Mandala Skrevet 23. januar 2015 #26 Skrevet 23. januar 2015 Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg rådet deg til dette minst en eller to ganger før (opplæringsloven) og du virker isåfall lite villig til å ta tak i det på den måten?Det kan hende du har gjort. Eller det kan ha vært andre i lik situasjon. Jeg har sett flere liknende innlegg her inne før.. Jeg har tatt ting steg for steg. Vi har bygd relasjoner, og det har virket som om det løser seg litt. Så går det noen steg tilbake. Lærer sier ting er bedre, og vi stoler på det. Så virker det plutselig ikke så bra lengre. Nå er det foreldresamtale og da vil vi gå videre etter det. Jeg er ikke lite villig. Jeg er en mamma som prøver å gjøre det jeg tror er best, i den rekkefølgen jeg tror er best, i en fortvilet situasjon.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Et annet råd er å ikke stole på læreren, selvom det kan høres ut som et dårlig råd. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at "alt går bare bra" når realiteten er at lærerne ikke er i nærheten og får med seg det som skjer.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #27 Skrevet 23. januar 2015 Skal prøve å trå varsomt, men.. Kan det være at din historie med mobbing gjør at du er ekstra var og dermed eskalerer situasjonen? Gjør jenta di til et offer? Kjenner ekstra etter? Anonymous poster hash: 2ff43...243
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #28 Skrevet 23. januar 2015 Du som forelder må ikke slappe av eller gi opp. Da gir du opp på datteren din. Gjør du en stor innsats nå og framover vil det nok løse seg. Det handler om å involvere alle parter. SFO, kontaktlærer, foreldre, få jenta di til å finne noe til å invitere hjem og følg opp, har du muligheten få henne på aktivitet sammen m andre i klassen. Og igjen, følg opp og vær frampå! Dette klarer dere! Om du må gråte når du tar det opp så gråt! Alle kan skjønne og forstå at dette er vondt for dere. Jeg har aldri blitt mobbet, men om det kom til det skrittet at jeg måtte ta noe slik opp med foreldre i klassen hadde jeg nok grått... For en smerte for hele familien 😔 Anonymous poster hash: 4cce7...bef
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #29 Skrevet 23. januar 2015 Skal prøve å trå varsomt, men.. Kan det være at din historie med mobbing gjør at du er ekstra var og dermed eskalerer situasjonen? Gjør jenta di til et offer? Kjenner ekstra etter? Anonymous poster hash: 2ff43...243 Jeg forstår godt spørsmålet, og har tenkt tanken selv Men her har pappaen våknet til live.. Og han er den mest avslappede av alle på området. Uansett.. Jeg håper og tror at alt vil rette seg etterhvert. Vi skal i alle fall gjøre vårt HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #30 Skrevet 23. januar 2015 E-post? Nei, her må du møte opp å snakke ansikt til ansikt med de voksenpersonene som skal ta vare på dattra di mens hun er på skolen. Anonymous poster hash: 4c4bc...0ba Ingen e- post, nei Tenkte på å få god kontakt med mødrene, som sagt. Da er det lettere å ta opp ting. Føler meg litt kjip egentlig. I dag fikk jeg bare nok og når denne jenta som plager jenta mi kikket på meg, så jeg bare strengt på henne. Ville der og da at hun skulle forstå at jeg visste hva som foregår. Jeg burde selvsagt ha vært inkluderende og hyggelig mot henne. Hun gikk ut døren med en sårende kommentar til datteren min og da avbrøt jeg henne med å snakke til datteren min over det hun sa. Jeg vet ikke.. Jeg fikk bare så fobaska nok. Men de er jo bare barn. Det beste er selvsagt at jeg får et godt forhold til denne jenta.. Da er det vanskeligere å være ekkel mot datteren min. Men det er så rart.. Den jenta som datteren min var venner med fra før har sluttet å hilse på både meg og datteren min. Og hun svarer ikke når jeg sier noe til henne. Hun som var så herlig og morsom før. Og som alltid kom løpende til meg for å høre hvordan jeg hadde det.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Fritt fram for hudfletting etter slengkommentarar. Eg hadde stillt ho til veggs. Kraftig. Anonymous poster hash: b0b31...2f3
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #31 Skrevet 23. januar 2015 Skal prøve å trå varsomt, men.. Kan det være at din historie med mobbing gjør at du er ekstra var og dermed eskalerer situasjonen? Gjør jenta di til et offer? Kjenner ekstra etter? Anonymous poster hash: 2ff43...243 Jeg forstår godt spørsmålet, og har tenkt tanken selv Men her har pappaen våknet til live.. Og han er den mest avslappede av alle på området. Uansett.. Jeg håper og tror at alt vil rette seg etterhvert. Vi skal i alle fall gjøre vårt HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Jeg forstår:) Godt jenta deres har foreldre som står opp for seg! Anonymous poster hash: 2ff43...243
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #32 Skrevet 23. januar 2015 E-post? Nei, her må du møte opp å snakke ansikt til ansikt med de voksenpersonene som skal ta vare på dattra di mens hun er på skolen. Anonymous poster hash: 4c4bc...0ba Ingen e- post, nei Tenkte på å få god kontakt med mødrene, som sagt. Da er det lettere å ta opp ting. Føler meg litt kjip egentlig. I dag fikk jeg bare nok og når denne jenta som plager jenta mi kikket på meg, så jeg bare strengt på henne. Ville der og da at hun skulle forstå at jeg visste hva som foregår. Jeg burde selvsagt ha vært inkluderende og hyggelig mot henne. Hun gikk ut døren med en sårende kommentar til datteren min og da avbrøt jeg henne med å snakke til datteren min over det hun sa. Jeg vet ikke.. Jeg fikk bare så fobaska nok. Men de er jo bare barn. Det beste er selvsagt at jeg får et godt forhold til denne jenta.. Da er det vanskeligere å være ekkel mot datteren min. Men det er så rart.. Den jenta som datteren min var venner med fra før har sluttet å hilse på både meg og datteren min. Og hun svarer ikke når jeg sier noe til henne. Hun som var så herlig og morsom før. Og som alltid kom løpende til meg for å høre hvordan jeg hadde det.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Fritt fram for hudfletting etter slengkommentarar. Eg hadde stillt ho til veggs. Kraftig. Anonymous poster hash: b0b31...2f3 Kjente lysten var der Men læreren har ikke registrert noen problemer. Og jeg vet ikke helt hvilken rolle datteren min har i dette. Hun er kanskje ikke helt uskyldig hun heller. Det blir nok litt klarere nå etter foreldresamtale og ppt på banen. De skal vel blant annet se på klassemiljøet, og hva som gjør at datteren min ikke kommer inn i varmen HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #33 Skrevet 23. januar 2015 Jeg er lærer selv, og har flere ganger fått aha-opplevelser fordi ting har gått meg hus forbi. Det har ikke vært fordi jeg ikke har brydd meg, men slike ting kan være vanskelig å oppdage med mindre man snakker skikkelig med en og en av de involverte. Snakk med læreren, og få læreren til å prøve og nøste opp litt. Men tenk på jenta deres, ikke gå all in med en gang, det kan gjøre vondt verre. Anonymous poster hash: 2ff43...243
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #34 Skrevet 23. januar 2015 Jeg er lærer selv, og har flere ganger fått aha-opplevelser fordi ting har gått meg hus forbi. Det har ikke vært fordi jeg ikke har brydd meg, men slike ting kan være vanskelig å oppdage med mindre man snakker skikkelig med en og en av de involverte. Snakk med læreren, og få læreren til å prøve og nøste opp litt. Men tenk på jenta deres, ikke gå all in med en gang, det kan gjøre vondt verre. Anonymous poster hash: 2ff43...243 Det er akkurat derfor jeg har tatt det steg for steg. Har begynt med relasjonsbygging heller enn konflikt Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #35 Skrevet 23. januar 2015 Hun går ikke på SFO, eller? Anonymous poster hash: 63a53...24f
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #36 Skrevet 23. januar 2015 Hun går ikke på SFO, eller? Anonymous poster hash: 63a53...24f Jo, hvordan det? Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #37 Skrevet 23. januar 2015 Ikke nøl med å sette barn som snakker ufint på plass. Vi har ei i klassen til min 6-åringe jente som kan si at min datter tegner stygt, skriver stygt eller at hun aldri får bli med henne hjem mer, sånne ting som får min datter til å bli lei seg. Når det har skjedd her hjemme eller i mitt påhør så har jeg snakket til jenta. Forteller datteren min om hendelser på skolen så tar vi praten om selvrespekt: Venner er greie mot hverandre. Venner får en til å føle seg bra. Man sier unnskyld om man har vært ugrei. Hvis noen sier slemme ting så må man si fra at ingen får snakke sånn til meg. Utrolig viktig at de lærer å sette grenser for seg selv. Moren min var litt sånn rund i kantene. Husker en gang jeg hadde besøk av et par venninner på barnskolen og de som vanlig var ekle mot meg. Jeg ringte fortvilet til min mor som var på jobb og fortalte hva som skjedde. Min mor trodde sikkert hun var grei som kjøpte med is til alle sammen da hun kom hjem og latet som ingenting. Jeg følte det derimot som et svik at hun ikke sto opp for meg. Så jeg er nøye på at jeg irettesetter andre barn. Selvfølgelig på en ordentlig måte som ikke får mitt barn til å bli flau eller hun med den psycho mammaen. Håper det løser seg for jenta di. Selv har vi hatt det litt vanskelig med skolesarten i form av at datteren våre leker med "alle" uten å knytte spesiell bånd til noen. Hun har vært veldig opptatt av fadderne sine i femte klasse. Muligens fordi hun ikke har fått den helt store kontakten med noen. Har ikke oppfattet det som ekskludering, da. Men nå har hun heldigvis fått skikkelig god kjemi med en jente i klassen som bor i nærheten, og hun har veldig greie foreldre. Så nå ser vi at jenta blomstrer og er veldig fornøyd med å endelig føle seg litt viktig og spesiell for noen. Anonymous poster hash: be7e1...66f
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #38 Skrevet 23. januar 2015 Ikke nøl med å sette barn som snakker ufint på plass. Vi har ei i klassen til min 6-åringe jente som kan si at min datter tegner stygt, skriver stygt eller at hun aldri får bli med henne hjem mer, sånne ting som får min datter til å bli lei seg. Når det har skjedd her hjemme eller i mitt påhør så har jeg snakket til jenta. Forteller datteren min om hendelser på skolen så tar vi praten om selvrespekt: Venner er greie mot hverandre. Venner får en til å føle seg bra. Man sier unnskyld om man har vært ugrei. Hvis noen sier slemme ting så må man si fra at ingen får snakke sånn til meg. Utrolig viktig at de lærer å sette grenser for seg selv. Moren min var litt sånn rund i kantene. Husker en gang jeg hadde besøk av et par venninner på barnskolen og de som vanlig var ekle mot meg. Jeg ringte fortvilet til min mor som var på jobb og fortalte hva som skjedde. Min mor trodde sikkert hun var grei som kjøpte med is til alle sammen da hun kom hjem og latet som ingenting. Jeg følte det derimot som et svik at hun ikke sto opp for meg. Så jeg er nøye på at jeg irettesetter andre barn. Selvfølgelig på en ordentlig måte som ikke får mitt barn til å bli flau eller hun med den psycho mammaen. Håper det løser seg for jenta di. Selv har vi hatt det litt vanskelig med skolesarten i form av at datteren våre leker med "alle" uten å knytte spesiell bånd til noen. Hun har vært veldig opptatt av fadderne sine i femte klasse. Muligens fordi hun ikke har fått den helt store kontakten med noen. Har ikke oppfattet det som ekskludering, da. Men nå har hun heldigvis fått skikkelig god kjemi med en jente i klassen som bor i nærheten, og hun har veldig greie foreldre. Så nå ser vi at jenta blomstrer og er veldig fornøyd med å endelig føle seg litt viktig og spesiell for noen. Anonymous poster hash: be7e1...66f Så bra at hun har begynt å få nære venner Jeg er kanskje litt som moren din var den gangen. Og jeg svikter kanskje datteren min. Det er bare så vanskelig å finne en balanse som ikke gjør at det skader henne. Jeg er redd at hun blir den teite jenta med den kjipe moren i tillegg. Det er uansett vanskeligere å erte den med en mor man liker.. Jenta vår opplever at ingen venter på henne, at de sier nei når hun spør om å få leke, at de på forhånd sier at hun ikke får være med fordi hun ikke kommer til å klare det, at de løper fra henne og gjemmer seg, at de kommer bort til henne for å fortelle at de skal være med hverandre hjem - og avslutter med å spørre om hun har hatt noen med hjem., Selvtilliten hennes er veldig lav nå.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2015 #39 Skrevet 24. januar 2015 Puh, jeg kjenner at jeg er glad for at jeg har en gutt, de er heldigvis litt mindre "smarte" når det gjelder det sosiale... Kjære HI! Dette river i hjertet. Jeg er enig med andre her, at du bør irettesette barn som oppfører seg dårlig mot datteren din. Samtidig skjønner jeg at du er redd for å oppfattes feil. Hvis dette er et relativt fornuftig barn, vil hun sannsynligvis ta det til seg. Jeg hadde sannsynligvis tatt kontakt med jentas foreldre, forhåpentligvis er de oppegående nok til å snakke med datteren sin. Lykke, lykke til! Og hold oss oppdatert! Anonymous poster hash: 25aef...30d
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2015 #40 Skrevet 24. januar 2015 Puh, jeg kjenner at jeg er glad for at jeg har en gutt, de er heldigvis litt mindre "smarte" når det gjelder det sosiale... Kjære HI! Dette river i hjertet. Jeg er enig med andre her, at du bør irettesette barn som oppfører seg dårlig mot datteren din. Samtidig skjønner jeg at du er redd for å oppfattes feil. Hvis dette er et relativt fornuftig barn, vil hun sannsynligvis ta det til seg. Jeg hadde sannsynligvis tatt kontakt med jentas foreldre, forhåpentligvis er de oppegående nok til å snakke med datteren sin. Lykke, lykke til! Og hold oss oppdatert! Anonymous poster hash: 25aef...30d Takk for omtanke Jeg hadde en prat med datteren min nå, og spurte henne hva hun helst ville. At jeg skulle overse det hvis noen sa noe til henne når heg hørte det, eller om jeg skulle være streng med barnet. Hun sa at hun ville jeg skulle være streng. Så da er det avklart Jeg unnskyldte meg også for de gangene hun eventuelt følte at jeg ikke hadde grepet inn. Forklarte henne hva jeg hadde tenkt rundt dette. Jeg har en veldig fornuftig jente som kan tenke rasjonelt rundt slike ting. Vi kan ha mange gode samtaler. Men mange ganger vil hun bare lukke det inne - glemme det. Jeg syns hun er verdens modigste. Hver dag reiser hun seg, børster skitten av knærne og går på skolen i håp om at det skal bli bedre. Jeg ser at hun nå har fått noen venner, men det er sårbart siden datteren min har vanskelig for å stole på noen nå. Hun som gikk hele verden i møte med åpne armer før.. Derfor tror jeg at det vil bli bra å få ppt på banen, for å se hennes rolle i problemet og hjelpe oss til hvordan vi skal jobbe videre.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2015 #41 Skrevet 24. januar 2015 Skal prøve å trå varsomt, men.. Kan det være at din historie med mobbing gjør at du er ekstra var og dermed eskalerer situasjonen? Gjør jenta di til et offer? Kjenner ekstra etter? Anonymous poster hash: 2ff43...243 Jeg mistenker dette jeg og. At HI er ekstra var siden hun selv ble mobbet. Det er en veldig vanlig mekanisme, tror jeg, men dessverre ikke alltid positiv. Kanskje er problemet litt mindre enn hun selv oppfatter det som, men snakk med skolen og ta fatt i det uansett. Lykke til, og klem! Anonymous poster hash: 93f1c...9ff
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2015 #42 Skrevet 24. januar 2015 Skal prøve å trå varsomt, men.. Kan det være at din historie med mobbing gjør at du er ekstra var og dermed eskalerer situasjonen? Gjør jenta di til et offer? Kjenner ekstra etter? Anonymous poster hash: 2ff43...243 Jeg mistenker dette jeg og. At HI er ekstra var siden hun selv ble mobbet. Det er en veldig vanlig mekanisme, tror jeg, men dessverre ikke alltid positiv. Kanskje er problemet litt mindre enn hun selv oppfatter det som, men snakk med skolen og ta fatt i det uansett. Lykke til, og klem! Anonymous poster hash: 93f1c...9ff Som jeg skrev tidligere. Dette er ikke tilfelle i vår situasjon. Faren hennes er den som har reagert sterkest, og han er vanligvis litt sånn: "Barn er barn" Jeg listet opp problematikken i et annet innlegg. Det er ting hun forteller oss, og jeg syns det vil være farlig å bagatellisere det fordi jeg har en historie med mobbing. Men, jeg har også sagt at jeg er klar over at jeg får datteren min sin versjon. Hun har det i alle fall vondt, noe hun til stadighet sier. Og når en seksåring står foran speilet og gråter fordi hun er stygg - da er det ikke bra. Men ppt kommer som sagt inn i bildet. De vil kunne se helheten med nye øyne. Om det viser seg at det faktisk ikke er så ille som vi får inntrykk av, så er ingenting bedre enn det. Men da må vi finne en måte å jobbe med følelsene til jenta vår på slik at hun skjønner at hun ikke har det dårlig.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå