Hvor frekt av meg er det å kommentere:

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

 

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Hvis man har en smule evne til å sette seg inn i andres situasjon og tankegang, så dømmer man ikke alle som tar andre valg enn en selv nei.

 

Tror ikke du las det som jeg skrev om hvor jeg også har vært innlagt på sykehus. Og det at jeg har evne til å sette meg inn i andres situasjon er jo nettopp grunnen til at jeg blir så irritert i første omgang! Jeg VET at hun har mange rundt seg, mannen sin, familien sin, svigerfamilien sin, hundretalls venninner... Hvorfor er det ikke nok for oss at våre nærmeste viser omtanke og omsorg? Har vi blitt så grådige? Må bare ha 70 fb-kommentarer før vi føler oss elsket og at folk bryr seg om oss? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[I scream for icecream!]

Hvorfor er du på Facebook, HI? Det er jeg jo LAGET for ting som dette.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster.

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett!

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Hvorfor er man Facebook venn men noen man knapt ville hilst på i det virkelige liv?

 

 

Anonymous poster hash: 88344...87f

 

Den som visste svaret på det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

 

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Hvis man har en smule evne til å sette seg inn i andres situasjon og tankegang, så dømmer man ikke alle som tar andre valg enn en selv nei.

 

Tror ikke du las det som jeg skrev om hvor jeg også har vært innlagt på sykehus. Og det at jeg har evne til å sette meg inn i andres situasjon er jo nettopp grunnen til at jeg blir så irritert i første omgang! Jeg VET at hun har mange rundt seg, mannen sin, familien sin, svigerfamilien sin, hundretalls venninner... Hvorfor er det ikke nok for oss at våre nærmeste viser omtanke og omsorg? Har vi blitt så grådige? Må bare ha 70 fb-kommentarer før vi føler oss elsket og at folk bryr seg om oss? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

Hvorfor bryr det deg i det hele tatt? Grådige?! Seriøst, det er ikke slik at det kun finnes en liten "pott" av likes eller oppmerksomhet som skal fordeles likt mellom alle. Hvis du vil ha oppmerksomhet så er det jo bare å be om det, og jeg ser overhodet ikke noe negativt i det. Hvis du ikke vil ha oppmerksomhet, så lar du være. Folk er forskjellige skjønner du... Det at du har ligget på sykehus og ikke lagt det ut på Facebook har vel ikke noe med saken å gjøre. Det er ikke slik at "malen" om hvordan man oppføre seg lages av deg og alle andre må følge den. Herregud, alt man skal bry seg med om hva andre folk gjør... 

 

Anonymous poster hash: 206d1...016

[Iiiiik]

Hu ligger kanskje på sjukehuset ja, men oppmerksomhet skal hun ha for det:p Kan ikke fordra slike attentionwhores.Men folk ville nok ha forsvart henne og spør hva "problemet" ditt er, men skit i det:) Anonymous poster hash: 1084f...571

Hva er det som er så skrekkelig provoserende i at noen har stort behov for oppmerksomhet? Tar de fokus fra deg, er det det som er problemet? Jeg skjønner det virkelig ikke. Skjønner ikke at noen annonserer på FB at de er syke heller, men jeg skjønner heller ikke at noen vil ha rosa boblejakke eller at folk sykler på snødekte veier. Ingen av delene får meg imidlertid til å ønske å sette dem på plass.

[soleia]

Du valde å ikkje legge ut på facebook, ho valde å gjere det.  Ser ikkje heilt problemet.  Har folk som legg ut på face om sjuke ungar, feber og halsbetennelse osv.  Kvifor skal det vere gale å legge ut at ein er på sjukehus? Eg legg ikkje ut slikt, men har ikkje problem med at andre gjer det.  Du får heller blokkere for oppdateringar frå henne då, om du irriterar deg.  Ein slik kommentar du tenkte å gje ville drite ut deg sjølv meir enn henne.  Du nytte tydelegvis oppmerkeomheita frå vener og familie du og då du var sjuk, men brukte andre kanalar.  Kjekt når andre bryr seg.  Du har ikkje monopol på å vite korleis det er å vere sjuk og innlagd på sjukehus, sjølv om du har vore det sjølv. 

- Sjølv irriterar eg meg litt over dei som legg ut alle joggeturar og timar på treningsstudio, men det er vel helst pga dårleg samvit for lite trening sjølv.

[Anonym bruker]

Jeg hater attention-whores!

Skjønner godt at HI har lyst. Jeg har selv tenkt tanken flere ganger.. Men, jeg lar være!

 

Anbefaler det samme til deg Hi 😉

 

Anonymous poster hash: 91906...5e2

[Anonym bruker]

Jeg har kjent litt på det du skriver, hi. Jeg har en bekjent på fb som stadig skriver om alt hun har gjort - og det er ikke lite. Her snakker vi hjemmebakte rundstykker kl 7 på morgenen, etterfulgt av nystekte grove vafler i matpakka, kjørt til Svinesund og storhandlet, stoppet på veien hjem for å besøke en venninne, skrudd sammen en ikeahylle på én dag! Hele tida og stadig vekk. Så la hun ut en lang forklaring på at hun er kronisk syk, orker ikke så mye og at folk må slutte å utnytte henne og be om tjenester hele tida. Jeg hadde fryktelig lyst til å kommentere at det ikke er rart om folk tror hun har all verdens energi og spør om ting. Jeg kjenner nemlig ikke en eneste frisk person med så mye energi og så fulle dager... Men jeg ville ikke vise for hele verden hvor lite empatisk jeg er, så jeg droppet kommentaren.

 

Anonymous poster hash: 13ddf...a03

[Anonym bruker]

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

Hva så. Vet du hele sykehistorien til venninnen din? Kan du ikke bare drite i hva andre legger ut på fb.

Du høres ikke ut som noen spesielt god venninne heller

 

Anonymous poster hash: 785aa...ed5

[HvittHus]

Hvor vanskelig er det å blokkere oppdateringer fra facebookvenner dere irriterer dere over?

Jeg har en del på min liste som gjør litt for mye ut av seg. Disse setter jeg på skjul så er problemet løst. 

[Anonym bruker]

 

Hu ligger kanskje på sjukehuset ja, men oppmerksomhet skal hun ha for det:p Kan ikke fordra slike attentionwhores.Men folk ville nok ha forsvart henne og spør hva "problemet" ditt er, men skit i det:) Anonymous poster hash: 1084f...571

Hva er det som er så skrekkelig provoserende i at noen har stort behov for oppmerksomhet? Tar de fokus fra deg, er det det som er problemet? Jeg skjønner det virkelig ikke. Skjønner ikke at noen annonserer på FB at de er syke heller, men jeg skjønner heller ikke at noen vil ha rosa boblejakke eller at folk sykler på snødekte veier. Ingen av delene får meg imidlertid til å ønske å sette dem på plass.

 

 

Fordi hun fremstiller det som så alvorlig, når det egentlig ikke er det! Når man har pusteproblemer, er vel ikke førsteprioriteringa å gå rett på fb og sjekke inn på sykehuset?! Hadde hun virkelig hatt pusteproblemer, ville hun vel trengt all energien på å faktisk bli bedre så fort som mulig? Og hvorfor ikke vente til etter at hun har blitt bedre, og heller for eks. legge ut en status om "Har heldigvis kommet meg etter en trasig episode med pusteproblemer" eller noe i den dur, så det slipper å se super-dramatisk ut? 

 

Forresten så sykler jeg hver dag, også på snødekte veier! Men hva har det med saken å gjøre?!

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Anonym bruker]

Jeg hater attention-whores!

Skjønner godt at HI har lyst. Jeg har selv tenkt tanken flere ganger.. Men, jeg lar være!

 

Anbefaler det samme til deg Hi

 

Anonymous poster hash: 91906...5e2

Ja, jeg droppet det, hun får ikke noen kommentarer fra meg  

Ikke verdt det!

 

HI 

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[soleia]

 

 

Hu ligger kanskje på sjukehuset ja, men oppmerksomhet skal hun ha for det:p Kan ikke fordra slike attentionwhores.Men folk ville nok ha forsvart henne og spør hva "problemet" ditt er, men skit i det:) Anonymous poster hash: 1084f...571

Hva er det som er så skrekkelig provoserende i at noen har stort behov for oppmerksomhet? Tar de fokus fra deg, er det det som er problemet? Jeg skjønner det virkelig ikke. Skjønner ikke at noen annonserer på FB at de er syke heller, men jeg skjønner heller ikke at noen vil ha rosa boblejakke eller at folk sykler på snødekte veier. Ingen av delene får meg imidlertid til å ønske å sette dem på plass.

 

 

Fordi hun fremstiller det som så alvorlig, når det egentlig ikke er det! Når man har pusteproblemer, er vel ikke førsteprioriteringa å gå rett på fb og sjekke inn på sykehuset?! Hadde hun virkelig hatt pusteproblemer, ville hun vel trengt all energien på å faktisk bli bedre så fort som mulig? Og hvorfor ikke vente til etter at hun har blitt bedre, og heller for eks. legge ut en status om "Har heldigvis kommet meg etter en trasig episode med pusteproblemer" eller noe i den dur, så det slipper å se super-dramatisk ut? 

 

Forresten så sykler jeg hver dag, også på snødekte veier! Men hva har det med saken å gjøre?!

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

Du veit vel ikkje kor sjuk ho er?  Ho kan ha pusteproblem når ho er i aktivitet, men klarar å taste på mobilen når ho ligg i ro i senga med oksygenbehandling. Pusteproblem kan ha fleire årsaker, og vert teke alvorleg.  Men det er jo heldigvis ikkje så alvorleg at ho ligg i narkose på respirator, enno iallefall.   Skal du irritere deg så voldsomt over folk som gjer andre val enn deg, og legg ut andre ting på face enn det du ville valgt, så får du kutte ut å vere på face.  Høyres nesten ut som du irriterar deg over at ho prøver å toppe di dramatiske sjukehushistorie.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det frister å slenge ut en slik kommentar hi! Hvis disse personenes på død og liv trenger oppmerksomhet og "god bedring" meldinger fra facebokkvennnene sine, så kan no de i det minste legge ut en status som beskriver hele situasjon enn å bare skrive "pusteproblemer", "da var vi på sykehus gitt" "føler seg trist" ....and the list goes on.... Men neida, det er tydelig at de ønsker oppmerksomhet og at folk skal spørre og grave hva som feiler vedkommende. Og det ironiske mange ganger er at vedkommende som lå ut en "jeg vil ha oppmerksomhet status", ikke vil snakke om det og utdype det når noen spør,hahaha

 

Anonymous poster hash: e6e61...7eb

[*Miss Marple*]

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster.Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett!Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...HIAnonymous poster hash: a6ab0...eaa

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg?HIAnonymous poster hash: a6ab0...eaa

Det er faktisk ikke alle som har venner og familie som bryr seg!

Nei, kanskje ikke. Men denne personen jeg snakker om, har familie og venner! Massevis av venner til og med, tror ikke det går en helg uten at hun er tagget i ditten og datten med mange andre jenter... Selvfølgelig hadde jeg sett annerledes på det, hvis det var ei av de mer "stille" fb-vennene mine som la ut noe slikt, hvor jeg var usikker på om hun/han i det hele tatt hadde familie/venner. Hadde nok til og med svart koselig selv! Jeg er ikke helt uempatisk skjønner dere! Liker bare ikke at de som har mye skal få mer! HI Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Så det plager deg at hun får mange ønsker om god bedring?

 

Hvorfor i himmelens navn bryr du deg om det??

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener HI, men her inne er det ikke lov å snakke om hva som irriterer en på facebook. DiB-hønsa er så skinnhellige at de vil få 72 jomfruer i himmelen, nobels-fredspris, og kunne lett skapt fred på jord.

 

Jeg har noen på vennelista som skriver veldig kryptiske statuser, hvor de bare sier A, men ikke vil si B. "vondt i brystet..." føler seg trist "lei meg" legger ut masse #denfølelsen... Disse personene er de verste sladrekjerrigene jeg vet om. Jeg irriterer meg, men samtidig er det underholdende. Jeg klarer ikke å skjule de fra veggen heller

Anonymous poster hash: 3bbd2...244