Jeg har innsett at jeg aldri blir nummer en... :(

[Anonym bruker]

Og det er så velfortjent som det kan få blitt. Som elskerinnen til en gift mann på andre året skjønner jeg omsider at han faktisk aldri kommer til å velge meg.

Og selv om dere synes jeg er ei drittkjerring så er dette fordømt vondt Kjæelighetssorg er vondt nok når man kan snakke med noen om den, men det er så mye vondere når jeg må bære det alene

 

Anonymous poster hash: eaaf5...709

[Anonym bruker]

Hvorfor gikk du inn i dette ????

 

Anonymous poster hash: cf767...003

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt hvordan du har det. Prøvde alt jeg kunne å ikke gå inn i det men følelsene ble for sterke.

Men vet at det aldri kan bli oss.

 

Anonymous poster hash: d157f...7ee

[Anonym bruker]

Ja, daaakkar deg, du har det sikkert mye vondere enn den bedratte kona. Du er muligens ikke en drittkjerring, men har veldig lav IQ. Trodde du virkelig at du skulle bli nummer en for en mann som bruker TO ÅR (!) på å bestemme seg for å gå fra kona si til fordel for deg? Går det an å være så forbanna dum? Du har nettopp kastet to år av ditt liv fordi du absolutt ville bevise verden at du er sååå mye bedre, enn denne "kjedelige grå mus" av en kone han har. Vel, det heter vel in Your face i slike situasjoner?

 

`Her har det også vært en dame som trodde hun kunne stjele mannen fra familien, fortalte alle at han skulle velge henne, og at jeg ikke var verdt en dritt. Vel, slike som dere fortjener all kjærlighetssorg dere får.

Anonymous poster hash: 20aee...592

[Anonym bruker]

Dette er jo bare din skyld, du gikk inn i dette selv, ditt valg.

Anonymous poster hash: deea9...124

[Mia_73]

Jeg vil ikke dømme, er nok ikke drømmesituasjon å bli elskerinne til en gift mann. Jeg mener dog at du selv velger om å være det og det er faktisk få menn som forlater familien sin for å hoppe inn i neste forhold med den han var utro med. Kona, barn og økonomi er sterke grunner for en mann å ikke skille seg, i tillegg får han jo i pose og sekk. Trygghet og stabilitet hjemme, spenning og (enda mer) sex med elskerinnen.

 

Jeg hadde ikke kastet bort livet mitt for å få smulene.

[Luksusdyret]

Jeg vil ikke dømme, er nok ikke drømmesituasjon å bli elskerinne til en gift mann. Jeg mener dog at du selv velger om å være det og det er faktisk få menn som forlater familien sin for å hoppe inn i neste forhold med den han var utro med. Kona, barn og økonomi er sterke grunner for en mann å ikke skille seg, i tillegg får han jo i pose og sekk. Trygghet og stabilitet hjemme, spenning og (enda mer) sex med elskerinnen.

 

Jeg hadde ikke kastet bort livet mitt for å få smulene.

 

 

Signerer. Jeg synes ikke man skal klage over kjærlighetssorg når man bevisst setter seg inn i situasjon der man: a. har stor risiko for å bli brukt som tømmestasjon og b. ødelegger i tillegg for et annet uskyldig menneske. De fleste menn går ikke fra sine koner for å være med elskerinnen, og de få som gjør det venter i hvert fall ikke i hele to år før de bestemmer seg. Du har skyld i det selv, både at han ikke gidder å velge deg, og at du ikke kan snakke med noen om det. Ikke synd på deg.

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Jeg syns ikke man skal dømme uten å ha vært i situasjonen selv (Nei, jeg har ikke vært der ☺️).

Hva om du tror du har møtt den o så store kjærligheten, og blir foret med litt håp, gang på gang? Jeg tror ikke det er så lett å være elskerinnen heller jeg.

Det er mannen som er svinet!

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke man skal dømme uten å ha vært i situasjonen selv (Nei, jeg har ikke vært der ☺️).

Hva om du tror du har møtt den o så store kjærligheten, og blir foret med litt håp, gang på gang? Jeg tror ikke det er så lett å være elskerinnen heller jeg.

Det er mannen som er svinet!

Poenget er vel ikke hvem som er svinet, men at hun har satt seg i denne situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 69dcd...43a

[Anonym bruker]

Jeg sitter midt oppi dette nå. På den andre siden. Kanskje er du min manns elskerinne. Jeg prøvde å ringe deg, men du la på da jeg presenterte meg. Det er faktisk synd på deg, for du har blitt brukt. Det har jeg også. Det er han som er svinet, men at du overhodet har blitt med på noe sånt sier sitt om deg. Dere fortjener hverandre, forsåvidt, men han vil ikke ha deg utenom for å få tømt seg. Han sier han vil ha meg. Men jeg vet ikke hva jeg kan stole på. Ordene hans er jo verdt null. Følelsene jeg har nå er helt nye for meg. Jeg er fysisk syk. Lykke til med neste varp.

 

Anonymous poster hash: e1a4a...0b0

[Anonym bruker]

Og det er så velfortjent som det kan få blitt. Som elskerinnen til en gift mann på andre året skjønner jeg omsider at han faktisk aldri kommer til å velge meg.

Og selv om dere synes jeg er ei drittkjerring så er dette fordømt vondt Kjæelighetssorg er vondt nok når man kan snakke med noen om den, men det er så mye vondere når jeg må bære det alene

 

Anonymous poster hash: eaaf5...709

 

Men hvorfor inngikk du et "forhold" med en gift utro mann?

Han er jo en drittsekk.

 

 

 

Anonymous poster hash: b71a9...c79

[Anonym bruker]

Innsett det jeg og....og nå gikk jeg. Han og jeg var begge single, men startet opp mens han var i forhold.

Kom deg vekk, kan ikke bli dere og det skal du være glad for.

Han ville gjort det samme med deg

 

Anonymous poster hash: 10ddb...825

[*Nøtta*]

Kjærlighetssorg gjør vondt uansett hvilken situasjon som har utløst den.

 

Det er vondt å innse at mannen man er forelsket i ikke kommer til å velge deg.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å kutte ut ALL kontakt med ham. Jeg vet det er nesten umulig, men kun på den måten kan du gå videre og bearbeide sorgen.

 

Om du fortsetter å være tilgjengelig for ham, så kommer følelsen av at du bare blir brukt til å bli enda sterkere etter hvert møte heretter. Og du vil gråte deg i søvn hver kveld over det.

Så vondt vil du ikke deg selv.

 

Sender deg en god klem etterfulgt av forståelse og ikke fordømmelse over å ha valgt feil.

*klem*

[Anonym bruker]

Det er alltid trist når håp og drømmer blir knust. Klem fra meg!

 

Anonymous poster hash: 85b8a...549

[Anonym bruker]

Dette er din egen skyld!
Ingen sympati herfra. Håper du kommer til å slite med kjærlighetssorgen lenge,

og at du får dårlig samvittighet resten av livet for din stygge handling.

Anonymous poster hash: 6e66f...efa

[lover]

Jeg er ingen elskerinne, jeg har aldri vært en elskerinne, jeg har heller ingen utro mann, men jeg blir temmelig oppgitt over noen av svarene du får.

 

Det er en myte at utro menn skjeldent forlater kona. Det er en myte at utro menn skjeldent innleder forhold til sin elskerinne. Men jo lenger tid det går, jo mindre sannsynlig blir det.

 

Det er også en myte at alle (både menn og kvinner) som er utro er onde beist. Det finnes selvsagt noen super egoister som kun tenker på seg selv, og sine egne lyster og behov, som verken er i stand til å elske verken sin kone, eller sin elskerinne, som er skikkelige onde beist.

Men utroskap er ofte en følge av dårlige og mangelfulle forhold. Man søker å fylle et behov man ikke får dekket hjemme, og jeg mener ikke bare sex. Det man kan være sikker på er at i alle fall langvarig utroskap alltid er et resultat av at man ikke elsker sin ektefelle. For sånt gjør man ikke mot den man elsker!

 

"en gang utro, alltid utro" er også en myte. Jeg vet om flere menn som har vært utro, men som nå er i andre forhold som er mer riktig for dem, og utroskap er ikke lenger et tema.

 

Hvordan vet jeg dette? fordi jeg har levet lenge! Oss på rundt 40 har ofte sett at livet gjerne er litt mer nyansert, enn de oppe og vedtatte sannheter.

[Anonym bruker]

Been there, done that... Ikke en gift mann, men samboer. Lenge siden, og jeg ble lurt trill rundt...

 

Før det så sjønnte jeg ikke hva slike folk tenkte med... Etterpå forstår jeg at ting kan skje. Misforståelser eller bare ukontrollerbare følelser...

 

 

Sender deg en varm klem. Kom deg bort fra han, og se deg aldri tilbake!

 

 

 

Anonymous poster hash: 3c86f...b64

[Anonym bruker]

 

Ja, daaakkar deg, du har det sikkert mye vondere enn den bedratte kona. Du er muligens ikke en drittkjerring, men har veldig lav IQ. Trodde du virkelig at du skulle bli nummer en for en mann som bruker TO ÅR (!) på å bestemme seg for å gå fra kona si til fordel for deg? Går det an å være så forbanna dum? Du har nettopp kastet to år av ditt liv fordi du absolutt ville bevise verden at du er sååå mye bedre, enn denne "kjedelige grå mus" av en kone han har. Vel, det heter vel in Your face i slike situasjoner?

 

`Her har det også vært en dame som trodde hun kunne stjele mannen fra familien, fortalte alle at han skulle velge henne, og at jeg ikke var verdt en dritt. Vel, slike som dere fortjener all kjærlighetssorg dere får.

 

Anonymous poster hash: 20aee...592

Og du har muligens litt lav EQ.

 

 

 

Anonymous poster hash: 44cd2...fc5

[Anonym bruker]

Jeg strigråt når jeg leste det under: Jeg er en som har blitt forlatt til fordel for noen andre. Tre barn, som jeg ikke får sett hver dag... Jeg synes det er så trist at utroskap bare blir sett på som en bagatell, både ektefellen og elskeren (innen) burde ha mer respekt... Det er respektløsheten som er verst, ikke at det faktisk blir et brudd... 

Fra bloggen: Bare Eivor:  

“En løgn blir ikke til sannhet, galt blir ikke riktig og vondt blir ikke til godt – selv om majoriteten godtar det.”

Vi skal realisere oss selv, vi skal være supermennesker, snille, omtenksomme, slanke, vakre, ha flinke barn, rent og flott hus, god jobb, spise sunt og variert, trene, ha mange venner og stort sosialt nettverk. Vi skal være i kontakt med våre følelser, være gode rollemodeller og være flinke til å fortelle at vi er det.  For hvem vil ikke være en del av å det å takle hverdagen med alt det inneholder i vårt liv?

Vi blir stadig mer åpne, vi løfter og snakker om viktige temaer som mobbing, vold i hjemmet, rusmisbruk, aktiv dødshjelp, seksuelle preferanser, religion, vektutfordringer og kroppshysteri. Vi blogger, skriver artikler, chatter, bruker sosiale medier med tekst, bilde og video. Vi diskuterer temaene på jobben, i klubben og på bussen. Vi er åpne mennesker med behov for å ytre våre sunne og rasjonelle meninger. For å forebygge, advare andre, sette det på dagsorden og ikke minst gi vår personlige mening og delta i protestene – For hvem syns det er greit med f.eks mobbing?

Jeg… Er åpen om det meste, har god jobb, trener, stort nettverk, er rimelig slank, streber etter å være i kontakt med meg selv, ha sunne verdier og prøver å videreføre disse. Være en god rollemodell og mamma , med de feil og mangler som er “innafor”. Men mest av alt vil jeg behandle andre mennesker med respekt.

Jeg…. Nyseparert, åpen, i tråd med meg selv, i sorg, ydmyka og undrende…
Jeg er bedratt… Mannen min var utro
Hvorfor er det ingen som snakker høyt om det? Hvorfor skal ikke det å bedra sin partner eller å det å finne seg en opptatt partner opp og frem og diskuteres?

Alles skrekk og mareritt og det vi ikke vil tenke på..,
Det kom ALDRI til å skje meg ….
Trodde jeg… og sitter og analyser omverdenen. Det kan like godt skje DEG i morgen..!!

Det kan like godt være din mann eller kone som er utro. Din sønn eller ditt barnebarn som opplever det samme.
Det kan like godt være din søster, venn eller nabo som ligger med, bevist flørter og legger seg etter en gift/opptatt partner.
Spør deg selv… Hvordan vil du at omverden reagerer? Er det greit at andre virker upåvirka fordi det ikke angår de? Er det greit fordi lyst og begjær er så overstrømende at det kan unnskyldes? Er det greit å lyve, bedra, lure og tråkke på andre mennesker? Fordi de får korte stunder av lykke selv? Er det greit siden det skjer så mange… men ikke deg?

Jeg etterspør ikke sympati.. Jeg etterspør det moralske – for  er det riktig være taus om  begjæret og dens mørke sider? Er det blitt så normalt og innafor å være utro at man kan fortelle barna når de blir store at nei vi møttes da pappa var gift med din mamma. Eller… Nei, hun var gift, men hun likte meg bedre?
Jeg mener ikke alle ekteskap skal klare seg jeg mener ikke at vi mennesker er ufeilbarlige. Men skal ikke det å være utro, eller legge seg etter opptatte menn/kvinner bli en normalitet i samfunnet på lik linje som å skifte jobb eller kjøpe ny bil må det opp og frem.

Hva gjør vi med det mellommenneskelige, troen på ærlighet, toenighet, kjærlighet og trofasthet? Troen på og viljen til ekteskap?
Vi aksepterer ikke mobbing, selv om det stammer fra usikre følelser til den som mobber,  vi aksepterer ikke vold selv om det stammer fra et unormalt sinnemønster. Hvorfor akseperer vi utroskap? Hvorfor lager man seg unnskyldninger?

Hva vil skje om vi snakker nok om det? Hva skjer om vi heier på ærlighet og intrigitet. Hva skjer om man sier høyt at utroskap ikke er greit til partene som er involverte? At man markerer at det er ukult, uverdig og respektløst?
Hva skjer om man virkelig gjør det upopulært å være den som utfører det?
For ca 50 år siden ble kvinner som la seg etter gifte menn sett på som “tøser” og de strevde med å få tilpasse seg samfunnet etterpå. Mennene som satte familien sin i vanære ble sett på som menn med lav intrigitet og høyere sexlyst en intelligens.
Det var mindre skilsmisser og flere trodde på ett lykkelig samliv.

Konsekvensene av et samlivsbrudd er enorme for de involverte partene.  Aller mest der det er barn involvert. Familie og venner føler seg tvunget til å velge side. Barna er lojale med begge foreldrene og sliter med indre konflikter og finne ro og balanse. Barn blir satt til valg, og må forholde seg til andre mennesker, nye måter å leve på samt utforske sin egen tro på  de voksne og voksenlivet på nytt. Tilliten og troen på fremtiden.

Den kvinnen som var sammen med min mann var singel og viste godt at han var gift og hadde barn.
I perioden hvor jeg jobbet meg frem fra sjokket over hva som hadde skjedd og til seperasjonen og hvor man fysisk flytter fra hverandre – oppsøkte jeg denne damen i frustrasjon og ba henne slutte å kontakte min mann en periode. Jeg trengte å se henne og ha en voksen samtale med hun som “bare måtte” ha min mann… Ikke fordi jeg trodde (eller ønsket) vi skulle finne tilbake til hverandre – men fordi jeg var nødt til å fysisk bo med denne mannen som fikk nakenbilder, sexsms, chat og telefoner åpenlyst! Fordi jeg skammet meg over at barna våre måtte se kontakten, at de måtte se hvor illojal far var til familien, og satte seg selv så høyt og at de måtte se hvor trist jeg ble. Fordi jeg skammet meg over at jeg ikke var bra nok. Fordi det ble en konstant påminnelse på at jeg skulle miste familien min, ryggraden min og hjemmet mitt. Fordi andre mennesker kunne se i øynene mine hvor sårt hjertet mitt var når han satt med tlf. Fordi det hele gikk så fort og jeg rakk ikke trekke pusten i takt og d ble aldri rom for å “være” uten den andre…
Men aller mest fordi jeg tenkte at jeg fortjente den siste lille rest av respekt. I mitt hjem i mitt liv hvor jeg måtte fungere som mamma, i mitt liv hvor jeg hadde vært min manns hovedperson og støttespiller i 20 år.

Fordi jeg tenkte om hun ser meg som mamma og menneske -og hvor ydmykende dette er, og hvor viktig det er for barna at vi får litt ro så setter hun seg selv på vent. Hun som er småbarnsmamma selv. …..
At hun var så fornuftig at hun ville finne gode og hensynsfulle måter å gjøre dette på – når min mann ikke kunne/klarte…
Den totale fornektelsen hennes av å se sin egen rolle i vårt liv og hennes måte å gjøre seg gjeldende på da og senere gjorde meg veldig betenkt… Betenkt over fremtiden.

Det som uroet meg mest i etterkant var hvilken kvinne er det som vil ha en mann som gjør en annen kvinne og barna sine så ulykkelig?  Hvilken mann setter seg selv så høyt at egen vinning er eneste fokus.. Og hvilken mann vil ha en kvinne som uten kvaler flørter og ligger med en gift mann?
Denne kvinnen skal ha omgang og påvirkning på mine barn… påvirkning på min eksmann og hvordan han som far skal være… Og hvordan vi skal samarbeide om VÅRE barn. Ja jeg er svært betenkt

Jeg…. en heltidsmamma i 14 år får nå se barna mine 182 dager i året…

Det er 182 dager jeg ikke får se de. 182 dager hvor mine barn skal  bo i et annet hjem. 182 dager uten det nærmeste og kjæreste jeg har. Annenhver jul og nyttår uten det aller viktigeste i livet.
182 dager uten det som er selve livet – med hårkriser, sykdom, latterkuler, godprat, sofa kos, mammamat, lekselesing, treningstøy og nattaklemmer.
182 dager med dyp savn

Jeg en eks heltidsmamma
Jeg har blitt halvtidsmamma, halvt lykkelig og halvt tom.
Jeg…. en hel mamma på halv tid.
Ja det gjør så innmari vondt…

“Du skal ikke så inderlig vell tåle den urett som ikke rammer deg selv..”

Neste gang kan det være deg som står der, bedratt..  Ydmyka, sjokkert, sint,hudløs,  frustrert, tom og liten.
Jeg lover deg jeg at da skal jeg heie på deg, jeg skal si høyt at utroskap ikke er greit. Jeg skal dømme det sammen med deg. Både den utro partneren din og den andre som bevist tok sine valg. Det fins ikke unnskyldninger…
Jeg lover å snakke din sak, og rope smerten ut sammen med deg – for jeg vet… DU trenger det, verden trenger det – barna trenger det… For troen på kjærligheten, ærligheten og det gode i mennesket.
Kanskje viktigst for troen på at snakker vi mer om dette og setter det på agendaen vil vi være med på at andre slipper å bli utsatt for det samme. At kanskje DU og dine slipper å bli utsatt for utromenneskene. Men aller mest for håpet om at du uten egne valg må være hel forelder i hjertet men halv forelder  i tid ❤️

Anonymous poster hash: f5dda...e93

[Anonym bruker]

Livets skole: ikke sats på menn som har vært utro, det viser seg at de kan bli det igjen... Han kan bli det mot deg også. 

Anonymous poster hash: f5dda...e93

[Vicky Pollard]

Livets skole del to: Ikke bli ferska når du har vært utro....

[Anonym bruker]

Jeg strigråt når jeg leste det under: Jeg er en som har blitt forlatt til fordel for noen andre. Tre barn, som jeg ikke får sett hver dag... Jeg synes det er så trist at utroskap bare blir sett på som en bagatell, både ektefellen og elskeren (innen) burde ha mer respekt... Det er respektløsheten som er verst, ikke at det faktisk blir et brudd...

Fra bloggen: Bare Eivor:

“En løgn blir ikke til sannhet, galt blir ikke riktig og vondt blir ikke til godt – selv om majoriteten godtar det.”

Vi skal realisere oss selv, vi skal være supermennesker, snille, omtenksomme, slanke, vakre, ha flinke barn, rent og flott hus, god jobb, spise sunt og variert, trene, ha mange venner og stort sosialt nettverk. Vi skal være i kontakt med våre følelser, være gode rollemodeller og være flinke til å fortelle at vi er det. For hvem vil ikke være en del av å det å takle hverdagen med alt det inneholder i vårt liv?

Vi blir stadig mer åpne, vi løfter og snakker om viktige temaer som mobbing, vold i hjemmet, rusmisbruk, aktiv dødshjelp, seksuelle preferanser, religion, vektutfordringer og kroppshysteri. Vi blogger, skriver artikler, chatter, bruker sosiale medier med tekst, bilde og video. Vi diskuterer temaene på jobben, i klubben og på bussen. Vi er åpne mennesker med behov for å ytre våre sunne og rasjonelle meninger. For å forebygge, advare andre, sette det på dagsorden og ikke minst gi vår personlige mening og delta i protestene – For hvem syns det er greit med f.eks mobbing?

Jeg… Er åpen om det meste, har god jobb, trener, stort nettverk, er rimelig slank, streber etter å være i kontakt med meg selv, ha sunne verdier og prøver å videreføre disse. Være en god rollemodell og mamma , med de feil og mangler som er “innafor”. Men mest av alt vil jeg behandle andre mennesker med respekt.

Jeg…. Nyseparert, åpen, i tråd med meg selv, i sorg, ydmyka og undrende…

Jeg er bedratt… Mannen min var utro

Hvorfor er det ingen som snakker høyt om det? Hvorfor skal ikke det å bedra sin partner eller å det å finne seg en opptatt partner opp og frem og diskuteres?

Alles skrekk og mareritt og det vi ikke vil tenke på..,

Det kom ALDRI til å skje meg ….

Trodde jeg… og sitter og analyser omverdenen. Det kan like godt skje DEG i morgen..!!

Det kan like godt være din mann eller kone som er utro. Din sønn eller ditt barnebarn som opplever det samme.

Det kan like godt være din søster, venn eller nabo som ligger med, bevist flørter og legger seg etter en gift/opptatt partner.

Spør deg selv… Hvordan vil du at omverden reagerer? Er det greit at andre virker upåvirka fordi det ikke angår de? Er det greit fordi lyst og begjær er så overstrømende at det kan unnskyldes? Er det greit å lyve, bedra, lure og tråkke på andre mennesker? Fordi de får korte stunder av lykke selv? Er det greit siden det skjer så mange… men ikke deg?

Jeg etterspør ikke sympati.. Jeg etterspør det moralske – for er det riktig være taus om begjæret og dens mørke sider? Er det blitt så normalt og innafor å være utro at man kan fortelle barna når de blir store at nei vi møttes da pappa var gift med din mamma. Eller… Nei, hun var gift, men hun likte meg bedre?

Jeg mener ikke alle ekteskap skal klare seg jeg mener ikke at vi mennesker er ufeilbarlige. Men skal ikke det å være utro, eller legge seg etter opptatte menn/kvinner bli en normalitet i samfunnet på lik linje som å skifte jobb eller kjøpe ny bil må det opp og frem.

Hva gjør vi med det mellommenneskelige, troen på ærlighet, toenighet, kjærlighet og trofasthet? Troen på og viljen til ekteskap?

Vi aksepterer ikke mobbing, selv om det stammer fra usikre følelser til den som mobber, vi aksepterer ikke vold selv om det stammer fra et unormalt sinnemønster. Hvorfor akseperer vi utroskap? Hvorfor lager man seg unnskyldninger?

Hva vil skje om vi snakker nok om det? Hva skjer om vi heier på ærlighet og intrigitet. Hva skjer om man sier høyt at utroskap ikke er greit til partene som er involverte? At man markerer at det er ukult, uverdig og respektløst?

Hva skjer om man virkelig gjør det upopulært å være den som utfører det?

For ca 50 år siden ble kvinner som la seg etter gifte menn sett på som “tøser” og de strevde med å få tilpasse seg samfunnet etterpå. Mennene som satte familien sin i vanære ble sett på som menn med lav intrigitet og høyere sexlyst en intelligens.

Det var mindre skilsmisser og flere trodde på ett lykkelig samliv.

Konsekvensene av et samlivsbrudd er enorme for de involverte partene. Aller mest der det er barn involvert. Familie og venner føler seg tvunget til å velge side. Barna er lojale med begge foreldrene og sliter med indre konflikter og finne ro og balanse. Barn blir satt til valg, og må forholde seg til andre mennesker, nye måter å leve på samt utforske sin egen tro på de voksne og voksenlivet på nytt. Tilliten og troen på fremtiden.

Den kvinnen som var sammen med min mann var singel og viste godt at han var gift og hadde barn.

I perioden hvor jeg jobbet meg frem fra sjokket over hva som hadde skjedd og til seperasjonen og hvor man fysisk flytter fra hverandre – oppsøkte jeg denne damen i frustrasjon og ba henne slutte å kontakte min mann en periode. Jeg trengte å se henne og ha en voksen samtale med hun som “bare måtte” ha min mann… Ikke fordi jeg trodde (eller ønsket) vi skulle finne tilbake til hverandre – men fordi jeg var nødt til å fysisk bo med denne mannen som fikk nakenbilder, sexsms, chat og telefoner åpenlyst! Fordi jeg skammet meg over at barna våre måtte se kontakten, at de måtte se hvor illojal far var til familien, og satte seg selv så høyt og at de måtte se hvor trist jeg ble. Fordi jeg skammet meg over at jeg ikke var bra nok. Fordi det ble en konstant påminnelse på at jeg skulle miste familien min, ryggraden min og hjemmet mitt. Fordi andre mennesker kunne se i øynene mine hvor sårt hjertet mitt var når han satt med tlf. Fordi det hele gikk så fort og jeg rakk ikke trekke pusten i takt og d ble aldri rom for å “være” uten den andre…

Men aller mest fordi jeg tenkte at jeg fortjente den siste lille rest av respekt. I mitt hjem i mitt liv hvor jeg måtte fungere som mamma, i mitt liv hvor jeg hadde vært min manns hovedperson og støttespiller i 20 år.

Fordi jeg tenkte om hun ser meg som mamma og menneske -og hvor ydmykende dette er, og hvor viktig det er for barna at vi får litt ro så setter hun seg selv på vent. Hun som er småbarnsmamma selv. …..

At hun var så fornuftig at hun ville finne gode og hensynsfulle måter å gjøre dette på – når min mann ikke kunne/klarte…

Den totale fornektelsen hennes av å se sin egen rolle i vårt liv og hennes måte å gjøre seg gjeldende på da og senere gjorde meg veldig betenkt… Betenkt over fremtiden.

Det som uroet meg mest i etterkant var hvilken kvinne er det som vil ha en mann som gjør en annen kvinne og barna sine så ulykkelig? Hvilken mann setter seg selv så høyt at egen vinning er eneste fokus.. Og hvilken mann vil ha en kvinne som uten kvaler flørter og ligger med en gift mann?

Denne kvinnen skal ha omgang og påvirkning på mine barn… påvirkning på min eksmann og hvordan han som far skal være… Og hvordan vi skal samarbeide om VÅRE barn. Ja jeg er svært betenkt

Jeg…. en heltidsmamma i 14 år får nå se barna mine 182 dager i året…

Det er 182 dager jeg ikke får se de. 182 dager hvor mine barn skal bo i et annet hjem. 182 dager uten det nærmeste og kjæreste jeg har. Annenhver jul og nyttår uten det aller viktigeste i livet.

182 dager uten det som er selve livet – med hårkriser, sykdom, latterkuler, godprat, sofa kos, mammamat, lekselesing, treningstøy og nattaklemmer.

182 dager med dyp savn

Jeg en eks heltidsmamma

Jeg har blitt halvtidsmamma, halvt lykkelig og halvt tom.

Jeg…. en hel mamma på halv tid.

Ja det gjør så innmari vondt…

“Du skal ikke så inderlig vell tåle den urett som ikke rammer deg selv..”

Neste gang kan det være deg som står der, bedratt.. Ydmyka, sjokkert, sint,hudløs, frustrert, tom og liten.

Jeg lover deg jeg at da skal jeg heie på deg, jeg skal si høyt at utroskap ikke er greit. Jeg skal dømme det sammen med deg. Både den utro partneren din og den andre som bevist tok sine valg. Det fins ikke unnskyldninger…

Jeg lover å snakke din sak, og rope smerten ut sammen med deg – for jeg vet… DU trenger det, verden trenger det – barna trenger det… For troen på kjærligheten, ærligheten og det gode i mennesket.

Kanskje viktigst for troen på at snakker vi mer om dette og setter det på agendaen vil vi være med på at andre slipper å bli utsatt for det samme. At kanskje DU og dine slipper å bli utsatt for utromenneskene. Men aller mest for håpet om at du uten egne valg må være hel forelder i hjertet men halv forelder i tid ❤️

 

Anonymous poster hash: f5dda...e93

Takk... Takk for at du satte ord på ting jeg ikke klarer å sette ord på. Det er så forferdelig vondt 😞

 

Anonymous poster hash: 33fae...e9c

[Anonym bruker]

Du, Twintipp, mener du SERIØST at man må oppleve å være drittsekk for å kunne sette seg inn i hvordan det er å være drittsekk? Det må være lov å dømme handlinger til folk uten å være drittsekk selv. Jeg dømmer dem som røyker under svangerskapet for eksempel, selv om jeg aldri har røyket selv. På samme måte som jeg dømmer elskere og elskerinner til gifte folk med barn. Du gjør et bevisst valg for å bidra til ødeleggelse av en familie. At mannen i denne situasjonen er den store stygge ulven, er utvilsomt. Men jeg synes at elskere og elskerinner er heller ikke perfekte og uten skyld. HI trodde hun var bedre enn kona til elskeren, og ventet i 2 år på at han skulle gå fra kone og barn til fordel for en knulledukke. Dette vitner kun om å være ganske dum og ødelegge for seg selv, i tillegg til alle andre. Nei, det er ikke så ofte man går fra kone og barn til ei som man bare har sex med. Bare les statistikken. Hvis man først går til elskerinne, er slike forhold mye mer dømt å mislykkes, enn forhold som ikke er basert på utroskap. Også statistikk. Det lyser av hele svaret ditt at du har hatt deg med gift/samboende mann og prøver å rettferdiggjøre det, dessverre...

Anonymous poster hash: 20aee...592

[*bubbs*]

 

Jeg syns ikke man skal dømme uten å ha vært i situasjonen selv (Nei, jeg har ikke vært der ☺️).

Hva om du tror du har møtt den o så store kjærligheten, og blir foret med litt håp, gang på gang? Jeg tror ikke det er så lett å være elskerinnen heller jeg.

Det er mannen som er svinet!

Poenget er vel ikke hvem som er svinet, men at hun har satt seg i denne situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 69dcd...43a

 

 

Jeg har heldigvis ikke vært i denne situasjonen selv, men jeg har to venninner som begge har falt for gifte menn. Begge disse damene er smarte og fornuftige når det gjelder alle andre ting, men det er virkelig sant at "kjærligheten gjør blind". Jeg skal ikke dømme noen for å forelske seg og for å prøve å følge hjertet. Det er en trist situasjon for alle når man vet at (minst) ett hjerte kommer til å bli knust av denne kjærligheten og særlig når det er små barn involvert.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg syns ikke man skal dømme uten å ha vært i situasjonen selv (Nei, jeg har ikke vært der ☺️).

Hva om du tror du har møtt den o så store kjærligheten, og blir foret med litt håp, gang på gang? Jeg tror ikke det er så lett å være elskerinnen heller jeg.

Det er mannen som er svinet!

Poenget er vel ikke hvem som er svinet, men at hun har satt seg i denne situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 69dcd...43a

 

 

Jeg har heldigvis ikke vært i denne situasjonen selv, men jeg har to venninner som begge har falt for gifte menn. Begge disse damene er smarte og fornuftige når det gjelder alle andre ting, men det er virkelig sant at "kjærligheten gjør blind". Jeg skal ikke dømme noen for å forelske seg og for å prøve å følge hjertet. Det er en trist situasjon for alle når man vet at (minst) ett hjerte kommer til å bli knust av denne kjærligheten og særlig når det er små barn involvert.

 

 

 

Det er forskjell mellom forelskelse og sex. Man trenger ikke å ha sex selv om man er forelsket, når man vet at det kommer til å ødelegge for mange, blant annet små barn.

 

Anonymous poster hash: 20aee...592