Er det status å ha aktive barn?

[Anonym bruker]

 

Sønnen min på 9 er flinkest i klassen, men er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Jenta min på 7 er også best i klassen, og hun går på sang en halvtime i uka.

 

Jeg syntes det er flott når barn går på noe ved siden av skolen, men jeg syntes ikke det er status. Status blir det først når barna utmerker seg pga særlig talent.

 

Sønnen min ønsker nå å begynne på fotball, og det syntes jeg er topp da jeg ser at han faller litt utenfor sosialt på fritiden. Fotballgutta holder sammen på fritiden også. Gruer meg til han skal begynne da. For utenforstående er jeg en forelder som ikke gidder. For mine nærmeste er jeg kronisk syk og får stor 'straff'/symptomøking når jeg må ut av huset.

 

 

Anonymous poster hash: d9f0a...6ff

Hvordan vet du at barna dine er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Den ene ungen min er også skoleflink. Han får stort sett rett på det meste på tester, men jeg vet da ikke om han er flinkest i klassen. Læreren sier jo aldri hvordan de andre elevene ligger an i fagene, bare at mitt barn ligger veldig bra an.

 

Så jeg lurer på hvordan du vet at begge dine barn er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Anonymous poster hash: 1358c...eda

 

Dette vet da barna selv? Jeg har ikke skolebarn, men da jeg gikk på skolen var alle fullstendig klar over hvordan de lå an i forhold til de andre. 

 

Anonymous poster hash: 19e11...948

[Anonym bruker]

 

 

 

Sønnen min på 9 er flinkest i klassen, men er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Jenta min på 7 er også best i klassen, og hun går på sang en halvtime i uka.

 

Jeg syntes det er flott når barn går på noe ved siden av skolen, men jeg syntes ikke det er status. Status blir det først når barna utmerker seg pga særlig talent.

 

Sønnen min ønsker nå å begynne på fotball, og det syntes jeg er topp da jeg ser at han faller litt utenfor sosialt på fritiden. Fotballgutta holder sammen på fritiden også. Gruer meg til han skal begynne da. For utenforstående er jeg en forelder som ikke gidder. For mine nærmeste er jeg kronisk syk og får stor 'straff'/symptomøking når jeg må ut av huset.

 

 

Anonymous poster hash: d9f0a...6ff

Hvordan vet du at barna dine er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Den ene ungen min er også skoleflink. Han får stort sett rett på det meste på tester, men jeg vet da ikke om han er flinkest i klassen. Læreren sier jo aldri hvordan de andre elevene ligger an i fagene, bare at mitt barn ligger veldig bra an.

 

Så jeg lurer på hvordan du vet at begge dine barn er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Anonymous poster hash: 1358c...eda

Dette vet da barna selv? Jeg har ikke skolebarn, men da jeg gikk på skolen var alle fullstendig klar over hvordan de lå an i forhold til de andre.

 

Anonymous poster hash: 19e11...948

Kameraten til sønnen min og moren hans sier han er best i klassen. ...men faren har fortalt meg at han sliter med matte og sliter med leseforståelse. Så selvinnsikt er ikke alltid like reelt

 

Anonymous poster hash: 89d26...7c9

[Anonym bruker]

Status er nå en ting, ser det rundt her, min åtreåring går på to aktiviteter, svømming og en annen friluftsaktivitet. Men siden han ikke går på fotball, og heller ikke finnes interessert i kontaktsporter som hockey, så blir han gjort narr av på skolen, og faller utenfor, fordi fotballforeldrene rundt her inviterer fotballbarna med seg i akebakker osv... Vi har alle disse barna med hjem med ulike mellomrom, men fotball er tingen. Så er ikke bare å være aktiv, det må være riktig aktivitet og... Min blir nok ikke sett på som veldig aktiv, han spiller ikke fotball i friminuttet, og er glad i tvspill, men han er faglig sterk (best i klassen) på skolen, og alle sier han er snill. Men noen sportsmann blir han nok aldri. Anonymous poster hash: 751ac...841

Er så enig det du skriver! Har også en åtteåring som er aktiv i idrett og annen fritidsaktivitet, men ikke fotball. Blir ekskludert og utestengt på skolen pga at han ikke spiller fotball i friminuttene:( har virkelig prøvd å få han med blant gutta, og hatt mange runder med skolen. Her blir det skolebytte:( snill og god gutt, og sterk faglig.

 

Anonymous poster hash: 36963...a14

[Anonym bruker]

Ikke status. Mine ønsker det selv og går ikke i sfo. Han i bhg har korte dager…., så da har de lyst på litt mer acion etter et par timer hjemme…. 

Minsten er opptatt 1 dag i uken, de andre 4 + kamper etc

De gjør lekser også selvfølgelig. Det sies de er flinke av lærerne...

 

Må si jeg reagerer på dere som sier vi ikke vil være sammen med barna våre vi som har barn med mange aktiviteter! Hvor får dere det fra? Jeg skulle egentlig gitt jævlig mye jeg for å slippe fryse ræva ta meg på vinteraktivitetene deres, men jeg står der like fult time etter time og heier, lærer og hjelper barna mine. Jeg baker og styrer for klubber osv…. Når helgen eller en fridag kommer har jeg barn som alikevel vil ut på ski, i svømmehallen, spille spill osv osv og da er jeg med på det OGSÅ! Jeg er sammen med minst ett av barna mine minimum fra kl 13.30 til 09.00 hver eneste dag! Til tross for aktiviteter. Ja, jeg er heldig som kan være så mye sammen med barna <3

 

Venninner av meg har også aktive barn. De jobber fullt, men leverer aldri fra seg en unge på en aktivitet og går igjen. Antall aktiviteter og type aktivitet er valgt av barna. Jeg kjenner faktisk ingen jeg som ikke tilbringer så og si all fritid med ungene sine. De betaler seg til og med ut av husarbeide, handling osv for å kunne fly på ski i skauen med barna. Kjenner bare flinke mammaer og pappaer jeg faktisk  

 

Anonymous poster hash: 361c7...687

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er sammenheng mellom dette. Jeg gikk aldri på noe. Jeg hadde ikke ønske om det og trivdes best hjemme. Likevel hadde jeg venner, ikke så mange, men noen få veldig gode venner. I tillegg var jeg best i klassen. Mine barn skal kun få lov til å gå på en ting om gangen. Vi orker ikke stresset det påfører familien. 😉

 

Anonymous poster hash: d7c56...d5a

[Anonym bruker]

Min datter er med på håndball, fotball, drama og ski, hun er 12 år.

Frem til nå har de ikke hatt fotball på vinteren når det er håndball, men etter jul så startet de med trening. Så nå er det 2*håndballtrening i uka, 1*drama, 1*fotballtrening og 1*ski.

Fotball og ski er i helgene.

Hun elsker idretten, og ønsker ikke å ta fra henne dette selv om JEG synes det er mye, for hun synes det er greit.

Den sosiale biten har stor betydning synes jeg, de har en helt utrolig kjemi og supert sammen, og ser de som ikke er med faller utenfor, for de er ikke med på bussturer til kamper, overnatting på cuper og slikt, er ofte at jentene og guttene reiser sammen på slikt.

 

Min sønn derimot er ikke med på annet en ski, noe som ikke er så ofte pga mangel på snø. Han har begynt å snakke om å bli med på fotball igjen (har prøvd før), går i fjerde klasse, og jeg håper virkelig han blir med, både for fysisk aktivitet, men mest for det sosiale.

 

Anonymous poster hash: f6d10...558

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at foreldre legger mye mer vekt på idrett enn kultur/intellektuelle aktiviteter. Gutten min blir kalt nerd fordi han er flink på skolen og går på sjakk 1 gang i uka, dette I TILLEGG til kampsport og svømming. Det er visst ikke så kult å drive med noe der man bruker hodet, og ikke bare kroppen. Det verste at kommentarene kommer også fra foreldrene til de andre barna - er det ikke kjedelig å drive med det? Får han ikke nok hjernetrim på skolen? Osv.

 

Jentungen her spiller instrument, det er visst også galt siden hun øver innen klassisk musikk - får høre at stakkars jente som måtte spille de kjedelige klassiske stykkene. Hun går for øvrig på kampsport og svømming som broren, i tillegg til musikk.

 

Har inntrykk av at folk kanskje er misunnelige på barn som håndterer begge deler. Har aldri hørt sånne kommentarer fra foreldre som har barna i korps i tillegg til fysisk aktivitet for eksempel...

Anonymous poster hash: 60099...ebc

[Anonym bruker]

Veldig enig i det dere skriver om fotball her. Jeg er oppriktig overrasket over at akkurat fotball står så sterkt blant unge gutter i Norge. "Alle" spiller fotball, men det er ikke bare det.. Alt er fotball hele tiden. Verken min sønn eller bonussønn liker fotball, så de faller absolutt utenfor sosialt. Men så har de også sine utfordringer begge to, så lagidrett er ikke for dem og utenfor hadde de nok falt uansett. 

 

Også er jeg veldig enig med hun som skriver at antall aktiviteter ikke henger sammen med interessen av å være sammen med barna. Mine barn går ikke på sfo og har aldri gjort det. De er hjemme før kl 14.30 hver eneste dag. Jeg er hjemme kl 15. Da er det ikke veldig stress å rekke en aktivitet kl 18. Jeg syns selv at jeg i det hele tatt er mye sammen med barna mine. Vi ser uhyre sjeldent på tv sammen (eller hver for oss. Tv blir sjeldent brukt), det går mer i å spille brettspill (blitt litt lite av det i vinter), gå turer sammen, de leker sammen mens jeg bare er i nærheten, alle lekser gjøres med meg ved bordet, jeg leser for dem etc. De er mellom 6-12 år gamle.

 

Men det skal sies at jeg kanskje ikke bør forsvare mange aktiviteter, for vi har tross alt ikke prøvd det enda. Forrige uke var det bare tre aktiviteter, neste uke begynner alle fire. Og hadde du spurt meg før jul, så hadde jeg forsvart det å ha få aktiviteter. Jeg er laid back og orker ikke stress. Jeg vil ikke påføre barna stress heller. Men med den hverdagen vi har, så tror jeg faktisk ikke det er noen fare for det, selv ikke med mange aktiviteter. Og merker jeg at det blir for mye, så slutter hun ganske enkelt på feks fotball-sfo. 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

[Anonym bruker]

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer

 

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy

 

Anonymous poster hash: 940c9...c63

 

 

Som jeg sa tidligere så går mine på mye. Jeg har alltid hatt bra økonomi, også da jeg var alene med barna 100%. MEN! Jeg forstår at enkelte ikke har råd til å sende ungene på noe som helst aktiviteter. For det er enten dyr betaling, eller dugnader man ikke har mulighet til å være med på. På fotballen her er det minst 2 dugnader i måneden a la kiosk, pluss det å selge lodd, dopapir osv. Har man ingen omgangskrets så må man beholde det elendige dopapiret og alle loddene selv, det blir dyrt. Hvis man ikke har barnevakt så er man avskåret fra å delta på varetelling i butikk (siden det er krav om at de som teller skal være over 14 år) og lignende. Er man alene med barna og har dårlig jobb så har man ikke råd til å betale 2000 kroner i halvåret i kulturskole, PLUSS uniform, PLUSS leie av noter og instrument, PLUSS bensin fra kjøring her og der, overnattingsutgifter osv. Ski koster mye - både skigruppas kontingent, og klær og utstyr. Cupen går over flere kommuner, så her blir det også en del kjøring.

 

Har dere med fordommer tenkt at man kanskje ikke har RÅD? Hadde det vært lavterskeltilbud som var billig så kunne kanskje flere ha vært med på det?

 

Anonymous poster hash: 60099...ebc

[Anonym bruker]

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy Anonymous poster hash: 940c9...c63

Det er nok ikke alltid foreldrenes feil, nei. Min datter på 8 vil ikke gå på noe, vi har foreslått alt. Ski, fotball, allidrettt, orientering,dans, sjakk, musikk -hun vil ikke noe. Nesten alle jentene i klassen går på fotball, hun begynte på det, men likte seg ikke, og hun fikk lov til å slutte. Det var ikke hyggelig å tvinge et gråtende barn på fotballtrening hver mandag.

 

Hun går på svømmekurs da, men der er det ingen kjente fra skolen.

 

Anonymous poster hash: 9a631...0d7

[Anonym bruker]

 

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer

 

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy

 

Anonymous poster hash: 940c9...c63

 

 

Som jeg sa tidligere så går mine på mye. Jeg har alltid hatt bra økonomi, også da jeg var alene med barna 100%. MEN! Jeg forstår at enkelte ikke har råd til å sende ungene på noe som helst aktiviteter. For det er enten dyr betaling, eller dugnader man ikke har mulighet til å være med på. På fotballen her er det minst 2 dugnader i måneden a la kiosk, pluss det å selge lodd, dopapir osv. Har man ingen omgangskrets så må man beholde det elendige dopapiret og alle loddene selv, det blir dyrt. Hvis man ikke har barnevakt så er man avskåret fra å delta på varetelling i butikk (siden det er krav om at de som teller skal være over 14 år) og lignende. Er man alene med barna og har dårlig jobb så har man ikke råd til å betale 2000 kroner i halvåret i kulturskole, PLUSS uniform, PLUSS leie av noter og instrument, PLUSS bensin fra kjøring her og der, overnattingsutgifter osv. Ski koster mye - både skigruppas kontingent, og klær og utstyr. Cupen går over flere kommuner, så her blir det også en del kjøring.

 

Har dere med fordommer tenkt at man kanskje ikke har RÅD? Hadde det vært lavterskeltilbud som var billig så kunne kanskje flere ha vært med på det?

 

Anonymous poster hash: 60099...ebc

 

 

Veldig enig. Det ER dyrt med aktiviteter, enten er det penger eller dyrbar tid. Med full jobb og et lite og et stort barn har jeg ikke kapasitet for mange dugnader, i tillegg mener jeg det er uærlig. Kontingent er kanskje lavt men jammen så mye tid det blir forventet foreldrene spytter inn. Hadde jeg jobbet overtid disse timene i stedet hadde det blitt ganske mye penger ut av det. Irriterer meg også grenseløst at en god del av inntektene går til voksenlaget.

 

Her gikk gutten på fotball i 3 år, siste år hadde han ikke lyst lengre (han er helt talentfri, det må jeg medgi), men han er mer av en inne-gutt og vi mener det er viktig med i hvert fall én fysisk aktivitet. Nå går han til kampsport og det virker å være mere gøy for ham.

 

Jeg ser helt klart den sosiale biten av aktiviteter. Fotball er idretten praktisk talt "alle" gutter er med på men hva nytter når han ikke vil. Jeg vil jo heller ikke at han syns all aktivitet er tvang.

 

Anonymous poster hash: a8291...dbe