Er det for mye å forvente at stefar passer barnet mitt?

[Anonym bruker]

En dag i vinterferien? Jeg avspassere 4 dager så det er snakk om en dag. Han har fri hele uken og har barnet sitt hos oss. Sa det var ikke sikkert han skulle være hjemme den dagen..

Er ganske sikker på at han går med på å passe barnet mitt om jeg spør en gang til eller om jeg ikke finner noen andre, men nå har jeg virkelig ikke lyst til å spørre han igjen når hans første reaksjon er sånn.

Anonymous poster hash: c5070...ba0

[Anonym bruker]

Hæ? Så lenge dere bor sammen så tar dere dere vel av hverandres barn? Må du virkelig spør om han kan "passe" barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 5d485...395

[Anonym bruker]

Sånt förstår jeg ikke. Har han valgt deg har han også valgt barnet ditt, og vise versa. Selvsagt bør han ta ditt barn også. Hadde du gjort det for han? Forstår ikke at "stefedre" melder seg så totalt vekk fra ansvaret sitt, selv om jeg ser at det er nokså vanlig.

Anonymous poster hash: 80997...1bc

[Anonym bruker]

Er det din stefar eller barnets stefar?

 

Anonymous poster hash: be03f...fa1

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

[Anonym bruker]

Nei, det er en selvfølge. Og nå mener jeg ikke å være ekkel, men snakket dere ikke om hva hans rolle i barnets liv kom til å være før dere flyttet sammen? Mine barn har også stefar, og jeg ville aldri ha flyttet sammen med ham dersom vi ikke var enige om at vi samarbeidet om å få hverdagen til å gå rundt - noe som selvsagt innebærer omsorg for barna. Det er også viktig for barnas del, jeg synes ikke det er riktig å la dem bo sammen med en person som ikke er villig til å ta ansvar for dem. 

 

Helt uenig med hun over her, dette er absolutt noe du kan forvente av en samboer!

Anonymous poster hash: 84bca...560

[Anonym bruker]

Er det din stefar eller barnets stefar?

 

Anonymous poster hash: be03f...fa1

Barnets stefar

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

 

Selvsagt kan man forvente dette av en person man deler livet med! På samme måte som min mann (barnas stefar) kan forvente at jeg, så langt jeg har mulighet, forsøker å lette hans hverdag. Hvis du mener at man ikke kan forvente slikt av hverandre, så har du et merkelig syn på forhold. 

 

Anonymous poster hash: 84bca...560

[Luksusdyret]

Jeg gjorde det veldig klart for min mann at hvis han hadde intensjon om å gifte seg med meg, få felles barn og felles husholdning så må han ta mine barn som sine egne. Mine barn er i den posisjon at de ikke har en biologisk far, slik at mannen er den eneste faren de har. Han har ingen barn fra før og har levd det frie ungkarslivet før vi møtte hverandre, så det ble stor overgang for ham. Likevel har jeg aldri opplevd surmuling eller kjepp i hjula når det gjelder henting/bringing, være hjemme med sykt barn når han har fri og jeg er på jobb osv. Hadde ikke giddet å bo sammen med ham hvis han forlangte at jeg tok fri fra jobb for å passe mine barn hvis han likevel skulle være hjemme.

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at det kalles steFAR! Om han ikke synes det er ok å passe barnet ditt, som han er stefar til synes jeg du burde vurdere forholdet og hvor viktig du å barnet er for denne mannen ettersom at det er skandale for han å måtte passe barnet EN dag! Jeg for min del hadde løpt min vei! Det finnes mannfolk som ser på et bonusbarn som en glede og ikke en byrde..

 

Anonymous poster hash: a33ef...e06

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

Er det mulig?    Selvfølgelig skal Hi forvente at stefaren til hennes barn tar en del av omsorgen for hennes barn! Akkurat som at det må være helt naturlig at HI tar sin del av omsorgen for hans barn. Bor man sammen og er en familie så er det ikke en mulighet å ikke ta ansvar å stille opp for alle barna i familien! 

 

Anonymous poster hash: b4cf9...a67

[Superdolly]

Nei, det er ikke for mye forlangt. Velger man en partner som har barn fra før, velger man også å ta på seg et visst ansvar for barna. Mener jeg.

[Teline]

Her er det uviktig hvem som er biologisk forelder til ungene. Det bor tre barn her, de skal ivaretas og få kjærlighet og omsorg. Jeg og kjæresten organiserer timeplanene våre slik at barna er ivaretatt. Hvem av oss som produserte ungen er ikke viktig. Vi har valgt hele pakka og tar ansvar deretter. Jeg kunne aldri hatt det på en annen måte.

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

 

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

Selvsagt kan man forvente dette av en person man deler livet med! På samme måte som min mann (barnas stefar) kan forvente at jeg, så langt jeg har mulighet, forsøker å lette hans hverdag. Hvis du mener at man ikke kan forvente slikt av hverandre, så har du et merkelig syn på forhold. Anonymous poster hash: 84bca...560

selvfølgelig skal man hjelpe hverandre og som jeg sa er det egoistisk av mannen å ikke kunne gjøre dette MEN det er ingenting i det livet her som gir meg retten til å beordre min mann rundt for å få det som jeg vil, det syntes jeg er like egoistisk. Det skulle bare mangle at han kunne gjøre det men det er ikke noe man kan forvente. Endret 10. februar 2015 av Bellak★

[Anonym bruker]

Det er en selvfølge. Jeg jobber turnus og spør ikke samboer hver uke om han kan passe barnet mitt når jeg har senvakt/nattevakt o.l men jeg informerer han om det slik at det ikke krasjer med jobben hans. Dvs jeg tar det ikke som en selvfølge men hadde gitt beskjed på samme måte som om han hadde vært barnets far.

 

Anonymous poster hash: 91507...371

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det vil jeg si er en selvfølge. Når han valgte deg, valgte han barnet også.

[Anonym bruker]

Er dere samboere, synes jeg absolutt du kan forvente dette så lenge han likevel har fri. Skal han ikke være hjemme, så kan han da ta med seg barnet ditt! Barnet hans er jo hos dere/ham også, om jeg forsto deg riktig? Vil det ikke være koselig for de to barna å være sammen også? 

Jeg synes du skal ta en liten prat med ham. Si til ham at når en velger å gå inn i et forhold, særlig samboerforhold, så tar man hele familien eller ingen som sin egen. Velger han deg, velger han deg og dine barn (om du så hadde hatt åtte av dem), og selvfølgelig velger du ham, velger du alle hans barn også.

Og som Bellak sier; "beordre sin mann rundt for å få det som hun vil", må en virkelig beordre en stefar til å ta del i familielivet? En mann er ikke en mann før han kan ta sitt hele og fulle ansvar (og STEFEDRE har også et ansvar i forhold til familie, både biologisk og ste-ologisk (eller hva annet det eventuelt kalles)). 

Anonymous poster hash: 438a1...f4f

[Anonym bruker]

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

Anonymous poster hash: c5070...ba0

[Anonym bruker]

 

 

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

Selvsagt kan man forvente dette av en person man deler livet med! På samme måte som min mann (barnas stefar) kan forvente at jeg, så langt jeg har mulighet, forsøker å lette hans hverdag. Hvis du mener at man ikke kan forvente slikt av hverandre, så har du et merkelig syn på forhold. Anonymous poster hash: 84bca...560

selvfølgelig skal man hjelpe hverandre og som jeg sa er det egoistisk av mannen å ikke kunne gjøre dette MEN det er ingenting i det livet her som gir meg retten til å beordre min mann rundt for å få det som jeg vil, det syntes jeg er like egoistisk. Det skulle bare mangle at han kunne gjøre det men det er ikke noe man kan forvente.

 

 

Jo, man kan forvente at partneren gjør sitt for at hverdagen skal gå rundt, og selvsagt kan man forvente at partneren tar seg av barnet når han har fri men en selv må jobbe - og særlig dersom det dreier seg om en eneste dag i en uke. Hvis man ikke kan forvente en slik hjelp og støtte, ser jeg ikke poenget i å dele hverdag og hjem.

 

Anonymous poster hash: 84bca...560

[Anonym bruker]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

 

 

Og du bor med ham fordi? Eller enda viktigere: Du har valgt å la barnet ditt leve sammen med denne personen fordi? 

 

Anonymous poster hash: 84bca...560

[Ladybird2014]

Det vil jeg si er en selvfølge. Når han valgte deg, valgte han barnet også.

Det ho sa! ^

[Anonym bruker]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

 

Synes du virkelig det er greit? Og hva med barnet, det får jo ikke akkurat tilhørighet i sitt hjem når den ene voksne ikke engasjerer seg i det hele tatt. Beklager, men her synes jeg du svikter barnet ditt. Jeg kan forstå at du er glad i mannen og ønsker å leve med han, men han er jo ikke et positivt moment i ditt barns liv. Det første jeg sa når jeg fikk meg ny kjæreste var at jeg og barnet kommer som en pakke, og hvis han ønsket å være med meg så måtte han også ta aktiv del i livet til mitt barn. Hadde han ikke ønsket det hadde jeg uten tvil aldri flyttet sammen med han. Heller alene enn med en mann som ikke er en aktiv deltager i livet til alle i husholdningen.

 

Anonymous poster hash: b4cf9...a67

[Luksusdyret]

 

 

Det er vel ikke noe du kan forvente så hvis han ikke har lyst så må han jo få slippe men det er jo veldig egoistisk av han å ikke kunne ha ditt barn i noen timer når han alderede har et barn der syntes jeg da.

Selvsagt kan man forvente dette av en person man deler livet med! På samme måte som min mann (barnas stefar) kan forvente at jeg, så langt jeg har mulighet, forsøker å lette hans hverdag. Hvis du mener at man ikke kan forvente slikt av hverandre, så har du et merkelig syn på forhold. Anonymous poster hash: 84bca...560

selvfølgelig skal man hjelpe hverandre og som jeg sa er det egoistisk av mannen å ikke kunne gjøre dette MEN det er ingenting i det livet her som gir meg retten til å beordre min mann rundt for å få det som jeg vil, det syntes jeg er like egoistisk. Det skulle bare mangle at han kunne gjøre det men det er ikke noe man kan forvente.

 

 

 

Tror du blander begrepene "forvente" og "kreve". jeg synes man kan FORVENTE at stefar stiller opp, men man kan ikke KREVE det hvis han setter seg på bakbeina og absolutt ikke vil. Har du absolutt ingen forventningen til partneren din?

[Tro smo konosoro]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

 

...men lager du middag bare til deg selv og ditt eget barn da eller?

Og når dere begge har barnet deres hjemme, lager du mat til ditt barn, og han til sitt, og så spiser dere hver for dere? Vasker faren klærne til seg og sitt barn, og du til deg og ditt barn? Når du handler, handler du bare til deg selv og barnet ditt?

[Luksusdyret]

 

HI her, her kan jeg ikke forvente noe. Jeg kan ikke jobbe turnus fordi jeg ikke rekker å hente/bringe i barnehagen da og selv om han er hjemme så henter ikke han. Han har passet barnet da jeg jobbet natt, men da kom jeg hjem halv 9 om morgenen og måtte gi frokost og kjøre barnet i barnehage. Hente igjen på ettermiddagen og lage middag og noen timer så ny nattevakt. Vi er adskilte når det gjelder barna, har aldri vært med på noen aktiviteter, treff i barnahage, skole osv.

 

Anonymous poster hash: c5070...ba0

 

 

 

Hvorfor gidder du å bo sammen med ham når han bryr seg så lite om deg og barnet ditt? Det finnes en flust av andre menn der ute som ønsker ikke bare deg, men hele pakka. Vedder forresten på at du stiller opp for hans barn, eller tar jeg feil?