En morsom historie om da vannet mitt gikk...

[Anonym bruker]

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den).

 

I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin.

 

Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut!

 

ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også.

 

og hva skjer?

Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet".

"ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?"

 

Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå"

 

Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb.

 

Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina...

 

Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner.

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

[Anonym bruker]

Noen historier egner seg best muntlig fremført....

 

Anonymous poster hash: 57211...645

[QueeenBeee]

Haha, knall historie. Lurt å skrive ned slike ting

[klg,2 boys now:)]

😂😂😂😂😂😂😂

[Økonomor]

Hahahahaha, du skriver så jeg virkelig ser deg for meg:)

[Himmel og hav]

[Tessa3]

Å herregud! Ser det for meg!😂😂😂

[Anonym bruker]

HAHA! Glad det ikke var meg

Anonymous poster hash: dc471...efe

[Mammarama=)]

Fantastisk historie:)

[Anonym bruker]

hahaha, dødsmorsomt!!! 

Anonymous poster hash: c4929...30e

[Gjest Kira]

Fantastisk! Jeg ler så tårene triller

[Tyra79]

Utrolig morsomt!!

[Anonym bruker]

Jeg måtte lese den en gang til.😂

 

Anonymous poster hash: 59632...f83

[Anonym bruker]

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner.  Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

[Anonym bruker]

Stakkars

Anonymous poster hash: 3b15f...974

[Anonym bruker]

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner.  Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

 

 

Åh, ta deg en bolle!

 

Anonymous poster hash: 902d3...fe5

[Anonym bruker]

Synd å si det, men jeg lo HØYT av "JEG HAR INGEN MANN BUHUU!" Fantastisk!

Anonymous poster hash: 902d3...fe5

[Gjest Tuyo]

Hahaha Morsom historie!!!

[Anonym bruker]

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min!

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

[Nebbdyret]

Denne skal eg lese når eg sjølv går på overtid. So set kanskje latterkrampene igang fødselen ;-)

[Anonym bruker]

Nå ler jeg høyt. Skjønner godt du ikke syns det var morsomt på noen år, må ha føltes veldig traumatisk.

 

Anonymous poster hash: 06a66...ead

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Jo, mange av oss er faktisk så "dumme" når vi er gravide. De deilige hormonene som tar fra oss all verdighet og hjernefunksjon i en periode, noe "jeg har ingen mann" er et genialt eksempel på! Som jeg lo, og som jeg kjente meg igjen!

 

Anonymous poster hash: 8d1a7...df6

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

Nei, jeg kunne ikke ha rygget ut. Det var jo en vegg bak. Har du aldri vært i en fellesgarasje i et borettslag før? Det er tre plasser i et "avlukke". Eneste mulighet er å kjøre frem og sette fra seg bilen der, men da blokkerer man veien for de andre bilene som kjører gjennom garasjen. Jeg kunne heller ikke kjøre ut av garasjen da det ikke er noen steder å parkere i borettslaget.

 

Jeg kunne ringt min samboer før vannet mitt gikk, men jeg var veldig bestemt på å klare dette selv. Hadde ikke veggen bak vært der hadde jeg fint klart å komme meg ut av bagasjeluka. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har opptrådt uansvarlig her... Og det var ikke før vannet mitt gikk at jeg ble fortvila og desperat. Jeg hadde forresten heller ingen rier før mange, mange timer seinere.

 

Anonymous poster hash: 5016b...95a

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg fortalte denne historien på nyttårsfesten og folk lo seg skakk, så nå skal jeg dele den med dere (nå har det også gått såpass lang tid at også jeg klarer å le av den). I august 2011 var jeg fem dager på overtid og tenkte at nå skal jeg jammen få fart på sakene og jogge meg en tur! Jeg måtte ta bilen til nærmeste sted å jogge. Vi hadde bilden parkert i parkeringshus i en blokk. Et sånnt parkeringshus med plass til tre bilder i hvert "avlukke", jeg hadde bilen min helt til høyre, altså er det en vegg på høyre siden av bilen, og en annen bil på venstre side der rattet er. heldigvis var det ingen annen bil på venstre side av bilen min, så jeg fikk meg og den store magen min lett inn i førersetet. Så dro jeg, da, og jogget en halvtime før jeg kjørte tilbake og parkerte bilen på plassen sin. Problemet var atnå sto den forbanna nabobilen pent parkert på plassen vd siden av min, så jeg hadde ikke sjanse til å få klemt magen min ut mellom min og han sin bil. Faen! på høyre side var det jo en vegg, så det funka heller ikke. Hva faen gjør jeg? Jo da, jeg krabber ut bagasjen, det funker jo, jeg har jo stasjonsvogn! som sagt så gjort... Jeg krabber til baksetet, tar av hodestøttene på baksetene og forsøker å klemme meg og magen mellom toppen av setene og taket på bilen. NOPE! Det går ikke! ok, ok, ok.... Hva gjør jeg nå da? jo, jeg forsøker å legge ned ene baksetet. Jada, jævlig enkelt når man er glodvarm etter joggeturen, har null tålmodighet, puster som en hvalross og er svær som en elefant. Men det gikk! Endelig! Så skal jeg forsøke å få opp bakluka, men hvordan i helvete får man til det innenfra? ah! trykkern på bilnøklene! hvor faen er den?! frem i forsetet igjen for å hente de, ja... YES! bakluka gikk opp! HURRA! men faen i helvete... Jeg har parkert for langt inntil veggen i parkeringshuset til at luka går opp nok til at jeg får kommet meg ut! FAEN! Nå er jeg så desperat at jeg begynner å grine, jeg er for faen stuck i en Ford og kommer meg faen ikke ut! ja vel... Da er det bare å krabbe tilbake å kjøre bilen fremover så jeg kommer meg ut da, men jeg kan jo ikke parkere bilen midt i parkeringshuset og sperre for andre heller... men, men, hvilket valg har jeg..? Så da krabber jeg frem da, og setter meg fast mellom fremsetene. Og mens jeg ligger der og kaver, hva skjer da? jo da, jeg tisser på meg! og jeg klarer ikke stoppe å tisse. Så går det opp for meg; SHIT! Vannet mitt gikk! Etter mye om og men kommer jeg meg frem til førersetet mens det renner og renner og renner av meg. Jeg er nå så fortvila, sliten, irritert og oppgitt og vet ikke hva jeg skla ta meg til, så jeg setter meg i førersetet og slår hendne vilt rundt meg på rattet mens jeg griner og skriker alt jeg kan. Jeg kommer visst borti tuta også. og hva skjer?Jo da, en villt fremmed mann kommer gående fordi meg og spør om jeg har det bra. Da forsvinner sinnet mitt og jeg begynner bare å grine og hulker frem problemet (men glemmer å fortelle at vannet mitt nettopp gikk). Snill som han er sier han at jeg kan kjøre frem bilen, komme meg ut og så skal han parkere den for meg. som sagt så gjort. Jeg går ut av bilen og gir mannen nøklene. Han ser ned på setet lenge før han snur seg og sier "eehhh... det er vått i setet"."ja", sier jeg, "vannet mitt har gått", og så river jegav meg genseren min og legger den i førersetet til ham. Så da står jeg der i bare BH da, og den fremmede mannen ser enda rarere på meg. "du, kanskje du må på sykehus?", sier han, "og kanskje du burde ringe mannen din?" Jeg aner ikke hva som skjer med meg mens jeg står der i slapp BH og blotter alle de røde og lilla strekkmerkene mine, men jeg begynner å hulke og nesten skriker " JEG HAR INGEN MANN!! BUUUHUUU!!" mens snørra og tårene renner. "hmm...", sier mannen, "har du en mamma da? du kan ikke være alene slik som du er akkurat nå" Ja! roper jeg, " jeg har en mamma", og så ringer jeg mamman min. Jeg forteller mamma om vannet som har gått i fellesgarasjen, og mamma spør om jeg har ringt til Lars (min samboer). "oj", sier jeg og legger på, og må nå forklare den fremmede mannen i fellesgarasjen at jeg faktisk har en samboer, og han er oppe i leiligheten akkurat nå, det er jo tross alt lørdag og han har fri fra jobb. Den fremmede sier så jeg må ringe til min samboer og at han skal vente med meg til han kommer ned i garasjen til meg. Som sagt så gjort. De fem minuttene vi sto der nede å ventet var de lengste minuttene i hele mitt liv. Ikke spesielt gøy å endelig ha roet seg ned og så innse at jeg står der i bare BH og en altfor liten joggebukse med store vannflekker nedover beina... Det hører med til historien at den fremmede mannen i fellesgarasjen bodde i blokken ved siden av oss, og selvom han trodde jeg var klin hakkende gærn en god stund etter fødselen har vi nå ett veldig godt forhold og omgås som venner. Anonymous poster hash: 5016b...95a

Ehh... Du høres ikke helt i vater ut. Hvorfor måtte du kjøre for å jogge liksom? Og jogge når du er på overtid? Hørtes ikke ut som du burde gått ut alene en gang! Hva om fødselen hadde starta når du jogge et sted unna uten folk så psyko som du var? Skikkelig uansvarlig!!!! Anonymous poster hash: c87b3...718

Jeg jogga rundt Sognsvann, der eg pleier å jogge. Hadde ikke lyst til å jogge på asfalt.Et sted fylt med folk. Jeg var sprek i hele svangerskapet, ergo ingen problemer med en liten joggetur:) og ja, jeg var stressa i bilen, jeg satt ho fast i den i 30 min! Anonymous poster hash: 5016b...95a

Satt fast? Du kunne bare ha rygget ut og parkert et annet sted? Antar du hadde kjørt bil før med mage og viste at det var trangt? Hvor var hjernen din? Hva om mannen ikke hadde kommet? Virker ikke som du var i stand til å ta vare på deg selv!! Du innser ikke alvoret i det, eller du fant opp historien/la på den for å være morsom. Ingen er vel så dum?!

 

Anonymous poster hash: c87b3...718

 

 

Hva er det med folk som deg? Folk ler av en morsom historie og du gjør alt du kan for å ødelegge. Har du en dårlig dag du føler for å trykke ned på andre?

 

Anonymous poster hash: 902d3...fe5