Syns det er vanskelig med mannens ekskone...

[Helene Harepus]

 

 

 

 

 

 

 

Vet du, jeg hadde nok funnet et annet navn, lagt til et annet navn som hovednavnet eller et eller annet for å ikke gjøre vondt verre.

 

Dette er veldig sårt for eks, og en viss forståelse synes jeg man kan ha, selv når denne oppfører seg litt urimelig.

Om dere bruker navnet vil det nok ta en god stund før ting vil være ok igjen mellom dere, om det noen gang vil bli det igjen. For ikke bare får dere jenter, men dere "tar" navnet "hennes".

Men om dere viser litt storvilje og velger et annet navn i stedet, og lar henne "få" det navnet, så kanskje det vil føles lettere for henne, og hun vil godta at du får jenter bedre, og ting mellom dere kan sakte men sikkert komme tilbake til noenlunde normalen.

 

Dere kommer tross alt ikke unna denne dama før om minst 12 år, og da er det greit at samarbeidet er noenlunde ok. Hvertfall når dere tidligere har hatt en slik god tone alle mann.

 

Men det er nå meg. Jeg hadde ofret navnet for freden.

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

 

Helt uenig. Det blir sikkert ikke noen særlig husfred uansett, når denne damen kan få seg til å oppføre seg på denne måten. Hi skriver jo at eksen overser jentene hennes. Er ikke interessert i dem på noen måte. Jeg synes det er helt uakseptabelt at HI og mannen skal gi etter for damas ønske. Hvorfor i all verden skal hun holde på et navn hun aldri selv får brukt?

 

Anonymous poster hash: 4c145...cf0

Nei, jeg skjønner jo at jeg er litt mer storsinnet enn de fleste her inne. Men jeg hadde uansett virkelig gjort mitt for å gjøre det lettere for eks å godta. Særlig når de har vært venner, eller iallefall tilnærmet dette tidligere.

Ja, eks er urimelig, men hun opplever nok en sorg med å ikke få jenter. Mulig den er blitt enda verre nå når hun egentlig følte seg ferdig med barn og kanskje var begynt å godta å ikke få en datter, så får nye konen til eksmannen ei jente til og ripper opp alt på nytt. Jeg har iallefall forståelse for at man ikke klarer å holde seg selv helt i skinnet når man bærer et slikt savn og sorg.

 

Hadde jeg vært HI hadde jeg bedt eks på en samtale, for å snakke sammen om elefanten i rommet, og ja, jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å bruke navnet om det var veldig sårt for eks om jeg gjorde. Og jeg hadde vist en enorm forståelse for hennes sorg or reaksjon, og håpet at eks da ville myknet og følt det litt lettere, når hun blir møtt med forståelse.

 

Om eks alikevel hadde oppført seg urimelig etter en slik samtale, ville jeg nok heller revurdert min tilnærmelse til situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Dette er ikke noe eksen må "godkjenne" eller "godta", hun har absolutt ingenting med dette å gjøre!

Om TS og mannen kaller sin datter "Linnea", er ikke noe i veien for eksen å også kalle en fremtidig datter "Linnea". De to jentene er ikke engang i slekt! Datteren kommer uansett foran eksen og når de har kalt henne "Linnea" gjennom hele svangerskapet sier det seg selv at for TS og mannen ER lillejenta "Linnea" og man endrer ikke på slikt for å tekkes utenforstående!

Det er nå så, men guttene vil få to søstre som heter linnea, og det er vel litt sært. Ellers enig i at hi og mannen skal kunne bruke navnet de ønsker.

 

Anonymous poster hash: 08b27...f1c

Jeg synes ikke det er sært, jentene er tross alt ikke i familie med hverandre. Jeg kjenner to (hel)brødre som har samme navn, den ene som fornavn og den andre som andrenavn. F.eks Lars Olav og Olav Petter. Ingen som reagerer på det.

[Anonym bruker]

Hadde ekskona fortalt om navnet til dere på forhånd så hadde jeg kunnet forstått at hun ble såret.

 

Men når hun ikke har gjort det og hun har sakt at de ikke skulle ha flere så syns jeg faktisk ikke at dere skal ta hensyn til henne.

 

Det er IKKE din feil at hun ikke har fått jenter og sjalusien hennes over at du har fått skal ikke går utover dere. Ta det navnet dere vil ha. Dere valgte navnet før hun fortalte at hun hadde tenkt på det og 7 åringen burde få en forklaring på det at det ikke er hans mor som skal bestemme hva babyen skal hete.

Jeg regner med at hun har fortalt sønnene sine om navnet da hun var gravid de to siste gangene og så har gutten fortalt dette navnet til HI.

Er nok derfor gutten nå har forstått at han har gjort en feil ved å dele dette med HI og ikke vil at jenta skal hete det like vel.

 

Om dere tvinger gjennom navnet vil nok gutten bli minnet hele tiden om at han ikke holdt tett om navnet hans mor delte med han.

 

 

Hadde dere avtalt at hun skulle være barnevakt for dere under fødselen?

 

Anonymous poster hash: bc0c2...30c

[Englenemine]

Altså man velger ikke kjønn. Du som skriver at brødrene evt vil få 2 Linnea som søster? Eks dama får kanskje en gutt om hun velger få fler. Skal HI droppe et navn pga eks kanskje skal ha fler og kanskje får jente? Seriøst? HI pls kall henne det planlagte navnet , kjenner eks kjerringa fikk det til å gå en jævel i meg. Og det at hun skrev det på face. Dama er passe tett! Oppdater oss ang hva eks kjerringa sier når hun får vite dere kaller barnet det planlagte navnet. 😈

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vet du, jeg hadde nok funnet et annet navn, lagt til et annet navn som hovednavnet eller et eller annet for å ikke gjøre vondt verre.

 

Dette er veldig sårt for eks, og en viss forståelse synes jeg man kan ha, selv når denne oppfører seg litt urimelig.

Om dere bruker navnet vil det nok ta en god stund før ting vil være ok igjen mellom dere, om det noen gang vil bli det igjen. For ikke bare får dere jenter, men dere "tar" navnet "hennes".

Men om dere viser litt storvilje og velger et annet navn i stedet, og lar henne "få" det navnet, så kanskje det vil føles lettere for henne, og hun vil godta at du får jenter bedre, og ting mellom dere kan sakte men sikkert komme tilbake til noenlunde normalen.

 

Dere kommer tross alt ikke unna denne dama før om minst 12 år, og da er det greit at samarbeidet er noenlunde ok. Hvertfall når dere tidligere har hatt en slik god tone alle mann.

 

Men det er nå meg. Jeg hadde ofret navnet for freden.

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Helt uenig. Det blir sikkert ikke noen særlig husfred uansett, når denne damen kan få seg til å oppføre seg på denne måten. Hi skriver jo at eksen overser jentene hennes. Er ikke interessert i dem på noen måte. Jeg synes det er helt uakseptabelt at HI og mannen skal gi etter for damas ønske. Hvorfor i all verden skal hun holde på et navn hun aldri selv får brukt?

 

Anonymous poster hash: 4c145...cf0

Nei, jeg skjønner jo at jeg er litt mer storsinnet enn de fleste her inne. Men jeg hadde uansett virkelig gjort mitt for å gjøre det lettere for eks å godta. Særlig når de har vært venner, eller iallefall tilnærmet dette tidligere.

Ja, eks er urimelig, men hun opplever nok en sorg med å ikke få jenter. Mulig den er blitt enda verre nå når hun egentlig følte seg ferdig med barn og kanskje var begynt å godta å ikke få en datter, så får nye konen til eksmannen ei jente til og ripper opp alt på nytt. Jeg har iallefall forståelse for at man ikke klarer å holde seg selv helt i skinnet når man bærer et slikt savn og sorg.

 

Hadde jeg vært HI hadde jeg bedt eks på en samtale, for å snakke sammen om elefanten i rommet, og ja, jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å bruke navnet om det var veldig sårt for eks om jeg gjorde. Og jeg hadde vist en enorm forståelse for hennes sorg or reaksjon, og håpet at eks da ville myknet og følt det litt lettere, når hun blir møtt med forståelse.

 

Om eks alikevel hadde oppført seg urimelig etter en slik samtale, ville jeg nok heller revurdert min tilnærmelse til situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Dette er ikke noe eksen må "godkjenne" eller "godta", hun har absolutt ingenting med dette å gjøre!

Om TS og mannen kaller sin datter "Linnea", er ikke noe i veien for eksen å også kalle en fremtidig datter "Linnea". De to jentene er ikke engang i slekt! Datteren kommer uansett foran eksen og når de har kalt henne "Linnea" gjennom hele svangerskapet sier det seg selv at for TS og mannen ER lillejenta "Linnea" og man endrer ikke på slikt for å tekkes utenforstående!

 

 

Jeg hadde nok gjort det samme som hun over her beskriver, så å si at "man" ikke gjør det blir litt feil, det er jo opp til hver enkelt hvordan man vil håndtere en sånn situasjon.

 

Jeg synes på ingen måte man kan kreve eller forvente av noen at de håndterer det på denne måten. Men det er hva jeg tror at jeg ville sett som mest hensiktsmessig, totalt sett.

 

Det er altså ikke det samme som å si at det er dette HI må gjøre, eller at hun er urimelig hvis hun ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: 6a086...8a7

[Anonym bruker]

 

 

Hadde ekskona fortalt om navnet til dere på forhånd så hadde jeg kunnet forstått at hun ble såret.

 

Men når hun ikke har gjort det og hun har sakt at de ikke skulle ha flere så syns jeg faktisk ikke at dere skal ta hensyn til henne.

 

Det er IKKE din feil at hun ikke har fått jenter og sjalusien hennes over at du har fått skal ikke går utover dere. Ta det navnet dere vil ha. Dere valgte navnet før hun fortalte at hun hadde tenkt på det og 7 åringen burde få en forklaring på det at det ikke er hans mor som skal bestemme hva babyen skal hete.

Jeg regner med at hun har fortalt sønnene sine om navnet da hun var gravid de to siste gangene og så har gutten fortalt dette navnet til HI.

Er nok derfor gutten nå har forstått at han har gjort en feil ved å dele dette med HI og ikke vil at jenta skal hete det like vel.

 

Om dere tvinger gjennom navnet vil nok gutten bli minnet hele tiden om at han ikke holdt tett om navnet hans mor delte med han.

 

 

Hadde dere avtalt at hun skulle være barnevakt for dere under fødselen?

 

Anonymous poster hash: bc0c2...30c

Det var eldste broren som kom med forslaget, han hadde ei bestevenninne i barnehagen der gan gikk med samme navnet, han likte godt å leke med henne og har ofte sagt i ettertid at han savner henne - regner med at det er derfor han kom med det forslaget.

 

Yngste broren hadde ikke noen forslag.

 

 

Ja, vi hadde avtalt det. Eldstejenta vår var allerede hos mine foreldre den helga, og både når hun ble født, hadde vi avtalt å levere guttene til mannens eks, og når de fikk første gutten sin, var det avtalt at guttene kunne kjøres hit (vi bor bare to km fra hverandre).

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Vet du, jeg hadde nok funnet et annet navn, lagt til et annet navn som hovednavnet eller et eller annet for å ikke gjøre vondt verre.

 

Dette er veldig sårt for eks, og en viss forståelse synes jeg man kan ha, selv når denne oppfører seg litt urimelig.

Om dere bruker navnet vil det nok ta en god stund før ting vil være ok igjen mellom dere, om det noen gang vil bli det igjen. For ikke bare får dere jenter, men dere "tar" navnet "hennes".

Men om dere viser litt storvilje og velger et annet navn i stedet, og lar henne "få" det navnet, så kanskje det vil føles lettere for henne, og hun vil godta at du får jenter bedre, og ting mellom dere kan sakte men sikkert komme tilbake til noenlunde normalen.

 

Dere kommer tross alt ikke unna denne dama før om minst 12 år, og da er det greit at samarbeidet er noenlunde ok. Hvertfall når dere tidligere har hatt en slik god tone alle mann.

 

Men det er nå meg. Jeg hadde ofret navnet for freden.

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Helt uenig. Det blir sikkert ikke noen særlig husfred uansett, når denne damen kan få seg til å oppføre seg på denne måten. Hi skriver jo at eksen overser jentene hennes. Er ikke interessert i dem på noen måte. Jeg synes det er helt uakseptabelt at HI og mannen skal gi etter for damas ønske. Hvorfor i all verden skal hun holde på et navn hun aldri selv får brukt?

 

Anonymous poster hash: 4c145...cf0

Nei, jeg skjønner jo at jeg er litt mer storsinnet enn de fleste her inne. Men jeg hadde uansett virkelig gjort mitt for å gjøre det lettere for eks å godta. Særlig når de har vært venner, eller iallefall tilnærmet dette tidligere.

Ja, eks er urimelig, men hun opplever nok en sorg med å ikke få jenter. Mulig den er blitt enda verre nå når hun egentlig følte seg ferdig med barn og kanskje var begynt å godta å ikke få en datter, så får nye konen til eksmannen ei jente til og ripper opp alt på nytt. Jeg har iallefall forståelse for at man ikke klarer å holde seg selv helt i skinnet når man bærer et slikt savn og sorg.

 

Hadde jeg vært HI hadde jeg bedt eks på en samtale, for å snakke sammen om elefanten i rommet, og ja, jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å bruke navnet om det var veldig sårt for eks om jeg gjorde. Og jeg hadde vist en enorm forståelse for hennes sorg or reaksjon, og håpet at eks da ville myknet og følt det litt lettere, når hun blir møtt med forståelse.

 

Om eks alikevel hadde oppført seg urimelig etter en slik samtale, ville jeg nok heller revurdert min tilnærmelse til situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Dette er ikke noe eksen må "godkjenne" eller "godta", hun har absolutt ingenting med dette å gjøre!

Om TS og mannen kaller sin datter "Linnea", er ikke noe i veien for eksen å også kalle en fremtidig datter "Linnea". De to jentene er ikke engang i slekt! Datteren kommer uansett foran eksen og når de har kalt henne "Linnea" gjennom hele svangerskapet sier det seg selv at for TS og mannen ER lillejenta "Linnea" og man endrer ikke på slikt for å tekkes utenforstående!

Jeg hadde nok gjort det samme som hun over her beskriver, så å si at "man" ikke gjør det blir litt feil, det er jo opp til hver enkelt hvordan man vil håndtere en sånn situasjon.

 

Jeg synes på ingen måte man kan kreve eller forvente av noen at de håndterer det på denne måten. Men det er hva jeg tror at jeg ville sett som mest hensiktsmessig, totalt sett.

 

Det er altså ikke det samme som å si at det er dette HI må gjøre, eller at hun er urimelig hvis hun ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: 6a086...8a7

Jeg forstår tanken. Men vi har allerede kalt jenta det i noen måneder. "Alle" vet det liksom. Det er på en måte en selvfølge at vi kommer til å kalle henne det.

 

Vi hadde ikke kalt henne det om vi følte at hun ikke hadde passet navnet (slik jeg har forstått at noen opplever), men det passer henne så godt, navnet passer så godt til søsteren og klinger godt sammen med etternavnene hennes. Og jeg klarer ikke komme på ett eneste annet navn å kalle henne...

 

Men er det verdt det, å være "trassig", fortsette å kalle henne det, om eksen til mannen aldri tilgir det...? Jeg vet ikke. Det var liksom ikke dette jeg hadde lyst til å gå å tenke på og bekymre meg for i denne tida.

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

[Anonym bruker]

Men HI, hva med å åpne for en samtale med eks? Få luftet alt, og se om det hjelper?

Hjelper det ikke, kan det uansett ikke bli verre en det er.

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

[Anonym bruker]

Dersom hun og mannen hadde planlagt å få ei Linnea sammen, men så ble du gravid som mannens elskerinne og dere valgte å kalle barnet Linnea , mens kona ble forlatt. DA hadde jeg forstått at ekskona ikke likte navnevalget. Men slik som deres situasjon er, så skal du ikke tenke på hva ekskona mener! 😊

 

Og som andre har nevnt, det er jo ikke noe problem for henne å kalle sin evt datter Linnea. 😊

 

Anonymous poster hash: 10423...aa8

[Anonym bruker]

 

Men HI, hva med å åpne for en samtale med eks? Få luftet alt, og se om det hjelper?

Hjelper det ikke, kan det uansett ikke bli verre en det er.

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Hadde hun ikke forandret seg så mye de siste månedene hadde jeg nok sett litt annerledes på det. Men jeg syns det er utrolig vanskelig å ikke vite hvor jeg har henne, nå som hun er så annerledes. Vi har som sagt hatt en helt ok tone tidligere, helt til jenta vår ble født for snart to år siden. Når det da viste seg at det var ei jente, begynte det å snu, og etter det i tillegg viste seg at nestemann også var jente, ble det veldig ille.

 

Det var slik at den dagen på OUL ønsket jeg så veldig å se at det var en gutt, fordi jeg hadde håpet at ting kunne bli litt bedre. I stedet for ble det bare mye verre.

 

Jeg må tenke litt mer på det, og snakke mer med mannen om det. Han har som sagt prøvd å snakke med henne, men hun nekter for å ha sagt noe til minstegutt om det. Mannen min er også usikker på hvordan vi skal gå frem. Vi vil jo gjerne at samarbeidet skal være så bra som mulig for guttene. Er samtidig redd for at det bare vil eskalere i hva hun ønsker å "styre over" om vi gir etter for dette med navn.

 

Jeg vet at mange andre har mange større problemer og utfordringer, men akkurat nå føltes dette stort nok for meg.

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

[Anonym bruker]

Skjønner at dette er litt vanskelig for deg HI, men jeg mener at dere må kalle jenta det navnet dere hadde tiltenkt henne. Her er det eksen som er helt på vidda (og det skjønner hun nok selv også).

 

Samtidig er det jo greit å prøve å bevare det gode samarbeidet dere har (eller ihvertfall har hatt). Jeg ville ha snakket direkte med henne (ikke la stesønnene dine bli sendebud). Hvis du (eller mannen) snakker med henne, foreslår jeg at dere får frem følgende:

- hvor mye dere selv liker navnet

- at dere valgte dette navnet for flere måneder siden og at dere føler at barnet allerede heter dette (og at det blir rart for omgivelsene at dere plutselig endrer dette

- at dere selvfølgelig ikke har noe imot at hun velger samme navn dersom hun skulle få en datter

 

Hvis hun gjør seg veien etter å ha forsøkt å snakke saklig med henne, ville jeg bare minnet henne på hvor utrolig dust det er å tro at man kan ta patent på et navn i tilfelle man en gang skulle få en datter selv (!)

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: f3ef8...2da

[Gjest ronja røverdatter]

Dette har ganske sikkert ingenting med navnet å gjøre, det er bare en knagg å henge noe på.  Jeg ville nok tatt på meg hobbypsykologhatten her og tenkt at dama har en problem, det foregår noe i henne eller livet hennes som hun trenger en knagg å henge frustrasjonene sine på.  Dessverre går det utover dere.  Hadde dette vært naboen kunne man jo bare ha kuttet henne ut, men nå er det ikke naboen, men en person som du (dere) må ha et forhold til i mange år framover, kanskje resten av livet.  

 

Dere har ikke gjort noe galt.  Eksen er urimelig, uansett om det gjelder navnet eller det at dere har fått jenter.  Hun må stramme seg opp og oppføre seg voksent.  Men akkurat nå ser det ikke ut som at hun får til det, får håpe at hun våkner opp om ikke for lenge og finner seg selv igjen.

 

Det er lett å fortelle andre hva de skal gjøre, vanskeligere når man er midt oppi det selv, men jeg tror at dere kan:

 

- Beholde navnet, men dere kan jo gi henne et "mellomnavn" som dere ikke trenger å bruke i det daglige.  Men når guttene da sier at dere ikke kan bruke navnet fordi mamma vil bruke det, kan dere si at mamma selvfølgelig kan bruke navnet hun også.  Det går fint at to jenter heter det samme!  Helt likt blir det heller ikke, for da kan de si Linnea og Linnea Marie om de vil.

 

- Snakke med eksen og vise at dere forstår at hun synes det er vanskelig med navnet og det er dere lei for, men det var det Linnea dere falt for derfor blir det det.  Men dere har ikke noe problem om hun bruker navnet senere om hun vil det.  Prøv å ikke være sure eller sinte, bare saklige og hyggelige.

 

- Så ville jeg fortsatt med å være helt normale med henne framover, overhørt / oversett dårlig oppførsel og håpet at hun kom til seg selv igjen når det som foregår i livet hennes blir bedre.

 

- Det med Facebookoppdateringen var lavmål, men jeg tror at jeg ville ha bitt det i meg for fredens skyld.  Det er uansett ikke noe dere kan gjøre med nå uansett.

 

Håper ting går seg til, HI:

[Helene Harepus]

 

 

 

 

 

 

Vet du, jeg hadde nok funnet et annet navn, lagt til et annet navn som hovednavnet eller et eller annet for å ikke gjøre vondt verre.

 

Dette er veldig sårt for eks, og en viss forståelse synes jeg man kan ha, selv når denne oppfører seg litt urimelig.

Om dere bruker navnet vil det nok ta en god stund før ting vil være ok igjen mellom dere, om det noen gang vil bli det igjen. For ikke bare får dere jenter, men dere "tar" navnet "hennes".

Men om dere viser litt storvilje og velger et annet navn i stedet, og lar henne "få" det navnet, så kanskje det vil føles lettere for henne, og hun vil godta at du får jenter bedre, og ting mellom dere kan sakte men sikkert komme tilbake til noenlunde normalen.

 

Dere kommer tross alt ikke unna denne dama før om minst 12 år, og da er det greit at samarbeidet er noenlunde ok. Hvertfall når dere tidligere har hatt en slik god tone alle mann.

 

Men det er nå meg. Jeg hadde ofret navnet for freden.

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Helt uenig. Det blir sikkert ikke noen særlig husfred uansett, når denne damen kan få seg til å oppføre seg på denne måten. Hi skriver jo at eksen overser jentene hennes. Er ikke interessert i dem på noen måte. Jeg synes det er helt uakseptabelt at HI og mannen skal gi etter for damas ønske. Hvorfor i all verden skal hun holde på et navn hun aldri selv får brukt?

 

Anonymous poster hash: 4c145...cf0

Nei, jeg skjønner jo at jeg er litt mer storsinnet enn de fleste her inne. Men jeg hadde uansett virkelig gjort mitt for å gjøre det lettere for eks å godta. Særlig når de har vært venner, eller iallefall tilnærmet dette tidligere.

Ja, eks er urimelig, men hun opplever nok en sorg med å ikke få jenter. Mulig den er blitt enda verre nå når hun egentlig følte seg ferdig med barn og kanskje var begynt å godta å ikke få en datter, så får nye konen til eksmannen ei jente til og ripper opp alt på nytt. Jeg har iallefall forståelse for at man ikke klarer å holde seg selv helt i skinnet når man bærer et slikt savn og sorg.

 

Hadde jeg vært HI hadde jeg bedt eks på en samtale, for å snakke sammen om elefanten i rommet, og ja, jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å bruke navnet om det var veldig sårt for eks om jeg gjorde. Og jeg hadde vist en enorm forståelse for hennes sorg or reaksjon, og håpet at eks da ville myknet og følt det litt lettere, når hun blir møtt med forståelse.

 

Om eks alikevel hadde oppført seg urimelig etter en slik samtale, ville jeg nok heller revurdert min tilnærmelse til situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 403e8...4d8

Dette er ikke noe eksen må "godkjenne" eller "godta", hun har absolutt ingenting med dette å gjøre!

Om TS og mannen kaller sin datter "Linnea", er ikke noe i veien for eksen å også kalle en fremtidig datter "Linnea". De to jentene er ikke engang i slekt! Datteren kommer uansett foran eksen og når de har kalt henne "Linnea" gjennom hele svangerskapet sier det seg selv at for TS og mannen ER lillejenta "Linnea" og man endrer ikke på slikt for å tekkes utenforstående!

Jeg hadde nok gjort det samme som hun over her beskriver, så å si at "man" ikke gjør det blir litt feil, det er jo opp til hver enkelt hvordan man vil håndtere en sånn situasjon.

 

Jeg synes på ingen måte man kan kreve eller forvente av noen at de håndterer det på denne måten. Men det er hva jeg tror at jeg ville sett som mest hensiktsmessig, totalt sett.

 

Det er altså ikke det samme som å si at det er dette HI må gjøre, eller at hun er urimelig hvis hun ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: 6a086...8a7

Og jeg mener at "man" bytter ikke navn på barnet sitt - fordi mannens eks krever det. Foreldrene har allerede kalt jenta dette navnet i mange måneder så dette er i realiteten hennes navn - selvom det ikke er "offisielt" ennå. Jeg personlig synes eksen er rett og slett hinsides frekk som i hele tatt tar dette opp med HI og jeg tror også at HI vil komme til med å angre hvis hun føyer seg etter eksen.

[Anonym bruker]

Skrulle.

Hun har fått 4 friske barn på under 9 år, men vil "kanskje" i framtida ha et til og kanskje det er ei jente, og derfor må dere "spare" navnet til henne? Herregud.

 

Anonymous poster hash: c8a6b...e09

[Anonym bruker]

Kommer an på om det er et navn som mannen din og ekskona har valgt sammen da de skulle ha guttene, eller ikke.

Vet om to stebrødre som bor sammen 100 %, går i samme klasse, og har samme dobbeltnavn. Litt forvirrende.

Anonymous poster hash: 53d0d...49c

[Anonym bruker]

 

Kommer an på om det er et navn som mannen din og ekskona har valgt sammen da de skulle ha guttene, eller ikke.

Vet om to stebrødre som bor sammen 100 %, går i samme klasse, og har samme dobbeltnavn. Litt forvirrende.

 

Anonymous poster hash: 53d0d...49c

Det har ikke vært et navn som de har snakket om sammen tidligere nei...

 

Jeg og mannen snakka lenge sammen om dette i går kveld. Vi har de samme tankene om dette - vi syns begge at det er vanskelig å finne et annet navn til jenta vår, og syns heller ikke at det er riktig å skulle bytte navn pga henne. Men mye mulig vi ser om vi finner et annet navn vi kan slenge på, så hun på papiret får et dobbeltnavn. (Eldstejenta vår har bare ett fornavn, og jeg har aldri sett for meg å skulle ha dobbeltnavn til barna mine, men kanskje dette kan bli et "kompromiss" i så fall...?)

 

Jeg kommer til å prøve å ta en prat med mannens eks en dag nå. Tror det er bedre at jeg tar den praten enn mannen min gjør det. Håper det løser seg, og at vi får tilbake den gode tonen og samarbeidet.

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

[Anonym bruker]

Jeg håper dette løser seg for dere.  

 

Her er det flere problemstillinger som er blandet sammen.  

1) Hva skal barnet hete? 

2) Hva kan dere gjøre for å videreføre/gjeninnføre et godt samarbeid mellom du/din mann og hans eks/hennes mann?  

 

Dobbeltnavn kan være et godt kompromiss.  Dere har ønsket å kalle jenten for Eva, gi henne navnet Eva Christine, så kan eksen f.eks. velge Eva Elisabeth.  Eventuelt kaller dere henne for Eva, så får heller hun velge mellom Eva Elisabeth eller hva hun vil.  Er navnet noe hun har tatt ut av løse luften eller ønsker hun navnet for å kalle opp etter f.eks. moren hennes som døde altfor tidlig?    

 

Eksen er urimelig som forlanger å reservere et navn til en datter hun sannsynligvis aldri kommer til å få.  Hun har 4? friske gutter, og burde være fornøyd.  Det er fryktelig synd at hun har blandet ungene inn i dette.  Hva du kaller dine barn har hun ingenting med.  Men, dere har to gutter som skal flytte frem og tilbake og har ALT å vinne på et godt samarbeid.  

 

Det vil ikke nødvendigvis være et problem at guttene eventuelt får to lillesøstre som heter det samme.  Min far og hans kone har hver sin sønn med samme navn.  Og barnebarn på hver sin side som heter det samme.  Tilsvarende er det jo ofte flere barn med samme navn i barnehager og skoleklasser.  Og flere med samme navn i samme vennekrets og arbeidsplass.  Da får gjerne en eller begge kallenavn.   

 

Anonymous poster hash: 80fd2...d5a

[Luksusdyret]

Jeg synes det var hårreisende å annonsere fødsel på Facebook. Hadde vært så sint at jeg kunne ha skrevet som kommentar på statusen noe a la "ja, så fint at alle fikk vite om fødselen fra ei sladrekjerring i stedet for at foreldre fikk sjansen til å dele den gode nyheten", rett og slett hengt henne ut.

 

Når det gjelder navnet - skal hun få et nytt barn BARE for å kunne kalle barnet det navnet? Hva hvis hun får gutt? Skal hun prøve på flere barn helt til det kommer ei jente?

 

Ikke skjønner jeg dem som mener at du må forstå mor i hjel for at hun har SORG over å ha FIRE FRISKE BARN!!!, men "dessverre" bare gutter. Dette er i'-landsproblem og problem til kjerringer som ikke har opplevd det å slite med å bli gravid. Dama trenger oppstrekk og virkelighetsorientering.

[Englenemine]

Hear hear Mrs Riddick. Og HI ikke sleng på et navn for eksens skyld. Altså seriøst. Jenta heter det dere har kalt henne. Ikke la hu sjuke dama bestemme dette. Synes det er vilt det jeg leser av noen her. Dama er voksen med 4 friske barn. Har egen mann hun hadde 6 mnd før du i det hele tatt møtte mannen. Og skrev d ufine på face. Hvorfor er det så mye dikkedarier omkring dama? Datteren deres skal ha navnet hele livet det navnet dere allerede har bestemt. Er da ikke engang et tema og snakke med eksen ang navnevalg. Hadde navnet vært et navn mannen og henne hadde hatt ville det vært sårt for henne men det stemmer ikke, men jeg mener likevel det er et navn mannen like mye kunne ønsket på ei datter som henne så om han fikk ei med ny dame kunne han om han ville likevel hatt det navnet som favorittt. Like mye som eksen med ny mann kunne. Fatter ikke. Just leave it HI. Kall jenta det. Om eksen har et problem med det og tar det opp er det fordi hun har seriøse issues og de får hun fikse i det sjuke hue selv hehe.

[Anonym bruker]

"Når vi begynte å snakke om navn til lillesøster nummer to, kom en av storebrødrene med et forslag om navn, som jeg og mannen også hadde snakket om og begge likte godt. Vi bestemte oss egentlig for å gi jenta det navnet."

 

Reagerer på at mor indirekte trasser mot en av sønnene sitt forslag og blander barna inn i dette. Det er bare slemt og uverdig!

Anonymous poster hash: 13318...b2c

[smiia]

Jeg synes det er realt og modig av deg og ta en prat med henne, med tanke på at dere er i hverandres liv enten dere vil eller ikke.

Når det er sagt, jeg får en liten følelse av at dette alltid har vært en bestemt dame, selv før når alt fungerte så godt, som du forteller. Kan det stemme?

I såfall må du passe på å finne en balansegang mellom å svelge kameler/glatte over, og å være selvutslettende på deg selv og hele din families vegne. Det kan ikke være slik at alt går bra bare alle stryker henne med hårene, samme hvor urimelig hun måtte være. Dette med måten hun behandler datteren din på synes jeg feks ikke er akseptabelt. Stakkars lille jente, hun kommer til å merke dette og det kommer til å prege henne. Dette må du beskytte henne fra. Dersom ikke eksen klarer å oppføre seg ok mot alle barna som er til stede, hadde det vært slutt på koselige sammenkomster for stebarnas skyld, for min del. Det er flere barn å ta hensyn til her.

[HeltAnonym]

Jeg kjenner jeg blir provosert over at dere føler at dere må kompromissere for navnet! Kjære vene dama må se til å vokse opp.. Dette er hennes problem og BARE hennes problem! Dere kan godt si til henne dere ønsker et godt samarbeid og at dere vil gjøre det dere kan for det, men hun må se til å komme over sin "sorg" og sjalusi, for dere skal IKKE måtte bytte navn på jenta deres fordi det er hennes yndlingsnavn når hun verken har sagt det før, ikke har jenter og kanskje aldri får jenter.. Ikke under noen omstendigheter eier hun dette navnet og jeg tror det hadde blitt galt UANSETT navn, fordi dama er sjalu for at dere får

Jenter å ikke henne...

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fornuftige svar her, det setter eg stor pris på. Det er godt å få luftet hodet litt.....

 

Jeg kan bare ikke bare kjøre på og ikke ta noe som helst hensyn til henne, da det er barna våre (både guttene og mine jenter) vi må ta hensyn til - denne dama skal jeg forholde meg til i mange år fremover, og for barna sin del er det viktig at vi fortsetter å ha en god tone oss i mellom. Selv om mye også føles urimelig, er det viktig at vi føyer oss litt og tar litt hensyn.

 

Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal finne et annet navn til jenta vår (det klarer jeg ikke å slå meg til ro med), men jeg er villig til å finne et ekstra fornavn til henne.

 

Det med at hun overser eldstejenta (og sannsynligvis kommer til å oppføre seg likt mot lillemor), vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe an enda. Vi treffes jo stadig vekk i døra hjemme hos hverandre ved henting av guttene og evt ting. I tillegg treffes vi på ulike sosiale sammenhenger på skolen og fritidsaktiviteter. Jeg tror jeg bare må se det an hvordan det blir fremover. Om det fortsetter eller blir verre må jeg jo gjøre noe for jentene sin del, for å skåne dem for hennes oppførsel. Samtidig - kanskje er hun inne i en vanskelig periode nå for tiden, også kan det hende det blir bedre etterhvert. Jeg må bare se det an.

 

Klarer hvertfall å glede meg litt mer over lillejenta nå enn midt oppi fortvilelsen min i går kveld, etter å ha lest disse tilbakemeldingene fra dere. Jeg skulle gjerne gitt blanke i hele dama, kjenner jeg, men det er faktisk to gutter som jeg er utrolig glad i som står litt oppi dette, og som skal ha en fin hverdag uten å føle de sier noe feil, gjør noe feil eller lignende. Så da må jeg forholde meg til denne dama, og prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Forøvrig undrer jeg meg litt over den oppfatningen som det virker som mange har - om dette var et navn min mann og hans ekskone hadde diskutert og vurdert tidligere, så er det liksom en selvfølge at hun skal få bruke det, men ikke vi skal få bruke det? Hvorfor betyr ikke min manns evt ønsker om navn tidligere at han skal få ta det i bruk nå? Nå er ikke dette tilfellet for oss, men jeg kjenner jeg undrer meg veldig over dette

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

[Anonym bruker]

Deres barn. Deres valg av navn. Ekskona er nok fryktelig sjalu siden hun har 4 gutter og ønsker seg ei datter, men slik er livet. Det må du bare ikke bry deg om kjære deg. Sjalusi er noe du bare ikke kan ta hensyn til.

 

Håper virkelig dere gir dattera deres det navnet dere liker.

 

Anonymous poster hash: 8a2a8...610

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne at det har noe å si for ekskona hva deres datter heter siden hun overser jentene uansett. Dette er en jente hun ikke ønsker noe form for kontakt med og da har hun absolutt ingen rett på å bestemme hva jenta skal hete eller ikke.

 

Anonymous poster hash: b6bd6...52f

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fornuftige svar her, det setter eg stor pris på. Det er godt å få luftet hodet litt.....

 

Jeg kan bare ikke bare kjøre på og ikke ta noe som helst hensyn til henne, da det er barna våre (både guttene og mine jenter) vi må ta hensyn til - denne dama skal jeg forholde meg til i mange år fremover, og for barna sin del er det viktig at vi fortsetter å ha en god tone oss i mellom. Selv om mye også føles urimelig, er det viktig at vi føyer oss litt og tar litt hensyn.

 

Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal finne et annet navn til jenta vår (det klarer jeg ikke å slå meg til ro med), men jeg er villig til å finne et ekstra fornavn til henne.

 

Det med at hun overser eldstejenta (og sannsynligvis kommer til å oppføre seg likt mot lillemor), vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe an enda. Vi treffes jo stadig vekk i døra hjemme hos hverandre ved henting av guttene og evt ting. I tillegg treffes vi på ulike sosiale sammenhenger på skolen og fritidsaktiviteter. Jeg tror jeg bare må se det an hvordan det blir fremover. Om det fortsetter eller blir verre må jeg jo gjøre noe for jentene sin del, for å skåne dem for hennes oppførsel. Samtidig - kanskje er hun inne i en vanskelig periode nå for tiden, også kan det hende det blir bedre etterhvert. Jeg må bare se det an.

 

Klarer hvertfall å glede meg litt mer over lillejenta nå enn midt oppi fortvilelsen min i går kveld, etter å ha lest disse tilbakemeldingene fra dere. Jeg skulle gjerne gitt blanke i hele dama, kjenner jeg, men det er faktisk to gutter som jeg er utrolig glad i som står litt oppi dette, og som skal ha en fin hverdag uten å føle de sier noe feil, gjør noe feil eller lignende. Så da må jeg forholde meg til denne dama, og prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Forøvrig undrer jeg meg litt over den oppfatningen som det virker som mange har - om dette var et navn min mann og hans ekskone hadde diskutert og vurdert tidligere, så er det liksom en selvfølge at hun skal få bruke det, men ikke vi skal få bruke det? Hvorfor betyr ikke min manns evt ønsker om navn tidligere at han skal få ta det i bruk nå? Nå er ikke dette tilfellet for oss, men jeg kjenner jeg undrer meg veldig over dette

 

Anonymous poster hash: 0bcf7...f4b

 

Jeg ville synes det var dårlig gjort av mannen å bruke "vårt" navn sammen med en ny dame, siden dette har vært mitt favorittnavn siden jeg var liten, ble brukt til dukkene mine osv. Synes det blir litt annerledes hvis man har kommet på det sammen, og det er "nytt" for begge.

 

Men jeg hadde uansett ikke sagt noe. For alt jeg visste kunne det jo vært favorittnavnet til den nye damen også.

 

Anonymous poster hash: 6a086...8a7