Hvor frekt av meg er det å kommentere:

[Anonym bruker]

"Det kan jo umulig være så ille siden du klarer å oppdatere Facebook?"

 

Ei venninne av meg har tagget seg på sykehuset, og skrevet "pusteproblemer :("

 

Har fått 60 kommentarer, og virker "blid og frisk" utifra svarene sine, virker som hun nyter all oppmerksomheten.

Hvorfor har folk så stort behov for å få oppmerksomhet for absolutt alt?

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Anonym bruker]

Ganske frekt. Hvorfor føler du behov for å "ta" henne?

Anonymous poster hash: 34b4f...e61

[Anonym bruker]

Ja. Det er frekt.

 

Selv om jeg er enig i at det er slitsomt med folk som legger ut status hvor en skal gjette seg til halvparten.

 

- da var man på legevakta :-(

 

- prøver å holde motet oppe...

 

Osv

 

Men man svarer ikke frekt. Man overser.

 

Anonymous poster hash: 49b83...f6d

[Kathrine.]

Det er frekt. Krever Ikkje så mye å trykke på tlf. sin.

[HvittHus]

Det er faktisk veldig frekt. Har du ikke noe hyggelig å skrive, så la være å skrive noe i det hele tatt.

 

Forøvrig er det intenst kjedelig å ligge på sykehus, så at man bruker tiden på facebook forstår jeg godt.

[Anonym bruker]

Det viser i hvert fall lite empati. Hun blir ikke lagt inn på sykehus uten reelle pusteproblemer.

 

Om du visste litt om pusteproblemer så ville du visst at det er lite som kan skape så stor redsel som det å ikke få puste. At hun da oppdaterer slik når ting er under kontroll vil jeg anta er fordi hun egentlig trenger omsorg fra de rundt seg.

Når man så får "omsorg" - selv gjennom fb - så er det lettere å se lysere på ting enn hun sikkert gjorde da hun ble innlagt. Vil tro hun setter pris på omtanken mer enn oppmerksomheten.

 

Så ja, slik du beskriver situasjonen så er du frekk etter min mening. I hvert fall svært lite empatisk!

 

Om du mener at hun bare gjør det for oppmerksomhetens skyld så er det uansett IKKE tiden å sette et eksempel for henne når hun er på sykehuset, da tar du det i en privat samtale ansikt til ansikt ved en senere anledning. Eller kanskje du bare skal droppe henne som venninne, kan virke som det er mer ærlig av deg med de holdningene du har til henne...

Anonymous poster hash: 33860...6b8

[Anonym bruker]

Haha, bra svart, og så sant

Får noier når jeg ser slike statuser på facen, folk som er ute etter oppmerksomhet!

 

Anonymous poster hash: e6e61...7eb

[Helene Harepus]

Vel kanskje hun føler seg engstelig og har behov får å få litt trøst og "god bedring - dette går så bra" fra sine venner..

[Iiiiik]

Haha, bra svart, og så sant

Får noier når jeg ser slike statuser på facen, folk som er ute etter oppmerksomhet!Anonymous poster hash: e6e61...7eb

Men hvorfor plager det deg (og TS) at noen trenger oppmerksomhet og får det? Så lenge noen andre byr på det personen trenger, synes jeg du bare skal holde din egen smålighet for deg selv.

[soleia]

Frekt, ja. Folk vert ikkje innlagde på sjukehus pga oppmerksomheitsbehov, ho er nok ganske dårleg, men godt at det ikkje er verre enn at ho kan oppdatere på facebook. 

[mamma_bergen]

Frekt, og et tydelig tegn på lite kunnskap og empati.

[Anonym bruker]

 

Haha, bra svart, og så sant

Får noier når jeg ser slike statuser på facen, folk som er ute etter oppmerksomhet!Anonymous poster hash: e6e61...7eb

Men hvorfor plager det deg (og TS) at noen trenger oppmerksomhet og får det? Så lenge noen andre byr på det personen trenger, synes jeg du bare skal holde din egen smålighet for deg selv.

jeg svarer ikke vedkommende men jeg danner meg et viss bilde av sånne personer som er ute etter oppmerksomhet på det viset!

 

Anonymous poster hash: e6e61...7eb

[Anonym bruker]

Legg det ut......så viser du alle hvor usympatisk og ufin du er

Anonymous poster hash: 785aa...ed5

[Anonym bruker]

At du i det hele tatt vurderer det sier MYE om deg.

 

Anonymous poster hash: 1e510...21c

[Anonym bruker]

Sosialt uakseptabelt, men helt enig i at man burde gjøre det. Det er jo hun som er teit, ærlig talt.

 

Anonymous poster hash: 5496a...19f

[Anonym bruker]

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Virginia.]

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Vel. Du har tydeligvis ikke innsett at det finnes mennesker som muligens har en annen motivasjon for å gjøre noe enn det du selv hadde hatt....

Det finnes mennesker som tenker, føler reagerer annerledes, eller har andre behov enn deg, i en lik situasjon- og det bør man ha forståelse for.

Endret 9. februar 2015 av Ibsenfrue

[Mor di!]

Har vært inne på tanken at det hadde vært morsomt og hatt en ærlighetsdag på Facebook der en skrev akkurat det en tenkte. Jeg hadde blitt slettet fra mange sine vennelister da😏

Endret 9. februar 2015 av Mor di!

[Anonym bruker]

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

 

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Anonym bruker]

Hu ligger kanskje på sjukehuset ja, men oppmerksomhet skal hun ha for det:p Kan ikke fordra slike attentionwhores.

Men folk ville nok ha forsvart henne og spør hva "problemet" ditt er, men skit i det:)

Anonymous poster hash: 1084f...571

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster.

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett!

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Det er faktisk ikke alle som har venner og familie som bryr seg!

[Anonym bruker]

Har vært inne på tanken at det hadde vært morsomt og hatt en ærlighetsdag på Facebook der en skrev akkurat det en tenkte. Jeg hadde blitt slettet fra mange sine vennelister da

Hehe, ja er ofte innom tanken på hvor deilig det hadde vært å hatt en "sensur-løs" dag på facebook

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Virginia.]

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster. 

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett! 

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

 

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

 

Hvis man har en smule evne til å sette seg inn i andres situasjon og tankegang, så dømmer man ikke alle som tar andre valg enn en selv nei.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster.

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett!

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Det er faktisk ikke alle som har venner og familie som bryr seg!

 

Nei, kanskje ikke. Men denne personen jeg snakker om, har familie og venner! Massevis av venner til og med, tror ikke det går en helg uten at hun er tagget i ditten og datten med mange andre jenter... Selvfølgelig hadde jeg sett annerledes på det, hvis det var ei av de mer "stille" fb-vennene mine som la ut noe slikt, hvor jeg var usikker på om hun/han i det hele tatt hadde familie/venner. Hadde nok til og med svart koselig selv! Jeg er ikke helt uempatisk skjønner dere! Liker bare ikke at de som har mye skal få mer!

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja, kanskje sier det mye om meg som noen nevnte over her. Da kan jeg si noe mer om meg:

 

I fjor ble jeg akutt innlagt fra legevakten pga. at jeg følte meg elendig og bare hadde blitt verre i løpet av de siste dagene. Blodprøver viste CRP på 325 og det var visst rett før jeg fikk blodforgiftning, jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse.

 

Etter ett døgn med intravenøs antibiotika kom jeg endelig litt til hektene igjen, og etter det ble det mye facebook og andre nettsider de resterende 5 dagene jeg var innlagt. Men jeg la ikke ut en eneste oppdatering mens jeg lå der selv om jeg hadde maaaassevis av tid til å gjøre det. Men jeg hadde jo egentlig vært alvorlig syk, og jeg trengte egentlig masse oppmerksomhet, omsorg og omtanke fra de rundt meg. MEN her kommer beviset på at jeg IKKE er oppmerksomhets-avhengig: Familien min ringte meg og gav meg den omtanken jeg trengte. De venninnene mine som brydde seg mest om meg, sendte meg mld og lurte på om jeg hadde blitt bedre, og da de fikk vite at jeg var innlagt, kom de på besøk, og fortalte det til de andre venninnene mine som betyr noe for meg. De sendte meg mld på tlf og sendte blomster.

 

Eneste grunnen til at jeg skulle lagt det ut på Facebook er for å sanke "God bedring"er fra folk som egentlig ikke bryr seg nok om meg i det virkelige liv at de ville fått det med seg uansett!

 

Så om det er et tegn på lite kunnskap og empati at jeg ble fristet til å svare så frekt, kan vel diskuteres. Men jeg synes fremdeles det er å skrike etter oppmerksomhet fra folk å legge ut slike oppdateringer...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

 

Vel. Du har tydeligvis ikke skjønt at det finnes mennesker som tenker, føler og reagerer annerledes enn deg her i verden- og at det også er helt greit.

Det er vel ganske subjektivt hva som betegnes som greit for en? Personlig synes jeg at det er trist at vi har blitt så avhengig av å få mange tilfeldige "God bedring"er fra folk vi knapt ville hilst på i det virkelig liv. Hvorfor er det ikke nok at familie og nære venner viser omtanke og omsorg?

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6ab0...eaa

Hvorfor er man Facebook venn men noen man knapt ville hilst på i det virkelige liv?

 

 

Anonymous poster hash: 88344...87f