Trur dere dette er tilfeldig? trygge barn og søvn

[Anonym bruker]

Mine gutter må dele soverom. Den yngste er redd for å sovne uten en voksen tilstede, gråter og roper. Sovner etter hvert men våkner i panikk på nettene hvis han har sovnet gråtende.

 

Så.. Løsningen har blitt å sitte på rommet til han sovner. Storebror får nok søvn og lillebror er trygg og får rolig søvn.

 

Anonymous poster hash: 44661...9b0

[Anonym bruker]

Jeg har vært velsignet med to barn som har veldig gode sovehjerter. Har aldri hatt problem rundt legging eller soving. Men jeg er fullt klar over at det er tilfeldig og tror absolutt ikke det er fordi jeg har gjort alt riktig.

 

Anonymous poster hash: 512b5...4ee

[Anonym bruker]

 

Det er nok litt tilfeldig, men jeg mener det ikke er smart å sørge for at barna blir utrygge i sin egen seng. VI har derfor brukt den tiden det tar å legge barnet.

 

Barn er også forskjellige. Kjenner noen som har vært nødt til å sove med det ene barnet på madrass i flere år, mens de andre barna ikke hadde det samme behovet.

 

Foreldre bør være flinke til å se sitt barns behov. Skrikekurer og annet er jeg helt imot. MEN det er klart at når vår på to år fant ut at det var greit å hoppe ut av sengen når vi var gått og til og med sa "mamma, kan du slutte å synge og gå så jeg kan gå ut av sengen", så vet du det er på tide å ta en alvorsprat med barnet - hehe.

 

Nå er vår 6 år og den stunden på kvelden når hun har lagt seg og en av oss har lest for henne, så er det ofte en herlig samtale før natten tar barnet. Det vil jeg ikke være foruten! (PS! Vi sitter ikke lengre til hun har sovnet, men til hun har roet seg helt. Ser ikke noe galt i det. Regner ikke med at hun ønsker seg det i så mange år til... sitter og fikler litt med mobilen mens hun har tryggheten på at vi er i rommet).

 

Anonymous poster hash: 8c434...0d0

 

Sitter du på rommet til en SEKSÅRING har roet seg??

Det er vel en indikasjon på at du har gjort en del feil i barneoppdragelsen.

 

Slike som deg kan ihvertfall ikke komme og påstå at de har trygge barn eller barn som er lette å legge.

 

Anonymous poster hash: ece58...6f2

[Anonym bruker]

Jeg har vært lite streng, ammet i søvn til hun var 2,5 år. Lå ved siden av henne til hun var over tre år hver kveld til hun sovnet. Begynte å gå ut av rommet før hun sov da hun var rundt tre år. Aldri vært problemer, sovner alene hver kveld, hun er litt over fire år nå.

 

Alt har gått i hennes tempo, og alltid føltes riktig og naturlig. Aldri skrik i søvnsitasjon. Sover tolv timer i strekk hver natt nå.

 

Anonymous poster hash: 89f9f...b3d

Håper ikke du prøver å fremstå som et vellykket eksempel. 

 

Å ligge ved siden av en 3-åring til den sovner og å amme i søvn til ungen er 2,5 år vil jeg hevde er ekstremt! 

Du skriver at det aldri har vært  problemer, men jeg vil si at dersom du må amme i søvn når ungen er 2.5 år og ligge ved siden av en 3-åring til den sovner så har du et problem!

 

Anonymous poster hash: ece58...6f2

[Anonym bruker]

Min har fra fødselen av alltid funnet søvnen selv. Jeg har til dags dato aldri måtte sitte til hun sover, og nå er hun fire. Jeg går alltid inn etter fem minutter for å se at alt er bra og hun har da alltid sovet. Mao så er jeg ganske så sikker på at dine eksempler er like tilfeldige som mitt eksempel.

 

Anonymous poster hash: 51546...caa

[Anonym bruker]

Tilfeldig! Vansker med søvn er sammensatt av flere faktorer en dette tynne greiene du kommer med her.

 

Anonymous poster hash: 33613...469