Er det for mye å forvente at stefar passer barnet mitt?

[Tro smo konosoro]

 

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

 

...men lager du middag bare til deg selv og ditt eget barn da eller?

Og når dere begge har barnet deres hjemme, lager du mat til ditt barn, og han til sitt, og så spiser dere hver for dere? Vasker faren klærne til seg og sitt barn, og du til deg og ditt barn? Når du handler, handler du bare til deg selv og barnet ditt?

 

Han der hadde jeg ikke orket å bo sammen med, forresten.

[Anonym bruker]

D burde være like selvfølgelig som om d var ens eget barn! Hjelpes...

 

Anonymous poster hash: 2b455...22a

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

 

 

 

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

 

Selvsagt kan man forvente dette av en person man deler livet med! På samme måte som min mann (barnas stefar) kan forvente at jeg, så langt jeg har mulighet, forsøker å lette hans hverdag. Hvis du mener at man ikke kan forvente slikt av hverandre, så har du et merkelig syn på forhold. Anonymous poster hash: 84bca...560

selvfølgelig skal man hjelpe hverandre og som jeg sa er det egoistisk av mannen å ikke kunne gjøre dette MEN det er ingenting i det livet her som gir meg retten til å beordre min mann rundt for å få det som jeg vil, det syntes jeg er like egoistisk. Det skulle bare mangle at han kunne gjøre det men det er ikke noe man kan forvente.

 

 

Tror du blander begrepene "forvente" og "kreve". jeg synes man kan FORVENTE at stefar stiller opp, men man kan ikke KREVE det hvis han setter seg på bakbeina og absolutt ikke vil. Har du absolutt ingen forventningen til partneren din?

Det virker litt mer riktig ja hehe

[Mandala]

For meg er det en selvfølge. Vi har mange barn til sammen, og begge gjør selvsagt det de kan for at hverdagen skal være best mulig for alle sammen. Det kan også innebære å være hjemme med hele gjengen mens den andre er på jobb.

[Anonym bruker]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

Og du er sammen med denne mannen fordi? Stakkars deg og barnet!

 

 

Anonymous poster hash: 207ec...c39

[Anonym bruker]

Hi igjen her, siden noen spør, jeg lager ikke bare mat til meg selv om barnet nei, men til oss alle selvfølgelig. Jeg er ikke med på masse aktiviteter ol til bonusbarnet mitt fordi det er kun samvær i helgene eller i skoleferiene og da er det ikke så mye sånt som skjer. Men ellers så har jeg et nært fohold til barnet og jeg tror nok (innbilsk nok) at barnet setter pris på meg for det virker sånn og jeg setter pris på barnet. Mannen kan lage mat de helgene barnet sitt er her, stort sett en av dagene og så blir det ikke noe mer om ikke jeg gjør det. Er jeg og mitt barn borte så pleier dem ofte å bare spise brødskiver.. Jaja, det er vel ikke liv laga i det lange løp dette, vi har snakket om det mange ganger uten noe forandringer.

Anonymous poster hash: c5070...ba0

[Anonym bruker]

 

Hi igjen her, siden noen spør, jeg lager ikke bare mat til meg selv om barnet nei, men til oss alle selvfølgelig. Jeg er ikke med på masse aktiviteter ol til bonusbarnet mitt fordi det er kun samvær i helgene eller i skoleferiene og da er det ikke så mye sånt som skjer. Men ellers så har jeg et nært fohold til barnet og jeg tror nok (innbilsk nok) at barnet setter pris på meg for det virker sånn og jeg setter pris på barnet. Mannen kan lage mat de helgene barnet sitt er her, stort sett en av dagene og så blir det ikke noe mer om ikke jeg gjør det. Er jeg og mitt barn borte så pleier dem ofte å bare spise brødskiver.. Jaja, det er vel ikke liv laga i det lange løp dette, vi har snakket om det mange ganger uten noe forandringer.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

Men hvis det er sånn at du kunne tenke deg å jobbe turnus på fast basis, og dette vil innebære mye endringer for stefar, så burde du vel heller gi mer samvær til far?

Det er primært foreldrenes ansvar å ivareta barnet og få hverdagen til å gå opp tenker jeg, selv om man selvsagt hjelper hverandre.

 

Anonymous poster hash: 19986...998

[Anonym bruker]

 

Hi igjen her, siden noen spør, jeg lager ikke bare mat til meg selv om barnet nei, men til oss alle selvfølgelig. Jeg er ikke med på masse aktiviteter ol til bonusbarnet mitt fordi det er kun samvær i helgene eller i skoleferiene og da er det ikke så mye sånt som skjer. Men ellers så har jeg et nært fohold til barnet og jeg tror nok (innbilsk nok) at barnet setter pris på meg for det virker sånn og jeg setter pris på barnet. Mannen kan lage mat de helgene barnet sitt er her, stort sett en av dagene og så blir det ikke noe mer om ikke jeg gjør det. Er jeg og mitt barn borte så pleier dem ofte å bare spise brødskiver.. Jaja, det er vel ikke liv laga i det lange løp dette, vi har snakket om det mange ganger uten noe forandringer.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

Barnet ditt vokser opp og tror dette er normalt; et voksent menneske som ikke tar ansvar for barna i huset. Stefar er en elendig rollemodell. Hadde ikke villet hatt noe sånt i hus.

 

 

Anonymous poster hash: 4dc1b...3d1

[Iiiiik]

For meg var det viktig å avklare dette før jeg flyttet sammen med mannen min. Skjønner at det kan virke pekefinger-aktig, men jeg skjønner altså ikke hvordan man kan unnlate å snakke om det aller viktigste i verden før man flytter sammen. For akkurat denne mannen er det kanskje ikke håp uansett. Han skulle ha hatt veldig mange positive egenskaper for at det skulle kunne oppveie den manglende ansvarligheten. Den viser seg jo ikke bare når det gjelder ditt barn, men også hans eget.

 

For meg er det sånn at dersom ikke mannen min hadde tatt medansvar for datteren min, så ville vi ikke bodd sammen. Så enkelt.

[mamma_bergen]

I mitt hode er det naturlig at stefar stiller opp.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det veldig klart for min mann at hvis han hadde intensjon om å gifte seg med meg, få felles barn og felles husholdning så må han ta mine barn som sine egne. Mine barn er i den posisjon at de ikke har en biologisk far, slik at mannen er den eneste faren de har. Han har ingen barn fra før og har levd det frie ungkarslivet før vi møtte hverandre, så det ble stor overgang for ham. Likevel har jeg aldri opplevd surmuling eller kjepp i hjula når det gjelder henting/bringing, være hjemme med sykt barn når han har fri og jeg er på jobb osv. Hadde ikke giddet å bo sammen med ham hvis han forlangte at jeg tok fri fra jobb for å passe mine barn hvis han likevel skulle være hjemme.

Denne forsto jeg ikke? Alle barn har vel en biologisk far, akkurat som de har en biologisk mor? Du mener de ikke har det nå lenger?

 

Anonymous poster hash: c8890...e85

[Gjest enlitenfraatilå]

Her hadde jeg forventet at samboer hadde tatt sønnen min likegyldig om han hadde sin datter her eller ei. Kan ikke skjønne hvordan man kan bo under samme tak uten å fungere som en familie! Da ville jeg faktisk heller bodd alene som særbo!

 

HAdde satt meg ned med stefar om jeg var deg og hatt en skikkelig prat om hvilken forventninger dere har til forholdet og relasjonene mellom dere alle.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde et barn fra tidl forhold (pappan helt ute av bilet, null samvær) da jeg ble kjæreste med samboeren min. Vi snakket mye om nettopp dette da jeg sa klart fra om at jeg ikke var interessert i å være "alenemor med kjæreste" som jeg kaller det. Det er det du er nå. Jeg ba ham tenke seg godt om før vi gikk videre. Han ble med, og er fungerende pappa for sønnen min. Vi har ett, snart to felles barn. Hadde vi splittet opp ville eldstemann også hatt samvær med ham på lik linje med sine andre søsken.

Høres ikke ut som noe blivende sted det der HI...

Anonymous poster hash: 98792...822

[Anonym bruker]

Nei. Du spør selvsagt og han sier selvsagt ja med mindre han faktisk HAR planlagt noe viktig den dagen.

 

Anonymous poster hash: 54daf...ad2

[Anonym bruker]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

Hvorfor i all verden bor du med denne mannen? Vil du virkelig bli gammel sammen med han? Fortjener ikke barnet ditt bedre?

 

Anonymous poster hash: 21602...092

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde et barn fra tidl forhold (pappan helt ute av bilet, null samvær) da jeg ble kjæreste med samboeren min. Vi snakket mye om nettopp dette da jeg sa klart fra om at jeg ikke var interessert i å være "alenemor med kjæreste" som jeg kaller det. Det er det du er nå. Jeg ba ham tenke seg godt om før vi gikk videre. Han ble med, og er fungerende pappa for sønnen min. Vi har ett, snart to felles barn. Hadde vi splittet opp ville eldstemann også hatt samvær med ham på lik linje med sine andre søsken.

Høres ikke ut som noe blivende sted det der HI...

 

Anonymous poster hash: 98792...822

For en flott mann du har👍😊 fantastisk at det finnes menn som ham😊

 

Anonymous poster hash: 14ced...89a

[Anonym bruker]

Ja, ikke han som er faren

Anonymous poster hash: c7f68...38b

[Mamma_til_2]

Unnskyld meg men hvorfor godtar du denne behandlingen av deg!

[Anonym bruker]

Du har lov å spør, men han må få lov å si nei.

Jeg har gjort det for min samboers barn, men jeg liker det ikke, å ser helst at han ikke spør.

Har mer enn nok å gjøre med fellesbarna, og det blir dobbelt så mye arbeid med stebarna.

De er her for å ha samvær med sin far, ikke meg.

 

Anonymous poster hash: 282af...41e

[Anonym bruker]

 

Hi igjen her, siden noen spør, jeg lager ikke bare mat til meg selv om barnet nei, men til oss alle selvfølgelig. Jeg er ikke med på masse aktiviteter ol til bonusbarnet mitt fordi det er kun samvær i helgene eller i skoleferiene og da er det ikke så mye sånt som skjer. Men ellers så har jeg et nært fohold til barnet og jeg tror nok (innbilsk nok) at barnet setter pris på meg for det virker sånn og jeg setter pris på barnet. Mannen kan lage mat de helgene barnet sitt er her, stort sett en av dagene og så blir det ikke noe mer om ikke jeg gjør det. Er jeg og mitt barn borte så pleier dem ofte å bare spise brødskiver.. Jaja, det er vel ikke liv laga i det lange løp dette, vi har snakket om det mange ganger uten noe forandringer.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

Men hvis det er sånn at du kunne tenke deg å jobbe turnus på fast basis, og dette vil innebære mye endringer for stefar, så burde du vel heller gi mer samvær til far?

Det er primært foreldrenes ansvar å ivareta barnet og få hverdagen til å gå opp tenker jeg, selv om man selvsagt hjelper hverandre.

 

Anonymous poster hash: 19986...998

 

Jeg har sluttet med turnusjobbing, var ikke det at jeg ville men ingen andre muligheter i nærheten. Nå jobber jeg dagtid og det passer mye bedre. Far kan ikke ha mer samvær. HI

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

[Mamma_til_2]

Du har lov å spør, men han må få lov å si nei.

Jeg har gjort det for min samboers barn, men jeg liker det ikke, å ser helst at han ikke spør.

Har mer enn nok å gjøre med fellesbarna, og det blir dobbelt så mye arbeid med stebarna.

De er her for å ha samvær med sin far, ikke meg.

 

Anonymous poster hash: 282af...41e

Ehhh nå bor barnet hos mor og stefar, det er ikke på samvær, og du må jo være en fantastisk samboer og stemamma som helst ikke vill være sammen med stebarn som du helt sikkert visste om når du gikk inn i forholdet til din samboer!

[Sint naken biltyv]

For meg var det viktig å avklare dette før jeg flyttet sammen med mannen min. Skjønner at det kan virke pekefinger-aktig, men jeg skjønner altså ikke hvordan man kan unnlate å snakke om det aller viktigste i verden før man flytter sammen. For akkurat denne mannen er det kanskje ikke håp uansett. Han skulle ha hatt veldig mange positive egenskaper for at det skulle kunne oppveie den manglende ansvarligheten. Den viser seg jo ikke bare når det gjelder ditt barn, men også hans eget.

 

For meg er det sånn at dersom ikke mannen min hadde tatt medansvar for datteren min, så ville vi ikke bodd sammen. Så enkelt.

Veldig enig

[Sint naken biltyv]

For meg var det viktig å avklare dette før jeg flyttet sammen med mannen min. Skjønner at det kan virke pekefinger-aktig, men jeg skjønner altså ikke hvordan man kan unnlate å snakke om det aller viktigste i verden før man flytter sammen. For akkurat denne mannen er det kanskje ikke håp uansett. Han skulle ha hatt veldig mange positive egenskaper for at det skulle kunne oppveie den manglende ansvarligheten. Den viser seg jo ikke bare når det gjelder ditt barn, men også hans eget.

 

For meg er det sånn at dersom ikke mannen min hadde tatt medansvar for datteren min, så ville vi ikke bodd sammen. Så enkelt.

Veldig enig

[Anonym bruker]

Stakkars barnet ditt!!!

 

Å vokse opp med en stefar som ikke bryr seg. Driter i barnet rett og slett. Tror du ikke det påvirker barnet ditt? Å bli ignorert og kun sett på som en byrde og belastning av stefar?

 

Jeg synes du bør gå noen runder med deg selv og finne ut hva du trenger å prioritere i livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 16a92...f05

[HeltLykkelig ♥♥]

Du kan ikke jobbe turnus fordi han ikke henter barnet ditt i barnehagen?? Selv om han er hjemme?! Beklager.. Men hva ser du i han?? Høres ut som en drittunge