Trenger å sortere tanker her...

[Anonym bruker]

 

For det første, helt greit at du står på ski selvom gutten er hos far. Det har han ikke vondt av.

 

Men, du har en plikt ovenfor sønnen din til å ha alenetid med han. Han føler seg nok utenfor i denne settingen.

For at dette ikke skal eskalere, må du annerkjenne hans følelser. Det er vondt å oppleve at mamma prioriterer stesøster, hans følelser er rimelig reelle.

Hi

Jeg prioriterer sønnen min og har foreslått utallige ting for han - muligens litt mindre det siste året. Men han vil aldri være med fordi han faktisk helst ikke vil bli sett med meg alene. 

 

Jeg har ønsket å gjøre ting med han. Det er han som har følt dette flaut og ikke har ønsket det. Faren hans har jeg spurt om kan ta seg tid til dette, men han svarer alltid ja, men så blir det aldri noe av det. 

 

Jeg prioriterer IKKE stestøster. Jeg bor ikke sammen med kjæresten min en gang. Vi hadde helg sammen og han lurte på om vi skulle stå på ski og ta med henne i en liten bakke i nærheten av der han bor.

 

Men jeg skal anerkjenne hans følelser, det vet jeg at han trenger. Og det tror jeg at jeg gjør - om ikke alltid med en gang så jobber vi oss alltid gjennom ting og kommer til det til slutt. Kneika virker bare litt tøffere denne gangen.

 

Jeg er usikker på om jeg svarte deg sist, men mine tanker er de samme som da. Du må jo sette deg ned med sønnen din og prøve å komme ham i møte. Hør på ham, fortrinnsvis uten å sverte faren. Og i hvert fall uten å påta deg martyrrollen ved å understreke alle dine offere. Hvis han føler seg lite elsket, lite sett og lite verdsatt, vil du kun bekrefte ham ved å gjøre dette til en samtale om hvor ille alt er for deg. Når det gjelder barn, er det ofte sånn at utakk er verdens lønn. Forventer man takknemlighet og raushet fra ungene sine som en regel, må man jo bare bli skuffet. Jeg ville sørget for å understreke at han er viktig, at du elsker ham. Og så ville jeg nok sørget for at han gjennom det praktiske fikk se at du mente det. Sånn i ettertid er det vel ganske innlysende at han burde vært inkludert når du har vært ute på ski. 

Jeg prøver å snakke med han. Og jeg skal unnlate å sverte faren hans. 

 

Når det er sagt, så presiserer jeg nok en gang. Vi har planlagt skitur med han denne uka. 

 

Og til de som mener at jeg bør dra på ski med han alene: jeg kommer meg ikke til skibakker fra her jeg bor uten bil. Det er ikke vilje det går på ellers så skulle jeg gjerne ha gjort det. Så om kjæresten min er med så får det være godt nok - det er tross alt han som kjører oss.

 

Anonymous poster hash: 37373...6ae

 

Men hvorfor har ikke hutten kunnet dra på ski tidligere med venner eller alene når det har vært det store ønsket? De fleste steder finnes det kolektivtrafikk og det er jo en typisk aktivitet ungdomen driver med sammen, uten å ha med seg foreldre i bakken.

 

Anonymous poster hash: 3b8a5...263

[Gjest Minnieropptatt]

Tror ikke at det å stå på ski er det viktigste for gutten.

[Anonym bruker]

 

 

For det første, helt greit at du står på ski selvom gutten er hos far. Det har han ikke vondt av.

 

Men, du har en plikt ovenfor sønnen din til å ha alenetid med han. Han føler seg nok utenfor i denne settingen.

For at dette ikke skal eskalere, må du annerkjenne hans følelser. Det er vondt å oppleve at mamma prioriterer stesøster, hans følelser er rimelig reelle.

Hi

Jeg prioriterer sønnen min og har foreslått utallige ting for han - muligens litt mindre det siste året. Men han vil aldri være med fordi han faktisk helst ikke vil bli sett med meg alene.

 

Jeg har ønsket å gjøre ting med han. Det er han som har følt dette flaut og ikke har ønsket det. Faren hans har jeg spurt om kan ta seg tid til dette, men han svarer alltid ja, men så blir det aldri noe av det.

 

Jeg prioriterer IKKE stestøster. Jeg bor ikke sammen med kjæresten min en gang. Vi hadde helg sammen og han lurte på om vi skulle stå på ski og ta med henne i en liten bakke i nærheten av der han bor.

 

Men jeg skal anerkjenne hans følelser, det vet jeg at han trenger. Og det tror jeg at jeg gjør - om ikke alltid med en gang så jobber vi oss alltid gjennom ting og kommer til det til slutt. Kneika virker bare litt tøffere denne gangen.

Jeg er usikker på om jeg svarte deg sist, men mine tanker er de samme som da. Du må jo sette deg ned med sønnen din og prøve å komme ham i møte. Hør på ham, fortrinnsvis uten å sverte faren. Og i hvert fall uten å påta deg martyrrollen ved å understreke alle dine offere. Hvis han føler seg lite elsket, lite sett og lite verdsatt, vil du kun bekrefte ham ved å gjøre dette til en samtale om hvor ille alt er for deg. Når det gjelder barn, er det ofte sånn at utakk er verdens lønn. Forventer man takknemlighet og raushet fra ungene sine som en regel, må man jo bare bli skuffet. Jeg ville sørget for å understreke at han er viktig, at du elsker ham. Og så ville jeg nok sørget for at han gjennom det praktiske fikk se at du mente det. Sånn i ettertid er det vel ganske innlysende at han burde vært inkludert når du har vært ute på ski.

Jeg prøver å snakke med han. Og jeg skal unnlate å sverte faren hans.

 

Når det er sagt, så presiserer jeg nok en gang. Vi har planlagt skitur med han denne uka.

 

Og til de som mener at jeg bør dra på ski med han alene: jeg kommer meg ikke til skibakker fra her jeg bor uten bil. Det er ikke vilje det går på ellers så skulle jeg gjerne ha gjort det. Så om kjæresten min er med så får det være godt nok - det er tross alt han som kjører oss.

 

Anonymous poster hash: 37373...6ae

 

Ta buss da eller hør om kjæresten kan kjøre dere!

 

 

Anonymous poster hash: 40090...c88