Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #26 Skrevet 31. januar 2015 Huff, får så vondt av deg! Ble han tatt fra deg etter en konkret og alvorlig hendelse? Høres så spesielt ut at skjevutvikling er grunnen, og du er jo villig til å forbedre/endre deg..! Hva med hjelpetiltak? Borte fra deg til han er 18 år, ser de ingen sjangs til forbedring?? Anonymous poster hash: 19978...6fd
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #27 Skrevet 31. januar 2015 Har ikke skrevet et negativt ord om barnevernet. De gjør bare jobben sin. Jeg har innsett mine feil og bedt om hjelp, men barnevernet setter ikke inn hjelpetiltak desverre. Det er det jeg vil prøve å få ved dom i tingretten. Hjelp til å bli en bedre mamma og en god person. Nå er jeg ingenting. Rotløs. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Nå kjenner jeg ikke saken og skal ikke si så mye om hvordan andre barnevernskontor jobber, men hos oss hadde fylkesnemnda flirt av oss om vi kom med en sak der vi ikke hadde forsøkt hjelpetiltak i hjemmet (bortsett fra om det var akutt da, vold eller misbruk). Mildeste inngreps prinsipp er utrolig viktig og man skal prøve hjelpetiltak først. Om foreldrene nekter må man heller vurdere, men det skal mye til for å få igjennom tvungen hjelpetiltak når foreldrene ikke ønsker det og en omsorgsovertagelse når det ikke er først prøvd med hjelpetiltak. Du kan kontakte fastlegen din og be ham/henne kalle inn barnevernet til et samarbeidsmøte. Samarbeidet med foreldrene slutter ikke ved omsorgsovertagelse. Det skal snakkes om det i etterkant, spørsmål skal besvares, samvær skal settes og hele tiden skal tilbakeføring vurderes. Det kan også settes inn tiltak etter at omsorgen er overtatt med tilbakeføring som mål. At det står til 18 år i begjæringen og i papirene betyr ikke at det er slik det må bli. #5 Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Jeg beklager, men har faktisk (nesten) aldri opplevd hjelpetiltak i hjemmene her jeg jobber. Det er enten henleggelse eller omsorgsovertakelse. Jeg blir helt lei meg over hvordan barnevernet drives mange steder. Og jeg er en som samarbeider i jobbsammenheng med barnevern, ikke pårørende eller opplevd noe selv. Blir dog veldig glad for det du skriver, kanskje det er håp om bedring. Anonymous poster hash: 44241...c25
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #28 Skrevet 31. januar 2015 Har ikke skrevet et negativt ord om barnevernet. De gjør bare jobben sin. Jeg har innsett mine feil og bedt om hjelp, men barnevernet setter ikke inn hjelpetiltak desverre. Det er det jeg vil prøve å få ved dom i tingretten. Hjelp til å bli en bedre mamma og en god person. Nå er jeg ingenting. Rotløs. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Nå kjenner jeg ikke saken og skal ikke si så mye om hvordan andre barnevernskontor jobber, men hos oss hadde fylkesnemnda flirt av oss om vi kom med en sak der vi ikke hadde forsøkt hjelpetiltak i hjemmet (bortsett fra om det var akutt da, vold eller misbruk). Mildeste inngreps prinsipp er utrolig viktig og man skal prøve hjelpetiltak først. Om foreldrene nekter må man heller vurdere, men det skal mye til for å få igjennom tvungen hjelpetiltak når foreldrene ikke ønsker det og en omsorgsovertagelse når det ikke er først prøvd med hjelpetiltak. Du kan kontakte fastlegen din og be ham/henne kalle inn barnevernet til et samarbeidsmøte. Samarbeidet med foreldrene slutter ikke ved omsorgsovertagelse. Det skal snakkes om det i etterkant, spørsmål skal besvares, samvær skal settes og hele tiden skal tilbakeføring vurderes. Det kan også settes inn tiltak etter at omsorgen er overtatt med tilbakeføring som mål. At det står til 18 år i begjæringen og i papirene betyr ikke at det er slik det må bli. #5 Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Jeg beklager, men har faktisk (nesten) aldri opplevd hjelpetiltak i hjemmene her jeg jobber. Det er enten henleggelse eller omsorgsovertakelse. Jeg blir helt lei meg over hvordan barnevernet drives mange steder. Og jeg er en som samarbeider i jobbsammenheng med barnevern, ikke pårørende eller opplevd noe selv. Blir dog veldig glad for det du skriver, kanskje det er håp om bedring. Anonymous poster hash: 44241...c25 Oi, såpass! Da burde de fra opp ting fra verktøykassen sin og fokusere på tiltak. Vi setter alltid inn tiltak i hjemmene, der foreldrene ønsker det og vi ser at det er nødvendig. Det er tiltak i form av avlastning, barnehage, veiledning, ansvarsgruppe, familieråd, Flipover, henvisninger til BUP eller andre instanser, nettverksmøter, urintester, miljøarbeider i hjemmet, møter med skole osv. osv. Vi har til og med satt i gang tiltak med å vekke ungdom med skolevegring og få dem på skolen. Formålet med barnevernet er i første omgang og i størst mulig grad o hjelpe barna der de er - i hjemmene sine og i nærmiljøet. Gremmes over barneverntjenester som ikke ser viktigheten av tiltak og god oppfølging! #5 Anonymous poster hash: eb1bf...d91
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #29 Skrevet 31. januar 2015 Har ikke skrevet et negativt ord om barnevernet. De gjør bare jobben sin. Jeg har innsett mine feil og bedt om hjelp, men barnevernet setter ikke inn hjelpetiltak desverre. Det er det jeg vil prøve å få ved dom i tingretten. Hjelp til å bli en bedre mamma og en god person. Nå er jeg ingenting. Rotløs. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Nå kjenner jeg ikke saken og skal ikke si så mye om hvordan andre barnevernskontor jobber, men hos oss hadde fylkesnemnda flirt av oss om vi kom med en sak der vi ikke hadde forsøkt hjelpetiltak i hjemmet (bortsett fra om det var akutt da, vold eller misbruk).Mildeste inngreps prinsipp er utrolig viktig og man skal prøve hjelpetiltak først. Om foreldrene nekter må man heller vurdere, men det skal mye til for å få igjennom tvungen hjelpetiltak når foreldrene ikke ønsker det og en omsorgsovertagelse når det ikke er først prøvd med hjelpetiltak. Du kan kontakte fastlegen din og be ham/henne kalle inn barnevernet til et samarbeidsmøte. Samarbeidet med foreldrene slutter ikke ved omsorgsovertagelse. Det skal snakkes om det i etterkant, spørsmål skal besvares, samvær skal settes og hele tiden skal tilbakeføring vurderes. Det kan også settes inn tiltak etter at omsorgen er overtatt med tilbakeføring som mål. At det står til 18 år i begjæringen og i papirene betyr ikke at det er slik det må bli. #5 Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Jeg beklager, men har faktisk (nesten) aldri opplevd hjelpetiltak i hjemmene her jeg jobber. Det er enten henleggelse eller omsorgsovertakelse. Jeg blir helt lei meg over hvordan barnevernet drives mange steder. Og jeg er en som samarbeider i jobbsammenheng med barnevern, ikke pårørende eller opplevd noe selv.Blir dog veldig glad for det du skriver, kanskje det er håp om bedring. Anonymous poster hash: 44241...c25 Oi, såpass! Da burde de fra opp ting fra verktøykassen sin og fokusere på tiltak. Vi setter alltid inn tiltak i hjemmene, der foreldrene ønsker det og vi ser at det er nødvendig. Det er tiltak i form av avlastning, barnehage, veiledning, ansvarsgruppe, familieråd, Flipover, henvisninger til BUP eller andre instanser, nettverksmøter, urintester, miljøarbeider i hjemmet, møter med skole osv. osv. Vi har til og med satt i gang tiltak med å vekke ungdom med skolevegring og få dem på skolen. Formålet med barnevernet er i første omgang og i størst mulig grad o hjelpe barna der de er - i hjemmene sine og i nærmiljøet. Gremmes over barneverntjenester som ikke ser viktigheten av tiltak og god oppfølging! #5 Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Takk for svar. At det finnes flotte mennesker som dere og som setter inn tiltak er utrolig bra. Håper tingretten kan hjelpe meg og som kan gi meg den hjelpen jeg trenger for å utvikle meg. Nå føles det ut som jeg ikke kommer noen vei. Bitter, skamfull og sorgen spiser meg opp. Et barnerom som står tomt og ubrukt er ingen god følelse. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #30 Skrevet 31. januar 2015 Forferdelig trist å lese, du har min dypeste sympati. Har ingen problemer med å tro deg - var nær å oppleve det samme nylig. I mitt tilfelle fant ikke bvtj nok "beviser" til å fremme omsorgsovertakelse, men det var muligens bare flaks. Går selv barnevernspedagogutdanningen, og en av våre forelesere sa høyt i klassen at hun kunne frata enhver av oss barna sine om hun ønsket det; en slik makt innehar nemlig en ansatt i bvtj. Jeg har ingen gode råd til deg, men anbefaler deg å ringe så mange advokater du klarer - kanskje finner du noen som kan hjelpe deg? Jeg ringte over hele landet flere ganger, og fikk mange gode råd. Anbefaler deg å styre unna sylte-advokatene, de har et dårlig rykte blant de seriøse. Kanskje kan du også flytte? Flytt til en kommune med mange og store, tunge saker slik at din sak anses som unødvendig å bruke tid på. Ønsker deg alt det beste, og husk at det er kun du som er mamma til gutten din, og han trenger deg minst like mye nå som før! <3 Anonymous poster hash: 3b821...880
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #31 Skrevet 31. januar 2015 Altså: -Det er utbredt i saker om omsorgsovertakelse at foreldre mangler selvinnsikt. Det er umulig for noen her å uttale seg om saken din uten å ha lest vedtaket. -Det er ikke et lovkrav at hjelpetiltak skal ha vært forsøkt, men at de skal ha vært vurdert. -Det har ingen betydning om du flytter, saken vil ikke overføres etter at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet. At det fattes et slikt vedtak om barnet ditt, HI, er selvfølgelig en krise for deg. Helt uavhengig av om det er fattet på riktig grunnlag. Barneverntjenesten skal følge opp også foreldrene etter vedtak, men det er jo gjerne vanskelig å ha et konstruktivt samarbeid i den første perioden etter et vedtak. Dersom du bor i Østlandsområdet har Kirkens Bymisjon i Oslo tidvis gode gruppetilbud til foreldre i din situasjon, og det finnes lokale tilbud også andre steder. Det er også en god ide å snakke med fastlegen din om henvisning til noen som kan være en støtte og et sted å lufte tanker for deg. En god advokat som du føler tillit til, er alltid en god ide. Ofte er det ikke de mest "kamprettede" advokatene som oppnår de beste resultatene. Det er viktig at advokaten din kan barnevernrett. Ved ankesak til Tingretten vil det være naturlig at din advokat ber om en sakkyndig vurdering, da vil vanligvis Tingretten oppnevne en sakkyndig som den bruker som støtte i sin vurdering. Anonymous poster hash: 61ada...365
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #32 Skrevet 31. januar 2015 Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening. Er det fordi hun gjør masse husarbeid, tar ansvar for deg, ikke søker trøst/nærhet hos deg? Skjønner ikke ordet SKJEVUTVIKLING:... Anonymous poster hash: 13272...870 Eh. Det er en gutt på 2 år det er snakk om dette her... Jeg skjønner heller ikke helt hva du skal frem til her HI, det må være mye mer som du ikke forteller. Anonymous poster hash: a129d...b7e
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #33 Skrevet 31. januar 2015 Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.Er det fordi hun gjør masse husarbeid, tar ansvar for deg, ikke søker trøst/nærhet hos deg? Skjønner ikke ordet SKJEVUTVIKLING:...Anonymous poster hash: 13272...870 Eh. Det er en gutt på 2 år det er snakk om dette her...Jeg skjønner heller ikke helt hva du skal frem til her HI, det må være mye mer som du ikke forteller. Anonymous poster hash: a129d...b7e Skjevutvikling er kort fortalt barn som ikke blir møtt på sine behov og lager seg indre arbeidsmodeller som sier at barnet må klare seg selv og at barnet ikke trenger noen. Det kan være utviklingshemmende for et barn. Anonymous poster hash: eb1bf...d91
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2015 #34 Skrevet 31. januar 2015 Fryktelig vondt og trist for HI, men her er det selvsagt mye vi ikke blir fortalt. Anonymous poster hash: c9c23...cdb
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #35 Skrevet 1. februar 2015 Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.Er det fordi hun gjør masse husarbeid, tar ansvar for deg, ikke søker trøst/nærhet hos deg? Skjønner ikke ordet SKJEVUTVIKLING:...Anonymous poster hash: 13272...870 Eh. Det er en gutt på 2 år det er snakk om dette her...Jeg skjønner heller ikke helt hva du skal frem til her HI, det må være mye mer som du ikke forteller. Anonymous poster hash: a129d...b7e Skjevutvikling er kort fortalt barn som ikke blir møtt på sine behov og lager seg indre arbeidsmodeller som sier at barnet må klare seg selv og at barnet ikke trenger noen. Det kan være utviklingshemmende for et barn. Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Det er greit nok, men her er det snakk om en toåring. Og dessuten: om barnets atferd skyldes tilknytningsskade, hjerneskade, en diagnose eller annet, det har ikke en saksbehandler kompetanse til å vurdere alene. Så her må det være noe mer som HI ikke sier. Anonymous poster hash: a129d...b7e
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #36 Skrevet 1. februar 2015 Dette hørtes jo forferdelig trist ut, og rart, du virker som en person med god selvinnsikt, jeg ville tro BV har mer ønske om å sette igang hjelpetiltak dersom en mor virket så oppriktig og innsiktsfull som deg ...?! Å bare ta ut et barn fra sitt hjem fordi han er for langt fram i utvikling samtidig med et dårlig språk virker jo helt rart! 2 åringer har jo ikke så vanvittig bra språk i utgangspunket ...Dette var jo helt merkelig, og om dette stemmer så kommer du garantert til å vinne og få gutten din tilbake. For her har jo BV isåfall gjort noe feil ved å ikke gi noen hjelpetiltak. Det er jo ikke en alvorlig nok grunn til å bare ta fra et barn sin mor heller, iallefall ikke sånn uten å ha prøvd noe annet først. Anonymous poster hash: 4b097...695
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #37 Skrevet 1. februar 2015 Dessverre så er det slik at tiltak ikke må være prøvd ut, kun vurdert, og da har det nok mye å si hvem man treffer på innen barnevernet, da alt da går på personlig synsing. Kjemi mellom foreldre og saksbehandler spiller nok også en rolle i synsingen. Det er en av lovene som burde vært forandret, slik at tiltak MÅ prøves der barn ikke er i akutt fare. Anonymous poster hash: 9a786...c1b
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #38 Skrevet 1. februar 2015 Dessverre så er det slik at tiltak ikke må være prøvd ut, kun vurdert, og da har det nok mye å si hvem man treffer på innen barnevernet, da alt da går på personlig synsing. Kjemi mellom foreldre og saksbehandler spiller nok også en rolle i synsingen. Det er en av lovene som burde vært forandret, slik at tiltak MÅ prøves der barn ikke er i akutt fare. Anonymous poster hash: 9a786...c1b Ja gu bedre, jeg er helt for at man skal kunne ta barn fort dersom det er fare for barnet, men i slike tilfeller som dette trodde jeg virkelig at loven sier at behov SKAL prøves, ikke kun vurderes, det virker jo helt sykt at kjemi og personlighet skal kunne ødelegge familier!! Anonymous poster hash: 4b097...695
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #39 Skrevet 1. februar 2015 Du har all min sympati HI. Det må være grusomt å miste barnet sitt. Og det er umulig for oss her inne å vurdere hva du kan gjøre for å håndtere det eller få hjelp til å få barnet hjem. Vi kjenner jo ikke hele historien. Eksempelvis jobbet jeg for lenge siden sammen med ei som fikk barnet sitt plassert i fosterhjem. Hun hadde tilsynelatende alt på stell, jobb, leilighet, var alltid velstelt osv. Men! Hun var på grensen til utviklingshemmet uten helt å være det (hadde både fagbrev og jobb!), men det var veldig klart fr både meg og mine kollegaer at BV hadde gjort helt rett! Barnet fikk riktignok mat og klær, men ikke den psykiske omsorgen og oppfølgingen der trengte. Mitt poeng: det er umulig for oss å gi deg gode råd annet enn p skaffe deg hjelp (kontakt lege, advokat eller lignende). Klem til deg Anonymous poster hash: d3cbf...866
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #40 Skrevet 1. februar 2015 Hva sier barnehagen da? Hvorfor flytter ikke barnet til far? Anonymous poster hash: 644e8...ce1
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #41 Skrevet 1. februar 2015 Fryktelig trist sak, for BARNET! Beklager HI, men du får ikke allverdens sympati med meg. Får du bare samvær fire ganger i året, så er det ikke småting det er snakk om! Her ligger nok mye mer bak denne omsorgsovertakelsen enn du har selvinnsikt nok til å kunne klare å videreformidle. Jeg håper, for guttens skyld, at du får hjelp til å kunne bli en velfungerende og tilstedeværende mamma. Og at gutten din får en god og stabil oppvekst med mennesker som evner å vise omsorg og kjærlighet rundt seg. Anonymous poster hash: 92930...695
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #42 Skrevet 1. februar 2015 Takk for svar. Han er kjevutviklet og jeg innrømmer fra første innlegg at jeg trenger hjelp, men ikke får noen tiltak. Innsikt har Jeg nok av og veit mine feil og mangler. Men når jeg ikke får den hjelpen jeg trenger så føler jeg meg hjelpesløs. Derfor skal jeg til tingretten. Ikke for å kreve tilbakeføring, men for å få hjelp. At barnevernet skal sette inn hjelpetiltak der de ikke en gang har prøvd. Jeg forteller det som står i mine papirer. Hva mer trenger dere? Jeg veit jeg er en dårlig mor og at jeg ikke har klart å dekke mitt barn psykiske behov. Det burde holde. Ikke ber jeg om trøst eller sympati for det fortjener jeg IKKE. Jeg ber bare om råd for å kunne takle sorgen og savnet. Selv om jeg feilet som mor så sitter jeg fortsatt igjen med vonde følelser og skammen. Jeg lagde et innlegg om et emne som ikke er greit å skrive høyt om, derfor ba jeg kun om råd. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f
klg,2 boys now:) Skrevet 1. februar 2015 #43 Skrevet 1. februar 2015 Vet om ei til som ble fradømt samvær på denne måten og hvor mye som skal til for at det skjer så beklager,men kansje du skal jobbe med deg og la gutten få fred hos andre
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #44 Skrevet 1. februar 2015 Takk for svar. Han er kjevutviklet og jeg innrømmer fra første innlegg at jeg trenger hjelp, men ikke får noen tiltak. Innsikt har Jeg nok av og veit mine feil og mangler. Men når jeg ikke får den hjelpen jeg trenger så føler jeg meg hjelpesløs. Derfor skal jeg til tingretten. Ikke for å kreve tilbakeføring, men for å få hjelp. At barnevernet skal sette inn hjelpetiltak der de ikke en gang har prøvd. Jeg forteller det som står i mine papirer. Hva mer trenger dere? Jeg veit jeg er en dårlig mor og at jeg ikke har klart å dekke mitt barn psykiske behov. Det burde holde. Ikke ber jeg om trøst eller sympati for det fortjener jeg IKKE. Jeg ber bare om råd for å kunne takle sorgen og savnet. Selv om jeg feilet som mor så sitter jeg fortsatt igjen med vonde følelser og skammen. Jeg lagde et innlegg om et emne som ikke er greit å skrive høyt om, derfor ba jeg kun om råd. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Kjære HI. Syntes synd på deg jeg da , kan ikke noe for det Hadde jeg mistet barna mine hadde jeg nok dødd. Så jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det ! Men jeg blir veldig nysgjerrig på hva du har gjort feil med sønnen din. Ikke nok kjærlighet? Ikke nok kos og snakk ? Uff. Ønsker deg og sønnen alt godt ! Få hjelp av legen din til å fikse psykolog. Og ikke gi opp , få alt av hjelp som kan gjøre deg til en bedre mor. Hadde du en vanskelig barndom ? Anonymous poster hash: 531ad...f4a
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #45 Skrevet 1. februar 2015 Jeg kjemper for å bli en bedre mor og person, å la sønnen min være i fred når han gråter av savn. Roper etter meg i barnehagen. Nei, da gir jeg meg aldri. Han har ikke bodd hjemme på tre måneder og han mistrives der han er. Har god kontakt med fostermor og hun forteller om en ulykkelig gutt som opplever å miste moren sin. Jeg har fortalt lenger opp hvorfor han ikke bor hjemme. Jeg har en helt normal oppvekst så har ingen ting med min fortid å gjøre. Jeg vil bli en bedre mor og EN saksbehandler skal ikke bestemme hva jeg kan ta imot av hjelpetiltak. Det er det jeg trenger og vil ha. En saksbehandler skal ikke bestemme min fremtid og jeg kjemper for den. Jeg må kunne takle det, men nå er savnet ødeleggende og alt er svart. Jeg prøver hvertfall. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #46 Skrevet 1. februar 2015 Jeg kjemper for å bli en bedre mor og person, å la sønnen min være i fred når han gråter av savn. Roper etter meg i barnehagen. Nei, da gir jeg meg aldri. Han har ikke bodd hjemme på tre måneder og han mistrives der han er. Har god kontakt med fostermor og hun forteller om en ulykkelig gutt som opplever å miste moren sin. Jeg har fortalt lenger opp hvorfor han ikke bor hjemme. Jeg har en helt normal oppvekst så har ingen ting med min fortid å gjøre. Jeg vil bli en bedre mor og EN saksbehandler skal ikke bestemme hva jeg kan ta imot av hjelpetiltak. Det er det jeg trenger og vil ha. En saksbehandler skal ikke bestemme min fremtid og jeg kjemper for den. Jeg må kunne takle det, men nå er savnet ødeleggende og alt er svart. Jeg prøver hvertfall. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Det er ikke sånn at en saksbehandler bestemmer alt i en sak. Saker blir diskutert i grupper eller på møter med alle ansatte, og det er barnevernsleder som må godkjenne både vedtak og tiltak. Anonymous poster hash: eb1bf...d91
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #47 Skrevet 1. februar 2015 Jeg kjemper for å bli en bedre mor og person, å la sønnen min være i fred når han gråter av savn. Roper etter meg i barnehagen. Nei, da gir jeg meg aldri. Han har ikke bodd hjemme på tre måneder og han mistrives der han er. Har god kontakt med fostermor og hun forteller om en ulykkelig gutt som opplever å miste moren sin. Jeg har fortalt lenger opp hvorfor han ikke bor hjemme. Jeg har en helt normal oppvekst så har ingen ting med min fortid å gjøre. Jeg vil bli en bedre mor og EN saksbehandler skal ikke bestemme hva jeg kan ta imot av hjelpetiltak. Det er det jeg trenger og vil ha. En saksbehandler skal ikke bestemme min fremtid og jeg kjemper for den. Jeg må kunne takle det, men nå er savnet ødeleggende og alt er svart. Jeg prøver hvertfall. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f Det er ikke sånn at en saksbehandler bestemmer alt i en sak. Saker blir diskutert i grupper eller på møter med alle ansatte, og det er barnevernsleder som må godkjenne både vedtak og tiltak. Anonymous poster hash: eb1bf...d91 Det veit jeg, men det er saksbehandler som snakker min sak. Da advokaten sendte inn klage på henne så behandlet hun sin egen klage. Så vidt jeg veit er det ikke lov. Jeg får ikke byttet da de er underbemannet og alt jeg ønsker er et hjelpetiltak. En sjanse til å vise bedring, men når jeg ikke får muligheten så er det vanskelig. Advokaten min jobber på spreng og hvis jeg må så tar jeg opp lån for selv å få den hjelpen barnevernet egentlig er lovpålagt å tilby foreldre. Takker igjen for de som kom med råd. Jeg vil ikke svare noe mer på denne tråden. Hi Anonymous poster hash: cc7fa...c1f
Iiiiik Skrevet 1. februar 2015 #48 Skrevet 1. februar 2015 Uff, å legge inn tråder om barnevern og omsorgsovertakelse her inne fører alltid til at noen mener at det ligger mer i fortellingen enn det som kommer frem. Barnevernet er selvfølgelig ikke ufeilbarlig, men et vedtak om omsorgsovertakelse etter bv.l 4-12 er aldri fattet av én person. Noe i barneverntjenestens fremleggelse av saken, har ført til at først barnevernleder og deretter fylkesnemnda har sagt seg enig. Det var noe i argumentasjonen din bistandsadvokat ikke klarte å argumentere imot. Jeg ville derfor tenkt over om du bør bytte bistandsadvokat. Dessuten må du skjønne bedre hva saken handler om enn det som fremkommer her. Et barn med lite språk og som tar mye ansvar for seg selv (?) vil man tenke at har vært utsatt for omsorgssvikt, at den voksne ikke er tilgjengelig nok for barnets behov. Kan det være det som er resonnementet? Tenker de at barnet viser dårlig tilknytning til deg? Prøv å finne deg noen du kan snakke med, noen utenfor den gjengen du nå opplever at snur ryggen til deg. Du trenger å sortere tanker og følelser og du trenger hjelp til å rette fokus dit det bør være - at du får prøvd saken på en måte du opplever som mer forståelig enn hittil. Da er det viktigere at noen vurderer dine omsorgsevner og barnets tilknytning enn at du bruker kreftene på å tenke at det er saksbehandleren det er noe galt med.
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #49 Skrevet 1. februar 2015 Huff, får vondt av deg! Det høres voldsomt dramatisk ut. Samtidig hører man om historier der barn ikke får hjelp etter årevis med mishandling. Gutten er to år og du er førstegangsmor. Hvem er det som ikke gjør feil med barna sine? Jeg VET at jeg har hatt for høye forventninger til min eldste. Ikke en gang de jeg kjenner som er pedagoger klarer å oppdra barna sine "riktig". Og når du er så interessert i å få hjelp og utvikle deg kan jeg ikke forstå at det er i barnets interesse å bli fjernet fra deg. Ingenting er så brutalt som å miste sin aller nærmeste! Du må fortsette å kjempe. Flytt til en annen kommune. Lykke til. Anonymous poster hash: 35a30...328
Anonym bruker Skrevet 1. februar 2015 #50 Skrevet 1. februar 2015 Hi erkjenner jo faktisk at bv gjorde rett, at hun HAR feilet som mor. Det hun bestrider er at hun ikke har rett til hjelpetiltak. Det at HI har såpass selvinnsikt at hun innser sine feil og vil gjøre alt for å bli en bedre mor burde være nok til å sette inn alt av hjelpetiltak i mitt hode. Det ligger jo tydeligvis mye morskjærlighet og en villighet til å gjøre alt for sitt barn til grunn her. Lykke til HI! Stå på. Snakk med bv i andre kommuner og søk råd. Ikke synk ned i selvmedlidenhet. Hvis du vil kjempe for gutten din, må du være sterk! Anonymous poster hash: 587af...993
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå