ser den, ingen snakker om den... da blir det veldig ensomt å være rosa elefant.

 

Når man har gitt opp selv, så er det gjerne nettopp det man trenger - en venn som viser at hun bryr seg og ser henne og vil støtte henne.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Herregud, jeg er så UTROLIG uenig!

Tror du ikke hun vet at hun er feit?? At hun trenger en vennlig påminnelse?

Jeg fatter og begriper ikke slik tankegang som du har...

 

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

Kanskje fordi jeg har vært overvektig selv? Og fordi jeg har jobbet med en god del overvektige også?

 

Selvfølgelig vet hun at hun er overvektig! Men det er like tydelig at hun ikke greier å ta fatt i det alene.

Det er ikke snakk om "en vennlig påminnelse", det er snakk om å være medmenneske, vise at du støtter henne og at du ser henne - og ikke er så feig at man later som en venn trives når man ser den ikke har det bra.

 

Jeg har snakket med mange overvektige gjennom jobb, og de fleste har sagt at de føler seg så alene i situasjonen og at de føler skam fordi de sliter og ikke greier å ta tak i det. De har sagt at det å snakke om det på en konstruktiv måte har vært en lettelse, de har følt mindre skam og at det har vært lettere å ta tak i egen situasjon.

 

Men, folk er jo forskjellige, så at du mener noe annet enn det jeg selv har opplevd både selv og gjennom jobb, det respekterer jeg.

 

Anonymous poster hash: 577d1...c6b

Jeg er også overvektig, og har mange overvektige og GBopererte venner.

Jeg har aldri hørt en eneste person si at de ønsker at venner skal ta tak i overvekten. Heller motsatt. Jeg har derfor vanskelig for å tro at de "fleste" du har snakket med mener dette.

Er det venners "plikt" å gripe inn på andre områder det er tydelig at ting ikke står helt bra til?

Som ved kraftig kroppsbehåring, misfargede tenner, dårlig utdannelse o.l?

Det er jo snakk om å være et medmenneske?

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

Aldri, aldri om jeg hadde ønsket at noen tok tak i det.

 

Du forutsetter jo også at hun er misfornøyd, hva vet du om det?

 

Anonymous poster hash: d8d04...5cb

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig og så klart jeg vet det. Jeg har speil hjemme. Om noen hadde tatt det opp med meg ville jeg blitt flau, følt meg ydmyket og beskjemmet. Ville kanskje unngått vedkommende i en periode?

Jeg gjør noe med det, men jeg har nettopp begynt og jeg roper ikke høyt ut om det. Vekta og kroppen er min egen sak. Jeg kan ikke se at andre skal ha noe med det.

 

Jeg påpeker ikke ting ved andre. Jeg sier ikke at folk har stygge tenner, at de har utsående ører, er fæle på håret, burde ta utdannelse osv. Det er ting jeg ikke har noe med og jeg føler ikke en plass at det er min "jobb" å påpeke slike ting. Vi har alle våre feil og mangler. Så hvorfor ydmyke hverandre ved å påpeke feilene og manglene?

Anonymous poster hash: 2f15e...b3d

[februarprins2013]

at hun er overvektig har ingenting med at hun ikke får kjæreste, har vert overvektig lenge og aldri hatt problemer med og få kjæreste,men fra i morgen skal jeg kutte ut brusen og søtt, og begynne og spise hver 3/4 time , har nå i over 10 år spist bare et par måltider og drukket litervis med cola og masse godt, er lei nå

[Anonym bruker]

En ting er sikkert. Dere er ikke likeverdige venner. Du ser jo ned på henne. Slike venner ville ikke jeg hatt.

Selvsagt vet hun at hun er tykk. Og hun trenger helt sikkert hjelp til å komme i gang men dette er noe hun må finne ut av selv at hun vil.

 

Anonymous poster hash: e6307...57c

[Anonym bruker]

Jeg er selv overvektig og hadde en venninne brydd seg oppi det hadde jeg blitt lei meg og trodd hun ikke kunne akseptere meg for den jeg er. Alle overvektige vet de er det og de fleste ønsker at det var annerledes. Men det er en selv som må gjøre noe med det ikke andre. Kanskje det er sykdom som Gjør at noen er overvektig? Man vet aldri grunnen og dermed skal man ikke bry seg oppi det.

Prøv heller å sette pris på de positive egenskapene hennes fremfor kun det ytre.

 

 

Anonymous poster hash: 071c3...597

[Anonym bruker]

Hallo, ser jo ikke ned på dama! Jeg er BEKYMRA og håper selv hun gjør noe med overvekta si. Hvor står det jeg skal si noe ? Jeg skrev kun ned tankene mine

 

Anonymous poster hash: c2008...178

[Anonym bruker]

Og her er ikke sykdom inne i bildet, selv om jeg skjønner det for mange er lett og skylde på det. Dårlig kost, ingen mosjon og gener. Vært tykk siden barndom.

 

Anonymous poster hash: c2008...178

[Anonym bruker]

Dårlige vaner er ofte symptom på noe helt annet. En persons måte å forholde seg til mat er oftest mer komplekst enn det det ser ut til å være. Mitt inntrykk er at de som selv har et uproblematisk forhold til mat, de som har funnet seg gode mestringsstrategier, mangler evnen til å sette seg inn i og forstå problemene rundt dette emnet. Det er bare å...

 

Ja, det er bare å.... Men for bare å, må mange ting på plass: Nye mestringsstrategier, oppgjør med det som står i veien for endringer (oppvekst, selvbilde, dårlige forhold, angst, sykdom, fornektelse osv.), indre motivasjon og selvfølgelig da livsstilsendring mtp kosthold, motivasjon og regelmessiget. En livsstilsendring vil aldri lykkes hvis man ikke tar tak i de bakenforliggende problemene og utfordringene. Det er en grunn til at de som er sykelig overvektige i 95% av tilfellene går opp igjen i vekt ved konservativ behandling (slanke seg selv).

 

Ja, de fleste overvektige ønsker å ha noen og gå tur med og støttes av, men de færreste vil at noen skal si at en bør gjøre noe med problemet. Det er veldig flaut. Vær heller en støtte, og vær oppmuntrende når hun er åpen for det. Det er hun som må være klar for å endre kursen, ikke du.  

 

 

Anonymous poster hash: 40af4...f1f

[Anonym bruker]

 

Dårlige vaner er ofte symptom på noe helt annet. En persons måte å forholde seg til mat er oftest mer komplekst enn det det ser ut til å være. Mitt inntrykk er at de som selv har et uproblematisk forhold til mat, de som har funnet seg gode mestringsstrategier, mangler evnen til å sette seg inn i og forstå problemene rundt dette emnet. Det er bare å...

 

Ja, det er bare å.... Men for bare å, må mange ting på plass: Nye mestringsstrategier, oppgjør med det som står i veien for endringer (oppvekst, selvbilde, dårlige forhold, angst, sykdom, fornektelse osv.), indre motivasjon og selvfølgelig da livsstilsendring mtp kosthold, motivasjon og regelmessiget. En livsstilsendring vil aldri lykkes hvis man ikke tar tak i de bakenforliggende problemene og utfordringene. Det er en grunn til at de som er sykelig overvektige i 95% av tilfellene går opp igjen i vekt ved konservativ behandling (slanke seg selv).

 

Ja, de fleste overvektige ønsker å ha noen og gå tur med og støttes av, men de færreste vil at noen skal si at en bør gjøre noe med problemet. Det er veldig flaut. Vær heller en støtte, og vær oppmuntrende når hun er åpen for det. Det er hun som må være klar for å endre kursen, ikke du.  

 

 

 

Anonymous poster hash: 40af4...f1f

 

* kosthold, MOSJON og regelmessighet

 

Anonymous poster hash: 40af4...f1f

[Anonym bruker]

Alle dere som sier at overvektige like lett får seg kjæreste, så må jeg si meg uenig.

 

For 4 år siden veide jeg 60 kg, og kunne velge og vrake i mannfolk, var overhodet ikke noe problem og fås seg kjæreste. Så har jeg gått opp 20 kg, og veier nå 80 kg. Jeg er bare 160 høy. Og nå sliter jeg veldig med å få meg kjæreste, de ytterst få jeg kan få, vil ikke jeg ha. Så derfor skal jeg ned i vekt igjen.

Anonymous poster hash: ca72e...c96

[Anonym bruker]

 

Alle dere som sier at overvektige like lett får seg kjæreste, så må jeg si meg uenig.

 

For 4 år siden veide jeg 60 kg, og kunne velge og vrake i mannfolk, var overhodet ikke noe problem og fås seg kjæreste. Så har jeg gått opp 20 kg, og veier nå 80 kg. Jeg er bare 160 høy. Og nå sliter jeg veldig med å få meg kjæreste, de ytterst få jeg kan få, vil ikke jeg ha. Så derfor skal jeg ned i vekt igjen.

 

Anonymous poster hash: ca72e...c96

 

Men at overvekten er grunnen til at hun aldri har hatt kjæreste er høyst spekulativt... Ofte er det vel sammensatte grunner til at enkelte ikke har kjæreste. 

 

Men å mene at hennes vekt er årsaken, blir som om jeg skal mene at du ikke kan ha særlig likendes personlighet (noe jeg umulig kan ha noen formening om). Da du var tynn var det til å leve med (siden du var fin), men kombinasjonen dårlig personlighet med overvekt gjør det vanseligere. 

 

Anonymous poster hash: 40af4...f1f

[Anonym bruker]

 

Alle dere som sier at overvektige like lett får seg kjæreste, så må jeg si meg uenig.

 

For 4 år siden veide jeg 60 kg, og kunne velge og vrake i mannfolk, var overhodet ikke noe problem og fås seg kjæreste. Så har jeg gått opp 20 kg, og veier nå 80 kg. Jeg er bare 160 høy. Og nå sliter jeg veldig med å få meg kjæreste, de ytterst få jeg kan få, vil ikke jeg ha. Så derfor skal jeg ned i vekt igjen.

 

Anonymous poster hash: ca72e...c96

Synd for deg. Jeg veier mer, og har alltid kunnet velge og vrake i kjekke, attraktive menn. Har alltid fått de jeg vil ha.

 

 

Anonymous poster hash: dc30b...90c

[Anonym bruker]

 

Alle dere som sier at overvektige like lett får seg kjæreste, så må jeg si meg uenig.

 

For 4 år siden veide jeg 60 kg, og kunne velge og vrake i mannfolk, var overhodet ikke noe problem og fås seg kjæreste. Så har jeg gått opp 20 kg, og veier nå 80 kg. Jeg er bare 160 høy. Og nå sliter jeg veldig med å få meg kjæreste, de ytterst få jeg kan få, vil ikke jeg ha. Så derfor skal jeg ned i vekt igjen.

 

Anonymous poster hash: ca72e...c96

Tydeligvis ikke like enkelt å holde på en kjæreste siden du er singel igjen😉

 

 

Anonymous poster hash: 2f15e...b3d

[Anonym bruker]

Hallo, ser jo ikke ned på dama! Jeg er BEKYMRA og håper selv hun gjør noe med overvekta si. Hvor står det jeg skal si noe ? Jeg skrev kun ned tankene mine

 

Anonymous poster hash: c2008...178

Haha! Hvem prøver du å lure her? Bekymra faktisk. Hun kanskje er bekymret for deg, fordi du er stygg. Men hun tar for gitt at du har speil og har sett det selv....😝

 

 

Anonymous poster hash: 8bb0e...47c

[Anonym bruker]

Ærlig talt.. Hvis du er litt eldre enn 22, så begynner de fleste menn å falle for andre ting en utseende. Ja, alle vil ha noe pent å se på, men sjarm og humor bl.a, teller like mye!

Jeg har vært 10-20 kg overvektig siden jeg var 20, men har da normalt drag på menn. De faller kanskje ikke som fluer, men bra nok!

 

Anonymous poster hash: 7268c...673

[Anonym bruker]

Du som sier du veier mer enn hun på 160 cm høyde og 80 kg? Er du like høy og veier enda mer? Og kan velge i kjekke og atraktive menn? Da er det nok tvilsomt hvor kjekke og atraktive de er, i forhold til hva flertallet synes er det... At du finner de kjekke ok men ta en titt på kjente folk og skuespillere , treningsutførere/ forballapilere, finans og suksefulle businessfolk. Mange overvektige damer/ koner der? Tror ikke det. Vekta har noe å si for selv om noen menn tiltrekkes av større damer ser du at flesteparten gjør det ikke.

 

Anonymous poster hash: 26f36...ebe

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig er det ikke vekten som er det jeg ville ha tatt tak i først.

Når er jeg selv 168 høy og rundt 100 kg (veid mer tidligere), og har en avtale med legen om at vi skal ta tak i det etter jeg ikke er gravid lenger.

 

Det som skremmer meg mest med det du skriver er at du må hente henne siden hun syns det er slitsomt å gå 10 minutter.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg begynt med å ta henne med ut på gåturer for å få henne i litt bedre form først.

Bare en litt bedring i formen vil gi god motivasjon til å fortsette videre

Anonymous poster hash: 1007b...bd4