Langsint over 2 år...

[Anonym bruker]

Jeg har ei i nær relasjon i familien som har vært langsur i 2 år nå i feb...I utgangspunktet var det ikke så mye å være sur for, men nå er det nå en gang sånn.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i dag, for i dag har denne personen bursdag, og vet ikke om jeg skal gratulerer med dagen eller ikke.

Igjennom 2 år har jeg bedt om unnskyldning, sagt vi kan "glemme" det. Vi har ringt, jeg har sendt meldinger, og skrive og forklart på facebook åssen jeg synes det her er, men ikke noe respons, kun blitt sletta som venn, og tidevis blokkert....svarer aldri på det jeg skriver...ikke til min bursdag, ikke til jul, ikke til nyttår....aldri hører jeg noe....

 

hva ville du gjort ?? sendt mld og gratulert, eller bare la være, og se åssen det blir...ting kan jo ikke bli verre enn nå like vel.....

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at hun er sint?

 

Anonymous poster hash: a9372...6f7

[Anonym bruker]

Du har vel egentlig fått en pekepinn på hvor landet ligger, så jeg vil si at nå er det opp til familiemedlemmet å spille ut neste trekk.

Når du har sagt, gjort og skrevet det du har, da er det vel bare å trekke seg tilbake og se hva tiden bringer?

Anonymous poster hash: e4071...cac

[HvittHus]

La være å ta mer kontakt. Ved å sende meldinger fortsetter du å mate sinne til denne personen.

Når det er gått så mye som 2 år uten svar, og du har gjort ditt for å opprettholde kontakten, ja da kan du med god samvittighet la kontakten ligge.

[Anonym bruker]

Jeg er en av "de"... jeg KLARER ikke tilgi om noen har såret meg, eller gjort noe mot folk jeg er glad i... Urettferdighet, utestengning.... takler ikke tilgi sånn!

Anonymous poster hash: 3136f...89f

[Anonym bruker]

Hadde ikke giddet å brukt tid på en så lite storsinnet person tror jeg.. Folk som er bombastiske, lite storsinnet og langsinte gjør at jeg trekker meg bort fra dem. Føler de er mindre intelligente

 

Anonymous poster hash: 39ad2...409

[Anonym bruker]

såpass kan jeg si at jeg er utrolig såret, og kan grine ganske mange ganger i løpet av en dag.

...særlig om kvelden når jeg skal legge meg, da er jeg utrolig lei meg..

jeg kan nesten ikke snakke om det, og heller ikke tenke på det uten å grine....

Men det er ikke lett for meg å la være å bry meg....jeg MÅ bry meg, føler jeg....

 

HI

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Anonym bruker]

Hadde ikke giddet å brukt tid på en så lite storsinnet person tror jeg.. Folk som er bombastiske, lite storsinnet og langsinte gjør at jeg trekker meg bort fra dem. Føler de er mindre intelligente

 

Anonymous poster hash: 39ad2...409

Jeg tenker motsatt Orker ikke ha personer rundt meg som utsetter meg for dritt! Så tilgir IKKE! Aldri! En gang fiende, ALLTID fiende!

 

Anonymous poster hash: 3136f...89f

[Anonym bruker]

 

såpass kan jeg si at jeg er utrolig såret, og kan grine ganske mange ganger i løpet av en dag.

...særlig om kvelden når jeg skal legge meg, da er jeg utrolig lei meg..

jeg kan nesten ikke snakke om det, og heller ikke tenke på det uten å grine....

Men det er ikke lett for meg å la være å bry meg....jeg MÅ bry meg, føler jeg....

 

HI

 

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

 

HVA HAR DU GJORT DA???

 

Anonymous poster hash: 3136f...89f

[Anonym bruker]

litt kort fortalt, så sa jeg nei til at denne personen kunne bo hos ei annen ei i familien, da denne personen var nyoperert i foten og gikk med krykker i 6 uker etterpå. Jeg snakket med denne andre personen, og hun sa også nei til meg, da ho synes det ble for mye...

 

ikke lett å forstå med det er hovedtrekkene....

 

HI

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Anonym bruker]

Hadde gitt meg blanke f....! Slike folk suger bare energi, og er ikke verdt å bruke tid på!!

 

Hadde gitt meg etter ett forsøk på unnskyldning!!

 

Anonymous poster hash: e00e6...3af

[Gjest Sekretøsa]

Faren til eldste har vært sur i 8 år. Orker ikke bruke så mye energi på det

[Anonym bruker]

 

litt kort fortalt, så sa jeg nei til at denne personen kunne bo hos ei annen ei i familien, da denne personen var nyoperert i foten og gikk med krykker i 6 uker etterpå. Jeg snakket med denne andre personen, og hun sa også nei til meg, da ho synes det ble for mye...

 

ikke lett å forstå med det er hovedtrekkene....

 

HI

 

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

Men hvorfor sa DU at vedkommende ikke kunne bo hos ei annen i familien deres?? Kunne hun ikke sagt det selv??

 

 

Anonymous poster hash: 9a22b...ecc

[Anonym bruker]

det ble meg pga den dagen dette var aktuelt lå denne andre personen i narkose på sykehus, og ikke til å få tak i de 2-3 dagene. og det var noe som måtte på plass ganske raskt.

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Anonym bruker]

Faren til eldste har vært sur i 8 år. Orker ikke bruke så mye energi på det

Hehe, uff. Det må være slitsomt, for dere begge.

 

Anonymous poster hash: cb7bd...164

[Anonym bruker]

Det der har hun da virkelig ikke noen grunn til å være sur over! Du har ditt på det rene! Hvis du ønsker kontakt med henne etter at hun har behandlet deg skikkelig dårlig i 2 år, så ville jeg sendt en melding og latt det bli med det. Men hvis det var meg, så ville jeg gjort alt jeg kunne for å glemme denne personen, og heller bruke min tid og krefter på mennesker som er positive bidrag til mitt liv! 

Anonymous poster hash: 027bb...8fb

[Anonym bruker]

off...vanskelig for meg det her, men jeg har IKKE sendt noe i dag...tror jeg kommer til å angre,

men jeg er utrolig såret og skuffet også...

derfor vil jeg egentlig det at ho får smake litt sin egen "medisin" det og blir "glemt"

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Superdolly]

Det er vanskelig å takle slikt. Jeg ble utsatt for noe liknende, og ga etter hvert opp å prøve. Det ble en sorgprosess for meg, for jeg mistet vedkommende like sikkert som om h*n skulle ha dødd. Etter hvert som årene gikk gikk jo smerten over. All sorg vlekner med tiden. Til sist tenkte jeg nesten ikke mer på det. Trodde jeg. Så fikk jeg sjokkbeskjeden om at vedkommende hadde dødd. Vi hadde knapt snakket sammen på 20 år, bare møtt hverandre i begravelser. Og det er jo ikke en arena hvor man tar en slik følelsesmessig oppvask. Jeg gikk på en smell da vedkommende døde. Jeg trodde helt ærlig at jeg hadde sørget ferdig, men det hadde jeg ikke. Så jeg ble sittende og tenke på at jeg skulle gjort mer, jobbet hardere for å få vedkommende i tale, krøpet mer, bedt enda flere ganger om unnskyldning og godt vær...

 

Men nå som alt er kommet litt mer på avstand, tror jeg ikke det ville hjulpet. Jeg gjorde det som sto i min makt for å få orden på forholdet mellom oss, og vedkommende hadde jo også et ansvar. Likevel er det kjipt å stå igjen etterpå...

 

Jeg vet ikke om jeg kan gi deg noen råd, hi. Noen mennesker velger å ikke tilgi. Som du ser har jo noen skevet i tråden din at de aldri tilgir andre, uansett. Og er den personen du snakker om av denne typen så er det vel ikke så mye du kan gjøre. Jeg vil likevel si at dersom personen dør, er det ikke alle forsøkene på å ordne opp du vil angre på.

[Anonym bruker]

Om du syns at du må gratulere så send en gratulasjon på sms. Men så lar du vedkommende være i fred, du kommer dessverre ingen vei med henne virker det som.

 

Anonymous poster hash: cf1d6...025

[Anonym bruker]

Men vil du virkelig ha en relasjon med et menneske som blir SÅ sur for noe så latterlig lite? Let it go! Hadde virkelig ikke orket å bruke så mye energi på et så selvopptatt og uintelligent menneske.

Anonymous poster hash: 62900...8b8

[Anonym bruker]

Har litt av samme problemet , og jeg velger å være hyggelig og sende sms med gratulasjoner til bursdag og jul. er gått 8 år nå. så har plutselig begynnt å få små svar, takk og takk det samme feks.

 

så bare fatt det i korthet og send gratulerer med dagen, om du ikke vil så ignorerer du...

Anonymous poster hash: 31d3b...368

[Anonym bruker]

I følge noen i familien har jeg vært langsint i et par år nå, og visstnok er det jeg som har problemer - iflg. det som sies til resten av familien.

 

Dette er personer som jeg har stilt opp for i årevis tidligere, aldri spurt om noe tilbake, tatt det som en selvfølge at man stiller opp for familie man er glad i. Det gikk tydeligvis bare en vei.... da jeg var i en akutt krise og trengte hjelp noen ytterst få timer en dag var hobby viktigere, selv om det også var lovet hjelp de timene.

 

Det eneste jeg har bedt om er at de innrømmer at de prioriterer som de gjør og en unnskyldning, det vil de ikke innrømme. Det er jeg som er vanskelig fordi jeg ikke lenger vil ha kontakt. All hjelp jeg har gitt i årevis til dem betyr tydeligvis ikke noe som helst. Da blir det for meg personer som ikke bryr seg om meg, og da holder jeg avstand. Så får jeg heller bli sett på som den vanskelige og urimelig langsinte, siden familien får en helt annen historie av historien enn det som faktisk skjedde.

Jeg kunne slått en strek over det her og nå hvis jeg fikk en innrømmelse og en unnskyldning. Men forholdet ville uansett aldri blitt som det var før, der jeg stilte opp som en selvfølge for dem.

 

Det blir jo en helt annen situasjon for deg, HI. Om jeg har forstått det riktig så sa personen som ev. skulle huset den andre nei, men var ikke i stand til å si fra om dette selv da det måtte sies og at du sa fra i steden for, og at du er blitt syndebukk. Jeg vil tro at den personen som ikke vil ha noe med deg å gjøre velger å gjøre deg til syndebukk fordi det er lettere enn å godta at den h*n ønsket å bo hos ikke hadde kapasitet til å ta ham/henne inn de ukene. Den personen som ikke orket å ha personen boende hos seg burde si fra til ham/henne at du bare sa det denne personen hadde sagt du skulle si, og at det aldri var stygt ment, men at den bare ikke hadde kapasitet til det på det tidspunktet.

Om den personen som h*n skulle bodd hos ikke har sagt fra selv, så vil du fremstå som overstyrende og kontrollerende uansett hvor mye du forklarer, og da er på en måte den andres følelser litt forståelig. (forsvarer dem ikke, for h*n burde jo høre på hva du sier og snakket med den h*n ønsket å bo med selv i ettertid)

Kanskje du kan be den som ev. skulle huset ham/henne om å snakke med ham/henne?

 

Anonymous poster hash: e010f...57a

[Anonym bruker]

etter å ha lest deres svar, og særlig dere med erfaring, så valgte jeg å sende en melding...siden jeg synes det var vanskelig.

Takk for gode svar dere...Men jeg tror ikke dere hadde gjort det, dere har skrive hvis dere hadde vist hvem dette var snakk om..

 

Jeg kan nå fortelle hvem dette er, det er min datter, som har flyttet hjemmeifra for noen år siden...

 

Derfor kan jeg ikke gi opp, samme hvor såret jeg er...

 

HI

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

[Anonym bruker]

 

etter å ha lest deres svar, og særlig dere med erfaring, så valgte jeg å sende en melding...siden jeg synes det var vanskelig.

Takk for gode svar dere...Men jeg tror ikke dere hadde gjort det, dere har skrive hvis dere hadde vist hvem dette var snakk om..

 

Jeg kan nå fortelle hvem dette er, det er min datter, som har flyttet hjemmeifra for noen år siden...

 

Derfor kan jeg ikke gi opp, samme hvor såret jeg er...

 

HI

 

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

 

 

Jo tettere og nærmere forhold det er snakk om, jo vondere og vanskeligere er det, så vil tro det er forferdelig vanskelig for deg.

 

Håper dere finner ut av det etter hvert, HI.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: e010f...57a

[Anonym bruker]

 

etter å ha lest deres svar, og særlig dere med erfaring, så valgte jeg å sende en melding...siden jeg synes det var vanskelig.

Takk for gode svar dere...Men jeg tror ikke dere hadde gjort det, dere har skrive hvis dere hadde vist hvem dette var snakk om..

 

Jeg kan nå fortelle hvem dette er, det er min datter, som har flyttet hjemmeifra for noen år siden...

 

Derfor kan jeg ikke gi opp, samme hvor såret jeg er...

 

HI

 

Anonymous poster hash: bfcbc...fa0

 

Så tragisk Da trekker jeg tilbake svaret mitt. Skjønner godt at du ikke vil gi opp da. Men synes likevel datteren din er utakknemlig og behandler deg ekstremt dårlig. Håper aldri mine barn behandler meg på samme måte Håper det ordner seg en gang, og at datteren din tar til vett.

 

Anonymous poster hash: 62900...8b8