Blir ikke klok på psykiateren min :(

[Anonym bruker]

 

 

Å uff, en pyskolog skal aldri fortelle deg hvordan du burde tenke. De skal guide deg slik at du selv finner ut hvordan du føler ting, hvordan du kan endre det og finne ut av hva du tenker. Ut i fra det du forteller høres han ikke ut som en god psykolog. Gå privat, de er ofte mye flinkere...

Ikke ute etter å ta deg. Ulempen ved at man har blitt en "alle" skal ta her inne, er at det blir vanskelig å uttrykke uenighet uten å bli en av hyenemedlemmene. Du skrev i ditt første innlegg at private ofte er mye flinkere. Ikke verre enn det.

Har ikke skrevet alle og mener ikke alle og det blir for dumt av deg å påstå det. Les før du skriver da vettu. Jeg er, om du liker det eller ikke, ikke den eneste som mener private OFTE er flinkere. Det er en grunn til at flere og flere går privat både når det kommer til psykolog og annen helsehjelp.

 

Himmel og hav du er jo minst lettere paranoid. Slapp av. Du skriver selv med store bokstaver rett som det er og forventer at andre skal forstå at det var ikke akkurat sånn du mente det.

 

Private er ofte flinkere og ofte dårligere er min erfaring. I det offentlige er det bedre kontroll rett og slett, men det er også sånn at det skal mer til for at man ikke får noe å gjøre. Den viktigste grunnent il at flere og flere går privat er at etterspørselen er større og tilbudet ikke øker i takt i det offentlige. 

 

Anonymous poster hash: f2a45...38f

[kokosyklus]

Herregud

 

...

 

nå husker jeg hvorfor jeg sluttet å benytte dette forumet. 

All høflighet og respekt er borte i oss. Og vi oppdrar barn til å kommunisere like dårlig. 

 

 

Lykke til videre HI.

 

Et enda bedre råd enn jeg ga over ( ja, det var et SABLA bra råd - i STORE bokstaver):

- Logg ut herfra, stol på deg selv!

Jeg kjenner humøret dale bare jeg leser innleggene på tråden din og tenker at det er veldig synd og bortkastet energi å hørepå drittunger leke voksne.

 

Ingen har angrepet meg eller innlegget mitt, men hele stemningen er jo helt forferdelig. Er det bare jeg som føler meg irritabel, og i dårlig humør etter å ha lest her? Er det nødvendig og greit?

 

Så ser jeg alle kommentarene som kommeretter mitt innlegg( MERK- jeg laget profilen min i 2006)

Jeg kan alle drittkommentarer utenat og høvl i vei hvis det gir dere tilfredsstillelse.

 

Stakkars HI.

 

Lykkke til i livet og gjør det som er best for deg. Stol på deg selv og logg av dette drittstedet. Snakk med helsestasjonen vedr angst for å få barn, de kan hende vil hjelpe deg mer enn DPS selv om du ikke har barn under oppfølging ennå.

 

klem og godt nyttår!

[Anonym bruker]

Hei dere igjen

 

Jeg vil ikke ha sympati eller forståelse av min psykiater, jeg vil ha hjelp!

Ble bare litt satt ut da jeg fortalte at jeg føler og at andre også ser det at jeg har blitt litt bedre på samtlige områder, og alt jeg fikk var " greit nok det, men det andre "angsten" din rundt graviditet er der fortsatt ". Jeg følte meg som en dass da. Ventet ikke å få en klapp på skulder eller noe, men litt hyggelig tilbakemelding. Det eneste hn vil og maser jævlig om, det er medisin. Jeg gjør alt som står i min makt å ta medisin, men det er IKKE lett når man har angst for medisin, men jeg tvinger meg selv. Sakte, i min tempo men sikkert.

Og det eneste vi snakker om er den jævla medisinen. Og spm hele tiden " hva er tankene dine at vi skal gjøre videre ". Hva faen?! Det er ikke JEG som skal svare på det. Får vel bare snakke med hn om det jeg føler så får det gå som det går.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b8d36...115

Men hvorfor går du til psykiater og ikke psykolog? Psykiatere er jo som regel mer fokusert på medisin-delen og hvis du ikke er interessert i medisinering så burde du vel heller gå til en psykolog. Om du ikke får det til å funke med den du har nå så bytt behandler, det gjorde jeg når jeg var i samme situasjon. 

 

Anonymous poster hash: ace1d...2df

[Anonym bruker]

Hei

 

Nå er det over 3 år siden siste jeg var innlogget her og tenkte å stikke innom kun for å se hva som skrive for tiden. Hadde ikke tenkt til å svare på noe, men...

 

Jeg stoppet å lese i tråden din etter at du beskrev hvordan du tidligere har reagert på antidepressiva. 

Av og til kan man få en "trengt" pause fra seg selv ved å bruke slike medikamenter, men som du beskriver så får man ofte en periode med forverring før man blir bedre.Ikke sikkert at alle ønsker å takle fere uker med dårlige perioder når man først har det bedre.

 

Kanskje du skal nyte denne gode perioden og benytte det overskuddet du har til å forsøke nye veier for å bli bedre?

 

Google MediYoga og gi det ett forsøk. Underveis lærer man seg selv å puste, fokusere og man gir hjernen en "pause fra seg selv".

Setter du av tid til deg selv 10 min hver kveld eller morgen i starten kan det hende du merker bedring ila 2015.

Anbefaler også å lese en bok som heter Selvfølelse nå. Den handler ikke om dine problemer men litt om hvordan man aktivt kan lære seg selv å bestemme litt mer over egen hjerne.Om ikke annet, google henne og finn ut om BRA boken hun skriver om. Er det noe alle bør gjøre så er det å skrive i den.

 

Det er litt av en jobb, men hvis man tar en dag av gangen, har tålmodighet og bare bestemmer seg for at dette skal jeg gjøre gjøre en liten periode kan det hende du lærer noen knep for å leve med angsten og depresjonen.

 

 

Jeg skriver ikke med mål om at du skal bli "frisk" hvis du tenker på deg selv som syk. Men det er så MYE vi kan gjøre selv ved å ta ansvar for oss selv og vår egen hverdag. Knaksje er det lettere å leve med disse tingene hvis man har lært seg å se seg selv fra utsiden og si " ja, der kom den tanken"- "sånn er denne dagen tydeligvis", osv...

 

sett deg noen heeelt nye mål for 2015.

Her er mine:

 

- Yoga ca annenhverdag. Orker jeg ikke kan jeg  holde meg til 10 min programmet i boken jeg har kjøpt.

- Drikke nok vann

- Lese selvfølelse nå om igjen. ( jeg noterer faktisk i margen der noe er relevant for meg. Ikke alt er like relevant, men vi er jo forskjellige)

 

Thats it:)

 

Det gjelder å innse at ikke alt kan endres på 1.2.3:)

 

Sist men ikke minst- har kommunen din en kognitiv terapeut fremfor psykiater?

 

dette skal du klare!

 

Godt nyttår:)

Tusen takk for et så fantastisk godt råd. Dette skal jeg ta med meg videre. Takk for at du tok av din tid til å svare meg så konkret og godt, takk!!

 

Godt nyttår til deg også

 

Anonymous poster hash: b8d36...115

[Anonym bruker]

 

Hei dere igjenJeg vil ikke ha sympati eller forståelse av min psykiater, jeg vil ha hjelp!Ble bare litt satt ut da jeg fortalte at jeg føler og at andre også ser det at jeg har blitt litt bedre på samtlige områder, og alt jeg fikk var " greit nok det, men det andre "angsten" din rundt graviditet er der fortsatt ". Jeg følte meg som en dass da. Ventet ikke å få en klapp på skulder eller noe, men litt hyggelig tilbakemelding. Det eneste hn vil og maser jævlig om, det er medisin. Jeg gjør alt som står i min makt å ta medisin, men det er IKKE lett når man har angst for medisin, men jeg tvinger meg selv. Sakte, i min tempo men sikkert.Og det eneste vi snakker om er den jævla medisinen. Og spm hele tiden " hva er tankene dine at vi skal gjøre videre ". Hva faen?! Det er ikke JEG som skal svare på det. Får vel bare snakke med hn om det jeg føler så får det gå som det går.HiAnonymous poster hash: b8d36...115

Men hvorfor går du til psykiater og ikke psykolog? Psykiatere er jo som regel mer fokusert på medisin-delen og hvis du ikke er interessert i medisinering så burde du vel heller gå til en psykolog. Om du ikke får det til å funke med den du har nå så bytt behandler, det gjorde jeg når jeg var i samme situasjon.  Anonymous poster hash: ace1d...2df

Det var ikke mitt valg. Legen min sendte søknad til dps og jeg ble innkalt til samtale hvor jeg ble vurdert. Senere fikk jeg tildelt psykiater.

Du kan liksom ikke gå inn på Dps og si " jeg krever en psykolog ".

Før Dps gikk jeg til en psykolog, det ble ikke vellykket, så sendte legen meg til Dps.

 

Anonymous poster hash: b8d36...115

[kokosyklus]

 

Hei

 

Nå er det over 3 år siden siste jeg var innlogget her og tenkte å stikke innom kun for å se hva som skrive for tiden. Hadde ikke tenkt til å svare på noe, men...

 

Jeg stoppet å lese i tråden din etter at du beskrev hvordan du tidligere har reagert på antidepressiva. 

Av og til kan man få en "trengt" pause fra seg selv ved å bruke slike medikamenter, men som du beskriver så får man ofte en periode med forverring før man blir bedre.Ikke sikkert at alle ønsker å takle fere uker med dårlige perioder når man først har det bedre.

 

Kanskje du skal nyte denne gode perioden og benytte det overskuddet du har til å forsøke nye veier for å bli bedre?

 

Google MediYoga og gi det ett forsøk. Underveis lærer man seg selv å puste, fokusere og man gir hjernen en "pause fra seg selv".

Setter du av tid til deg selv 10 min hver kveld eller morgen i starten kan det hende du merker bedring ila 2015.

Anbefaler også å lese en bok som heter Selvfølelse nå. Den handler ikke om dine problemer men litt om hvordan man aktivt kan lære seg selv å bestemme litt mer over egen hjerne.Om ikke annet, google henne og finn ut om BRA boken hun skriver om. Er det noe alle bør gjøre så er det å skrive i den.

 

Det er litt av en jobb, men hvis man tar en dag av gangen, har tålmodighet og bare bestemmer seg for at dette skal jeg gjøre gjøre en liten periode kan det hende du lærer noen knep for å leve med angsten og depresjonen.

 

 

Jeg skriver ikke med mål om at du skal bli "frisk" hvis du tenker på deg selv som syk. Men det er så MYE vi kan gjøre selv ved å ta ansvar for oss selv og vår egen hverdag. Knaksje er det lettere å leve med disse tingene hvis man har lært seg å se seg selv fra utsiden og si " ja, der kom den tanken"- "sånn er denne dagen tydeligvis", osv...

 

sett deg noen heeelt nye mål for 2015.

Her er mine:

 

- Yoga ca annenhverdag. Orker jeg ikke kan jeg  holde meg til 10 min programmet i boken jeg har kjøpt.

- Drikke nok vann

- Lese selvfølelse nå om igjen. ( jeg noterer faktisk i margen der noe er relevant for meg. Ikke alt er like relevant, men vi er jo forskjellige)

 

Thats it:)

 

Det gjelder å innse at ikke alt kan endres på 1.2.3:)

 

Sist men ikke minst- har kommunen din en kognitiv terapeut fremfor psykiater?

 

dette skal du klare!

 

Godt nyttår:)

Tusen takk for et så fantastisk godt råd. Dette skal jeg ta med meg videre. Takk for at du tok av din tid til å svare meg så konkret og godt, takk!!

 

Godt nyttår til deg også

 

Anonymous poster hash: b8d36...115

 

Bare hyggelig:)

 

Jeg snakker av erfaring og anbefaler alle å teste dette. Man kan lære ganske mye:)

Jeg har brukt halve 2014 på dette  og kommer til å måtte bruke 2015 på å fokusere på det samme.

Det tar tiiiid, men det er en prosess som er verdt litt investering:)

 

Så lenge man har et ønske om å få ha det bedre, så tenker jeg at mine grunnproblemer kan godt være en del av livet mitt så lenge jeg har lært at jeg kan styre tankene mine på en måte at jeg ikke reagerer med motstand men heller ønsker vonde tanker og følelser velkommen og lar de passere.( "Ja, der kom den" eller noe liknende)

Det skjedde første gang i julen og det funket. I går låste jeg meg helt, tok i bruk litt jeg har lært om avspening og hele spenningshodepinen forsvant mens jeg satt i middag sammen med mange ukjente. Jeg ble sabla glad, ikke for at hodepinen forsvant men fordi jeg bevisst tok tilbake kontrollen etter at kroppen og hjernen først tok kontroll over meg. Makan!

 

Stå på! 

Ønsker deg lykke til og velg noen nye veier i 2015. Det krever tid og man har lyst til å gi opp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har følt at jeg må kjempe for å holde meg oppreist, kjempe for å bli bedre, kjempe for å få i meg mat etc. Og plutselig kan jeg se noen mnd tilbake og det går opp for meg at det faktisk har skjedd bedring. Da er det viktig å fokusere på det, gjerne skrive det ned, og godta at det kommer dårlige dager, dårligere perioder, men samme det, det går sakte men sikkert bortover/oppover og fremover. En ting er sikkert: man lærer noe nytt av dette og det er iallefall positivt. 

Personlig vekst for 2015:)

 

Stor klem til deg!!

[kokosyklus]

 

 

Hei

 

Nå er det over 3 år siden siste jeg var innlogget her og tenkte å stikke innom kun for å se hva som skrive for tiden. Hadde ikke tenkt til å svare på noe, men...

 

Jeg stoppet å lese i tråden din etter at du beskrev hvordan du tidligere har reagert på antidepressiva. 

Av og til kan man få en "trengt" pause fra seg selv ved å bruke slike medikamenter, men som du beskriver så får man ofte en periode med forverring før man blir bedre.Ikke sikkert at alle ønsker å takle fere uker med dårlige perioder når man først har det bedre.

 

Kanskje du skal nyte denne gode perioden og benytte det overskuddet du har til å forsøke nye veier for å bli bedre?

 

Google MediYoga og gi det ett forsøk. Underveis lærer man seg selv å puste, fokusere og man gir hjernen en "pause fra seg selv".

Setter du av tid til deg selv 10 min hver kveld eller morgen i starten kan det hende du merker bedring ila 2015.

Anbefaler også å lese en bok som heter Selvfølelse nå. Den handler ikke om dine problemer men litt om hvordan man aktivt kan lære seg selv å bestemme litt mer over egen hjerne.Om ikke annet, google henne og finn ut om BRA boken hun skriver om. Er det noe alle bør gjøre så er det å skrive i den.

 

Det er litt av en jobb, men hvis man tar en dag av gangen, har tålmodighet og bare bestemmer seg for at dette skal jeg gjøre gjøre en liten periode kan det hende du lærer noen knep for å leve med angsten og depresjonen.

 

 

Jeg skriver ikke med mål om at du skal bli "frisk" hvis du tenker på deg selv som syk. Men det er så MYE vi kan gjøre selv ved å ta ansvar for oss selv og vår egen hverdag. Knaksje er det lettere å leve med disse tingene hvis man har lært seg å se seg selv fra utsiden og si " ja, der kom den tanken"- "sånn er denne dagen tydeligvis", osv...

 

sett deg noen heeelt nye mål for 2015.

Her er mine:

 

- Yoga ca annenhverdag. Orker jeg ikke kan jeg  holde meg til 10 min programmet i boken jeg har kjøpt.

- Drikke nok vann

- Lese selvfølelse nå om igjen. ( jeg noterer faktisk i margen der noe er relevant for meg. Ikke alt er like relevant, men vi er jo forskjellige)

 

Thats it:)

 

Det gjelder å innse at ikke alt kan endres på 1.2.3:)

 

Sist men ikke minst- har kommunen din en kognitiv terapeut fremfor psykiater?

 

dette skal du klare!

 

Godt nyttår:)

Tusen takk for et så fantastisk godt råd. Dette skal jeg ta med meg videre. Takk for at du tok av din tid til å svare meg så konkret og godt, takk!!

 

Godt nyttår til deg også

 

Anonymous poster hash: b8d36...115

 

Bare hyggelig:)

 

Jeg snakker av erfaring og anbefaler alle å teste dette. Man kan lære ganske mye:)

Jeg har brukt halve 2014 på dette  og kommer til å måtte bruke 2015 på å fokusere på det samme.

Det tar tiiiid, men det er en prosess som er verdt litt investering:)

 

Så lenge man har et ønske om å få ha det bedre, så tenker jeg at mine grunnproblemer kan godt være en del av livet mitt så lenge jeg har lært at jeg kan styre tankene mine på en måte at jeg ikke reagerer med motstand men heller ønsker vonde tanker og følelser velkommen og lar de passere.( "Ja, der kom den" eller noe liknende)

Det skjedde første gang i julen og det funket. I går låste jeg meg helt, tok i bruk litt jeg har lært om avspening og hele spenningshodepinen forsvant mens jeg satt i middag sammen med mange ukjente. Jeg ble sabla glad, ikke for at hodepinen forsvant men fordi jeg bevisst tok tilbake kontrollen etter at kroppen og hjernen først tok kontroll over meg. Makan!

 

Stå på! 

Ønsker deg lykke til og velg noen nye veier i 2015. Det krever tid og man har lyst til å gi opp. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har følt at jeg må kjempe for å holde meg oppreist, kjempe for å bli bedre, kjempe for å få i meg mat etc. Og plutselig kan jeg se noen mnd tilbake og det går opp for meg at det faktisk har skjedd bedring. Da er det viktig å fokusere på det, gjerne skrive det ned, og godta at det kommer dårlige dager, dårligere perioder, men samme det, det går sakte men sikkert bortover/oppover og fremover. En ting er sikkert: man lærer noe nytt av dette og det er iallefall positivt. 

Personlig vekst for 2015:)

 

Stor klem til deg!!

 

og jeg kan nesten garantere at psykiateren mener det er tull. 

Les forskning omkring mediyoga så ser du at dette er på fremmasj og kommer til å bli endel av behandlingen fremover:)

[Anonym bruker]

Jeg byttet til privat. Terapi i det offentlige har aldri hjulpet meg. Det er kun private terapeuter som har gjort noen forskjell i livet mitt.

Det koster, men det er en god investering i livskvalitet tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: 35b08...187

Samme her faktisk.

 

Anonymous poster hash: b706b...a40