Gjest Sekretøsa Skrevet 31. desember 2014 #26 Skrevet 31. desember 2014 Jeg har en som er like gammel, og skrik er endel av språket hans enda i mangel på ord. Dette er tredje ungen og jeg må si at med antall barn og alder kommer virkelig erfaringene! det jeg før tolket som hyl og mas innser jeg nå er en kommunikasjon, han prøver å si meg noe. Lytt til han, snakk til han, vis at du er der. De kan fint få beskjed om å vente feks. Går han i bhg? Det var da min skjønte hva vente var... Og det er utrolig hvor mye de forstår! prat med han, si det du vil si, så kanskje du forstår hva han prøver å si ☺️
*Nøtta* Skrevet 31. desember 2014 #27 Skrevet 31. desember 2014 Dropp nå denne lekegrindpropagandaen da! Det er ikke det HI spør om. Når mitt barn var i den alderen der hun ville ting og bare gråt når det ikke gikk deres vei, pratet jeg til de. Prat, prat,prat! Når hun for eksempel ville ta vasen på bordet og satte i et hyl fordi det ikke gikk: " Nei, det er mamma sin pynt, den skal stå på bordet, ikkr røre. Her er din leke" Så tok jeg henne bort fra situasjonen, gav henne en leke(som hun ikke ville ha)..og lot henne gråte/rase fra seg. det ble maaaaaaange "Nei, det er mamma sin...." men ganske kjapt ble raserianfallene kortere og kortere og en dag så gikk bare barnet videre til neste lek uten å rase.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #28 Skrevet 31. desember 2014 De må rett og slett bare lære seg at man ikke alltid kan komme løpende, men det gjelder å finne en metode som ikke får ungen til å føle seg forlatt/ignorert. Jeg liker godt å bare prate, de forstår mye mer enn vi tror, og det å lære seg å vente er viktig. Anonymous poster hash: bbcca...dc2
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #29 Skrevet 31. desember 2014 Kan dere droppe diskusjonen nå, eller skal dere fortsette å oppføre dere som overhormonelle kjerringer i overgangsalderen? deres valg. Dere vet ikke hvorfor ungen var i lekegrind i 10 minutter, hvorfor jeg ikke kan bære med meg ungen på 16 kilo rundt overalt med ryggproblemer, dere vet ikke at ungen 99% av tiden går rundt og leker, er ute og leker, leker med meg, får hjelp av meg, underholdes av meg. Jeg har siden fødselen vært der med én gang hvis det har vært gråt/misfornøydhet, er høysensitiv så å høre på gråt er ikke bare stressende, men jeg leser kroppsspråk ekstremt godt, har et lass med empati og gjør alt jeg kan hele tiden for at barnet, og alle andre, skal trives hele tiden. Det jeg har merket er at jo mer jeg er der med en gang, jo mer skriking blir det og terskelen for å hyle har blitt lavere og lavere fordi det forventes at jeg kommer innen ett sekund. Jeg kan ikke vaske klær eller sette på en oppvask på dagtid hvis ungen er hjemme med meg f.eks siden jeg 100% av tiden står på pinne og underholder. Det er en liten ramp, så må passe på 100%, for plutselig står hn oppå stuebordet og skal hoppe ned så at dere påstår at ungen ikke blir stimulert er ikke bare en idiotisk slutning å ta basert på at ungen var i grinda i 10 minutter ved ett tilfelle (der ungen forøvrig var storfornøyd og lekte med dukkene sine), men det er også helt fullstendig feil Kan noen svare på det jeg spør om nå? Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Du sier du er høysensitiv? Men greier ikke lese ditt barn engang? Du høres bare egoistisk ut. Ungen er 1,5, skjerp deg! Anonymous poster hash: f9321...a7b
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #30 Skrevet 31. desember 2014 1: Du forklarer barnet hvorfor. 2: Du viser forståelse og bekrefter følelsen. Eks: Nå ser jeg at du er sinna. Jeg har også lyst på is, men det er ikke lørdag i dag. 3: Du trøster! Ble du lei deg fordi du ikke fikk is? Ja, det skjønner jeg godt. Det er litt trist når man har veldig lyst på noe og ikke får det med en gang. Stryk gjerne barnet på ryggen, løft det opp og ha øyekontakt. Gi barnet tid! 4: Finn gjerne på noe annet fint sammen. Er det så vanskelig egentlig? Anonymous poster hash: a493e...f46
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #31 Skrevet 31. desember 2014 Ok, for å svare på spørsmålet ditt uten å si noe om det idiotiske ved lekegrind til et barn på 1,5 år.. (Ops..) Når barnet gråter viser du barnet at du er der og bryr deg. Gråter det fordi det har vondt, trøster du, fordi det er sulten, gi mat osv. Gråter det fordi det har blitt plassert i en lekegrind og ikke kommer seg ut, da kaster du ut lekegrinda, gråter det fordi det vil ha is eller en annen ting det er urimelig å gi til barnet der og da, sier du feks nei, du får ikke is nå. Men du viser at du er der og bryr deg om at barnet har en vilje. Det er det jeg ville ha gjort iallfall... Anonymous poster hash: ad034...893
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #32 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #33 Skrevet 31. desember 2014 Kan dere droppe diskusjonen nå, eller skal dere fortsette å oppføre dere som overhormonelle kjerringer i overgangsalderen? deres valg. Dere vet ikke hvorfor ungen var i lekegrind i 10 minutter, hvorfor jeg ikke kan bære med meg ungen på 16 kilo rundt overalt med ryggproblemer, dere vet ikke at ungen 99% av tiden går rundt og leker, er ute og leker, leker med meg, får hjelp av meg, underholdes av meg. Jeg har siden fødselen vært der med én gang hvis det har vært gråt/misfornøydhet, er høysensitiv så å høre på gråt er ikke bare stressende, men jeg leser kroppsspråk ekstremt godt, har et lass med empati og gjør alt jeg kan hele tiden for at barnet, og alle andre, skal trives hele tiden. Det jeg har merket er at jo mer jeg er der med en gang, jo mer skriking blir det og terskelen for å hyle har blitt lavere og lavere fordi det forventes at jeg kommer innen ett sekund. Jeg kan ikke vaske klær eller sette på en oppvask på dagtid hvis ungen er hjemme med meg f.eks siden jeg 100% av tiden står på pinne og underholder. Det er en liten ramp, så må passe på 100%, for plutselig står hn oppå stuebordet og skal hoppe ned så at dere påstår at ungen ikke blir stimulert er ikke bare en idiotisk slutning å ta basert på at ungen var i grinda i 10 minutter ved ett tilfelle (der ungen forøvrig var storfornøyd og lekte med dukkene sine), men det er også helt fullstendig feil Kan noen svare på det jeg spør om nå? Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Du sier du er høysensitiv? Men greier ikke lese ditt barn engang? Du høres bare egoistisk ut. Ungen er 1,5, skjerp deg!Anonymous poster hash: f9321...a7b Hvorfor skal alltid folk som ikke kan noen verdens ting uttale seg? Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #34 Skrevet 31. desember 2014 1: Du forklarer barnet hvorfor. 2: Du viser forståelse og bekrefter følelsen. Eks: Nå ser jeg at du er sinna. Jeg har også lyst på is, men det er ikke lørdag i dag. 3: Du trøster! Ble du lei deg fordi du ikke fikk is? Ja, det skjønner jeg godt. Det er litt trist når man har veldig lyst på noe og ikke får det med en gang. Stryk gjerne barnet på ryggen, løft det opp og ha øyekontakt. Gi barnet tid! 4: Finn gjerne på noe annet fint sammen. Er det så vanskelig egentlig?Anonymous poster hash: a493e...f46 Ungen lukker ørene hvis jeg forsøker å snakke rolig, hylingen eskalerer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Hjertefru Skrevet 31. desember 2014 #35 Skrevet 31. desember 2014 Hvorfor er lekegrind så fælt da? Jeg har en på samme alder som hi, og han trives innimellom i lekegrinda. Han trives med litt ro og fred tror jeg. Vi er en stor familie, har dyr og det er masse som skjer. Som regel putter jeg ham i lekegrinda når jeg ikke kan ha ham oppå kjøkkenbordet. Før jul måtte jeg fjerne ham fra serinakakedeigen. Skrek litt først, men plutselig var det stille og han satt og koste seg med lekene sine. Grinda er stor og det er masse spennende oppi der. Men hadde ikke orket konstant skriking , da hadde jeg funnet en annen løsning. Tror nok iiiiks tilnærming med positiv forsterkning heller er veien å gå.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #36 Skrevet 31. desember 2014 Ok, for å svare på spørsmålet ditt uten å si noe om det idiotiske ved lekegrind til et barn på 1,5 år.. (Ops..) Når barnet gråter viser du barnet at du er der og bryr deg. Gråter det fordi det har vondt, trøster du, fordi det er sulten, gi mat osv. Gråter det fordi det har blitt plassert i en lekegrind og ikke kommer seg ut, da kaster du ut lekegrinda, gråter det fordi det vil ha is eller en annen ting det er urimelig å gi til barnet der og da, sier du feks nei, du får ikke is nå. Men du viser at du er der og bryr deg om at barnet har en vilje. Det er det jeg ville ha gjort iallfall... Anonymous poster hash: ad034...893 Hva gjør du hvis du må på do eller noe annet der du ikke kan ha med barnet, ringer du mamma så hun kan komme og passe poden i ti minutter? Det jeg anser som svært uansvarlig og omsorgsvikt er å etterlate en halvannetåring til seg selv i et hus i ti minutter, der alt mulig kan skje. Det er da det skjer ulykker. Hjelper ikke om man klapper seg selv på skulderen etterpå da: "hva så om ungen brakk benet? Jeg brukte i hvertfall ikke lekegrind!". Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #37 Skrevet 31. desember 2014 1: Du forklarer barnet hvorfor. 2: Du viser forståelse og bekrefter følelsen. Eks: Nå ser jeg at du er sinna. Jeg har også lyst på is, men det er ikke lørdag i dag. 3: Du trøster! Ble du lei deg fordi du ikke fikk is? Ja, det skjønner jeg godt. Det er litt trist når man har veldig lyst på noe og ikke får det med en gang. Stryk gjerne barnet på ryggen, løft det opp og ha øyekontakt. Gi barnet tid! 4: Finn gjerne på noe annet fint sammen. Er det så vanskelig egentlig?Anonymous poster hash: a493e...f46 Ungen lukker ørene hvis jeg forsøker å snakke rolig, hylingen eskalerer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Det er jo omtrent som å fortsette å snakke norsk til en som ikke skjønner språket i det hele tatt. Du kommuniserer én ting som ungen ikke skjønner eller som ikke er relevant. Ungen prøver å kommunisere noe helt annet, som du har bestemt deg for at ikke er relevant. Ikke særlig smart og jeg mener det er ditt ansvar som voksen å sørge for at dere kommuniserer med samme språk i det minste. Det er nokså lenge siden det var enighet om at det er viktig at ungene ikke får det som de vil når de kommuniserer ubehag. Alternativt får du forlate rommet, gjøre ditt og la ungen skrike. Men som sagt i mitt forrige svar - det gjør ikke at du oppnår det du ønsker på sikt; at barnet blir mer selvstendig og tåler at du forlater det. Den evnen må øves opp mens barnet er tilfreds.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #38 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #39 Skrevet 31. desember 2014 Hvorfor er lekegrind så fælt da? Jeg har en på samme alder som hi, og han trives innimellom i lekegrinda. Han trives med litt ro og fred tror jeg. Vi er en stor familie, har dyr og det er masse som skjer. Som regel putter jeg ham i lekegrinda når jeg ikke kan ha ham oppå kjøkkenbordet. Før jul måtte jeg fjerne ham fra serinakakedeigen. Skrek litt først, men plutselig var det stille og han satt og koste seg med lekene sine. Grinda er stor og det er masse spennende oppi der. Men hadde ikke orket konstant skriking , da hadde jeg funnet en annen løsning. Tror nok iiiiks tilnærming med positiv forsterkning heller er veien å gå. Nå skrek ikke ungen konstant, lekte fint i ti minutter. Pratet og lekte med figurene/dukkene/bamsene. Lekegrinda ble bare nevnt hurtig som det første eksempelet jeg kom på, folk henger seg opp og sporer helt av, de synser og antar feilaktig masse rart som jeg ikke engang har sagt noe om. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
☆☆☆ Skrevet 31. desember 2014 #40 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 10 minutt er faktisk lenge for ein så liten unge. Ta han opp og ros ungen for at han var flink og sat der. Har leikegrind sjølv, og brukar den når eg må ned på vaskerommet el l, eller når ungane treng fred frå kvarandre. Men eg har ingen illusjon om at ungen skal finne seg i å vere der meir enn 10 minutt. Når det er leikegrindsituasjonen du forteller om er det sjølvsagt den folk svarar ut frå. Dei tusen andre situasjonane veit vi ingen ting om, utover at du meinar deg manipulert av eit barn på 1.5 år.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #41 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 En unge på 1,5 år har ikke begrep om konsekvenser eller manipulering. Den skriker for å kommunisere med omverdenen, i mangel på ord. Lytt til barnet ditt, gi oppmerksomhet og inkluder det i det du gjør. Bruk bæresjal og la det være inntil deg. Du kommer til å få et mye roligere og tilknyttet barn hvis du lærer å tolke det. Anonymous poster hash: ba655...e1c
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #42 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Det er tydeligvis du som trenger det inn med teskje. Ja, du forsterker atferden. Du forsterker stimulus-responskjeden "jeg gråter - mamma kommer". Jeg mener imidlertid ikke at det er å forsterke uønsket atferd. Jeg mener at det er å forsterke ønsket atferd. Det er funksjonelt for barnet å lære at hvilke signaler jeg gir, spiller en rolle for mamma. Slapp av, jeg svarer deg når du er såpass ufin. Det er ulempen ved digital kommunikasjon, du kan ikke styre meg. Omtrent på samme måte som du ikke kan styre barnets emosjonelle uttrykk.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #43 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 10 minutt er faktisk lenge for ein så liten unge. Ta han opp og ros ungen for at han var flink og sat der. Har leikegrind sjølv, og brukar den når eg må ned på vaskerommet el l, eller når ungane treng fred frå kvarandre. Men eg har ingen illusjon om at ungen skal finne seg i å vere der meir enn 10 minutt.Når det er leikegrindsituasjonen du forteller om er det sjølvsagt den folk svarar ut frå. Dei tusen andre situasjonane veit vi ingen ting om, utover at du meinar deg manipulert av eit barn på 1.5 år. Ja, det var kanskje dumt å lede folk i den retningen - jeg burde vel visst bedre enn å tro at damer kan diskutere saklig uten å spore av eller oppføre seg som fjortiser. Jeg ble jo i allefall nok en gang påminnet om hvordan det var å gå på videregående, da.. Kjente igjen noen nykker her i denne tråden. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #44 Skrevet 31. desember 2014 Det er dessuten ganske interessant at det er et eneste svar i denne tråden som passer deg - hun som svarer som du selv ville gjort. Hvorfor spør du da?
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #45 Skrevet 31. desember 2014 Ja, det var kanskje dumt å lede folk i den retningen - jeg burde vel visst bedre enn å tro at damer kan diskutere saklig uten å spore av eller oppføre seg som fjortiser. Jeg ble jo i allefall nok en gang påminnet om hvordan det var å gå på videregående, da.. Kjente igjen noen nykker her i denne tråden. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Da har vi i hvert fall samme oppfatning om noe. Kjente igjen noen nykker jeg også
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #46 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett). Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 En unge på 1,5 år har ikke begrep om konsekvenser eller manipulering. Den skriker for å kommunisere med omverdenen, i mangel på ord. Lytt til barnet ditt, gi oppmerksomhet og inkluder det i det du gjør. Bruk bæresjal og la det være inntil deg. Du kommer til å få et mye roligere og tilknyttet barn hvis du lærer å tolke det.Anonymous poster hash: ba655...e1c Ungen ønsker ikke å være "inntil meg", han ønsker å løpe rundt. Gråten er ikke "mamma, få trøst", men "mamma, underhold meg". Trøst ønsker han utelukkende hvis han slår seg eller er trøtt. Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #47 Skrevet 31. desember 2014 Ja, det var kanskje dumt å lede folk i den retningen - jeg burde vel visst bedre enn å tro at damer kan diskutere saklig uten å spore av eller oppføre seg som fjortiser. Jeg ble jo i allefall nok en gang påminnet om hvordan det var å gå på videregående, da.. Kjente igjen noen nykker her i denne tråden.Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Da har vi i hvert fall samme oppfatning om noe. Kjente igjen noen nykker jeg også Bra du har selvinnsikt! Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #48 Skrevet 31. desember 2014 Jeg mener en halvannetåring ikke har noe i en lekegrind å gjøre - dvs man tar den ut med det samme den ikke vil være der, i ditt tilfelle. Gråt er fremdeles det beste kommunikasjonsmidlet til en halvannetåring som ikke kan uttrykke misnøye med ord, man kan si at barnet bruker gråt for å få viljen eller man kan si at barnet kommuniserer via gråt, gråten er barnets ord fremdeles. Jeg har ei jente på straks to år, som har lite språk. Jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder gråt. Det finnes ulike former for gråt. Blant annet "jeg prøver å fortelle noe her"- gråten, og "jeg får det ikke som jeg vil"-gråten. Sistnevnte snakker man med barnet om, om hvorfor det ikke får viljen, og holder ved at det ikke skal få viljen. Førstnevnte møter man med trygghet "Hva er det, lille venn, hva er det du ønsker?" Og så forsøker du selvfølgelig å finne ut av hva barnet ønsker. Kanskje er det tørst, kanskje sulten, kanskje bleia er våt, eller det ønsker å ut en tur. Så møter du ønskene eller du forteller at "nei, vi kan ikke ut akkurat nå. Nå skal mamma støvsuge, så da må vi være inne". Sånn utvikler du også språket og språkforståelsen. Sånn møter du barnets gråt, Hi. Imøtekommende uansett, med forståelse. Lær deg hva slags gråt det er, er det det at barnet ikke får viljen? Eller prøver det å fortelle deg noe, at det ikke trives i f.eks barnegrinda? Anonymous poster hash: 0288b...c5c
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2014 #49 Skrevet 31. desember 2014 Jeg tenker at dette blir helt feil anledning å bruke læringspsykologi. Ja, hun vil lære at hun plukkes opp når hun gråter og ja, hun vil dermed forsterkes i denne atferden. Men å tenke at man da forsterker uønsket atferd, det blir feil for meg. Det er viktig på lang sikt at hun lærer at mamma bryr seg når jeg kommuniserer ubehag. Skal man tenke læringsteoretisk, vil hun bli operant betinget av lekegrinden hvis du lar henne være der når det er helt klart aversivt for henne. Da vil hun gråte umiddelbart neste gang du trenger å bruke den, etter hvert også ved synet av den. I de anledningene du tenker det er viktig å bruke lekegrinden, må du altså sørge for at det er så attraktivt som mulig. Legg i noen helt nye leker, skru på noe musikk hvis hun liker det, sørg for å snakke med henne og være i nærheten slik at hun venner seg til den. Du snakker imot deg selv, du sier deg først enig i at adferden forsterkes, og rett etterpå sier du at det ikke er å forsterke uønsket adferd? det henger ikke på greip. Vet du hvorfor ungen gråter? Fordi han vet at jeg kommer. Alltid. Med en gang. Unger som ikke vet det, kan slutte å gråte. Dessuten er han ikke noen baby lenger, og forstår mer og mer handling og konsekvens. Mistenker at endel som svarer ikke har barn på samme alder, eller har glemt hvordan det var (utviklingsmessig sett).Som jeg nevnte over, som enkelte tydeligvis må ha inn med teskje, så er det ikke sånn at jeg bruker lekegrinden aktivt. Og det er en positiv ting, som jeg også (sukk...) nevnte så lekte ungen rolig i ti minutter imens jeg gjorde det jeg måtte, men begynte så å hyle. Det er manipulering, og spørsmålet var utelukkende (uten at lekegrinden hadde noe relevans, bld kun brukt som 1 av 1000 eksempler som fremprovoserer en adferd): hva gjør man hvis ungen forsøker å gråte til seg noe? Har fått endel svar, slapp av. Du skal ikke behøve å svare mer.Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Det er tydeligvis du som trenger det inn med teskje. Ja, du forsterker atferden. Du forsterker stimulus-responskjeden "jeg gråter - mamma kommer". Jeg mener imidlertid ikke at det er å forsterke uønsket atferd. Jeg mener at det er å forsterke ønsket atferd. Det er funksjonelt for barnet å lære at hvilke signaler jeg gir, spiller en rolle for mamma. Slapp av, jeg svarer deg når du er såpass ufin. Det er ulempen ved digital kommunikasjon, du kan ikke styre meg. Omtrent på samme måte som du ikke kan styre barnets emosjonelle uttrykk. Hva du "mener" spiller jo egentlig ingen rolle som sådan, når du snakker imot deg selv velger jeg å ikke tro på det du skriver, siden du ikke er helt sikker selv Anonymous poster hash: 6b5a8...b67
Iiiiik Skrevet 31. desember 2014 #50 Skrevet 31. desember 2014 Hva du "mener" spiller jo egentlig ingen rolle som sådan, når du snakker imot deg selv velger jeg å ikke tro på det du skriver, siden du ikke er helt sikker selv Anonymous poster hash: 6b5a8...b67 Oh, herlig sjarmerende! Hva du velger spiller ingen rolle som sådan. Ikke for meg i hvert fall. Lar meg provosere av formen i kommunikasjonen din og priser meg lykkelig over at jeg ikke forholder meg til deg i hverdagen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå