Til dere som ER enebarn!!!

[Anonym bruker]

Jeg savnet ikke søsken som barn eller ungdom. Tenkte ikke over det da. Nå, som voksen og alenemor med kun gjenlevende mor som er pleietrengende kjenner jeg sterkt at jeg skulle ønske jeg hadde søsken. Jeg er glad for at mine er to og de har stor glede av hverandre i oppveksten.

Anonymous poster hash: e1751...003

[Anonym bruker]

Det kan være greit å i tillegg til å se hva enebarn selv synes om å ikke ha søsken, å se på hva det gjør med en person å vokse opp uten søsken. Eks min far og beste venninne er enebarn. Merker på en måte at de er litt mer vant til å tenke på egne behov og ønsker, ikke alltid er like gode på å se andres perspektiv. Men selvfølgelig er jo dette mine erfaringer, men mener bare at det er greit å tenke litt over hvilke fordeler man kan få ved søsken annet enn at det ikke blir et savn hos barnet. 

Det kan også være greit å tenke over om dere kan tenke dere å be med andres barn på ferier og dagsturer, slik at barnet har noen å leke med osv

Anonymous poster hash: ebb39...e11

[Miamimom]

Har aldri savnet søsken. Ei heller når min mor ble syk og døde. Min syke far hjelper jeg daglig. Alene - og der går helt fint!

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn. Det har sine grunner til det, så jeg vet at det ikke var et valg mine foreldre tok. Så jeg har ingen grunner til å være "bitter". Men da jeg var liten så savnet jeg det jeg så alle mine venner hadde - en besteuvenn. En de var så trygg i relasjonen med at de kunne vise alle følelser. Være bestevenner og fiender. Ha en alliert mot foreldrene. Ha en lekekompis i kjedelige familiemiddager.

Som voksen savner jeg tantebarn og søskenbarn til mine. Er litt misunnelig på venninner som smykker seg med tantetittel, som er fadder som en selvfølge, som er barnevakt for tantebarna sine og knytter bånd med dem. Savner søskenbarn til barna mine som de kan leke med og være venner med.

Som eldre voksen vil jeg savne noen å dele bekymringer og støtte med når foreldrene mine blir syke og til slutt dør. Noen å sørge med, noen å dele byrden ved sorgen med.

Jeg kan ikke endre noe for min egen del, men at jeg har tre barn selv er neppe noen overraskelse ;-)Anonymous poster hash: 0bf80...615

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv!

 

Anonymous poster hash: d183f...686

[Anonym bruker]

Savnet aldri søsken i oppveksten, men i voksen alder hadde det vært fin å være to når eldre foreldre skal kjøres og hjelpes.

 

Anonymous poster hash: 26e41...746

Signerer denne.

Mine foreldre er døde begge to, og jeg skulle så gjerne hatt søsken nå. Er ganske "alene" på en måte, selv om jeg er gift og har to barn.. Var slitsomt å være den eneste som var til stede for to gamle foreldre, og ensomt i sorgen da de døde.

Jeg har alltid visst at jeg skulle ha mer enn ett barn om jeg kunne få barn!

Heldigvis har mannen flere søsken, ellers hadde jo barna mine ikke hatt søskenbarn heller... eller onkler og tanter....

Tror man angrer mer på de barna man ikke fikk, enn på dem man får :-)

 

 

Anonymous poster hash: 714be...a00

[Urwa]

Savnet søsken titt og ofte gjennom oppveksten og under spesielle anledninger som når jeg giftet meg,ble gravid osv. Alle de rundt meg har søsken og stort sett et bra forhold. Var livredd for at min datter også skulle ende opp som enebarn så jeg tørte ikke å bruke prevensjon etter første fødsel😜 Så nr 2 kom etter kun 16 mnd. Nå har jeg fire barn og synes det er så deilig med en stor famile💞

[Urwa]

 

 

Savnet aldri søsken i oppveksten, men i voksen alder hadde det vært fin å være to når eldre foreldre skal kjøres og hjelpes.

 

Anonymous poster hash: 26e41...746

Signerer denne.

Mine foreldre er døde begge to, og jeg skulle så gjerne hatt søsken nå. Er ganske "alene" på en måte, selv om jeg er gift og har to barn.. Var slitsomt å være den eneste som var til stede for to gamle foreldre, og ensomt i sorgen da de døde.

Jeg har alltid visst at jeg skulle ha mer enn ett barn om jeg kunne få barn!

Heldigvis har mannen flere søsken, ellers hadde jo barna mine ikke hatt søskenbarn heller... eller onkler og tanter....

Tror man angrer mer på de barna man ikke fikk, enn på dem man får :-)

 

 

Anonymous poster hash: 714be...a00

Enig. Det var forferdlig når jeg mistet pappa. Fikk jo masse trøst av venner men de kunne ikke kjenne smerten som meg. Og nå er jeg livredd for at det skal skje noe med mamma. Føler hun er alt selvom jeg har mann og 4 barn. Endret 2. januar 2015 av Urwa

[valkyrien]

Jeg er veldig delt egentlig. Har alltid savnet det å ha søsken, samholdet det ser ut til at de med søsken har. Noen å dele ansvaret med når foreldre dør...

 

Men slik min barndom var så er jeg veldig glad for at jeg ikke har søsken, unner ikke andre den oppveksten.

 

Har bare ett barn selv, og det blir nok med det, men jeg tror at det er bedre å være enebarn enn å vokse opp med foreldre som ikke strekker til til flere.

[kjøllefjord]

Var helt greit som barn, men trasig som voksen med foreldre som begynner å trenge litt hjelp. I tillegg er jeg gift med et enebarn. Har selv fått 4 barn, da jeg vet at søsken blir et savn som voksen

[Anonym bruker]

Jeg er ikke !!! enebarrn, men svarer likevel. Jeg har en bror og en søster. Vi kranglet mye som barn. Vi har ikke kontakt i dag,vi har ikke felles interesser, men vi er venner altså. Snakkes to ganger i året. Kunne like gjerne vørt enebarn.

 

Anonymous poster hash: b3bfe...7fe