Samboeren er dritlei av barna mine..

[Anonym bruker]

Det kan jo hende at mannen har rett og at ungene er veldig bortskjemte og sutrer for alt. Hvis det faktisk er sån bør dere legge en plan sammen for å få endret på det.

 

Anonymous poster hash: e3f25...1cd

[Jezebel]

 

Jeg bodde i samme hus med min stefar i 16 år. Han likte ikke meg - men han elsket sine 3 egne barn, og var ikke redd for å vise meg at jeg ikke var hans! Jeg har aldri hatt kontakt med min bilogiske far.

 

I dag... jeg har dårlig selfølelse, jeg er mye deprimert, klarer ikke sette ord på ting, lar andre være stygge med meg ute å si nei, jeg gjør ALT for at folk skal like meg,,,til og med min stefar og min mor som ikke satt en stopper for det.

 

1,5 år! Håper du skjems! Om han ikke sier det direkte til dine barn, så lyser det ut av han på de!!!!!! Blikkene, kroppsspråket...det fæle usagte!

 

DU er ikke bare like ills som din samboer, du er VÆRRE! Du skal liksom beskytte dine barn! Det gjør du IKKE i denne situasjonen!

 

SKAM deg.... og <3 <3 <3 til dine barn! En av de værste form for omsorgssvikt, for INGEN utenfor kan oppdage det + barna klarer ikke sette ord på det!

 

Anonymous poster hash: f6771...63d

Ingen barn fortjener å vokse opp under slike forhold. Du har helt rett: det er så absolutt omsorgssvikt. Håper du klarer å fri deg fra din stefars jerngrep, det fortjener du. Klem fra meg.

[Sint naken biltyv]

Håper du skjønner at du ikke kan bo sammen med han. Stakkars barna dine

[Babykilo]

Mitt syn på disse situasjonene er:

 

En ny partner som må forholde seg til samboerens barn vil alltid på et plan føle at de er fremmedelementer. Man godtar dem fordi man vet at det er prisen å betale for å ha et forhold til personen som er forelder. Dette gjelder nok både kvinner og menn. Når den første forelskelsen har lagt seg og man ikke er så sprengkåt på hverandre lenger, vil slike fremmedelementer bli stadig mer forstyrrende. Selvfølgelig har man mindre toleranse for andres barn som sutrer. Man kan kanskje bli glad i dem på en eller annen måte, men i en ideell verden ønsker man dem bort. 

 

Jeg har ikke et perfekt forhold til min mann, men dette er en av grunnene til at jeg er kjempemotivert til å virkelig jobbe med forholdet og strekke meg langt for at vi skal ha et fint samliv og holde sammen. Det er en grunn til at nye forhold holder dårligere enn det første, statistisk sett. Det er et kjent fenomen i psykilogien og kalles Snøhvit-komplekset. Stemoren vil forsøke å få stedatteren ut av veien. Bevisst eller ubevisst. Jeg tror at hvis jeg og mannen min noen gang skulle flytte fra hverandre, så kommer eventuelle nye menn i mitt liv til å være separatboende kjærester. I hvert fall så lenge ungene er hjemme. 

 

Tenk over prioriteringene i livet ditt. Det er mitt råd.

[Anonym bruker]

Mitt syn på disse situasjonene er:

 

En ny partner som må forholde seg til samboerens barn vil alltid på et plan føle at de er fremmedelementer. Man godtar dem fordi man vet at det er prisen å betale for å ha et forhold til personen som er forelder. Dette gjelder nok både kvinner og menn. Når den første forelskelsen har lagt seg og man ikke er så sprengkåt på hverandre lenger, vil slike fremmedelementer bli stadig mer forstyrrende. Selvfølgelig har man mindre toleranse for andres barn som sutrer. Man kan kanskje bli glad i dem på en eller annen måte, men i en ideell verden ønsker man dem bort.

 

Jeg har ikke et perfekt forhold til min mann, men dette er en av grunnene til at jeg er kjempemotivert til å virkelig jobbe med forholdet og strekke meg langt for at vi skal ha et fint samliv og holde sammen. Det er en grunn til at nye forhold holder dårligere enn det første, statistisk sett. Det er et kjent fenomen i psykilogien og kalles Snøhvit-komplekset. Stemoren vil forsøke å få stedatteren ut av veien. Bevisst eller ubevisst. Jeg tror at hvis jeg og mannen min noen gang skulle flytte fra hverandre, så kommer eventuelle nye menn i mitt liv til å være separatboende kjærester. I hvert fall så lenge ungene er hjemme.

 

Tenk over prioriteringene i livet ditt. Det er mitt råd.

What? At det finnes et ord for det i psykologien er én ting, men at det alltid er sånn? Nei. Det finnes nok av steforeldre som tar stebarna til seg som sine egne, og det er det man bør gjøre når man flytter sammen. Som voksen burde man innse at man tar på seg et ansvar også for stebarna sine når man flytter sammen med deres mor/far. I likhet med foreldrene er du med på å forme barnet på godt og vondt, du er et forbilde og en nær voksenrelasjon, og det ansvaret bør man ta på alvor og dykke inn i 100%. Å ta mentalt avstand fra barna, slik du beskriver, det er noe man kan velge selv. Hvertfall hvis du er et lite snev moden.

 

Anonymous poster hash: 79506...800

[Babykilo]

 

Mitt syn på disse situasjonene er:

 

En ny partner som må forholde seg til samboerens barn vil alltid på et plan føle at de er fremmedelementer. Man godtar dem fordi man vet at det er prisen å betale for å ha et forhold til personen som er forelder. Dette gjelder nok både kvinner og menn. Når den første forelskelsen har lagt seg og man ikke er så sprengkåt på hverandre lenger, vil slike fremmedelementer bli stadig mer forstyrrende. Selvfølgelig har man mindre toleranse for andres barn som sutrer. Man kan kanskje bli glad i dem på en eller annen måte, men i en ideell verden ønsker man dem bort.

 

Jeg har ikke et perfekt forhold til min mann, men dette er en av grunnene til at jeg er kjempemotivert til å virkelig jobbe med forholdet og strekke meg langt for at vi skal ha et fint samliv og holde sammen. Det er en grunn til at nye forhold holder dårligere enn det første, statistisk sett. Det er et kjent fenomen i psykilogien og kalles Snøhvit-komplekset. Stemoren vil forsøke å få stedatteren ut av veien. Bevisst eller ubevisst. Jeg tror at hvis jeg og mannen min noen gang skulle flytte fra hverandre, så kommer eventuelle nye menn i mitt liv til å være separatboende kjærester. I hvert fall så lenge ungene er hjemme.

 

Tenk over prioriteringene i livet ditt. Det er mitt råd.

What? At det finnes et ord for det i psykologien er én ting, men at det alltid er sånn? Nei. Det finnes nok av steforeldre som tar stebarna til seg som sine egne, og det er det man bør gjøre når man flytter sammen. Som voksen burde man innse at man tar på seg et ansvar også for stebarna sine når man flytter sammen med deres mor/far. I likhet med foreldrene er du med på å forme barnet på godt og vondt, du er et forbilde og en nær voksenrelasjon, og det ansvaret bør man ta på alvor og dykke inn i 100%. Å ta mentalt avstand fra barna, slik du beskriver, det er noe man kan velge selv. Hvertfall hvis du er et lite snev moden.

 

Anonymous poster hash: 79506...800

 

Sant. Selvfølgelig burde det være sånn, men hvis du leser en stund her inne og hører historier rundt deg, vil du se at det ofte ikke fungerer sånn- Personlig har jeg sett étt tilfelle der steforeldreren har et genuint godt forhold til stebarna. Jeg tror det er mange som går inn i slike forhold alt for fort, kanskje det er en grunn...

[Anonym bruker]

Det hadde ikke tatt mange negative kommentarer mot barna mine, før mine følelelser hadde kjølnet betraktlig... Kan jo ikke elske noen som mener sånt om barna dine??

Anonymous poster hash: bb54f...858

[Anonym bruker]

Hallo HI! Fortsetter du livet med denne mannen som er lei ungene dine? Eller har du tatt til fornuft? Hvem betyr mest for deg? Ungene eller dene samboeren din?

Anonymous poster hash: f6771...63d

[Anonym bruker]

..

Anonymous poster hash: f6771...63d

[Anonym bruker]

Exn min klarte ikke å være glad i barnet mitt fordi barnet mitt er ett ganske krevende barn... Så det ble på huet ut døra.

 

Barna dine skal være viktigst !

Anonymous poster hash: 05bac...765

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok selv gått ut av et forhold om min partner hadde barn som sutret mye. Det er ikke lett å svare for det kommer mest info kun om han. Hvor gamle er barna, skjønner det slik at de er i skolealder? Så klart når barn er syk må de få sutre men er det snakk om barn i 8-10 års alderen som sutrer over brokoli på fatet med middag eller at de kun får vann å drikke til så vil jeg si at de er bortskjemt. Det er mulig å få barn til å snakke med vanlig stemme når det gjelder middag, men dette må læres. Snakk med de om at det er mye bedre om de snakker normalt og spør: "Kan jeg slippe å spise brokoli i dag?" i stede for "æsj.....jeg liker ikke det". Osv. Lar du alltid svaret på et spørsmål med sutrestemme være "NEI" vil de snart kunne snakke normalt. 

Anonymous poster hash: 8d35b...bb9

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde nok selv gått ut av et forhold om min partner hadde barn som sutret mye. Det er ikke lett å svare for det kommer mest info kun om han. Hvor gamle er barna, skjønner det slik at de er i skolealder? Så klart når barn er syk må de få sutre men er det snakk om barn i 8-10 års alderen som sutrer over brokoli på fatet med middag eller at de kun får vann å drikke til så vil jeg si at de er bortskjemt. Det er mulig å få barn til å snakke med vanlig stemme når det gjelder middag, men dette må læres. Snakk med de om at det er mye bedre om de snakker normalt og spør: "Kan jeg slippe å spise brokoli i dag?" i stede for "æsj.....jeg liker ikke det". Osv. Lar du alltid svaret på et spørsmål med sutrestemme være "NEI" vil de snart kunne snakke normalt. 

 

Anonymous poster hash: 8d35b...bb9

 

Snart 4 år og 6 år. Størstemann er et mer krevende barn, og ja, det hender han klager over middagen og at han må rydde før barnetv. Jeg tviler på at han kommer til å gå fra meg av den grunn, men han prøver heller å fikse oss og det er vel det som ikke fungere helt. HI

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

[Anonym bruker]

 

Hallo HI! Fortsetter du livet med denne mannen som er lei ungene dine? Eller har du tatt til fornuft? Hvem betyr mest for deg? Ungene eller dene samboeren din?

 

Anonymous poster hash: f6771...63d

 

Hei du, jeg kommer ikke til å fortsette samlivet med han og barna betyr veldig mye mer for meg enn han selvfølgelig. Det er mange grunner til at jeg ikke bare kan flytte på dagen, gjør jeg det ødelegger jeg mer for barne enn det ganger dem. Jeg forventer ikke at dem som ikke kjenner grunnene skal forstå dem.

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8