Er det status å ha aktive barn?

[Anonym bruker]

Inspiret av tråden om hvilke fritidsaktiviteter barna går på.

 

Må de egentlig gå på noe som helst?

 

Eller er det slik at de som er aktive i fritiden med organiserte aktiviteter også ofte er de som er aktive og skoleflinke? Det tror nemlig jeg.

Anonymous poster hash: 67ea6...c96

[Anonym bruker]

Jeg har en 8-åring som begynner på fire ting nå. Men jeg er egentlig veldig avslappet til det med fritidsaktiviteter. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er så viktig å gå på noe, så jeg er veldig avslappet til det der. Selv gikk jeg ikke på noe, men var veldig skoleflink. Jeg likte meg best hjemme med bøker og i mine øyne må det være rom for den typen mennesker også.

 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

[Anonym bruker]

Jeg har en 8-åring som begynner på fire ting nå. Men jeg er egentlig veldig avslappet til det med fritidsaktiviteter. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er så viktig å gå på noe, så jeg er veldig avslappet til det der. Selv gikk jeg ikke på noe, men var veldig skoleflink. Jeg likte meg best hjemme med bøker og i mine øyne må det være rom for den typen mennesker også.

 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

Skriver fra mobil,så fikk ikke helt med meg at jeg skrev "veldig avslappet" to ganger og ordet "veldig" tre ganger. Men det understreker vel bare min avslappethet :-P

 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

[Mother Gothel]

Status meg her, og status meg der. Er det rart det klikker i hodet på folk, eller?!

[Anonym bruker]

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder 😜 Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer 😊

 

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy 👍👍

 

Anonymous poster hash: 940c9...c63

[Anonym bruker]

Status er nå en ting, ser det rundt her, min åtreåring går på to aktiviteter, svømming og en annen friluftsaktivitet. Men siden han ikke går på fotball, og heller ikke finnes interessert i kontaktsporter som hockey, så blir han gjort narr av på skolen, og faller utenfor, fordi fotballforeldrene rundt her inviterer fotballbarna med seg i akebakker osv... Vi har alle disse barna med hjem med ulike mellomrom, men fotball er tingen. Så er ikke bare å være aktiv, det må være riktig aktivitet og... Min blir nok ikke sett på som veldig aktiv, han spiller ikke fotball i friminuttet, og er glad i tvspill, men han er faglig sterk (best i klassen) på skolen, og alle sier han er snill. Men noen sportsmann blir han nok aldri. 😉

 

Anonymous poster hash: 751ac...841

[Den perfekte mor, påan igjen]

å ha aktive barn forbinder jeg slettes ikke med organisert fritidstilbud. 

 

Jeg tenker at hva som er status for noen ikke betyr noe for andre. Jeg mener ikke at man nødvendigvis er noen god forelder om man lar barna være med på alt, men det utelukker det heller ikke.

 

Min mening er også at barna av og til bør få ha fri etter skole og lekser. Få tid til å utvikle egen kreativitet og slappe av.

Endret 18. januar 2015 av den perfekte mor

[Anonym bruker]

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder 😜 Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer 😊

 

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy 👍👍

 

Anonymous poster hash: 940c9...c63

Du høres ut som en av de foreldrene som driver barna til utbrenthet og depresjoner før de fyller 18 år.

 

 

Anonymous poster hash: a9959...34e

[Anonym bruker]

For meg er det helt rart at barn velger å ikke gå på noen fritidsaktiviteter, og fordomsfull som jeg er, tenker jeg med en gang at her er det foreldrene som ikke gidder 😜 Men ser jo at dette slettes ikke alltid stemmer 😊

 

Jeg var selv et barn som ville gå på alt. Jeg gikk på håndball, trampet, kor, friidrett, kulturskolen, og en slags jenteklubb der vi drev med håndarbeid. Noen dager ble det 3 aktiviteter. Det blir liksom en selvfølge for meg at ungene mine ønsker mange fritidsaktiviteter. jeg syns det er helt topp! Min eldste på 9 har 4 aktiviteter, hun på 6 har 3. Travelt, men gøy 👍👍

 

Anonymous poster hash: 940c9...c63

Stakkars barn!

 

 

 

Anonymous poster hash: e0f98...6cb

[Anonym bruker]

Ikke i mitt hode.

 

Anonymous poster hash: d9fc0...a65

[Anonym bruker]

_{mine barn er veldig aktive med tre aktiviteter hver, deriblandt egen hest, som de rir 5- 7 dager i uka.}

_{Her er det ungene selv som styrer hva og hvor mye de vil drive med. vi maser eller pusher aldri på for å få de på trening. de vil det selv.}

_{hva andre tenker gir jeg blanke blaffen i. vi passer våre saker, så får andre passe sine saker}

Anonymous poster hash: 0a63b...754

[Elsker livet]

Jeg syns de skal gå på noe, men ikke mye. De skal også har fritid og kunne styre noen dager selv. Det mener jeg er utviklende for kreativitet og fantasi, og for at de skal evne å finne på ting selv. Om det er status eller ei med mange aktiviteter, det tror jeg ikke, ikke her vi bor. Det begrenser seg uansett her på bygda. De er forresten skoleflinke og blir stilt krav til. 

[Jippipippi]

Jeg tenker at de som har barn som går på aktiviteter 4-5 ganger i uken ikke synes det er særlig stas å være med barna sine. Meg om det!

 

Jeg kjenner litt på presset. Ikke fra barna mine men fra andre foreldre. Jeg vil at barna skal spørre oss og ikke vi dem. Jeg har sagt ja til alt per dags dato. Datteren min går på en aktivitet og gutten på to. Jeg synes det er kjekt med noen rolige ettermiddager og. Ungene setter også pris på det😄 De er forresten veldig skoleflinke!

Endret 19. januar 2015 av Jippipippi

[Anonym bruker]

 

Inspiret av tråden om hvilke fritidsaktiviteter barna går på.

 

Må de egentlig gå på noe som helst?

 

Eller er det slik at de som er aktive i fritiden med organiserte aktiviteter også ofte er de som er aktive og skoleflinke? Det tror nemlig jeg.

 

Anonymous poster hash: 67ea6...c96

Har hatt noen elever av det kaliberet som kalles "begavede barn." Og da mener jeg ikke skoleflinke, pliktoppfyllende eller gode til å gjengi leksa, men ekte begavede, sånne som ligger mange år foran klassen.

 

Alle sammen var begavet og engasjert på mer enn ett område. De har rett og slett større kapasitet. Tre var aktive i politikk/samfunn langt utover vanlig "lokallagsarbeid", og tre var i tillegg til de konvensjonelle skolefagene også over gjennomsnittet musikalske (to av disse gikk rett inn på Musikkhøgskolen etter vgs.)

 

Men det virker neppe begge veier. Man kan nok ikke begynne med masse aktiviteter og håpe man blir skoleflinke etterhvert. De som klarer begge deler, er de som er mest sugne på utfordringer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1aeee...c5d

[Anonym bruker]

Nei, det har overhodet ingenting med status å gjøre.

 

Anonymous poster hash: a8cb1...4a8

[Anonym bruker]

 

Jeg har en 8-åring som begynner på fire ting nå. Men jeg er egentlig veldig avslappet til det med fritidsaktiviteter. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er så viktig å gå på noe, så jeg er veldig avslappet til det der. Selv gikk jeg ikke på noe, men var veldig skoleflink. Jeg likte meg best hjemme med bøker og i mine øyne må det være rom for den typen mennesker også.

 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

Skriver fra mobil,så fikk ikke helt med meg at jeg skrev "veldig avslappet" to ganger og ordet "veldig" tre ganger. Men det understreker vel bare min avslappethet :-P

 

Anonymous poster hash: d7bb0...940

 

😂

 

 

Anonymous poster hash: 5f2a7...919

[Anonym bruker]

Sønnen min på 9 er flinkest i klassen, men er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Jenta min på 7 er også best i klassen, og hun går på sang en halvtime i uka.

 

Jeg syntes det er flott når barn går på noe ved siden av skolen, men jeg syntes ikke det er status. Status blir det først når barna utmerker seg pga særlig talent.

 

Sønnen min ønsker nå å begynne på fotball, og det syntes jeg er topp da jeg ser at han faller litt utenfor sosialt på fritiden. Fotballgutta holder sammen på fritiden også. Gruer meg til han skal begynne da. For utenforstående er jeg en forelder som ikke gidder. For mine nærmeste er jeg kronisk syk og får stor 'straff'/symptomøking når jeg må ut av huset.

 

 

Anonymous poster hash: d9f0a...6ff

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men jeg har 3 barn hvorav to er i barnehagealder, jeg jobber 100% og vel så det. Eldste går på en fritidsaktivitet. Jeg tror det er mer stimulerende for henne å være hjemme med meg enn å være rundt over alt, jeg er ganske tunet inn på mine barns stressnivå og vet at de ikke ville vært godt for henne med mye mer, derfor foreslår jeg ikke flere aktiviteter. Om hun til neste år ytrer ønske om å delta på noe i tillegg skal hun få lov. Men hun skal ikke bli en liten voksen!

 

Anonymous poster hash: 7ed5c...393

[Gjest Julia1984]

Min eldste går gå håndball og fotball. Ut fra hans eget ønske. Han spurte om han også kunne begynne på speidern, men det var nei fra oss -da måtte han i såfall bytte ut en av de andre aktivitetene.

 

Når det er sagt er jeg veldig glad han synes fotball er supert. Der går 22 av 30 gutter på trinnet og de som ikke spiller faller litt utenfor på fritiden osv, selv om vi inviterer med oss et par av de hjem nå og da.

[Anonym bruker]

Status er nå en ting, ser det rundt her, min åtreåring går på to aktiviteter, svømming og en annen friluftsaktivitet. Men siden han ikke går på fotball, og heller ikke finnes interessert i kontaktsporter som hockey, så blir han gjort narr av på skolen, og faller utenfor, fordi fotballforeldrene rundt her inviterer fotballbarna med seg i akebakker osv... Vi har alle disse barna med hjem med ulike mellomrom, men fotball er tingen. Så er ikke bare å være aktiv, det må være riktig aktivitet og... Min blir nok ikke sett på som veldig aktiv, han spiller ikke fotball i friminuttet, og er glad i tvspill, men han er faglig sterk (best i klassen) på skolen, og alle sier han er snill. Men noen sportsmann blir han nok aldri.

 

Anonymous poster hash: 751ac...841

Våre sønner skulle vel gått i samme klasse Min er også veldig bedagelig, og ikke særlig fysisk" flink". Løper sent, kaster dårlig mm...Han er med på fotball/håndball gjennom "idrettskole" frem til ut 4.klasse. Dette er noe hele klassen er med på, men han er jo blant de dårligste og liker det ikke. Men han har det ofte gøy på treninger,- fordi han treffer kompiser... SÅ vi presser han ofte ivei, men han får en bra trening allikevel..Om jeg kan si det sånn.

 

Han er med på kampsport nå, noe han liker veldig godt, og er flink til. Han er myk, ikke sterk,- enda, men veldig ærekjær og jobber med og gjøre øvelser riktig og i rett antall Så jeg tror han kan komme seg frem der.. Men som du sier, det er ikke "verdt" noen ting når man ikke stikker seg positivt frem i "riktige" idretter, som og løpe fort og god i ballspill. At han er veldig empatisk og følsom i tillegg, hjelper ikke. Min sønn er også over snittet (men ikke best.) flink på skolen og en liten tenker....

 

Anonymous poster hash: ba49e...fe9

[Anonym bruker]

Eldste på snart 9 går på svømmekurs og sjakk (siste i AKS-tiden). Passer bra, han har Aspbergers og f.eks lagidrett er umulig å få til for ham. Prøvd å foreslå andre "enkeltmannsting", men så lenge han ikke har lyst og motivasjonen ikke er der så er det nyttesløst. Har prøvd, ble totalt katastrofe..

Anonymous poster hash: 7266b...928

[TanteTroll]

å ha aktive barn forbinder jeg slettes ikke med organisert fritidstilbud. 

 

Jeg tenker at hva som er status for noen ikke betyr noe for andre. Jeg mener ikke at man nødvendigvis er noen god forelder om man lar barna være med på alt, men det utelukker det heller ikke.

 

Min mening er også at barna av og til bør få ha fri etter skole og lekser. Få tid til å utvikle egen kreativitet og slappe av.

  

Jeg syns de skal gå på noe, men ikke mye. De skal også har fritid og kunne styre noen dager selv. Det mener jeg er utviklende for kreativitet og fantasi, og for at de skal evne å finne på ting selv. Om det er status eller ei med mange aktiviteter, det tror jeg ikke, ikke her vi bor. Det begrenser seg uansett her på bygda. De er forresten skoleflinke og blir stilt krav til.

 

Enig med dere!

Aktive barn betyr ikke nødvendigvis at fritida er full av organiserte aktiviteter. Ut og leke er også å være aktiv.

Barna mine er for små til å være med på organiserte aktiviteter nå, men jeg ønsker at de skal være med på noe når de blir store nok. Noe, men ikke alt

[Anonym bruker]

Største barnet mitt, har gått på alt tenkelig, hun var en som ville gjøre alt. Så fant hun sin idrett, var et talent der, og ble tidlig plukket ut til gruppa for de eldre flinke. Men jeg ser jo virkelig ikke på det som status. Hun er smart, men ikke super skoleflink. For idretten og venner tar så mye tid. Og hun er en sånn overaktiv, sosial jente.

 

Så har jeg en gutt som er rolig og en tenker. Han gikk på hip hop før, men sluttet etter 2 år, da var han lei, og hadde heller ingen venner der. Så har han prøvd svømming, fotball og kampsport. Likte det ikke. Han vil nok helst bare ikke gjøre noe. Men vi skal fortsette å prøve, også instrument, kunst og teater. Så liker han å løpe, men er for liten til at det finnes noe tilbud om det. Han er foreløpig veldig skoleflink.

Anonymous poster hash: 14b0b...e35

[Anonym bruker]

Nei. Men de MÅ ha minst en aktivitet i uka. En fysisk aktivitet.

 

 

Anonymous poster hash: d23c9...123

[Anonym bruker]

Sønnen min på 9 er flinkest i klassen, men er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Jenta min på 7 er også best i klassen, og hun går på sang en halvtime i uka.

 

Jeg syntes det er flott når barn går på noe ved siden av skolen, men jeg syntes ikke det er status. Status blir det først når barna utmerker seg pga særlig talent.

 

Sønnen min ønsker nå å begynne på fotball, og det syntes jeg er topp da jeg ser at han faller litt utenfor sosialt på fritiden. Fotballgutta holder sammen på fritiden også. Gruer meg til han skal begynne da. For utenforstående er jeg en forelder som ikke gidder. For mine nærmeste er jeg kronisk syk og får stor 'straff'/symptomøking når jeg må ut av huset.

 

 

Anonymous poster hash: d9f0a...6ff

Hvordan vet du at barna dine er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Den ene ungen min er også skoleflink. Han får stort sett rett på det meste på tester, men jeg vet da ikke om han er flinkest i klassen. Læreren sier jo aldri hvordan de andre elevene ligger an i fagene, bare at mitt barn ligger veldig bra an.

 

Så jeg lurer på hvordan du vet at begge dine barn er flinkest/best i klassen i alle fag?

 

Anonymous poster hash: 1358c...eda