3 dager til terminen og mannen har bestemt seg for å->

[Elsker livet]

Fødselen kan starte når som helst, og siden man ikke kan vite hvor mange timer det tar, så bør han holde seg i nærheten nå. Har han sagt han ikke vil gå glipp av fødselen for alt i verden, må du banke fakta inn i hodet hans om at du dessverre ikke kan kontrollere noe når det gjelder tidspunkt rundt fødselen. Velger han likevel å reise er han en dust. 

Endret 30. desember 2014 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde greid å svelge unna sjokket og sinnet, så hadde jeg prøvd å snakke rolig med ham. Still ham masse spørsmål som f.eks.:

- er du klar over at termindato ikke betyr at det er den dagen babyen blir født? er du klar over at den kan fødes i natt eller om to uker?

- er du klar over at enkelte fødsler kan gå så raskt at du ikke vil rekke hjem igjen fra du ringer ham og sier det har startet?

- du sier du ikke vil gå glipp av fødselen for alt i verden, hva gjør du om siste ferge er gått og du ikke kommer deg tilbake?

- synes du det er greit å reise fra meg når jeg er fødeklar med ditt barn og i dårlig form?

- hvorfor er det viktigere med hyttetur enn å ev. rekke fødselen?

- har du tenkt over hvilke signal du sender meg om hva du prioriterer i livet ditt nå?

 

 

Og så ville jeg ha fortalt ham at jeg både var sjokkert, sint og såret over at han i det hele tatt vurderte å reise bort akkurat nå, spesielt med tanke på at du kanskje trenger støtte nå og at det er en reell risiko for at han ikke vil rekke fødselen hvis den starter når han er bortreist. Er det en risiko han ønsker å ta? Synes han det er ok å ev. overlate deg helt til deg selv om noe skjer når han er borte?

 

En mann som prioriterer hyttekos fremfor kvinnen som skal til å føde barnet hans, det er i mine øyne ikke en mann. Ikke i nærheten en gang! Han vet risikoen med å reise, og velger likevel bevisst å nedprioritere deg og babyen fremfor egen kos og egotrip. Om han plutselig har kalde føtter og vil slå ut håret en siste gang så er det noe han burde tenkt på langt tidligere. Nå skal han bli far og da er det på tide å ta ansvar og prioritere riktig i livet!

 

Jeg tviler på at jeg hadde greid å glemme det hvis han reiste og ikke rakk tilbake til fødselen. Jeg ville rett og slett mistet respekten for ham, og ikke minst så unner jeg meg selv mer respekt av en partner enn det han viser deg nå, HI.

 

Ta vare på deg selv, sett grenser for deg selv, og gjør det som er best for deg nå.

 

Lykke til med fødselen og babyen

Anonymous poster hash: 980a2...a64

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig ikke mer enn man kan forvente hvis man velger å få barn med noen man ikke en gang bor sammen med.

 

Anonymous poster hash: fef8e...4ee

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig ikke mer enn man kan forvente hvis man velger å få barn med noen man ikke en gang bor sammen med.

 

Anonymous poster hash: fef8e...4ee

Det kan jo være helt legitime grunner til at de ikke bor sammen da...

Jeg og mannen min flyttet ikke sammen første året fordi vi studerte i hver vår by. Skulle prevensjonen sviktet så jeg ble gravid hadde vi ikke avbrutt studiet for å flytte sammen under svangerskapet, det må da være mye bedre å avslutte studieåret og flytte sammen når barnet da er født enn å måtte ta opp igjen studiet i nabobyen senere.

 

Anonymous poster hash: 42640...33e

[Anonym bruker]

^{Hvis jeg ventet barn med en kjæreste som ikke gadd å være tilgjengelig i tilfelle fødsel i dagene/ukene før rett før og etter termin, ville jeg ha gitt ham et ultimatum: Hvis du ikke er her nå, er det slutt. Og nei, jeg er ikke vanligvis noen dramaqueen. Men man forlater ikke kjæresten sin i hennes livs mest sårbare fase, rett før ens eget lille barn skal komme til verden.}

Anonymous poster hash: e27fe...770

[Anonym bruker]

dra på hyttetur sammen med noen slektninger. Vi er ikke samboere. Vil være borte i 1-2 døgn. Det er ferge på strekningen, tar ca 2 1/5 time om det skulle være noe. Jeg er veldig nervøs, men føler at jeg ikke kan si noe.. dette er min 2 fødsel, hans første. Er jeg kanskje bare veldig hormonell nå? Jeg stoler ikke på mine egne følelser mtp hvordan jeg skal reagere på dette. Jeg har mye nedpress og føler meg ikke noe bra, om det har noe å si? Hva tenker dere? Anonymous poster hash: b4c54...5ed

Ehm... Dere bor ikke sammen men skal ha barn sammen? Vil jo tro at dette viser ca hvor mye han bryr seg?

 

Anonymous poster hash: c46ae...eea

[Anonym bruker]

De bor ikke sammen, antakelig fordi de er unge og hun slal kreve stønad som aleneforsørger... Har nok ikke så mye med han å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 85b54...0fa

[Anonym bruker]

Ikke alle skjønner det med fødsler helt. Både det at de sjelden skjer akkurat på termindatoen og at de ikke alltid tar tid. Jeg vet om gravide damer som har tenkt at det er helt greit å reise flere timer unna 2-3 uker før terminen uten å tenke på at fødselen kan starte og  det lille de har tenkt, er at hvis den starter, så tar jo en fødsel mye lengre tid enn turen hjem i bilen... Det har heldigvis gått bra med dem (selv om hun ene satt 4-5 timer i bilen etter vannet hadde gått, med rier for å komme seg hjem og til sykehuset hun ønsket å føde).

 

Det er ikke sikkert at kjæresten din skjønner helt hvordan en fødsel egentlig foregår, HI, selv om dere kanskje har pratet om det. Forklar han at hvis han drar på hyttetur, så er det sannsynlig at han kan gå glipp av fødselen og at det vil gjøre deg veldig skuffet, lei deg og sint hvis han ikke er der for deg når det starter. Hvis han etter at du har snakket med han og forklart han hvordan fødsler kan foregå, fortsatt drar på hyttetur, så hadde jeg vært klar på at da kan han bare holde seg mest mulig unna også etter fødselen.

Anonymous poster hash: 5c182...ee2

[Anonym bruker]

Rart å kalle en du ikke bor sammen med for mannen.

Er han mannen er dere gifte. Og da er det enda rarere at dere ikke bor sammen og han ikke vil være med på fødselen.

Anonymous poster hash: c6483...1c4

[Anonym bruker]

Hadde revurdert hele forholdet, du har et barn fra før og venter hans og han skal på tur. Hvor gammel er han?

Hadde bedt han dra og ikke komme tilbake, sånt gjør man ikke så sant det ikke er pga sykdom OL i familien. Type dødssyk slektning eller noe.

 

Ville tolka at det er sånn han er, ikke sette barn og kjæreste først. I mine øyne er det ikke noe å samle på. Hva ned den dagen barnet er sykt skal han på tur da å. Blir litt provosert på dine vegne.

 

Lykke til med fødsel;)

 

Anonymous poster hash: b0384...9c8

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sagt du får bare reise om det er det du vil men starter fødselen vil du antagelig ikke rekke å være med og jeg vet ikke om jeg noen gang kan tilgi deg for å ikke være tilstede for meg når jeg trenger deg.

Om han valgte ville jeg nok ha vurdert hele forholdet, for som sagt jeg vet ikke om jeg kunne ha tilgitt han om fødselen startet. Ikke skjønner jeg hvorfor han ikke heller vil være med deg å feire starten på nye året heller om dere er kjærester og skal snart ha barn sammen. Finner det merkelig at han skal velge slekt over deg i denne situasjonen. Så sant det ikke er noe spesielt som er grunnen som at en av de han skal sammen med er syk og har liten tid igjen å leve eller noe slikt.

 

Det er ikke sikkert barnet kommer før han er hjemme igjen men det er en stor sjanse og ta spesielt om du ikke er i form, samtidig tenker jeg at han faktisk burde være der for deg som selskap og støtte når du snart skal ha hans barn og nettopp ikke er i god form. 

Anonymous poster hash: 3bb7b...832

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi er sammen ja.. Han sier at dette ikke er noe han vil gå glipp av for alt i verden. Men tydeligvis ut ifra deres oppfatning så er dette bare noe han sier :-/..men jeg tror egentlig at han ikke tenker så langt..altså typisk mannfolk.Anonymous poster hash: af571...bbe

Om han hadde vært veldig interessert ville han ikke dratt og dere hadde bodd sammen. Man BOR sammen når man venter barn sammen i et godt forhold.Anonymous poster hash: c21d7...d06

  Signerer. Her skjedde flytting veldig raskt, og mannen begynte å snakke om giftemål 3 måneder etter vi begynte å date. En mann som ikke gidder å bo sammen med mor til felles barn er jo ikke sammen med mor, de regnes som alene av NAV og andre instanser. De bor på to forskjellige adresser, og mor har da krav på ALENEFORELDERstønader etter fødselen. Anonymous poster hash: 17c0a...cde

Det siste med NAV og Skatteetaten er ikke riktig. NAV sier kjærester med felles barn og ulik adresse lever sammen.

 

Mine foreldre er gift, har feiret 40års bryllupsdag. Nå bor de sammen, men har ikke gjort det hele oppveksten til oss barna. Han drev slektsgård og hun pleide sin egen karriere i byen!

 

Anonymous poster hash: 8fbdf...58c

 

 

Stemmer ikke, dersom de ikke er gift vil hun få foreldreansvaret alene på dette barnet.

 

Skatteetatansatt.... 

 

HI: denne mannen har ingenting han skulle ha sagt mtp barnet....

 

Anonymous poster hash: fe3fa...381

[Camelot]

For det første, det rareste er at så mange her henger seg opp i at HI kaller han mannen sin og skriker ut om aleneforelder stønad..

 

Til det andre, jeg hadde blitt fryktelig skuffet, sint og lei og hadde han reist selv etter at jeg hadde tatt en prat med han, så hadde jeg nok alliert meg med en annen på fødselen. Greit nok at han kanskje ikke har så peiling på fødsler men et sted går grensen.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det HI? Dro han eller tok han til fornuft? Tenkt mye på deg disse dagene, håper fødsel ble/blir som ønsket med rette følget på fødestua:-) klem

 

Anonymous poster hash: 16d51...e10

[Gjest Antarctica]

Lykke til med fødsel, baby og livet videre. Man trenger mannen i befruktningsøyeblikket, alt annet kan mor klare like godt og bedre... Hilsen dame med erfaring.

[Anonym bruker]

Lite vits i å si "typisk mannfolk" her føler jeg.. For dette er ikke typisk mannfolk. Dette er på et helt annet nivå.

 

Denne mannen hadde jeg virkelig satt spørsmålstegn ved.

 

Enten får du kreve at han er der for deg, ellers så sier du at du føder OG oppdrar barnet alene!

 

 

Anonymous poster hash: d608b...e5d