Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #1 Skrevet 23. januar 2015 Er det normalt? Hun sier ikke hadet hun heller. Hun gjorde det før, men ingen svarte. Nå har hun liksom gitt opp.. Hun går i første klasse, og jeg har skrevet her inne før om en tøff skolestart. Denne tiden som liksom skal være så minneverdig. For oss fortoner det seg bare som et mareritt. En stor sorg. Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #2 Skrevet 23. januar 2015 Når hun skal hjem fra skolen mener du? Anonymous poster hash: 9612c...28f
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #3 Skrevet 23. januar 2015 Når hun skal hjem fra skolen mener du? Anonymous poster hash: 9612c...28f Ja... De sier ikke hei heller. Så vidt de flytter seg når hun kommer.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Giss Skrevet 23. januar 2015 #4 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #5 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn. Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Giss Skrevet 23. januar 2015 #6 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn. Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Det handler ikke om at alle skal like hverandre men hvordan de lærer seg å omgås hverandre. Det er vanlig folkeskikk å hilse på hverandre når man møtes og tilsvarende når noen drar. Om du ikke får læreren til å ta problemet alvorlig får du gå videre og bruke klassekontakter og rektor. Det er tungt, men det er ikke noe godt alternativ til å gi opp. Min jente var ensom på skolen og gikk alltid alene i friminuttene. Da læreren endelig tok det alvorlig og satte i gang tiltak for å få til et godt miljø i klassen hjalp det også selv om det selvfølgelig ikke ble perfekt over natten. I dag har hun det ok på skolen. Hun har vel ingen nære venner i klassen men hun går ikke alene i alle friminuttene og hun er ikke lei seg for å gå på skolen. Ting kan endre seg. Ikke gi opp! Klem fra meg.
Ladybird2014 Skrevet 23. januar 2015 #7 Skrevet 23. januar 2015 Så sårt for jenta di, og for deg! Slik kan det ikkje halde fram. Kva med å invitere jentene i klassen heim på besøk? Lag noko mat, og bygg relasjonar. Då får du samstundes observert litt, kanskje det er ting du kan påverke? Inviter med eller utan mødrene.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #8 Skrevet 23. januar 2015 Så sårt for jenta di, og for deg! Slik kan det ikkje halde fram. Kva med å invitere jentene i klassen heim på besøk? Lag noko mat, og bygg relasjonar. Då får du samstundes observert litt, kanskje det er ting du kan påverke? Inviter med eller utan mødrene. Vi bygger relasjoner og det ser ut til å fungere godt her hjemme. Men på skolen virker det som om hun taper for dem som er mer spennende. Eller kanskje heller flinkere på sosiale koder.. Det er særlig en jente som tydelig misliker datteren min. Jeg hører om nye episoder hver dag som tyder på at hun går inn i nye relasjoner jenta mi får og bryter dem opp. Litt sånn at " hvis dere er sammen med henne, så går dere ikke være med oss" Jeg har jo bare datteren min sitt ord, så jeg har ikke sett begge sider. Men har gjort lærer oppmerksom på det og bedt henne følge med. Det er i alle fall ingen tvil om at det er ekstremt dårlig kjemi mellom de to jentene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #9 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn.Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Det handler ikke om at alle skal like hverandre men hvordan de lærer seg å omgås hverandre. Det er vanlig folkeskikk å hilse på hverandre når man møtes og tilsvarende når noen drar. Om du ikke får læreren til å ta problemet alvorlig får du gå videre og bruke klassekontakter og rektor. Det er tungt, men det er ikke noe godt alternativ til å gi opp.Min jente var ensom på skolen og gikk alltid alene i friminuttene. Da læreren endelig tok det alvorlig og satte i gang tiltak for å få til et godt miljø i klassen hjalp det også selv om det selvfølgelig ikke ble perfekt over natten. I dag har hun det ok på skolen. Hun har vel ingen nære venner i klassen men hun går ikke alene i alle friminuttene og hun er ikke lei seg for å gå på skolen. Ting kan endre seg. Ikke gi opp! Klem fra meg. Enig med deg. Synd at du opplever det samme, men bra at det er bedre nå.. Har dere funnet ut noe om hvorfor akkurat jenta deres blir ekskludert? HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Giss Skrevet 23. januar 2015 #10 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn.Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Det handler ikke om at alle skal like hverandre men hvordan de lærer seg å omgås hverandre. Det er vanlig folkeskikk å hilse på hverandre når man møtes og tilsvarende når noen drar. Om du ikke får læreren til å ta problemet alvorlig får du gå videre og bruke klassekontakter og rektor. Det er tungt, men det er ikke noe godt alternativ til å gi opp.Min jente var ensom på skolen og gikk alltid alene i friminuttene. Da læreren endelig tok det alvorlig og satte i gang tiltak for å få til et godt miljø i klassen hjalp det også selv om det selvfølgelig ikke ble perfekt over natten. I dag har hun det ok på skolen. Hun har vel ingen nære venner i klassen men hun går ikke alene i alle friminuttene og hun er ikke lei seg for å gå på skolen. Ting kan endre seg. Ikke gi opp! Klem fra meg. Enig med deg. Synd at du opplever det samme, men bra at det er bedre nå.. Har dere funnet ut noe om hvorfor akkurat jenta deres blir ekskludert? HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Jeg tror det har noe med sammensettingen av personligheter. De er få jenter i klassen hennes. Hun er en av de yngste og ikke spesielt moden for alderen. To av de andre ser ut til å ha litt av en maktposisjon. De er et team og har både personlighet og selvtillit så sier de at noe er kult så er det det. Så er et par jenter som har vært tette siden barnehagen, en som henger mest med søsteren sin osv. Vår jente var også så uheldig ikke å komme i klasse med en eneste jente hun kjente fra barnehagen. Noen av guttene kjente hun men på den alderen er dette med jenter og gutter veldig viktig for dem. Jeg tror ikke hun direkte mobbes. Det var bare ingen av de andre jentene som følte noe særlig behov for å lære henne å kjenne i starter.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #11 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn.Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Det handler ikke om at alle skal like hverandre men hvordan de lærer seg å omgås hverandre. Det er vanlig folkeskikk å hilse på hverandre når man møtes og tilsvarende når noen drar. Om du ikke får læreren til å ta problemet alvorlig får du gå videre og bruke klassekontakter og rektor. Det er tungt, men det er ikke noe godt alternativ til å gi opp.Min jente var ensom på skolen og gikk alltid alene i friminuttene. Da læreren endelig tok det alvorlig og satte i gang tiltak for å få til et godt miljø i klassen hjalp det også selv om det selvfølgelig ikke ble perfekt over natten. I dag har hun det ok på skolen. Hun har vel ingen nære venner i klassen men hun går ikke alene i alle friminuttene og hun er ikke lei seg for å gå på skolen. Ting kan endre seg. Ikke gi opp! Klem fra meg. Enig med deg. Synd at du opplever det samme, men bra at det er bedre nå.. Har dere funnet ut noe om hvorfor akkurat jenta deres blir ekskludert? HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Jeg tror det har noe med sammensettingen av personligheter. De er få jenter i klassen hennes. Hun er en av de yngste og ikke spesielt moden for alderen. To av de andre ser ut til å ha litt av en maktposisjon. De er et team og har både personlighet og selvtillit så sier de at noe er kult så er det det. Så er et par jenter som har vært tette siden barnehagen, en som henger mest med søsteren sin osv. Vår jente var også så uheldig ikke å komme i klasse med en eneste jente hun kjente fra barnehagen. Noen av guttene kjente hun men på den alderen er dette med jenter og gutter veldig viktig for dem. Jeg tror ikke hun direkte mobbes. Det var bare ingen av de andre jentene som følte noe særlig behov for å lære henne å kjenne i starter. Dette høres helt likt ut som vår situasjon. Det er vel ikke direkte mobbing av jenta vår heller. Mer ekskludering, men jeg tenker på det som en type mobbing egentlig. Hun hadde en venninne fra barnehagen, men nå overser denne jenta henne totalt. Hun har blitt venninne med jenta som har dårligst kjemi med datteren min.. Jeg spør meg jo litt selv hva i alle dager vi har gjort galt. Har vi feilet i oppdragelsen slik at hun ikke vet hvordan hun kommuniserer med andre? Vi er jo en sosial familie som alltid har vært mye sammen med andre, og da har det gått fint med henne og andre barn.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Giss Skrevet 23. januar 2015 #12 Skrevet 23. januar 2015 Ta det opp med læreren. Det skal ikke være sånn.Vi skal ha foreldresamtale snart. Men har ikke så høye forventninger da dette er gjort kjent for lærer via e-post. Det virker som en tapt kamp. Ingen kan vel tvinge barn til å like hverandre. Jeg er faktisk helt tappet nå. Tenker med skrekk på historiene om barn som har vokst opp til å bli dysfunksjonell ungdom pga mobbing. Eller enda verre, de som ikke har vokst opp.. Jeg skal snart på mammakveld, så jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å få et godt forhold til mødrene.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Det handler ikke om at alle skal like hverandre men hvordan de lærer seg å omgås hverandre. Det er vanlig folkeskikk å hilse på hverandre når man møtes og tilsvarende når noen drar. Om du ikke får læreren til å ta problemet alvorlig får du gå videre og bruke klassekontakter og rektor. Det er tungt, men det er ikke noe godt alternativ til å gi opp.Min jente var ensom på skolen og gikk alltid alene i friminuttene. Da læreren endelig tok det alvorlig og satte i gang tiltak for å få til et godt miljø i klassen hjalp det også selv om det selvfølgelig ikke ble perfekt over natten. I dag har hun det ok på skolen. Hun har vel ingen nære venner i klassen men hun går ikke alene i alle friminuttene og hun er ikke lei seg for å gå på skolen. Ting kan endre seg. Ikke gi opp! Klem fra meg. Enig med deg. Synd at du opplever det samme, men bra at det er bedre nå.. Har dere funnet ut noe om hvorfor akkurat jenta deres blir ekskludert? HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Jeg tror det har noe med sammensettingen av personligheter. De er få jenter i klassen hennes. Hun er en av de yngste og ikke spesielt moden for alderen. To av de andre ser ut til å ha litt av en maktposisjon. De er et team og har både personlighet og selvtillit så sier de at noe er kult så er det det. Så er et par jenter som har vært tette siden barnehagen, en som henger mest med søsteren sin osv. Vår jente var også så uheldig ikke å komme i klasse med en eneste jente hun kjente fra barnehagen. Noen av guttene kjente hun men på den alderen er dette med jenter og gutter veldig viktig for dem. Jeg tror ikke hun direkte mobbes. Det var bare ingen av de andre jentene som følte noe særlig behov for å lære henne å kjenne i starter. Dette høres helt likt ut som vår situasjon. Det er vel ikke direkte mobbing av jenta vår heller. Mer ekskludering, men jeg tenker på det som en type mobbing egentlig. Hun hadde en venninne fra barnehagen, men nå overser denne jenta henne totalt. Hun har blitt venninne med jenta som har dårligst kjemi med datteren min.. Jeg spør meg jo litt selv hva i alle dager vi har gjort galt. Har vi feilet i oppdragelsen slik at hun ikke vet hvordan hun kommuniserer med andre? Vi er jo en sosial familie som alltid har vært mye sammen med andre, og da har det gått fint med henne og andre barn.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 Samme her. Jeg har aldri sett sosiale problemer på hjemmefronten. I barnehagen lekte hun med alle men hun hadde ikke en spesiell venninne/ven hun alltid hang med etter at bestevennen flyttet da hun var tre år og bestevenninnen flyttet da hun var fire. Jeg tror sammensettingen av barn i klassen har mye å si. De som har støttespillere med seg fra barnehagen stiller nok i blant sterkere. Og så er det noen barn som er lengre fremme enn andre med å skjønne og evn utnytte det sosiale spillet. Vår jente var vel ikke så langt fremme på den fronten som noen av de andre ved skolestart.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #13 Skrevet 23. januar 2015 Nei, sånn skal det ikke være! Er det en veldig liten klasse? Er det flere 1. klasser på skolen, slik at bytte kan være mulig? Hos oss satt læreren opp vennegrupper med 4-5 i hver alder, gutter og jenter sammen. Da drar man hjem til hverandre etter tur. Det gjør at enda flere blir kjent med hverandre. Anonymous poster hash: b6006...89b
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #14 Skrevet 23. januar 2015 I hver gruppe, ikke alder. Anonymous poster hash: b6006...89b
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #15 Skrevet 23. januar 2015 Nei, sånn skal det ikke være! Er det en veldig liten klasse? Er det flere 1. klasser på skolen, slik at bytte kan være mulig? Hos oss satt læreren opp vennegrupper med 4-5 i hver alder, gutter og jenter sammen. Da drar man hjem til hverandre etter tur. Det gjør at enda flere blir kjent med hverandre. Anonymous poster hash: b6006...89b Det er en stor klasse. Og de har vennegrupper. Jeg kommer til å ta det videre med lærer. Vi må gjøre noe med dette. Hadde håpt det gikk seg til HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #16 Skrevet 23. januar 2015 Stakkars jenta di...😔 Snakk m lærer, SFO og rektor eller kommunen om så. Engasjer deg i foreldrerådet. Ta deg tid til å snakke med barna i klassen ved henting og levering, og inkluder jenta du i den samtalen. Snakk med foreldrene om dette problemet. Jeg er helt sikker på at det er foreldre som vil slå ring rundt jenta di, det hadde jeg gjort! Får vondt i mammahjertet mitt når du forteller dette! MEN vi hadde det helt likt med vår jente og vi gjorde alt det jeg skrev. Fulgte tett opp kontakt med foreldre, SFO og skole samt at vi meldte jenta vår på 2 aktiviteter vi visste mange andre i klassen gikk på. Nå har jenta vår venner, hunger i 2. Ikke supermange venner, men hun er lykkelig og ikke lengre nederst på rangstigen. (Ikke øverst heller, men det er virkelig ikke et mål!) Anonymous poster hash: 4cce7...bef
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #17 Skrevet 23. januar 2015 I tillegg be med hjem gutter og jenter. Her har vi tilnærmet hatt åpent hus og tilrettelagt for god stemning og mat 😊 Anonymous poster hash: 4cce7...bef
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #18 Skrevet 23. januar 2015 E-post? Nei, her må du møte opp å snakke ansikt til ansikt med de voksenpersonene som skal ta vare på dattra di mens hun er på skolen. Anonymous poster hash: 4c4bc...0ba
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #19 Skrevet 23. januar 2015 E-post? Nei, her må du møte opp å snakke ansikt til ansikt med de voksenpersonene som skal ta vare på dattra di mens hun er på skolen. Anonymous poster hash: 4c4bc...0ba Ingen e- post, nei Tenkte på å få god kontakt med mødrene, som sagt. Da er det lettere å ta opp ting. Føler meg litt kjip egentlig. I dag fikk jeg bare nok og når denne jenta som plager jenta mi kikket på meg, så jeg bare strengt på henne. Ville der og da at hun skulle forstå at jeg visste hva som foregår. Jeg burde selvsagt ha vært inkluderende og hyggelig mot henne. Hun gikk ut døren med en sårende kommentar til datteren min og da avbrøt jeg henne med å snakke til datteren min over det hun sa. Jeg vet ikke.. Jeg fikk bare så fobaska nok. Men de er jo bare barn. Det beste er selvsagt at jeg får et godt forhold til denne jenta.. Da er det vanskeligere å være ekkel mot datteren min. Men det er så rart.. Den jenta som datteren min var venner med fra før har sluttet å hilse på både meg og datteren min. Og hun svarer ikke når jeg sier noe til henne. Hun som var så herlig og morsom før. Og som alltid kom løpende til meg for å høre hvordan jeg hadde det.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Mandala Skrevet 23. januar 2015 #20 Skrevet 23. januar 2015 Be om et enkeltvedtak etter opplæringsloven §9a. Da går saken til ledelsen, og de må komme med konkrete forslag på håndteringen av situasjonen. Med dette skrivet i hånd kan du også klage på vedtaket og klage videre til høyere instanser om det blir nødvendig. Men dette er altså begynnelsen. Du kan også snakke med fau om å be foreldrene inn til et møte der dere snakker om den sosial situasjonen i klassen. Jeg var på et slikt møte igår, og jeg har en datter som har vært helt utenfor i klassen. Jeg måtte selvsagt fortelle om litt vanskelige ting, men det viste seg at flere foreldre hadde historier om sine barn. Jeg har aldri vært på et så bra møte med skolen noen gang! Det var så nyttig og jeg håper det gir frukter og at foreldrene blir mer bevisste på å snakke med barna om hvordan man skal være mot andre.
Mandala Skrevet 23. januar 2015 #21 Skrevet 23. januar 2015 Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg rådet deg til dette minst en eller to ganger før (opplæringsloven) og du virker isåfall lite villig til å ta tak i det på den måten?
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #22 Skrevet 23. januar 2015 Be om et enkeltvedtak etter opplæringsloven §9a. Da går saken til ledelsen, og de må komme med konkrete forslag på håndteringen av situasjonen. Med dette skrivet i hånd kan du også klage på vedtaket og klage videre til høyere instanser om det blir nødvendig. Men dette er altså begynnelsen. Du kan også snakke med fau om å be foreldrene inn til et møte der dere snakker om den sosial situasjonen i klassen. Jeg var på et slikt møte igår, og jeg har en datter som har vært helt utenfor i klassen. Jeg måtte selvsagt fortelle om litt vanskelige ting, men det viste seg at flere foreldre hadde historier om sine barn. Jeg har aldri vært på et så bra møte med skolen noen gang! Det var så nyttig og jeg håper det gir frukter og at foreldrene blir mer bevisste på å snakke med barna om hvordan man skal være mot andre. Takk for tips Jeg gruer meg til å ta det opp, for jeg kommer til å gråte. Tviler på jeg klarer å få frem noe særlig. Men nå skal vi først i foreldresamtale og der skal også ppt være med.. Jeg aner et breakdown. Håper det er solbrillevær. Eg ble mobbet selv, så alle følelser kommer tilbake med en enorm tyngde. Har brukt så lang tid på å glemme skoletiden og skjønne at jeg har fått et godt sosialt liv. Også må jeg gå gjennom det en gang til, på en måte. Og nå er det nesten verre, når jeg må se det kjæreste i livet mitt gå gjennom det. Hun som har vært så god, morsom og vakker alltid. Skjønner ikke hvorfor de ikke ser det.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Jojo x3 Skrevet 23. januar 2015 #23 Skrevet 23. januar 2015 Stakkars, fikk vondt inni meg av å lese dette. Har du spurt læreren hvilke konkret tiltak han/hun/skolen gjør? Hva slags samarbeid har dere? Kun pr mail? Er det noe dere kan samarbeide om? Ring lærer og avtale møt er mitt råd. Få vite om de har et opplegg som går på det sosiale i klassen.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #24 Skrevet 23. januar 2015 Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg rådet deg til dette minst en eller to ganger før (opplæringsloven) og du virker isåfall lite villig til å ta tak i det på den måten? Det kan hende du har gjort. Eller det kan ha vært andre i lik situasjon. Jeg har sett flere liknende innlegg her inne før.. Jeg har tatt ting steg for steg. Vi har bygd relasjoner, og det har virket som om det løser seg litt. Så går det noen steg tilbake. Lærer sier ting er bedre, og vi stoler på det. Så virker det plutselig ikke så bra lengre. Nå er det foreldresamtale og da vil vi gå videre etter det. Jeg er ikke lite villig. Jeg er en mamma som prøver å gjøre det jeg tror er best, i den rekkefølgen jeg tror er best, i en fortvilet situasjon.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2015 #25 Skrevet 23. januar 2015 Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg rådet deg til dette minst en eller to ganger før (opplæringsloven) og du virker isåfall lite villig til å ta tak i det på den måten?Det kan hende du har gjort. Eller det kan ha vært andre i lik situasjon. Jeg har sett flere liknende innlegg her inne før.. Jeg har tatt ting steg for steg. Vi har bygd relasjoner, og det har virket som om det løser seg litt. Så går det noen steg tilbake. Lærer sier ting er bedre, og vi stoler på det. Så virker det plutselig ikke så bra lengre. Nå er det foreldresamtale og da vil vi gå videre etter det. Jeg er ikke lite villig. Jeg er en mamma som prøver å gjøre det jeg tror er best, i den rekkefølgen jeg tror er best, i en fortvilet situasjon.. HI Anonymous poster hash: 5f08f...068 HVa var det sårende hun sa til jenta di? Anonymous poster hash: 2ff43...243
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå