Type uten venner?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke det, aldri hørt at det har vært en problemstilling: "han er perfekt, men har ikke venner". Tror ingen kvinner er SÅ dumme? Eller?

 

Anonymous poster hash: 9c525...e2d

[Anonym bruker]

Se I love you man, morsomste filmen om akkuratt det at mannen ikke har noe venner. Han hovedrollen er jo verdens søteste og omtenksomme mannen som fins :-)

 

Anonymous poster hash: 92996...dd0

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er jo ikke et problem i utgangspunktet, men årsaken til det kan være et problem. Om eneste interessen du har er dama eller deg selv er det bare skremmende og sært.

 

Facebookvenner er ikke ordentlige venner, og betyr ingenting. Antallet ordentlige venner betyr heller ikke noe, men jeg ville stusset om du aldri var sosial med andre enn meg.

[Superdolly]

Som flere har sagt: Facebook"venner" teller ikke. Men basert på egen erfaring er jeg glad for at jeg fant meg en mann som har både gode venner og litt mer perifere bekjente.

 

I ungdommen var jeg sammen med en fyr som ikke hadde venner, og det ble fort et problem. Han krevde nemlig det samme av meg, at jeg ikke skulle ha noen venner og ikke tilbringe tid sammen med venner. Til slutt ga han meg valget: vennene mine eller ham. Jeg valgte vennene...

 

Jeg er enig med Sug Lut, det er totalt kvelende med en fyr som baserer hele sitt sosiale på meg, og som krever at jeg skal gjøre det samme.

[Anonym bruker]

Må det være sånn at kjæresten er alt man har hvis man ikke har venner da? Hva med familie?

 

Har jo skjønt her inne at det ikke er "in" å være så mye sammen med foreldre og søsken lenger, men noen er jo faktisk familiekjære, er gode venner med søsknene sine osv...

Anonymous poster hash: 11517...3b8

[Superdolly]

Må det være sånn at kjæresten er alt man har hvis man ikke har venner da? Hva med familie? Har jo skjønt her inne at det ikke er "in" å være så mye sammen med foreldre og søsken lenger, men noen er jo faktisk familiekjære, er gode venner med søsknene sine osv... Anonymous poster hash: 11517...3b8

Min egen erfaring var i hvert fall at han jeg var sammen syntes det var greit hvis jeg satt hjemme sammen med foreldrene mine, men ikke like greit om jeg var sammen med venner. Og det selv om resultatet i begge tilfeller ble at vi to ikke møttes den kvelden.

 

Så tenker jeg at de aller fleste kommer til et punkt i livet der de trenger flere og andre sosiale kontakter enn foreldre og søsken. Få litt andre impulser og drive med litt andre aktiviteter enn man gjør med foreldrene sine. Livet kan bli ganske snevert dersom man aldri skal bevege seg utenfor sin aller nærmeste krets. Problemet for meg oppsto med det at han var sjalu på at jeg var sammen med venner og prøvde å aktivt forhindre det. Han ville være ALT for meg, og jeg skulle nøye meg med det. Det blir ganske så kvelende i lengden.