Har du vært nødt til å lyve til legen?

[Anonym bruker]

Bytt lege. Jeg hadde en lege en gang som mente at mine smerter (som gjorde meg helt gal omtrent) bare var fordi jeg tenkte for mye på jobb og at jeg burde prøve å være litt mer sosial. Hun nektet å høre på meg gjentatte ganger, etter ett år ga jeg opp og dro til en annen lege. Jeg hadde da kreft som 23-åring og hadde gått med en svulst i blæra i godt over ett år. Legen som sendte meg på sykehuset umiddelbart meldte inn sak på henne og hun jobber ikke lenger som lege. Antar jeg ikke var den eneste som ble "feilbehandlet".

Anonymous poster hash: 115e5...cb8

[Anonym bruker]

Har jugd ja. For å bli sykemeldt. Gjort det verre enn det egentlig var fordi jeg var redd det ikke var nok! Skal sies at jeg virkelig var syk men følte også jeg måtte "legge på" for å bli tatt alvorlig!

 

Anonymous poster hash: 04e9b...ab5

[Anonym bruker]

 

Bytt lege. Jeg hadde en lege en gang som mente at mine smerter (som gjorde meg helt gal omtrent) bare var fordi jeg tenkte for mye på jobb og at jeg burde prøve å være litt mer sosial. Hun nektet å høre på meg gjentatte ganger, etter ett år ga jeg opp og dro til en annen lege. Jeg hadde da kreft som 23-åring og hadde gått med en svulst i blæra i godt over ett år. Legen som sendte meg på sykehuset umiddelbart meldte inn sak på henne og hun jobber ikke lenger som lege. Antar jeg ikke var den eneste som ble "feilbehandlet".

 

Anonymous poster hash: 115e5...cb8

 

Da må hun ha gjort flere feil. Det er alt for lite til å miste lisensen for.

 

 

Anonymous poster hash: 79906...d14

[Gjest Antarctica]

Men jeg hadde aldri våget å "finne på" noen ekstra symptomer for å bli hørt. Du risikerer jo at det settes i gang en behandling mot en fiktiv sykdom, og i verste fall kan det være snakk om medisiner virker kontraproduktivt mht din egentlige diagnose? Altså, som om legen til slutt konkluderte med at du trenger jern, ga deg jerntabletter, og så viser det seg at du egentlig lider av jernopphopning, slik at "medisinen" fungerer som gift...

[beef sister]

Gå til en annen lege, for eksempel privat. Har løyet til leger før, ja, men da for helt andre grunner, hvor jeg absolutt ikke risikerte å bli feildiagnostisert (som tross alt fort kan bli din skjebne hvis du lyver).

[Anonym bruker]

Hva er det du tror du feiler?

Man sjekker ikke hele kroppen på mr/ct/ul.

 

Vil du legen skal ta alt som finnes av prøver av hele deg? Det er det ingen lege som gjør.

 

Anonymous poster hash: 2d7f1...61c

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne med en diagnose som er veldig sjelden og vanskelig å se på prøver.

 

En gang lot hun være å sminke seg og tok på seg klær i farger som fikk henne til å se bleik ut før hun gikk til legen. Da var hun ganske desperat etter å få hjelp.

 

Jeg føler meg ofte mye friskere når jeg er hos legen. Skriv ned alt som plager deg, så glemmer du ingenting.

 

Anonymous poster hash: 1572b...a8f

[Anonym bruker]

 

har vært til en annen også og fikk samme svar.....................:S rimelig frustrert nå, jeg har 4 barn jeg må prøve å ta best mulig vare på også, hadde det ikke vært for mannen min vet jeg ikke hvordan det ville ha gått....:-S

 

Anonymous poster hash: 553d9...b2d

Hvorfor fikk du da fire barn..? Skjønner meg ikke på folk som tar sånne sjanser og popper ut barn etter barn når man ikke har helse (eller økonomi) til å klare å ta seg skikkelig av de (og spesielt dårlig hvis nam skulle bli alene). Man kan ikke bare si åååå jeg har så lyst på mange barn og ikke kunne forsørge de.

 

 

Anonymous poster hash: 5b35c...57f

[Anonym bruker]

Har en slik lege. Hadde store smerter i magen og måtte "bestille" undersøkelser og lese meg opp på diverse sykdommer og gå gjennom vikarer og turnuskandidater for få hjelp. Legen nok meg ikke alvorlig.

 

Fikk UL av en vikar da min lege var på ferie og fikk påvist en gallestein på 1 cm. Radiologen var veldig på at jeg måtte dra til legen etter at jeg hadde vært der, men min lege føyset det vekk med at jeg var ung og at steinen var for liten.

 

Det endte med akuttinnleggelse og akuttoprasjon med smerter jeg ikke unner min verste fiende. Smertene gikk jeg med i 2 år før steinen var påvist og det gikk et halvt år fra de fant den til den ble fjernet og da hadde den blitt 2 cm.

 

Da jeg var til min fastlegen for noe annet avsluttet jeg timen med å si "forresten, du har vel fått papirer på at jeg ble operert? Den steinen du mente var for liten, det var den som var grunnen til at jeg hadde smerter. Tenkte du kanskje ville vite det. Den ble fjernet og etter dette har jeg vært smertefri." Han momlet og så ned i pulten, skrev ut papirene og ville ha meg ut der i fra raskest mulig.

 

Jeg anbefaler deg å bytte lege. Få en som tar deg alvorlig. Det kommer jeg til å gjøre neste gang. Skulle ha gjort den nå, men greit å være etterpåklok.

 

Anonymous poster hash: c03bb...562

[Anonym bruker]

Jeg har ikke løyet, men jeg underdrev sterkt hvor dårlig form jeg var i gjennom det første svangerskapet. Var redd for å bli sykemeldt om jeg fortalte sannheten om hvor mye jeg faktisk kastet opp.

 

Sett i retrospekt, så burde jeg definitivt vært sykemeldt. Så ved neste graviditet fortalte jeg sannheten og ble sykemeldt.

 

Anonymous poster hash: 6f50f...453

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har ikke løyet til legen. Men løy til en kirurg.

Jeg skulle operere begge hendene for karpal tunnel syndrom. Men bare dersom 1. operasjon var vellykket skulle jeg ta den 2.

Lå på operasjonsbordet og løy om fremgangen til hånd nr.1 for å få han til å ta hånd nr.2.

 

Fremgangen var for dårlig. Men jeg var fast bestemt på å ta begge kjapt etter hverandre og komme raskt tilbake i arbeid.

 

Etter det var jeg innom jobben i 40 og 50% i kort tid. Har siden ikke blitt vurdert for arbeid av lege og nav.

 

Det kan være operasjonen hadde litt effekt, men har i ettertid fått en diagnose som tilsier at jeg antageligvis ikke hadde fått operasjon i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Naboen vår døde for noen år siden. Ble sendt hjem av samme lege tre ganger, da han reiste til legen for å sjekke en føflekk han syns forandret seg og var merkelig. Pfft, sa legen hver gang. Etter en tid reiste han endelig til en annen lege, og det viste seg at det var kreft som hadde spredd seg for mye til å reddes. 6 mnd etter døde naboen vår:( Så HI: BYTT LEGE! Lykke til og god bedring.

 

Anonymous poster hash: 43a44...3d6

[Anonym bruker]

Jeg måtte lyve til legen under svangerskap nr 1. Jeg var møkkadårlig og slet med svangerskapsmigrene, kastet opp av smertene og besvimte på jobben. legen mente at svangerskap ikke var en sykdom og at jeg måtte gå på somadril og paralgin forte (noe man ikke går på når man har foster i magen) og pelle meg på jobb. På jobben ble jeg stilt ultimatum at hvis jeg ikke klarte å yte 100% ville jeg få sparken selv om jeg var gravid og dårlig. Prestere 100% kunne jeg ikke på grunn av smertene (jobbet med kundeservice på telefon ved en dataskjerm, noe som gjorde alt mye verre). Bytte lege kunne jeg ikke fordi det ikke fantes ledige plasser hos noen andre leger før 3 måneder senere. Så jeg løy på meg en annen sykdom og ble sykmeldt. Byttet lege 3 måneder etterpå, som fortalte at denne første legen burde ha vært meldt til Helsetilsynet for å skrive ut paralgin forte og somadril (som per d. d. står på A-liste) til gravide kvinner i 1. trimester, når alle organer dannes og risiko for fosterskade er størst. Ble selvfølgelig sykmeldt til 7. måned, da smertene i hodet avtok. Jobbet da fullt til permisjonsstart, og unngikk da både å proppe fosteret fullt av farlige medisiner og bli sagt opp på grunn av sykdom.

 

Ei venninne av meg måtte lyve til jordmor som sendte henne hjem 3 ganger med rier da hun følte at noe var galt. Hun blødde og var kvalm og uvel, men løy på seg magesmerter for å bli lagt inn. Viste seg at hun hadde begynnende morkakeløsning, og babyen ble hentet ut i siste liten med katastrofesnitt. Hun mistet mye blod, og jeg er ikke sikker på om hun og babyen ville ha overlevd hvis hun dro hjem også fjerde gangen.

 

Enkelte ganger får man så slett behandling at man ikke har noe valg. Og nei, ikke alle har mulighet til å reise 6 timer med bil og betale 1000 kroner timen for privatlege, bare fordi legen man har krav på å få hjelp fra gir faen.

Anonymous poster hash: 7b6b0...b0f

[Anonym bruker]

 

Jeg måtte lyve til legen under svangerskap nr 1. Jeg var møkkadårlig og slet med svangerskapsmigrene, kastet opp av smertene og besvimte på jobben. legen mente at svangerskap ikke var en sykdom og at jeg måtte gå på somadril og paralgin forte (noe man ikke går på når man har foster i magen) og pelle meg på jobb. På jobben ble jeg stilt ultimatum at hvis jeg ikke klarte å yte 100% ville jeg få sparken selv om jeg var gravid og dårlig. Prestere 100% kunne jeg ikke på grunn av smertene (jobbet med kundeservice på telefon ved en dataskjerm, noe som gjorde alt mye verre). Bytte lege kunne jeg ikke fordi det ikke fantes ledige plasser hos noen andre leger før 3 måneder senere. Så jeg løy på meg en annen sykdom og ble sykmeldt. Byttet lege 3 måneder etterpå, som fortalte at denne første legen burde ha vært meldt til Helsetilsynet for å skrive ut paralgin forte og somadril (som per d. d. står på A-liste) til gravide kvinner i 1. trimester, når alle organer dannes og risiko for fosterskade er størst. Ble selvfølgelig sykmeldt til 7. måned, da smertene i hodet avtok. Jobbet da fullt til permisjonsstart, og unngikk da både å proppe fosteret fullt av farlige medisiner og bli sagt opp på grunn av sykdom.

 

Ei venninne av meg måtte lyve til jordmor som sendte henne hjem 3 ganger med rier da hun følte at noe var galt. Hun blødde og var kvalm og uvel, men løy på seg magesmerter for å bli lagt inn. Viste seg at hun hadde begynnende morkakeløsning, og babyen ble hentet ut i siste liten med katastrofesnitt. Hun mistet mye blod, og jeg er ikke sikker på om hun og babyen ville ha overlevd hvis hun dro hjem også fjerde gangen.

 

Enkelte ganger får man så slett behandling at man ikke har noe valg. Og nei, ikke alle har mulighet til å reise 6 timer med bil og betale 1000 kroner timen for privatlege, bare fordi legen man har krav på å få hjelp fra gir faen.

 

Anonymous poster hash: 7b6b0...b0f

 

Blir litt nysgjerrig på hva slags sykdom du løy på deg som førte til at du ble sykmeldt i flere måneder?

 

Anonymous poster hash: f8364...78f

[Anonym bruker]

 

Bytt lege. Jeg hadde en lege en gang som mente at mine smerter (som gjorde meg helt gal omtrent) bare var fordi jeg tenkte for mye på jobb og at jeg burde prøve å være litt mer sosial. Hun nektet å høre på meg gjentatte ganger, etter ett år ga jeg opp og dro til en annen lege. Jeg hadde da kreft som 23-åring og hadde gått med en svulst i blæra i godt over ett år. Legen som sendte meg på sykehuset umiddelbart meldte inn sak på henne og hun jobber ikke lenger som lege. Antar jeg ikke var den eneste som ble "feilbehandlet".

 

Anonymous poster hash: 115e5...cb8

 

Da må hun ha gjort flere feil. Det er alt for lite til å miste lisensen for.

 

 

Anonymous poster hash: 79906...d14

 

Som du ser skriver jeg at jeg antar jeg ikke var den eneste som ble feilbehandlet. Jeg var for syk til å følge prosessen, men den pågikk over lang tid og hun jobber ikke lenger som lege, det er alt jeg vet. 

 

Anonymous poster hash: 115e5...cb8

[Anonym bruker]

Hvorfor fikk du da fire barn..? Skjønner meg ikke på folk som tar sånne sjanser og popper ut barn etter barn når man ikke har helse (eller økonomi) til å klare å ta seg skikkelig av de (og spesielt dårlig hvis nam skulle bli alene). Man kan ikke bare si åååå jeg har så lyst på mange barn og ikke kunne forsørge de.

 

 

Anonymous poster hash: 5b35c...57f

 

 

Er visst ganske mye du ikke skjønner.....!

 

Vurdert at det er mulig å få barn før man blir syk? Tenk det - det kan fakstisk skje! Wow!

 

Jeg forstår ikke hvordan noen kan få barn når de har så lite evne til å forstå enkle saker, slik du viser her annie ...57f....

 

Anonymous poster hash: f8bcf...540

[Hjertefru]

Har aldri juks til legen, men jeg føler at vi pasienter ofte ikke blir tatt på alvor når vi kommer med plager fra skjelett og muskler. Særlig når pasienten er kvinne og 40+. Min lege fex mener at alt kan trenes bort. Enig i at trening er bra, men det er litt lettvint at det skal være universalløsning på alt.

Jeg vurderer også å ta med meg skotten til kiropraktor/naprapat/manuellterapeut.

[Ladybird2014]

Hjå private kan du få scanning av heile kroppen.

[Anonym bruker]

Hjå private kan du få scanning av heile kroppen.

Som igjen øker kreftrisikoen. Det er en grunn til at de ikke scanner i hytt og pine. Samt at det gjør at de som er alvorlig syke, må vente lenger.

 

Anonymous poster hash: 79906...d14

[Anonym bruker]

Har aldri juks til legen, men jeg føler at vi pasienter ofte ikke blir tatt på alvor når vi kommer med plager fra skjelett og muskler. Særlig når pasienten er kvinne og 40+. Min lege fex mener at alt kan trenes bort. Enig i at trening er bra, men det er litt lettvint at det skal være universalløsning på alt.

Jeg vurderer også å ta med meg skotten til kiropraktor/naprapat/manuellterapeut.

Vel, om ting ikke kan trenes helt bort så kan faktisk det aller meste av muskelsmerter trenes opp og smertene minskes betraktelig!! Dette er slett ikke tull eller en lettvint løsning, men noe som er basert på langvarig forskning.

Smerter eller plager i skjelettet er det egentlig ingen som har. Men plager i ledd, sener, osv.......

 

Anonymous poster hash: 0516e...752

[Anonym bruker]

 

 

Jeg måtte lyve til legen under svangerskap nr 1. Jeg var møkkadårlig og slet med svangerskapsmigrene, kastet opp av smertene og besvimte på jobben. legen mente at svangerskap ikke var en sykdom og at jeg måtte gå på somadril og paralgin forte (noe man ikke går på når man har foster i magen) og pelle meg på jobb. På jobben ble jeg stilt ultimatum at hvis jeg ikke klarte å yte 100% ville jeg få sparken selv om jeg var gravid og dårlig. Prestere 100% kunne jeg ikke på grunn av smertene (jobbet med kundeservice på telefon ved en dataskjerm, noe som gjorde alt mye verre). Bytte lege kunne jeg ikke fordi det ikke fantes ledige plasser hos noen andre leger før 3 måneder senere. Så jeg løy på meg en annen sykdom og ble sykmeldt. Byttet lege 3 måneder etterpå, som fortalte at denne første legen burde ha vært meldt til Helsetilsynet for å skrive ut paralgin forte og somadril (som per d. d. står på A-liste) til gravide kvinner i 1. trimester, når alle organer dannes og risiko for fosterskade er størst. Ble selvfølgelig sykmeldt til 7. måned, da smertene i hodet avtok. Jobbet da fullt til permisjonsstart, og unngikk da både å proppe fosteret fullt av farlige medisiner og bli sagt opp på grunn av sykdom.

 

Ei venninne av meg måtte lyve til jordmor som sendte henne hjem 3 ganger med rier da hun følte at noe var galt. Hun blødde og var kvalm og uvel, men løy på seg magesmerter for å bli lagt inn. Viste seg at hun hadde begynnende morkakeløsning, og babyen ble hentet ut i siste liten med katastrofesnitt. Hun mistet mye blod, og jeg er ikke sikker på om hun og babyen ville ha overlevd hvis hun dro hjem også fjerde gangen.

 

Enkelte ganger får man så slett behandling at man ikke har noe valg. Og nei, ikke alle har mulighet til å reise 6 timer med bil og betale 1000 kroner timen for privatlege, bare fordi legen man har krav på å få hjelp fra gir faen.

 

Anonymous poster hash: 7b6b0...b0f

 

Blir litt nysgjerrig på hva slags sykdom du løy på deg som førte til at du ble sykmeldt i flere måneder?

 

Anonymous poster hash: f8364...78f

 

 

 

Sa at jeg fikk sammentrekninger i magen (kynnere) fra uke 10 og hadde blod på papiret flere ganger slik at jeg ikke kunne utsettes for stress. Han kjøpte rart nok den og ga meg sykmelding, mens migrene og besvimelser hver dag var helt greit å gå på jobb med... Skjønn det den som vil.

 

Anonymous poster hash: 7b6b0...b0f

[Luksusdyret]

 

Har aldri juks til legen, men jeg føler at vi pasienter ofte ikke blir tatt på alvor når vi kommer med plager fra skjelett og muskler. Særlig når pasienten er kvinne og 40+. Min lege fex mener at alt kan trenes bort. Enig i at trening er bra, men det er litt lettvint at det skal være universalløsning på alt.

Jeg vurderer også å ta med meg skotten til kiropraktor/naprapat/manuellterapeut.

Vel, om ting ikke kan trenes helt bort så kan faktisk det aller meste av muskelsmerter trenes opp og smertene minskes betraktelig!! Dette er slett ikke tull eller en lettvint løsning, men noe som er basert på langvarig forskning.

Smerter eller plager i skjelettet er det egentlig ingen som har. Men plager i ledd, sener, osv.......

 

Anonymous poster hash: 0516e...752

 

 

 

Alt for mange leger mener at sunn mat og trening kan kurere alt fra habituell abort til kreft. Hadde en gang en sånn lege som mente at en depresjon etter seksuelle overgrep kunne kureres helt med kondisjonstrening og lavkarbo (ikke min sak, vi kom bare inn på temaet trening osv). Hvordan trener man ledd egentlig, siden du kom inn på det? Byttet legen min rimelig kjapt ut for å si det slik... Hver gang man kom til ham med et problem anbefalte han lavkarbo og mer trening. Blant annet da jeg kom inn med alvorlig urinveisinfeksjon sa han at jeg måtte bare kutte ut alt sukkeret så ville det gå over av seg selv. Legen på sykehuset som tok meg imot med nyrebekkenbetennelse 1 uke senere var ikke helt enig i det gitt...

[Anonym bruker]

 

 

Har aldri juks til legen, men jeg føler at vi pasienter ofte ikke blir tatt på alvor når vi kommer med plager fra skjelett og muskler. Særlig når pasienten er kvinne og 40+. Min lege fex mener at alt kan trenes bort. Enig i at trening er bra, men det er litt lettvint at det skal være universalløsning på alt.

Jeg vurderer også å ta med meg skotten til kiropraktor/naprapat/manuellterapeut.

 

Vel, om ting ikke kan trenes helt bort så kan faktisk det aller meste av muskelsmerter trenes opp og smertene minskes betraktelig!! Dette er slett ikke tull eller en lettvint løsning, men noe som er basert på langvarig forskning.

Smerter eller plager i skjelettet er det egentlig ingen som har. Men plager i ledd, sener, osv.......Anonymous poster hash: 0516e...752

 

 

Alt for mange leger mener at sunn mat og trening kan kurere alt fra habituell abort til kreft. Hadde en gang en sånn lege som mente at en depresjon etter seksuelle overgrep kunne kureres helt med kondisjonstrening og lavkarbo (ikke min sak, vi kom bare inn på temaet trening osv). Hvordan trener man ledd egentlig, siden du kom inn på det? Byttet legen min rimelig kjapt ut for å si det slik... Hver gang man kom til ham med et problem anbefalte han lavkarbo og mer trening. Blant annet da jeg kom inn med alvorlig urinveisinfeksjon sa han at jeg måtte bare kutte ut alt sukkeret så ville det gå over av seg selv. Legen på sykehuset som tok meg imot med nyrebekkenbetennelse 1 uke senere var ikke helt enig i det gitt...

Nå snakket vi om muskelsmerter, ikke om kreft eller abort. Det er viktig å ikke blande kortene her!!!

Ledd trenes blant annet med oppvarming og tøyningsøvelser. Det er helt vanlig for pasienter med ulike former for reumatisme/leddgikt, f,eks fibromyalgi, varneleddgikt, bechterews mm......

 

Og forresten........ Trening brukes også i behandling innen psykiatri, f.eks ved depresjon. Frigjøring av endorfiner kan bidra positivt til mye

 

Anonymous poster hash: 0516e...752

[Anonym bruker]

 

 

Alt for mange leger mener at sunn mat og trening kan kurere alt fra habituell abort til kreft. Hadde en gang en sånn lege som mente at en depresjon etter seksuelle overgrep kunne kureres helt med kondisjonstrening og lavkarbo (ikke min sak, vi kom bare inn på temaet trening osv). Hvordan trener man ledd egentlig, siden du kom inn på det? Byttet legen min rimelig kjapt ut for å si det slik... Hver gang man kom til ham med et problem anbefalte han lavkarbo og mer trening. Blant annet da jeg kom inn med alvorlig urinveisinfeksjon sa han at jeg måtte bare kutte ut alt sukkeret så ville det gå over av seg selv. Legen på sykehuset som tok meg imot med nyrebekkenbetennelse 1 uke senere var ikke helt enig i det gitt...

 

 

 

Blander meg inn i det ang. trening og ledd. Hvis man ikke er sterk nok eller om det f.eks. er stor ubalanse mellom ulike muskler som styrer samme ledd så kan leddet få feilbelastninger eller overbelastninger.

Enkleste eksemplet er egentlig core-trening - man styrker de små musklene som ligger helt inntil leddene i ryggen for å gi bedre stabilitet i ryggens ledd slik at man unngår overbelasninger, feilbelastninger/skjevbelastninger og skader.

 

Er stabiliserende muskulatur rundt et ledd i kroppen for svak så vil det si at leddkapslene og leddbåndene må ta større del av belastningen, noe som kan føre at disse får irritasjoner, blir mer slarkete osv. Så god nok muskelkraft og balansert muskelkraft og lengde er viktig for normal leddbevegelse og -helse.

 

I tillegg er det ofte nødvendig å holde muskulaturen myk nok og i riktig lengde, da kommer tøyning inn i tillegg til styrketreningen.

 

Riktig trening "smører" ledd og er viktig for å unngå slitasje. Det er f.eks. hos hoftepasienter påvist at påleiringene i leddet kommer i den delen av leddet som ikke lenger får belastning eller hvor bevegelsen i leddet ikke er tatt helt ut regelmessig.

 

Men å si at man trener ledd mener jeg blir noe misvisende, siden det innebærer så mye og er så sammensatt.

 

Anonymous poster hash: f8bcf...540