Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #1 Skrevet 8. februar 2015 Etter svarene i noen av trådene her skulle man tro at de fleste var et godt stykke unna 10 på lykkeskalaen. Hvor på skalaen fra 1-10 er du? Hvor ønsker du å være ? Hva skal til for at du kommer dit? Anonymous poster hash: 48f8c...36a
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #3 Skrevet 8. februar 2015 Jeg har det veldig bra! 9 kanskje? Flott mann, 3 herlige barn, fint hus, fornøyd med utseende og meg selv og drømmejobben. Ikke noe mer jeg savner! Anonymous poster hash: 54da2...89b
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #4 Skrevet 8. februar 2015 vanskelig å si med bare et tall, men viss jeg måtte dele det opp ville det blitt sånn: Jobb: 10 Familieliv: 8 Økonomi: 5. Er alenemor. Klarer meg greit, men må planlegge innkjøpa og unner meg lite som kafebesøk, klær o.l. Venner: 8 Så dermed blir snittet 7,75 Anonymous poster hash: c90d0...35f
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #5 Skrevet 8. februar 2015 Jeg har med årene og masse dårlig erfaring, lært meg å sette pris på små ting og å prøve å finne løsninger framfor å se negativt på ting. Så de fleste dager føler jeg meg lykkelig, men samtidig vet jeg at det er mye i livet mitt som ikke er bra eller ikke er som jeg kunne ønske at det var. Bare tiden kan vise om alt blir som jeg vil Anonymous poster hash: 9f476...b59
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #6 Skrevet 8. februar 2015 Stort sett sju Satser på en 9'er når jeg blir ferdig med studiene, får fast jobb og vi får flytta. Bor trangt og økonomien kunne vært bedre, men det går rundt. Anonymous poster hash: cfea3...230
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #7 Skrevet 8. februar 2015 Jeg er ca på 7 på en lykkeskala. Jeg skulle gjerne hatt en kjæreste å dele livet med og venniner som gidder å finne på noe utenfor huset. Livet hadde også vært mye bedre om jeg eide leilighet så vi slipper mer flytting. Å sist men ikke minst så hadde livet vært så mye bedre om barnefaren ikke var inne i bildet. Da hadde jeg endelig kunne nytet å være med sønnen min uten å tenke på at barnefaren prøver å ta han fra meg. Ser det ble ganske mye negativt men er egentlig ganske fornøyd med sånn livet er nå også. Anonymous poster hash: ddda0...843
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #8 Skrevet 8. februar 2015 Jeg har det ikke bra for tiden. Sliten, lei og livet butter i mot. Synes det verste er at de fleste ikke skjønner hvor tøft jeg egentlig har det. Anonymous poster hash: 8af30...b4e
Gjest Skrevet 8. februar 2015 #9 Skrevet 8. februar 2015 Nå skal jeg være helt ærlig...... ligger på en helt klart 3er om dagen!
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #10 Skrevet 8. februar 2015 3, sykdom og dårlig parforhold, mye annet. Nei, har de tikke bra Anonymous poster hash: c141b...2c5
Linkii87 Skrevet 8. februar 2015 #11 Skrevet 8. februar 2015 10 Fantastisk flott samboer, er i permisjon mens jeg venter på baby, nytt hus og trives i jobben :-)
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #12 Skrevet 8. februar 2015 På de siste to årene har jeg gått fra ni til to. Anonymous poster hash: 3f7b7...f0c
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #13 Skrevet 8. februar 2015 Unger - 10 Hjem - 10 Mann - 5/8 (alt ettersom) Jobb - 0 Økonomi - 7 Meg - 9 Så alt i alt: 7,25 Får jeg jobben jeg ønsker blir tallet: 9,6 Nærmest perfekt Anonymous poster hash: 917d9...c00
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #14 Skrevet 8. februar 2015 Jeg har det ikke bra for tiden. Sliten, lei og livet butter i mot. Synes det verste er at de fleste ikke skjønner hvor tøft jeg egentlig har det. Anonymous poster hash: 8af30...b4e Skriver under på den... Anonymous poster hash: 02435...372
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #15 Skrevet 8. februar 2015 Er vel på en 5 er. Er noe som er bra og andre ting som er mindre bra. Har samboer og et barn og vi er alle friske. Det som drar ned er at jeg ikke har fast jobb. Vi har derfor dårlig økonomi. Jeg har få venner her vi bor (har mange i hjembyen noen timer unna) har ingen familie i nærheten osv. Ønsker meg flere barn men pga økonomien vår har det latt seg vente på. 9 åringen begynner å bli utålmodig. Så økonomien er det som drar min lykke ned. Hele tiden leve trangt. Men så fort jeg har fått fast jobb igjen så løsere det seg ☺ Anonymous poster hash: c71c4...447
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #16 Skrevet 8. februar 2015 Må vel si 10:) Har en fantastisk mann, hus, gode venner og familie, og nå baby på vei! Føler meg lykkelig hver dag, selv om jeg er veldig kvalm og utslitt for tiden. Å være lykkelig betyr ikke at alt må være perfekt. Har for eksempel ikke en drømmejobb akkurat nå. Men tjener nok. Å være lykkelig handler vel så mye om å se hva man har og sette pris på det, og å finne en stor glede i små ting, i hverdagene og i livet i seg selv. Man må akseptere at dager i blant ikke blir fantastiske, at man av og til møter litt motgang og man må tro på at alt ordner seg til slutt. Og ikke sammenlikne seg så mye med andre. Anonymous poster hash: 3433f...157
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #17 Skrevet 8. februar 2015 Har nettopp kapret en bra jobb hvor det var mange søkere, men det er vel ingen drømmejobb for meg da jeg ønsker jobb rettet direkte mot hva jeg straks har master i. 6- Masteroppgaven er bra, og blir bra, dog jeg er så sliten av å kombinere dette med alle andre oppgaver som mor, arbeidstaker, kone og venninne. 5- Mann, verdens beste! Men han har en jobb som er skikkelig irriterende!! Mye reising, spontant og over lengre perioder. 8- Økonomi har vi det greit 9- Venninner kunne jeg hatt flere av 7 Så i gj snitt 7. Ikke så aller verst da 😊 Anonymous poster hash: 88b7c...fac
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #18 Skrevet 8. februar 2015 Er på 1 akkurat nå dessverre -men gjør ALT jeg kan for å bevege meg oppover i skalaen her... Anonymous poster hash: 4439f...e2c
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #19 Skrevet 8. februar 2015 Helt ærlig ligger jeg vel mellom 3 og 4. Har det ikke bra i hverken privatliv eller på jobb. Anonymous poster hash: 9f134...a73
moota m storebror&lillebror Skrevet 8. februar 2015 #20 Skrevet 8. februar 2015 Jeg var på 10! Mannen og jeg hadde funnet tilbake til hverandre, kjøpt hus, hadde hver vår bil, slått oss til ro, skulle gifte oss. Mot alle odds så klarte vi å komme oss gjennom et brudd og få det til igjen. Det var helt ekte! Jeg var i lykkerus. Levde på den følelsen av at alt ordner seg, jeg har det så godt. Ja så sprakk den rosa bobla når jeg fant ut at mannen holdt på med andre damer på nettet. Det var mange damer og mange sider. Sjekkesider, golddiggers fra andre land, sexsider you name it! Da var jeg nede på 2. Kronisk syk selv, kan ikke jobbe, masse ulike utfordringer på ulike plan med begge barna. Og en mann som ikke synes jeg er god nok. Jeg ligger vel på 5-6 sånn gjennomsnitt. Skulle gjerne vært på 8 eller 9. Trenger ikke være 10 hver dag. For å komme dit må mannen våkne, eller jeg må plutselig få så god økonomi at jeg kan sparke han fra her vi bor og fortsatt klare å holde ca. den standaren vi/jeg har nå. Ev. kjøpe noe lignende i en veldig nærhet.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #21 Skrevet 8. februar 2015 Jeg var på 10! Mannen og jeg hadde funnet tilbake til hverandre, kjøpt hus, hadde hver vår bil, slått oss til ro, skulle gifte oss. Mot alle odds så klarte vi å komme oss gjennom et brudd og få det til igjen. Det var helt ekte! Jeg var i lykkerus. Levde på den følelsen av at alt ordner seg, jeg har det så godt. Ja så sprakk den rosa bobla når jeg fant ut at mannen holdt på med andre damer på nettet. Det var mange damer og mange sider. Sjekkesider, golddiggers fra andre land, sexsider you name it! Da var jeg nede på 2. Kronisk syk selv, kan ikke jobbe, masse ulike utfordringer på ulike plan med begge barna. Og en mann som ikke synes jeg er god nok. Jeg ligger vel på 5-6 sånn gjennomsnitt. Skulle gjerne vært på 8 eller 9. Trenger ikke være 10 hver dag. For å komme dit må mannen våkne, eller jeg må plutselig få så god økonomi at jeg kan sparke han fra her vi bor og fortsatt klare å holde ca. den standaren vi/jeg har nå. Ev. kjøpe noe lignende i en veldig nærhet. Troller du? Anonymous poster hash: c141b...2c5
moota m storebror&lillebror Skrevet 8. februar 2015 #22 Skrevet 8. februar 2015 Jeg var på 10! Mannen og jeg hadde funnet tilbake til hverandre, kjøpt hus, hadde hver vår bil, slått oss til ro, skulle gifte oss. Mot alle odds så klarte vi å komme oss gjennom et brudd og få det til igjen. Det var helt ekte! Jeg var i lykkerus. Levde på den følelsen av at alt ordner seg, jeg har det så godt. Ja så sprakk den rosa bobla når jeg fant ut at mannen holdt på med andre damer på nettet. Det var mange damer og mange sider. Sjekkesider, golddiggers fra andre land, sexsider you name it! Da var jeg nede på 2. Kronisk syk selv, kan ikke jobbe, masse ulike utfordringer på ulike plan med begge barna. Og en mann som ikke synes jeg er god nok. Jeg ligger vel på 5-6 sånn gjennomsnitt. Skulle gjerne vært på 8 eller 9. Trenger ikke være 10 hver dag. For å komme dit må mannen våkne, eller jeg må plutselig få så god økonomi at jeg kan sparke han fra her vi bor og fortsatt klare å holde ca. den standaren vi/jeg har nå. Ev. kjøpe noe lignende i en veldig nærhet. Troller du? Anonymous poster hash: c141b...2c5 Hva da troller? Om det ikke er sant eller har jeg svart feil på spørsmålet?? Skulle gjerne ønske at det ikke var sant dersom det er det du mener.
JessicaM50 Skrevet 8. februar 2015 #23 Skrevet 8. februar 2015 Jeg var på 10! Mannen og jeg hadde funnet tilbake til hverandre, kjøpt hus, hadde hver vår bil, slått oss til ro, skulle gifte oss. Mot alle odds så klarte vi å komme oss gjennom et brudd og få det til igjen. Det var helt ekte! Jeg var i lykkerus. Levde på den følelsen av at alt ordner seg, jeg har det så godt. Ja så sprakk den rosa bobla når jeg fant ut at mannen holdt på med andre damer på nettet. Det var mange damer og mange sider. Sjekkesider, golddiggers fra andre land, sexsider you name it! Da var jeg nede på 2. Kronisk syk selv, kan ikke jobbe, masse ulike utfordringer på ulike plan med begge barna. Og en mann som ikke synes jeg er god nok. Jeg ligger vel på 5-6 sånn gjennomsnitt. Skulle gjerne vært på 8 eller 9. Trenger ikke være 10 hver dag. For å komme dit må mannen våkne, eller jeg må plutselig få så god økonomi at jeg kan sparke han fra her vi bor og fortsatt klare å holde ca. den standaren vi/jeg har nå. Ev. kjøpe noe lignende i en veldig nærhet. Troller du? Anonymous poster hash: c141b...2c5 Hva da troller? Om det ikke er sant eller har jeg svart feil på spørsmålet?? Skulle gjerne ønske at det ikke var sant dersom det er det du mener. Sender deg en klem <3
moota m storebror&lillebror Skrevet 8. februar 2015 #24 Skrevet 8. februar 2015 Jeg var på 10! Mannen og jeg hadde funnet tilbake til hverandre, kjøpt hus, hadde hver vår bil, slått oss til ro, skulle gifte oss. Mot alle odds så klarte vi å komme oss gjennom et brudd og få det til igjen. Det var helt ekte! Jeg var i lykkerus. Levde på den følelsen av at alt ordner seg, jeg har det så godt. Ja så sprakk den rosa bobla når jeg fant ut at mannen holdt på med andre damer på nettet. Det var mange damer og mange sider. Sjekkesider, golddiggers fra andre land, sexsider you name it! Da var jeg nede på 2. Kronisk syk selv, kan ikke jobbe, masse ulike utfordringer på ulike plan med begge barna. Og en mann som ikke synes jeg er god nok. Jeg ligger vel på 5-6 sånn gjennomsnitt. Skulle gjerne vært på 8 eller 9. Trenger ikke være 10 hver dag. For å komme dit må mannen våkne, eller jeg må plutselig få så god økonomi at jeg kan sparke han fra her vi bor og fortsatt klare å holde ca. den standaren vi/jeg har nå. Ev. kjøpe noe lignende i en veldig nærhet. Troller du? Anonymous poster hash: c141b...2c5 Hva da troller? Om det ikke er sant eller har jeg svart feil på spørsmålet?? Skulle gjerne ønske at det ikke var sant dersom det er det du mener. Sender deg en klem <3 Tusen takk <3
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2015 #25 Skrevet 8. februar 2015 Akkurat nå er livet litt kjipt synes jeg. Jobbsituasjonen har vært veldig bra, men jeg skal skifte jobb om noen måneder og er usikker på om det var rett valg. Usikkerheten gjør dessuten at jeg ikke klarer å engasjere meg helt i jobben akkurat nå, og jeg sliter med å holde fokus oppe. Det gjør igjen at jeg frykter at jeg gjør en grusomt dårlig jobb nå, rett før jeg skal slutte. Kjip følelse. I tillegg er jeg i et forhold som er litt trøblete. Barna er foreløpig nokså uinvolverte i ham, men jeg føler han presser på for at vi skal bli en ny familie, hvilket jeg er veldig usikker på. Ihvertfall er jeg usikker på tempoet. Anonymous poster hash: b5f85...bb1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå