Samboeren er dritlei av barna mine..

[Anonym bruker]

De har vært syke en uke nå og har vært mye sutring og gråt, feber, oppkast ol. Vil ikke spise, vondt her og der..

Og jeg skjønner, jeg er også lei av sutring men hjelper liksom ikke å irettesette dem heller.

Når dem ikke er syke er det også innimellom gråt ved middagsbordet på ettermiddagene, eller noen som ikke vil spise tidlig om morgenen.

Mulig jeg har håpløse unger, som han minner meg på daglig, men jeg blir så innmarri lei! Av at han MÅ si noe hver dag, noe negativt om dem, at dem ikke kan høre etter eller sutrer for mye.. At hans barn gjør da ikke sånn og er mye flinkereosv. Han tar det opp når dem er tilstede også, under måltidene.

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

[Anonym bruker]

 

De har vært syke en uke nå og har vært mye sutring og gråt, feber, oppkast ol. Vil ikke spise, vondt her og der..

Og jeg skjønner, jeg er også lei av sutring men hjelper liksom ikke å irettesette dem heller.

Når dem ikke er syke er det også innimellom gråt ved middagsbordet på ettermiddagene, eller noen som ikke vil spise tidlig om morgenen.

Mulig jeg har håpløse unger, som han minner meg på daglig, men jeg blir så innmarri lei! Av at han MÅ si noe hver dag, noe negativt om dem, at dem ikke kan høre etter eller sutrer for mye.. At hans barn gjør da ikke sånn og er mye flinkereosv. Han tar det opp når dem er tilstede også, under måltidene.

 

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

 

Dette synes jeg ikke er greit. Forskjellsbehandler han dine og hans egne også??

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ea5d...fdb

[sug lut]

Men da forstår du antakelig at du ikke kan bo sammen med ham?

[Anonym bruker]

Be ham holde munn og vise forståelse!

 

Herregud for en tosk av en mann! Tror jeg hadde slengt en våt sokk i ansiktet hans hvis han hadde snakket slik om mine syke barn!

 

Du skal overhodet ikke unnskylde dine barn og deres sykdom!

Jeg kan garantere deg at samboeren din var like ille da han var et barn!!

 

Anonymous poster hash: 5e54f...6b2

[Anonym bruker]

Sutrete unger som ikke vil spise frokost iblandt er helt normalt - og hvertfall når de er syke. De blir ikke mindre sutrete av å bli kjeftet på heller. De blir bare mer usikre og igjen, ennå mer sutrete. Hvis han ikke liker sutrete unger burde han gi dem masse positive tilbakemeldinger og oppmerksomhet iblandt når de ikke ber om det - det hjelper!

Anonymous poster hash: 2089c...f9a

[Anonym bruker]

Bor både dine og hans barn fast/ like mye hos dere? Har dere vært sammen lenge? Jeg hadde ikke tolerert slike holdninger og sagt klart i fra! Hva med litt medfølelse isteden?

 

Anonymous poster hash: 384b2...344

[pifi med tre nurk]

Jeg får vondt i hjertet av å tenke på de barna som må vokse opp sammen med en voksenperson som ikke liker dem!! Det hadde vel ikke du funnet deg i?

[DramaMama]

Det hadde jeg aldri funnet meg i. Hvis han forskjellsbehandler barna deres og sier ufine ting om dine barn i deres nærvær er han ingenting å samle på!

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at det vil ta lang tid før jeg flytter sammen med evt. Ny kjæreste! Er det mulig!?

 

Anonymous poster hash: ab628...529

[mimlen]

Hvor lenge har dere bodd sammen da? Hvor lenge har du latt den mannen rakke ned på barna dine? Ikke greit! Du er like ille som han om du ikke stopper det. Loyaliteten skal ligge hos barna dine.

[Gemini77]

Hadde aldri bodd sammen med en mann som ikke behandlet barna mine (og meg) på en god måte og med respekt.

 

Min forelskelse i en mann spiller ingen rolle hvis ikke barna elsker mannen.

[Anonym bruker]

Hans barn er her sjelden, to ganger pr mnd i helgene og det er lite styr og sutter med dem stort sett. Samme alder som mine. Han sier det ikke til dem liksom, men til meg. At nå ser du hvordan ungene blir når du skjemmer dem bort og ikke er konsekvent nok. Greit, men jeg vil ikke høre det hver dag.

Jeg synes også barna til tider er veldig sutrete, men har begynt å tenke at det er fordi dem merker at jeg som mamma ikke har det helt bra.

 

HI

Anonymous poster hash: b3329...ed8

[Anonym bruker]

 

Hans barn er her sjelden, to ganger pr mnd i helgene og det er lite styr og sutter med dem stort sett. Samme alder som mine. Han sier det ikke til dem liksom, men til meg. At nå ser du hvordan ungene blir når du skjemmer dem bort og ikke er konsekvent nok. Greit, men jeg vil ikke høre det hver dag.

Jeg synes også barna til tider er veldig sutrete, men har begynt å tenke at det er fordi dem merker at jeg som mamma ikke har det helt bra.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

De unger sier blir sutrete og tester grenser fordi de er trygge på deg. Din samboers barn ser han så sjeldent at de ikke er trygge på å vise hvordan de er. Sånn tenker jeg da.

 

Anonymous poster hash: b94b9...128

[Jezebel]

 

 

Hans barn er her sjelden, to ganger pr mnd i helgene og det er lite styr og sutter med dem stort sett. Samme alder som mine. Han sier det ikke til dem liksom, men til meg. At nå ser du hvordan ungene blir når du skjemmer dem bort og ikke er konsekvent nok. Greit, men jeg vil ikke høre det hver dag.

Jeg synes også barna til tider er veldig sutrete, men har begynt å tenke at det er fordi dem merker at jeg som mamma ikke har det helt bra.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

De unger sier blir sutrete og tester grenser fordi de er trygge på deg. Din samboers barn ser han så sjeldent at de ikke er trygge på å vise hvordan de er. Sånn tenker jeg da.

 

Anonymous poster hash: b94b9...128

Jeg tenker at du har rett. Han virker ikke som "en trygg og god pappa"

 

HI, jeg hadde ALDRI latt mine barn vokse opp i et hjem med en voksen person som ikke liker dem. Barn skal føle seg elsket og respektert i sine egne hjem. Noe annet er rett og slett ødeleggende.

[Anonym bruker]

Denne mannen kan du ikke bo sammen med, så lett og så vanskelig er det.

 

Men ditt ansvar som mamma går faktisk langt foran ditt ønske om en partner, og denne partneren ødelegger barna dine!

 

Om du ønsker beholde han som kjæreste må det bli som særboere og du kan bare være sammen med han uten barna. De må skjermes fra dette.

 

Anonymous poster hash: deffd...16d

[Anonym bruker]

 

 

Hans barn er her sjelden, to ganger pr mnd i helgene og det er lite styr og sutter med dem stort sett. Samme alder som mine. Han sier det ikke til dem liksom, men til meg. At nå ser du hvordan ungene blir når du skjemmer dem bort og ikke er konsekvent nok. Greit, men jeg vil ikke høre det hver dag.

Jeg synes også barna til tider er veldig sutrete, men har begynt å tenke at det er fordi dem merker at jeg som mamma ikke har det helt bra.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b3329...ed8

De unger sier blir sutrete og tester grenser fordi de er trygge på deg. Din samboers barn ser han så sjeldent at de ikke er trygge på å vise hvordan de er. Sånn tenker jeg da.

 

Anonymous poster hash: b94b9...128

Jeg tenker at du har rett. Han virker ikke som "en trygg og god pappa"

 

HI, jeg hadde ALDRI latt mine barn vokse opp i et hjem med en voksen person som ikke liker dem. Barn skal føle seg elsket og respektert i sine egne hjem. Noe annet er rett og slett ødeleggende.

 

Jeg også tenker hun har rett.

Det er ikke ungene dine HI som er håpløse, men samboeren din.

 

Hadde ikke bodd sammen med en som ikke respekterte barna mine.

 

Anonymous poster hash: a972c...519

[Berta_78]

Jeg hadde hatet en mann som ikke behandlet barna mine pent dypt og intenst fra bunnen av mitt hjerte. Jeg tror at jeg hadde nådd toppen av nytelse ved å kunne slå opp med en slik mann og fortelle høyt og tydelig at aldri om noen mann fikk tro at han kom foran mine barns trygghet og glede.

[Anonym bruker]

Irettesette syke barn? Er han drittlei ungene dine, så kan han jo flytte ut, eller ungene flytte til faren. Men der er det kanskje en stemor som er drittlei?

Anonymous poster hash: d3f8b...7dd

[Anonym bruker]

Hvorfor setter du ikke barna dine først???

 

Stakkars barn som må vokse opp med en stefar som ikke elsker dem, som irriterer seg over dem og ødelegger selvfølelsen deres.

 

Er du virkelig villig til å ofre dine barns selvfølelse for å kunne bo med denne mannen???

 

Anonymous poster hash: a845f...a81

[*Miss Marple*]

Men da får du vise ansvar og gjør det beste for barna dine.

 

Ingen skal måtte vokse opp med mennesker som ikke liker dem?

[Anonym bruker]

Vi har ikke bodd sammen så lenge, 1,5 år og jeg har vel håpet at det var en innkjøringsperiode og at det ville gå seg til men det ser det ikke ut som det gjør,  har heller gått andre veien. Jeg er på tur bort men av mange årsaker kan jeg ikke før skoleåret er over og jeg ønsker ikke å flyttet et sted på impuls for så å flytte igjen når vi har funnet plassen vi vil bo. Men jeg skjermer dem så godt jeg kan, vi er ikke mye sammen, i helgene er vi mest hver for oss og i ukedagene er det knapt dem ses bortsett fra under måltidene. Men dere har rett, barna skal slippe å vokse opp sånn. HI

Anonymous poster hash: b3329...ed8

[februarprins2013]

kvitt deg med fyren.. barna går først uansett og alle barn er sutrete og grinete når de er syke

[Anonym bruker]

Det er litt tungt å være i hus med en skokk syke unger, og ikke alltid en er i topp form selv heller.

Dette er neppe tidspunktet for å evaluere forholdet, og sette han i båsen stefar som ikke tåler ungene dine.

 

Det er det store og det hele som teller, dette er bare et moment som kaster lys på det totale bildet av hjemmeforholdene og forholdet mellom han og dine barn.

 

Vi har gått hjemme med forkjølelse, influensa og antibiotikakurer. Vi er bare "Vesla, Påsan, Far og Mor", lunta på både småå stor er tidvis temmelig kort, og stemningen er ikke helt på topp hele veien.

 

 

Anonymous poster hash: acb7c...475

[Anonym bruker]

Jeg bodde i samme hus med min stefar i 16 år. Han likte ikke meg - men han elsket sine 3 egne barn, og var ikke redd for å vise meg at jeg ikke var hans! Jeg har aldri hatt kontakt med min bilogiske far. 

I dag... jeg har dårlig selfølelse, jeg er mye deprimert, klarer ikke sette ord på ting, lar andre være stygge med meg ute å si nei, jeg gjør ALT for at folk skal like meg,,,til og med min stefar og min mor som ikke satt en stopper for det. 

1,5 år! Håper du skjems! Om han ikke sier det direkte til dine barn, så lyser det ut av han på de!!!!!! Blikkene, kroppsspråket...det fæle usagte! 

 

DU er ikke bare like ills som din samboer, du er VÆRRE! Du skal liksom beskytte dine barn! Det gjør du IKKE i denne situasjonen! 

SKAM deg.... og <3 <3 <3 til dine barn! En av de værste form for omsorgssvikt, for INGEN utenfor kan oppdage det + barna klarer ikke sette ord på det! 

Anonymous poster hash: f6771...63d

[Anonym bruker]

Stakkars barn, bør flytte så fort som mulig. Ødeleggende for barn å høre sånt. Skaff midlertidig bosted og let der du vil bo, du og barna får det bedre:)

 

Anonymous poster hash: eae02...601