En morsom historie om da vannet mitt gikk...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du sa at du ikke hadde mann? Kanskje jeg er litt treig.. Men morsomt var det, kanskje det blir mer moro når jeg skjønner dette med mannen.. (?)

 

Anonymous poster hash: 163b0...0db

[Himmel og hav]

Jeg skjønner ikke hvorfor du sa at du ikke hadde mann? Kanskje jeg er litt treig.. Men morsomt var det, kanskje det blir mer moro når jeg skjønner dette med mannen.. (?)

 

Anonymous poster hash: 163b0...0db

Fordi de ikke er gift, kanskje?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du sa at du ikke hadde mann? Kanskje jeg er litt treig.. Men morsomt var det, kanskje det blir mer moro når jeg skjønner dette med mannen.. (?)

 

Anonymous poster hash: 163b0...0db

Fordi de ikke er gift.

 

Anonymous poster hash: 59632...f83

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du sa at du ikke hadde mann? Kanskje jeg er litt treig.. Men morsomt var det, kanskje det blir mer moro når jeg skjønner dette med mannen.. (?)

 

Anonymous poster hash: 163b0...0db

 

Er det så nøye da? Åpner jo bare for enda flere morsomme muligheter....

 

I det øyeblikket greide hun kanskje bare å koble mann med ektemann.

Kanskje hun tenkte at hun ikke hadde mannen sin hos seg der og da.

Kanskje hun ikke kom på samboeren i øyeblikket fordi hormoner og sjokk og følelser krasjet og kortsluttet hjernen hennes

 

Ut fra historien er det jo tydelig at hjernen kortsluttet omtrent i det øyeblikket vannet gikk, så jeg vil tro hun kanskje var i delvis sjokk. Kanskje noe av vettet rant ut med fostervannet

 

Men vettet hennes har jo tydeligvis kommet tilbake, så jeg heller mot at det kun var en midlertidig kortslutning

 

Anonymous poster hash: 04c0b...a22

[Anonym bruker]

På Sognsvann er det en kjempestor parkeringsplass, kanskje bruke den neste gang?😉

 

Anonymous poster hash: 61303...15a

Men hallo...? Dette skjedde da ikke på Sognsvann, men hjemme i min garasje. Jeg kjørte til Sognsvann for å jogge, og så tilbake igjen for å parkere i fellesgarasjen tilhørende borettslaget

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Kjørt fram da, du har virkelig vondt for det fortsatt du? Dette var da et ikke problem? Det var du som køla? Og du hadde mao ikke kjørt bilen før med mage så du ikke var klar over at det var trangt? Hvis du ikke ser uansvarligheten her er det ikke bare når du er gravid du har et problem... Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg ser ikke hva jeg har gjort som er uansvarlig. Kan du vennligst forklare meg det?

Som sagt; dersom jeg hadde kjørt frem og satt igjen bilen der ville jeg blokkert veien for alle andre i fellesgarasjen. Har du virkelig aldri vært i en slik garasje som ligger under bakken i et borettslag?

Jeg kjørte bil titt og ofte under svangerskapet, jeg, men dette var den eneste gangen jeg ikke kom meg ut av bilen etter å ha parkert den, antagelig fordi jeg

1) vokste veldig mye på slutten av svangerskapet og dermed var ikke magen så stor at jeg ikke kom meg ut av bilen før akkurat denne dagen. Eller

2) jeg hadde den siste tiden hatt flaks med at nabobilen ikke sto parkert ved siden av de gangene jeg brukte bilen.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Jeg mener såklart ikke du skulle satt bilen der midt i garasjen, men såsant du ikke bor veldig merkelig til så finnes det andre steder å parkere altså, du vet det?

 

Og kanskje du burde øve deg litt på parkering da om du parkerer så dårlig at det ikke er plass å komme ut? Eller har dere verdens trangeste garasje?

 

Jeg synes faktisk tom at du valgte å kjøre bil med så lite hjernekapasitet var uansvarlig jeg. Du var jo helt på bærtur! Du ser da det!?

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg ser ikke hvor jeg er uansvarlig. Virkelig ikke. Hodet mitt var helt på plass helt til vannet mitt gikk og jrg var sliten av å styre i 30 min for å komme meg ut av bilen. Og ja, det et en sinnsykt trang garasje. Nabobilen er i tillegg en SUV. Jeg kan parkere helt fint.

Nei, det er ingen annen plass å parkere i borettslaget. Selv ikke på gresset rundt omkring som er gjerdet inn nettopp fordi folk ikke skal parkere der. Jeg kunne ha parkert på gjesteparkeringa, men jeg hadde faktisk i forkant av denne episoden søkt om dispensasjon for å gjøre dette pga magen, men fikk avslag. Så da vet du det:)

 

Jeg skjønner ikke problemet ditt. Ja, jeg ble hysterisk da vannet mitt gikk og jeg ikke kom meg ut av bilen og jeg var grusomt sliten og oppgitt over situasjonen. Før vannet gikk var jeg sprek og ved min fulle fem.

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

[Katteskinnet]

Først lo jeg av historien. 
Så lo jeg av noe helt annet...

Takk dib! 

[HeltAnonym]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Kjørt fram da, du har virkelig vondt for det fortsatt du? Dette var da et ikke problem? Det var du som køla? Og du hadde mao ikke kjørt bilen før med mage så du ikke var klar over at det var trangt? Hvis du ikke ser uansvarligheten her er det ikke bare når du er gravid du har et problem... Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg ser ikke hva jeg har gjort som er uansvarlig. Kan du vennligst forklare meg det?

Som sagt; dersom jeg hadde kjørt frem og satt igjen bilen der ville jeg blokkert veien for alle andre i fellesgarasjen. Har du virkelig aldri vært i en slik garasje som ligger under bakken i et borettslag?

Jeg kjørte bil titt og ofte under svangerskapet, jeg, men dette var den eneste gangen jeg ikke kom meg ut av bilen etter å ha parkert den, antagelig fordi jeg

1) vokste veldig mye på slutten av svangerskapet og dermed var ikke magen så stor at jeg ikke kom meg ut av bilen før akkurat denne dagen. Eller

2) jeg hadde den siste tiden hatt flaks med at nabobilen ikke sto parkert ved siden av de gangene jeg brukte bilen.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Jeg mener såklart ikke du skulle satt bilen der midt i garasjen, men såsant du ikke bor veldig merkelig til så finnes det andre steder å parkere altså, du vet det?

 

Og kanskje du burde øve deg litt på parkering da om du parkerer så dårlig at det ikke er plass å komme ut? Eller har dere verdens trangeste garasje?

 

Jeg synes faktisk tom at du valgte å kjøre bil med så lite hjernekapasitet var uansvarlig jeg. Du var jo helt på bærtur! Du ser da det!?

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Bare på DIB!! Kjære vene!! Slutt opp... Om du ikke synes det var en morsom historie så klikk deg ut av tråden og ti still... Evt ta deg en bolle.. Her er faktisk ganske mange andre som synes historien var moro.. Om du ikke har humor trenger ikke det hå ut over andre ...

[BareMas]

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Kjørt fram da, du har virkelig vondt for det fortsatt du? Dette var da et ikke problem? Det var du som køla? Og du hadde mao ikke kjørt bilen før med mage så du ikke var klar over at det var trangt? Hvis du ikke ser uansvarligheten her er det ikke bare når du er gravid du har et problem...

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Var det bare kjipe pakker under treet til deg denne jula?

[Gjest Minnieropptatt]

Ungen er nå rundt 3 år. Lite å få gjort med den parkeringa nå gitt

 

Morsom historie HI

[anonymsuperbruker]

Noen historier egner seg best muntlig fremført....

 

Anonymous poster hash: 57211...645

Det skjønner jeg ikke at du mener. Så det tydelig for meg, og lo høyt flere ganger!

[Virginia.]

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den).

 

I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin.

 

Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut!

 

ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også.

 

og hva skjer?

Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet".

"ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?"

 

Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå"

 

Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb.

 

Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina...

 

Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner.

 

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

 

 

Haha  ! Takk for at du delte . Så alt sammen levende for meg, men hadde du ikke vært irrasjonelt hormonell og gravid så hadde jeg ikke trodd deg et øyeblikk

[Virginia.]

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Jo, mange av oss er faktisk så "dumme" når vi er gravide. De deilige hormonene som tar fra oss all verdighet og hjernefunksjon i en periode, noe "jeg har ingen mann" er et genialt eksempel på! Som jeg lo, og som jeg kjente meg igjen! Anonymous poster hash: 8d1a7...df6

Jeg har også vært gravid tre ganger. Blir man så dum er det jo livsfarlig når en allerede har barn å passe på...

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

 

 

Hjelpes. Du skjønner vel at når man er høygravid, stresset og i lett sjokk, da kan mye rart bli tenkt og sagt .

[Virginia.]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Kjørt fram da, du har virkelig vondt for det fortsatt du? Dette var da et ikke problem? Det var du som køla? Og du hadde mao ikke kjørt bilen før med mage så du ikke var klar over at det var trangt? Hvis du ikke ser uansvarligheten her er det ikke bare når du er gravid du har et problem... Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg ser ikke hva jeg har gjort som er uansvarlig. Kan du vennligst forklare meg det?

Som sagt; dersom jeg hadde kjørt frem og satt igjen bilen der ville jeg blokkert veien for alle andre i fellesgarasjen. Har du virkelig aldri vært i en slik garasje som ligger under bakken i et borettslag?

Jeg kjørte bil titt og ofte under svangerskapet, jeg, men dette var den eneste gangen jeg ikke kom meg ut av bilen etter å ha parkert den, antagelig fordi jeg

1) vokste veldig mye på slutten av svangerskapet og dermed var ikke magen så stor at jeg ikke kom meg ut av bilen før akkurat denne dagen. Eller

2) jeg hadde den siste tiden hatt flaks med at nabobilen ikke sto parkert ved siden av de gangene jeg brukte bilen.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Jeg mener såklart ikke du skulle satt bilen der midt i garasjen, men såsant du ikke bor veldig merkelig til så finnes det andre steder å parkere altså, du vet det?

 

Og kanskje du burde øve deg litt på parkering da om du parkerer så dårlig at det ikke er plass å komme ut? Eller har dere verdens trangeste garasje?

 

Jeg synes faktisk tom at du valgte å kjøre bil med så lite hjernekapasitet var uansvarlig jeg. Du var jo helt på bærtur! Du ser da det!?

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

 

 

Herregud, med mindre du selv er høygravid og hormonell så er det på tide å skaffe hjelp for den kveruleringen der...

[Anonym bruker]

Takk for at du delte😂 Gud som jeg lo.... Lå på senga å leste fra mobilen, lo for meg selv, så jeg måtte lese høyt for mannen min. Han lo like godt som meg😁

 

Her har du i alle fall gitt oss en lattermild start på dagen! Enkelte surmaga kjerringer som 718 hadde hatt det best i et mørkt bøttekott for seg selv!

 

Anonymous poster hash: b625a...167

[Chl85]

Ha ha ha Synes det var en bra historie og denne kan du fortelle til barnet når det blir større.

 

Jeg kan skrive under på (var et skikkelig hormontroll) at ikke alle er super rasjonell under graviditet/fødsel. 

Blander man en god del stress for at fødsel er i gang, sliten og panikkfølelse av å sitte fast... Jada jeg synes du klarte deg bra jeg, he he

Endret 4. januar 2015 av Chl85

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Kjørt fram da, du har virkelig vondt for det fortsatt du? Dette var da et ikke problem? Det var du som køla? Og du hadde mao ikke kjørt bilen før med mage så du ikke var klar over at det var trangt? Hvis du ikke ser uansvarligheten her er det ikke bare når du er gravid du har et problem... Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg ser ikke hva jeg har gjort som er uansvarlig. Kan du vennligst forklare meg det?

Som sagt; dersom jeg hadde kjørt frem og satt igjen bilen der ville jeg blokkert veien for alle andre i fellesgarasjen. Har du virkelig aldri vært i en slik garasje som ligger under bakken i et borettslag?

Jeg kjørte bil titt og ofte under svangerskapet, jeg, men dette var den eneste gangen jeg ikke kom meg ut av bilen etter å ha parkert den, antagelig fordi jeg

1) vokste veldig mye på slutten av svangerskapet og dermed var ikke magen så stor at jeg ikke kom meg ut av bilen før akkurat denne dagen. Eller

2) jeg hadde den siste tiden hatt flaks med at nabobilen ikke sto parkert ved siden av de gangene jeg brukte bilen.Anonymous poster hash: 5016b...95a

Jeg mener såklart ikke du skulle satt bilen der midt i garasjen, men såsant du ikke bor veldig merkelig til så finnes det andre steder å parkere altså, du vet det?

Og kanskje du burde øve deg litt på parkering da om du parkerer så dårlig at det ikke er plass å komme ut? Eller har dere verdens trangeste garasje?

Jeg synes faktisk tom at du valgte å kjøre bil med så lite hjernekapasitet var uansvarlig jeg. Du var jo helt på bærtur! Du ser da det!? Anonymous poster hash: c87b3...718

Herregud så ekkel du er nå, kan du ikke bare gi deg. Kan du vennligst forklare for alle oss andre hvordan du ville løst dette, siden du er full av spydigheter mot HI Anonymous poster hash: e0b2b...a16

Det har jeg da gjort alt om du leser det jeg har skrevet. Enten parkert skikkelig så det er plass til å gå ut av bilen, hvis det var for trangt, parkert et annet sted. Det må ikke gjøres vanskeligere enn det. Faktisk. Hadde aldri dratt noe sted alene eller kjørt bil om jeg var så utafor.

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

[Anonym bruker]

En fordel har 718, hun bidrar til å holde tråden oppe. Da får flere lest den.

Jeg kan levende forestille meg hva hi har tenkt.

Bak der, så er jeg ute av bilen, frem for å hente nøkler, ok.

Du skal ha kred for å ikke gi opp der du kryper frem og tilbake i bilen med den store magen.👍

Ja, hun kunne parkert et annet sted, men ingen skade skjedd.😃

 

Nei, 718 må ignoreres. Hun gir seg uansett ikke.

 

Anonymous poster hash: 59632...f83