Uskikket som mor og er null verdt i mine egne øyne!

[Anonym bruker]

Jeg har mistet omsorgen for min nydelige gutt på to år. Jeg klarte ikke å dekke hans psykiske behov. Han ble flyttet i fosterhjem og jeg vil aldri få han hjem igjen.

 

Barnevernet mener jeg aldri burde fått barn og dette er vondt å høre. Jeg er ikke perfekt, men at de skulle finne så mange feil med meg pga en anonym melding hadde jeg ikke trudd.

 

 

Jeg har feilet. Jeg mistet barnet mitt og vil aldri få oppleve den kjærligheten igjen. Jeg tørr ikke å prate med noen om sorgen og savnet jeg føler. Jeg skammer meg og føler meg mindre verdt.

 

Familie og venner har trekt seg unna. De kunne ikke tru dette om meg og jeg står alene med skammen.

 

Jeg hadde en livsoppgave, men klarte ikke å ta vare på det mest dyrebare i livet mitt.

 

Det eneste som holder meg oppe er å få klemme barnet mitt fire ganger i året, lukte han og kjenne varmen. Få se det nydelige smilet og det lure blikket. Min nydelige gutt...

 

Hvordan gå videre? Hvordan leve livet uten en del av min sjel?

 

Ber ikke om forståelse eller trøst, men noen gode råd hadde jeg satt pris på.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til du mistet han da?

 

Hvorfor er det bestemt at du aldri vil få mulighet til å få han tilbake?

 

 

Anonymous poster hash: 09ad0...585

[Anonym bruker]

om du har psykiske vansker bør du få hjelp med det <3

 

---så, når psyken din er bedre finner du deg en advokat som hjelper deg å kjempe for å få ditt barn tilbake!

Anonymous poster hash: 13272...870

[Anonym bruker]

Tenker du bør gå til psykolog!! Få hjelp, få noen å snakke ned, få orden på ting!!

 

Ikke synk ned i selvmedlidenhet, da er veien til helvetet kort!

 

Med hardt arbeid og selvinnsikt, så kan d jo godt være at du får gutten tilbake en gang! De kan ikke si "aldri"..

Fullstendig opp til deg, så du har et mål og jobbe mot!

 

Anonymous poster hash: 3af21...cef

[Anonym bruker]

Har du fått tilbud om hjelp i etterkant av omsorgsovertagelsen?

 

Jeg jobber i barnevernet, og jeg forstår om du ikke ønsker råd fra den kanten akkurat nå, men her jeg jobber tilbyr vi alltid hjelp i etterkant av en omsorgsovertagelse. Noen ønsker å komme til barnevernet for samtale, andre vil bearbeide det traumet hos familievernkontoret, hos fastlegen, hos psykolog / psykiatrisk helsearbeider etc. Da kan vi være behjelpelig med å sette foreldrene i kontakt og henvise slik at foreldrene får innkallelse så fort som mulig.

Anonymous poster hash: eb1bf...d91

[Anonym bruker]

Han er skjevutviklet mener min saksbehandler. Ligger for langt fremover i utviklingen sammenlignet med andre barn

 

Han skal utredes av bupa nå som barnevernet fikk omsorgen for han.

 

Min saksbehandler skriver i begjæringen at barnet burde bo i fosterhjem til det er 18. Fylkesnemnda er enig.

 

Har anket til tingretten.

 

Jeg ønsker mødrehjem og veiledning, men min saksbehandler mener jeg ikke er i stand til dette. Så ingen hjelpetiltak er blitt satt inn.

 

Alt jeg vil er å bli en bedre mor...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[n74]

Kanskje du kan gjøre det til din livsoppgave å skrive din og din families historie ned, som han kan få når han blir voksen? Jeg vil tro at han vil ha en del spørsmål og lure litt på hva han kom fra etterhvert som han vokser til.

 

Jeg har en venninne som fikk en bøker som moren hadde skrevet i hele hennes oppvekst, og det fikk henne til å få et annet perspektiv på moren og på livet i seg selv. Jeg tror en lignende historier om deg og din familie kan ha samme virkning.

 

Ellers ville jeg sjekket om det finnes en støttegruppe som har opplevd noe lignende. Eller kanskje du kan ringe familievernkontoret og spørre om de kan ta noen timer med deg, sånn at du får snakket om sorgen og skammen.

 

Hvis ikke familievernkontoret kan hjelpe deg så kan du oppsøke fastlegen og be om en henvisning til psykolog. Du må finne noen du kan prate med om dette.

 

Jeg ønsker deg det beste i livet og håper at du etterhvert vil finne mening i livet ditt og at du ikke trenger å skamme deg. Stor klem fra meg

[Anonym bruker]

Jeg er psykisk og fysisk frisk. Jeg klarte bare ikke å dekke barnets behov.

 

Aldri blitt tilbytt noe hjelp fra barnevernet. Saksbehandler er ikke interessert i kontakt. Kun advokaten min får tak i henne og det er sjeldent.

 

Noen råd for å kunne gå videre?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Anonym bruker]

Jeg syns virkelig synd på deg.

Skjønner at det er helt fryktelig.

Har ingen gode råd, desverre. Det viktigste er kanskje å erkjenne at man ikke taklet det. Og ikke bruke tid på å skrive stygge ting om barnevernet på facebook, og prøve å agere voksent. Prøve å forandre livsstil og se om noen år om du er i stand til å dekke hans behov igjen.

 

Anonymous poster hash: 12d46...b68

[Anonym bruker]

Sender deg en stor , varm og trøstende klem <3

Jeg har ikke opplevd å miste et av mine barn , men jeg mistet moren min .

Barnevernet tok omsorgen når jeg var liten, 5 ganger i året så vi hverandre .

Det var ufattelig vondt for meg som barn også.

Det må være noe du kan gjøre? Noe du kan forandre?

Hva har du gjort mot barnet? Det kan jo ikke bare være at han psykisk ligger lengre fremme.

 

Anonymous poster hash: f988e...93e

[Anonym bruker]

For din sønn, ikke gi opp! Jobb med deg selv, søk den hjelp du kan få, vis at du ønsker å utvikle deg og at du ønsker å ha barnet i ditt liv. Får vondt av det du skriver, skjer alt for ofte.. Lykke til! Mange klemmer herfra

 

Anonymous poster hash: 44241...c25

[Anonym bruker]

Takk for rådene så langt.

.Hi

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Anonym bruker]

Har du vært i retten?

 

Anonymous poster hash: ba98c...3e0

[Anonym bruker]

Har ikke skrevet et negativt ord om barnevernet. De gjør bare jobben sin.

 

Jeg har innsett mine feil og bedt om hjelp, men barnevernet setter ikke inn hjelpetiltak desverre.

 

Det er det jeg vil prøve å få ved dom i tingretten. Hjelp til å bli en bedre mamma og en god person.

 

Nå er jeg ingenting. Rotløs.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Blondzilla]

Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.

[Anonym bruker]

Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.

Er det fordi hun gjør masse husarbeid, tar ansvar for deg, ikke søker trøst/nærhet hos deg? Skjønner ikke ordet SKJEVUTVIKLING:...

 

Anonymous poster hash: 13272...870

[Anonym bruker]

Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.

Han er skjevutviklet og pga det mistet jeg han. Jeg hatt for høye forventninger til barnet mitt. Saksbehandler mener han er for selvstendig, for langt fremme i utviklingen og har dårlig språk.

 

Noe mer er det ikke, men fortsatt nok. Jeg klarte ikke å dekke hans omsorgsbehov for en normal utvikling.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Anonym bruker]

Du mistet barnet ditt fordi han er for langt fremme i utvikling? Det gir absolutt ingen mening.

Var da ikke det hun skrev!!

Les innlegget om igjen du..

 

Anonymous poster hash: 162a5...1d1

[Anonym bruker]

Det er oppe i media at bv skal bli bedre til å gå inn i hjemmene med hjelpetiltak. Nå vet ikke jeg hvorfor de mener du er uskikket som mor, men i de fleste tilfeller vil langvarig oppfølging og målrettet hjelpetiltak være det mest ideelle tiltaket, selv om dette ikke alltid blir fulgt. Dette bør du nevne til advokaten din, så kan kanskje dette bli tatt med i betraktning når Saken kommer opp igjen. Utredningen vil også ha mye å si. Lykke til! Vær den beste moren du kan for barnet ditt, selv om dere ikke er sammen lengre. Ikke syns synd på deg selv, vær sterk og tal din sak.

 

 

Anonymous poster hash: 1b2e8...c25

[Anonym bruker]

Har ikke skrevet et negativt ord om barnevernet. De gjør bare jobben sin.

 

Jeg har innsett mine feil og bedt om hjelp, men barnevernet setter ikke inn hjelpetiltak desverre.

 

Det er det jeg vil prøve å få ved dom i tingretten. Hjelp til å bli en bedre mamma og en god person.

 

Nå er jeg ingenting. Rotløs.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

 

Nå kjenner jeg ikke saken og skal ikke si så mye om hvordan andre barnevernskontor jobber, men hos oss hadde fylkesnemnda flirt av oss om vi kom med en sak der vi ikke hadde forsøkt hjelpetiltak i hjemmet (bortsett fra om det var akutt da, vold eller misbruk).

Mildeste inngreps prinsipp er utrolig viktig og man skal prøve hjelpetiltak først. Om foreldrene nekter må man heller vurdere, men det skal mye til for å få igjennom tvungen hjelpetiltak når foreldrene ikke ønsker det og en omsorgsovertagelse når det ikke er først prøvd med hjelpetiltak.

 

Du kan kontakte fastlegen din og be ham/henne kalle inn barnevernet til et samarbeidsmøte. Samarbeidet med foreldrene slutter ikke ved omsorgsovertagelse. Det skal snakkes om det i etterkant, spørsmål skal besvares, samvær skal settes og hele tiden skal tilbakeføring vurderes. Det kan også settes inn tiltak etter at omsorgen er overtatt med tilbakeføring som mål.

 

At det står til 18 år i begjæringen og i papirene betyr ikke at det er slik det må bli.

 

 

#5

 

Anonymous poster hash: eb1bf...d91

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som om du trenger en ny saksbehandler, først og fremst. Kan du be om det?

 

Ingen er noensinne forbi muligheten for hjelp, og det høres veldig arrogant ut av saksbehandleren din å ikke ville tilby deg noe som helst hjelp når du ber om det. Veldig bra at du selv ser at du trenger hjelp, da synes jeg absolutt du bør får veiledning og tilbud om det. Det er vel litt av poenget med barnevernet! 

 

Sender deg en klem i en vanskelig situasjon! 

Anonymous poster hash: 089a7...899

[Anonym bruker]

Hvis dette er "sannheten " så er d helt sprøtt at det samme barnevernet lar en voldtektsdømt far se sin voldtatte baby i fengsel. At en mor kan la barnet sitt sulte ihjel til tross for medisinsk bekymringsmelding og bevisst psykisk lidelse ..

 

Ja i de aller fleste tilfeller så gjør BV rett i å gripe inn. Det er vel flere ganger de svikter barna enn foreldrene deSsverre .

Men noe merkelig, ja. Selvom barnet har behov for og krav til å bli møtt og behandlet som en 2 åring. Men for ham er du jo hovedomsorgSperson og det vil vel uansett være traumatisk for han å plutselig bare se deg 5g i året fra hver dag. Dersom du ikke har vært slem mot ham..

 

Ikke lett å si egentlig? Vi har jo liksom bare en liten bit og en side av saken,.

 

Uansett -god klem til deg. Det må være en grusom følelse

 

Anonymous poster hash: af4b4...aea

[Anonym bruker]

Det er så mange ting som ikke stemmer her i forhold til hvordan BV jobber.

Holder en knapp på at dette er trolling.

Er det ikke det vil din advokat hjelpe deg. Dette er bare helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: d5cfb...19e

[Anonym bruker]

Det er så mange ting som ikke stemmer her i forhold til hvordan BV jobber.

Holder en knapp på at dette er trolling.

Er det ikke det vil din advokat hjelpe deg. Dette er bare helt på vidda.

 

Anonymous poster hash: d5cfb...19e

Ingen trolling.

 

Jeg ønsket råd for å kunne gå videre og prøvd å forklare litt siden andre spurte.

 

Dette er min historie og dette står også i mine papirer. Men de kan jeg ikke legge ut.

 

Advokaten anket til tingretten fordi jeg ønsker hjelpetiltak og oppfølging. Noe jeg ikke har fått. Håper tingretten kan hjelpe med dette.

 

Takk dere som har kommet med råd.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: cc7fa...c1f

[Anonym bruker]

Om du har mulighet, så gå til barnevernet i en nabokommune, og spør om de er villige til å gi deg kurs, tiltak eller hva det nå måtte være slik at du kan lære deg hvordan takle ditt barn bedre, om det er det barnevernet / saksbehandler mener er problemet. 

 

Du skal ikke gi opp nå. Du skal jobbe for å forbedre deg slik at du i tingretten kan vise at du ønsker og er i stand til å forbedre deg på de områdene.

 

Og husk også at du trenger ikke vente ett år på å gå til ny sak og fremme tilbakeføring når du har forbedret det som må forbedres. De fleste tror de kun kan gå til sak med ett års mellomrom, det stemmer ikke!

 

Synes også du skal prøve å få gjennom mer samvær, uansett om du på sikt kan få ham hjem, eller ikke. 4 ganger i året er ingenting, og det hører ingen plass hjemme med så lite samvær når du ikke med viten og vilje har skadet ditt barn.

 

Helvetes snikadopsjon som barnevernet driver med i dag. Jeg som hadde en mor som var på kjøret, hadde samvær myyyye oftere enn det, og jeg syntes selv det var lite det vi hadde. Du har jo ingenting i forhold, og din sak er jo langt ifra like alvorlig som vår var.

Anonymous poster hash: 9a786...c1b