Irettesetting av andres barn

[Anonym bruker]

Jobber på barneskole så irettesetter andres barn sikkert 40 ganger daglig, klart en annen setting men hadde en ubge slått meg som i ditt tilfelle så hadde jeg selvfølgelig bedt barnet om å slutte. Eller så lærer det seg at det er greit, er ikke krise om de får høre at det er galt fra en fremmed i blant. Dagens voksne er slt for pinglete og lar barn slippe unna med alt for mye. Vi på skolen må faktisk oppdra barna mer enn foreldrene selv gjør, er en del foreldre som ser at barna slår eller plager andre på annet vis under henting men de sier ikke noe. Skummel utvikling!

 

Anonymous poster hash: b3b59...b65

[Anonym bruker]

Hadde du kjeftet på mitt barn og atpåtil tatt h*n i armen og holdt h*n fast så hadde det blitt månelyst herifra til evigheten! Du hadde fått en telefon der jeg hadde forlangt en unnskyldning, hadde jeg ikke fått det så hadde jeg troppet opp hos deg. Hvis du da ikke hadde bedt meg og mitt barn om unnskyldning så hadde jeg anmeldt deg til politiet og hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet! Makan til oppførsel på voksne mennesker!

 

Anonymous poster hash: 52e17...ab9

[Anonym bruker]

 

 

 

Første gang barnet slo sa jeg at det ikke måtte gjøre det. Andre gang sa jeg med streng stemme at det ikke er lov til å slå. Tredje gang tok jeg tak i hånden til barnet i det den var i ferd med å treffe meg, og sa med fast og streng stemme at det ikke fikk lov til å slå meg (holdt ikke hånden hardt og barnet ble ikke skremt/lei seg).

Barnet svinset vekk for å komme tilbake et par minutter senere og slå igjen. Da hadde jeg reist meg. Satt meg ned på huk og snudde barnet mot meg så det så meg inn i øynene (prøvde ikke å vri seg unna, så det ble absolutt ikke noe basketak). Så barnet fast inn i øynene og sa "husker du det jeg sa tidligere? Du får ikke lov til å slå meg".

Virker dette greit? Hadde du reagert om det var ditt barn?

Jeg må innrømme at jeg aldri i verden hadde sett for meg min treåring slå en av foreldrene i barnehagen (har en treåring også), dersom det hadde skjedd hadde jeg blitt sjokkert og ikke hatt noen problemer med at de satt henne på plass.

 

Anonymous poster hash: 61779...efa

 

HI

 

Anonymous poster hash: 61779...efa

Hadde reagert akkurat sånn som deg, og hadde satt pris på at andre hadde irettesatt barnet mitt om det hadde skjedd :-)

 

Anonymous poster hash: 45cec...1af

[Anonym bruker]

Hadde du kjeftet på mitt barn og atpåtil tatt h*n i armen og holdt h*n fast så hadde det blitt månelyst herifra til evigheten! Du hadde fått en telefon der jeg hadde forlangt en unnskyldning, hadde jeg ikke fått det så hadde jeg troppet opp hos deg. Hvis du da ikke hadde bedt meg og mitt barn om unnskyldning så hadde jeg anmeldt deg til politiet og hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet! Makan til oppførsel på voksne mennesker!

 

Anonymous poster hash: 52e17...ab9

 

Haha nå var du morsom.

 

Anonymous poster hash: 6df0d...ef9

[Anonym bruker]

Hadde du kjeftet på mitt barn og atpåtil tatt h*n i armen og holdt h*n fast så hadde det blitt månelyst herifra til evigheten! Du hadde fått en telefon der jeg hadde forlangt en unnskyldning, hadde jeg ikke fått det så hadde jeg troppet opp hos deg. Hvis du da ikke hadde bedt meg og mitt barn om unnskyldning så hadde jeg anmeldt deg til politiet og hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet! Makan til oppførsel på voksne mennesker!

 

Anonymous poster hash: 52e17...ab9

Du kan ikke være helt i vater..

 

Anonymous poster hash: 45cec...1af

[Anonym bruker]

Hadde du kjeftet på mitt barn og atpåtil tatt h*n i armen og holdt h*n fast så hadde det blitt månelyst herifra til evigheten! Du hadde fått en telefon der jeg hadde forlangt en unnskyldning, hadde jeg ikke fått det så hadde jeg troppet opp hos deg. Hvis du da ikke hadde bedt meg og mitt barn om unnskyldning så hadde jeg anmeldt deg til politiet og hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet! Makan til oppførsel på voksne mennesker!

 

Anonymous poster hash: 52e17...ab9

Tror faktisk BV hadde vært mer interessert i deg, enn i HI. Du trenger virkelig veiledning som mor, om du tror det er til barnets beste at man tillater uønsket oppførsel.

 

I verste fall kan barnet ende opp med at andre barn unngår det, og at det ikke er velkommen i hjemmene til folk.

 

Hjelper lite at du som mor da truer oss foreldre. Vi unngår i alle fall kompliserte foreldre.

 

Tilsnakk på en rolig og fornuftig måte fra en annen forelder kan faktisk ha en positiv effekt. Skal man bare la det skure og gå, for så å sette en diagnose på barnet når det blir helt ute av kontroll?

 

Om du ønsker det beste for barnet ditt, så lærer du det oppdragelse fremfor å sitte klar til å gå i strupen på de som reagerer på utagerende oppførsel.

 

Anonymous poster hash: e6347...75c

[soleia]

Trur eg hadde gjort det akkurat som deg, HI.  Eg iretteset barn ganske ofte, men prøver jo å gjere det i ein grei tone.  Eg ynskjer og at mine ungar vert irettesette når ikkje eg eller faren er til stades og kan gjere det.