Gruer meg til bleieslutt...

[Anonym bruker]

 

 

Du? Nå leste jeg resten av innleggene dine. Du beskriver noe som for meg høres ut som noen som kan være en psykopat. Både pertentligheten hans, måten han setter regler på, kritiserer deg og måten du føler deg på. 

 

Dette bør du lese litt om og tenke mer over...

 

Anonymous poster hash: f85bc...73c

 

han er så herlig med barnet ellers! Veldig omsorgsfull, samvittighetsfull, tar ansvar, gjør mye for å avlaste meg i hverdagen... 

 

Anonymous poster hash: 75084...087

 

Det gjorde min og, både med felles barn og med særkullsbarnet mitt. Saken er at mange med sosiopatiske eller i allefall narsissistiske trekk gjør gjerne det i den perioden av barndommen hvor barnet forguder foreldrene sine. Det varer ikke evig.

 

Når særkullsbarnet begynte å bli mer utprøvende, kom raseriet og forakten frem, han kunne ikke kontrolleres lenger. Fellesbarnet var fremdeles elsket, men det ga jo gjerne en kontroll han kunne bruke mot meg igjen. Oss mot mamma, vi liker ikke mamma når hun ikke gjør som pappa sier.

 

Nå sier ikke jeg at mannen din kan diagnostiseres med sosiopati, men jeg kjenner igjen en god del av det du skriver. Min hadde diagnose sosiopat/narsissist, men til og med da forsøkte jeg å finne alle mulige slags alternative forklaringer og diagnoser. Det er mye sannhet i at en god psykopat lar deg alltid sitte tilbake å lure på om han faktisk er det eller om det er du som er gal.

 

Mitt råd er derfor: Ikke prøv å finne ut om svaret er ja eller nei, for det finner du aldri ut, og om du gjør det, så er det ti år senere enn det burde.

 

Tenk heller etter på hvordan han får deg til å føle deg. Er du hans likeverdige? Har han samme regler for seg selv som for deg? Lyver han, eller kan du stole på ham i ett og alt? Har du egne venner som han syns det er ok at du har, eller må alle venner være fellesvenner? Har du interesser som og ting du liker, samt tid til å holde på med det, eller sentrerer hele livet ditt seg rundt hva han liker, hva som gjør ham i godt humør, hva du bør unngå å gjøre og si for at han skal bli sint?

 

Dersom du skal dele livet ditt med noen er det ovenstående et minimumskrav, det spiller ingen rolle om det noe av dette glipper pga en diagnose han har eller ikke. Du er ikke ansvarlig for hans lykke, og din og aller minst barnets lykke er avhengig av ham.

 

Og husk at om du likevel føler det sånn, så er tanker og følelser ikke alltid er på samme lag. Du kan tenke en ting og føle en annen ting. En dyktig manipulator styrer dem rundt seg nettopp gjennom det.

 

Anonymous poster hash: f85bc...73c

[Anonym bruker]

For det første; mannen din har helt klart OCD, og hans største frykt er tydeligvis bakterier/toalettbakterier. 

Til dere som sier han må skjerpe seg; det er ikke akkurat så enkelt! Det blir som å si til en anorektiker at hun bare må spise. 

Og det å kalle mannen for en psykopat/sosiopat fordi han har en tvangslidelse er jo som å skyte spurv med kanon... 

 

Han trenger helt klart hjelp. Og han må forstå at en diagnose ikke er noe han trenger å offentliggjøre, så det vil selvsagt ikke innvirke på hans arbeidsliv/karriere. Tvert i mot tenker jeg at dersom han ikke får hjelp, så kan dette forhindre han fra å ha et normalt liv på sikt. 

 

For å få hjelp, så må han nok få en diagnose. Og det er vanskelig å behandle OCD. Vanlig samtaleterapi er lite nyttig. Metakognitiv terapi derimot, kan gi gode resultater. Dessuten kan det være til god hjelp med medisiner.

 

Det han trenger å forstå er at det ikke er DU som har en tvangslidelse. Dermed kan han ikke tvinge deg til å utføre de samme ritualene som han i forhold til renslighet. 

Men når det kommer til dotrening, så stresser dette han sikker enormt. Dermed er det best om du tar deg av dette. Med OCD er det greit å leve etter prinsippet "det man ikke vet har man ikke vondt av"...

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3beff...fc3

[Anonym bruker]

 

For det første; mannen din har helt klart OCD, og hans største frykt er tydeligvis bakterier/toalettbakterier. 

Til dere som sier han må skjerpe seg; det er ikke akkurat så enkelt! Det blir som å si til en anorektiker at hun bare må spise. 

Og det å kalle mannen for en psykopat/sosiopat fordi han har en tvangslidelse er jo som å skyte spurv med kanon... 

 

Han trenger helt klart hjelp. Og han må forstå at en diagnose ikke er noe han trenger å offentliggjøre, så det vil selvsagt ikke innvirke på hans arbeidsliv/karriere. Tvert i mot tenker jeg at dersom han ikke får hjelp, så kan dette forhindre han fra å ha et normalt liv på sikt. 

 

For å få hjelp, så må han nok få en diagnose. Og det er vanskelig å behandle OCD. Vanlig samtaleterapi er lite nyttig. Metakognitiv terapi derimot, kan gi gode resultater. Dessuten kan det være til god hjelp med medisiner.

 

Det han trenger å forstå er at det ikke er DU som har en tvangslidelse. Dermed kan han ikke tvinge deg til å utføre de samme ritualene som han i forhold til renslighet. 

Men når det kommer til dotrening, så stresser dette han sikker enormt. Dermed er det best om du tar deg av dette. Med OCD er det greit å leve etter prinsippet "det man ikke vet har man ikke vondt av"...

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3beff...fc3

 

Jeg sier ikke at han er en psykopat, men at en og samme type adferd kan tolkes på flere måter. Man har ofte mange diagnoser før man får den "rette".

 

Min eks ble diagnostisert med ADHD pga manglende impulsivitetskontroll, og det er et typisk trekk ved ADHD, men også for sosiopati. Da ADHD-diagnosen ikke så ut til å forklare alle problemer, fikk han senere diagnosen bipolar lidelse. Det forklarte en del mer, men fremdeles ikke alt. Bipolar lidelse og sosiopati har også en del fellerstrekk som manglende impulskontroll, konsekvenstenkning, skiftende og ustabilt humør, aggressivitet, osv.

 

Man vil helst ty til andre forklaringer en sosiopati, og det bør man helst gjøre i første omgang. Jeg sier bare at den absolutt ikke bør overses fordi man vil at sannheten skal være en annen, eller fordi man føler man har en forvirret dømmekraft. 

 

Det er klart at han har et rigid regelssystem, og det kan skyldes OCD, men så er det resten...og det er ikke greit uavhengig av hvilken diagnose du vil sette på ham.

 

Anonymous poster hash: f85bc...73c

[Anonym bruker]

Han er veldig kontrollerende, mest i forhold til hva jeg IKKE får lov til å gjøre, så får jeg finne ut selv hva som er greit. Siden jeg ikke vet hva han mener er det rette å gjøre blir jeg veldig usikker, uvell og tør knapt å gjøre den tingen. Som når jeg skal vaske yttergangen, og han sier at jeg ikke skal dyppe kluten i bøtta etterpå, jeg skal ikke dra kluten over "rent-sonen" etter å ha vasket "urent-sonen", jeg skal ikke vaske den kluten sammen med andre "renere" kluter i vaskemaskinen, jeg skal ikke bruke den bøtta til andre typer vask osv.... Og når alle disse restriksjonene er sagt, så er det opp til meg å finne ut hvordan det skal gjøres... Og så står jeg der helt tom, usikker, kvalm, lei meg, redd, svak.... Ender med at jeg setter fra meg bøtta og dropper hele vasken, for sannsynligheten for å gjøre det "feil" er stor.... Og det er det jeg er redd for skal skje med bleieslutt, at han skal komme med så mange "ikke" at jeg ender opp med å bare droppe alt, evt. at jeg skal gjøre bleieslutt til noe sårt, vanskelig eller traumatisk for barnet, siden jeg blir usikker og redd for å gjøre feil... Hi

Anonymous poster hash: 75084...087