I dag har jeg EKSPLODERT! (j.... langt!)

[Anonym bruker]

Long story short  (ikke så veldig short.....):

-Mannen min fikk, som 15-åring, greie på at hans far ikke var hans biologiske far, og fikk selvsagt sjokk. Ikke noe mer prat rundt det, bare hysjet ned og aldri snakket om igjen. Det setter STORE spor hos en 15-åring.

-Han har to søstre, dvs halvsøstre

-Fra mannen var liten av ble han hatet av "bestemoren" altså moren til "liksom-faren" og det skjønte han jo ikke siden han ikke visste at hun var grei mot søstrene men ikke han fordi han ikke var "ekte"! Han visste det jo ikke!

-"Faren" har alltid forskjellsebehandlet mannen og de to søstrene, mannen min var en privat slave som bare fikk kjeft og måtte jobbe og styre på helt fra han var liten.

-Moren var underkuet og ble behandlet dårlig, hun døde for ca 10 år siden.

-Da hun døde viste det seg, selvfølgelig, at "faren" eide alt av verdier , hun betalte regninger og sto ikke som eier av noe som helst. (Dette har egentlig ikke noe å si for saken, for det er ikke det arvemessige jeg er forbanna over her, men alle forsår jo at det ble gjort slik at ikke den "uekte" sønnen skulle få en jævla dritt.)

-"Faren" var i en ulykke og fikk en hjerneskade (han ble slått ned, slett ikke rart, da han er en drittsekk), og mannen min anmeldte forholdet til politiet.  NÅ starter noe av dritten:

Eldste søster blir forbanna på mannen min, fordi hun mener at han ikke har noe med å blande seg inn i dette, siden han ikke er den "ekte" sønnen. Hun mente at han ikke burde anmeldt volden fordi det førte til at "faren" ikke lenger kunne ha en jævla campingvogn på en jævla campingplass!?!?!?! (Det var eieren av plassen som slo ned "faren" slik at "faren" fikk hjerneskade.

-"Faren har alltid oppført seg som en gedigen drittsekk, og mannen min er vant til å bli underkuet og har aldri turt å stå opp for seg selv og si ifra om forskjellsbehandlingen og all uretten,

-Etter at moren døde har aldri "faren" tatt kontakt med mannen min. Mannen mine har alltid vært den som har stilt opp, dratt på besøk osv.

-Etter at vi fikk barn (søstrene har også barn) syntes forskjellsbehandlingen bare enda mer. Ungen vår på 14har altid fått en 200,- lapp i postkassa (han bor 10 minutters kjøring unna). Vi har ei lita jente på 1 år, og etter at hun ble født har vi ikke høre en drittt fra "Faren", ikke gratulerer, et kort, en hilsen....ingenting!

 

Så over til det som tippet det hele i går: Jeg har en stor familie, og vi er alle sammen på julaften, alltid. Kjempekoselig! Men når alle har reist ser jeg at 14-åringen tar på seg jakka si og går til postkassa. Vi sier at det nok ikke er noe vits, for den er nok tom i år, men han går og kommer selvsagt tilbake tomhendt. (Vi hadde levert gaver til barna til eldstesøsteren tidligere). Ikke noe fra "Bestefar" og heller ikke noe fra "tante" med familie! Det er så smålig at jeg spyr!!!!

Ser jo at sønnen vår blir lei seg, for han har aldri skjønt hvorfor "bestefar" aldri har brydd seg om å komme innom, ringe og si gratulerer eller noe som helst, og han skjønner jo heller ikke hvorfor "tante" med fam. heller ikke lenger gjør det. Jeg har prøvd å si til han at de er "spesielle" og at det ikke er noe med han, men det er ikke lett å forklare IDIOTI!

Sønnen min har nå begynt å skjønne en god del av dette og spør seg bl.a. hvorfor han har samme etternavn som "bestefar" da de egentlig ikke er familie og ikke bryr seg, og jeg har spurt mannen min det samme, for mannen har jo samme etternavn siden han ikke fikk vite sammheten før han var 15. Jeg mener de burde bytte etternavn og det vil nå sønnen min også......

 

Så over til i dag:

Jeg har fått nok! Etter å ha sett sønnen min i går kveld så eksploderte det i meg! INGEN i den familien har noen gang snakket om noe av forskjellsbehandligen, urettferdigheten, måten faren behandlet moren og mannen min på...ingenting! Alt har bare blitt dysset ned og ikke pratet om. Jeg skrev en mail til eldstesøsteren, og den var skarp så det holdt! Jeg har fortalt hvordan den syke familien deres ser ut for utenforstående og at voksne mennesker ikke kan holde på slik overfor unger! Sønnen min var med og kjøpte gaver til "søskenbarna" sine også sitter han der og innser at de ikke engang har tenkt på han! Jeg har fortalt hvor syk hele slekta deres er (slekta deres er veldig liten, og halvparten av de er ikke på talefot, de er simple, egoistiske naut som sitter på hver sin tue på bondelandet og furter, og det har de gjort i over 100 år...) 

Jeg føler at jeg har tatt av et lokk som har vært på i 100 år, og det føles så sinnsykt godt!!!! Jeg har null, niks og nada dårlig samvittighet! Jeg vil tro at søsteren er så dum at hun ikke innser at det de holder på med er helt sinnsykt, men jeg syntes hun bare har godt av å høre det. ALt det jag har skrevet her skrev jeg til søsteren, og ingenting av det har noen gang blitt snakket om. 

Mannen mente jeg ikke skulle gjøre noe, bare sitte å se på at sønnen vår blir behandlet på samme måte som mannen alltid har blitt. Det nekter jeg å gjøre! Han mener jeg ikke skal "vekke enda flere monstre" fra slekta hans men jeg gir faen! Nå er det nok av det! Når det berører MIN unge nekter jeg å sitte der og se på. Da skal det f... meg frem i lyset! GRRRRRRRRR!

 

 

....måtte bare få det ut !

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[det er berre mordi]

Flott at nokon tek ansvar! Spy ut driten og skift etternamn i januar og la dei segle sin eigen sjø!

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Noen vil kanskje si at dette er noe mannen din må velge å ta fatt i, men han er jo tydeligvis skadet selv etter oppveksten, så han greier nok ikke se situasjonen så klart som du gjør.

 

Bra du står opp for sønnen din!

 

Håper ikke den delen av familien kommer til å lage noe mer problemer. Er jo en liten sjanse for at de kanskje også vil innse noe av sannheten i det. Hvis ikke så er det ikke noen vits i å forestille seg i mange år fremover og late som.

 

Håper mannen din takler at det kommer frem nå, kanskje han kunne trengt noen å snakke med oppi dette? Han bryr seg jo helt tydelig om "faren" siden han på farens vegne anmelder den som har skadet ham. At søsteren ikke ser at volden var så alvorlig at den måtte anmeldes, det sier mye om søsteren også. Kanskje hun ønsker å ta over plassen campingvogna står? Og innser at hun mister den sjansen nå når eieren av plassen blir anmeldt, du skal ikke se bort fra det.

 

Men godt du står opp for sønnen din. Om han ikke vet sannheten om familiesituasjonen, så mener jeg dere bør fortelle ham den, at bestefar ikke er ordentlig bestefar osv.

Anonymous poster hash: 3eb4e...2e9

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Hadde også gjort det samme som deg. Å forskjellsbehandle slik er bare så utrolig stygt gjort. Jeg hadde nok brutt kontakten med disse menneskene og heller brukt tid sammen med de som oppfører seg som familie skal... Lykke til.

Anonymous poster hash: 298f8...63c

[Lepidoptera]

Søsteren til mannen din forrjente den mailen. Dessverre som du selv skriver så tar hun det neppe innover seg. Men det lp ha vært utrolig deilig å bare få sagt det du mener enn gang for alle:)

[Anonym bruker]

 

Long story short  (ikke så veldig short.....):

-Mannen min fikk, som 15-åring, greie på at hans far ikke var hans biologiske far, og fikk selvsagt sjokk. Ikke noe mer prat rundt det, bare hysjet ned og aldri snakket om igjen. Det setter STORE spor hos en 15-åring.

-Han har to søstre, dvs halvsøstre

-Fra mannen var liten av ble han hatet av "bestemoren" altså moren til "liksom-faren" og det skjønte han jo ikke siden han ikke visste at hun var grei mot søstrene men ikke han fordi han ikke var "ekte"! Han visste det jo ikke!

-"Faren" har alltid forskjellsebehandlet mannen og de to søstrene, mannen min var en privat slave som bare fikk kjeft og måtte jobbe og styre på helt fra han var liten.

-Moren var underkuet og ble behandlet dårlig, hun døde for ca 10 år siden.

-Da hun døde viste det seg, selvfølgelig, at "faren" eide alt av verdier , hun betalte regninger og sto ikke som eier av noe som helst. (Dette har egentlig ikke noe å si for saken, for det er ikke det arvemessige jeg er forbanna over her, men alle forsår jo at det ble gjort slik at ikke den "uekte" sønnen skulle få en jævla dritt.)

-"Faren" var i en ulykke og fikk en hjerneskade (han ble slått ned, slett ikke rart, da han er en drittsekk), og mannen min anmeldte forholdet til politiet.  NÅ starter noe av dritten:

Eldste søster blir forbanna på mannen min, fordi hun mener at han ikke har noe med å blande seg inn i dette, siden han ikke er den "ekte" sønnen. Hun mente at han ikke burde anmeldt volden fordi det førte til at "faren" ikke lenger kunne ha en jævla campingvogn på en jævla campingplass!?!?!?! (Det var eieren av plassen som slo ned "faren" slik at "faren" fikk hjerneskade.

-"Faren har alltid oppført seg som en gedigen drittsekk, og mannen min er vant til å bli underkuet og har aldri turt å stå opp for seg selv og si ifra om forskjellsbehandlingen og all uretten,

-Etter at moren døde har aldri "faren" tatt kontakt med mannen min. Mannen mine har alltid vært den som har stilt opp, dratt på besøk osv.

-Etter at vi fikk barn (søstrene har også barn) syntes forskjellsbehandlingen bare enda mer. Ungen vår på 14har altid fått en 200,- lapp i postkassa (han bor 10 minutters kjøring unna). Vi har ei lita jente på 1 år, og etter at hun ble født har vi ikke høre en drittt fra "Faren", ikke gratulerer, et kort, en hilsen....ingenting!

 

Så over til det som tippet det hele i går: Jeg har en stor familie, og vi er alle sammen på julaften, alltid. Kjempekoselig! Men når alle har reist ser jeg at 14-åringen tar på seg jakka si og går til postkassa. Vi sier at det nok ikke er noe vits, for den er nok tom i år, men han går og kommer selvsagt tilbake tomhendt. (Vi hadde levert gaver til barna til eldstesøsteren tidligere). Ikke noe fra "Bestefar" og heller ikke noe fra "tante" med familie! Det er så smålig at jeg spyr!!!!

Ser jo at sønnen vår blir lei seg, for han har aldri skjønt hvorfor "bestefar" aldri har brydd seg om å komme innom, ringe og si gratulerer eller noe som helst, og han skjønner jo heller ikke hvorfor "tante" med fam. heller ikke lenger gjør det. Jeg har prøvd å si til han at de er "spesielle" og at det ikke er noe med han, men det er ikke lett å forklare IDIOTI!

Sønnen min har nå begynt å skjønne en god del av dette og spør seg bl.a. hvorfor han har samme etternavn som "bestefar" da de egentlig ikke er familie og ikke bryr seg, og jeg har spurt mannen min det samme, for mannen har jo samme etternavn siden han ikke fikk vite sammheten før han var 15. Jeg mener de burde bytte etternavn og det vil nå sønnen min også......

 

Så over til i dag:

Jeg har fått nok! Etter å ha sett sønnen min i går kveld så eksploderte det i meg! INGEN i den familien har noen gang snakket om noe av forskjellsbehandligen, urettferdigheten, måten faren behandlet moren og mannen min på...ingenting! Alt har bare blitt dysset ned og ikke pratet om. Jeg skrev en mail til eldstesøsteren, og den var skarp så det holdt! Jeg har fortalt hvordan den syke familien deres ser ut for utenforstående og at voksne mennesker ikke kan holde på slik overfor unger! Sønnen min var med og kjøpte gaver til "søskenbarna" sine også sitter han der og innser at de ikke engang har tenkt på han! Jeg har fortalt hvor syk hele slekta deres er (slekta deres er veldig liten, og halvparten av de er ikke på talefot, de er simple, egoistiske naut som sitter på hver sin tue på bondelandet og furter, og det har de gjort i over 100 år...) 

Jeg føler at jeg har tatt av et lokk som har vært på i 100 år, og det føles så sinnsykt godt!!!! Jeg har null, niks og nada dårlig samvittighet! Jeg vil tro at søsteren er så dum at hun ikke innser at det de holder på med er helt sinnsykt, men jeg syntes hun bare har godt av å høre det. ALt det jag har skrevet her skrev jeg til søsteren, og ingenting av det har noen gang blitt snakket om. 

Mannen mente jeg ikke skulle gjøre noe, bare sitte å se på at sønnen vår blir behandlet på samme måte som mannen alltid har blitt. Det nekter jeg å gjøre! Han mener jeg ikke skal "vekke enda flere monstre" fra slekta hans men jeg gir faen! Nå er det nok av det! Når det berører MIN unge nekter jeg å sitte der og se på. Da skal det f... meg frem i lyset! GRRRRRRRRR!

 

 

....måtte bare få det ut !

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

 

Når jeg leser så må jeg nesten le, for jeg kjenner meg SÅ igjen i mye av det du skriver.. Jeg er barnebarnet i fortellingen, og denne jula begynte med et HELVETE... Jeg er SÅ lei.. Kort fortalt: Jeg har en bestefar som ikke bryr seg en døyt om NOEN av barna sine etter han fikk ny dame når Bestemor døde og jeg var 4 år. Han bryr seg derfor heller ikke om oss barnebarna selvfølgelig. Så det blir en litt annen vinkling på historien, men kjente igjen mye av sinnet. Vanligvis har jeg fått dumpet en konvolutt i postkassa med: God jul, hilsen Bestefar. Og det fikk jeg også i år. Men det er det jeg ser til han årlig, så for min del ønsker jeg at han skal la være! Det har vært mye som har skjedd opp gjennom tiden. Jeg er 26 år nå, og dette startet for over 10 år siden. Men når jeg var 14-15 begynte jeg å forstå hva som faktisk foregikk. Mamma og Pappa har vært gode på å ikke dra oss inn i konflikten...Det har vært mye forskjellsbehandling da min Pappa ikke finner seg i å bli behandlet som dritt. Dama til Bestefar har gjort utilgivelige ting mot min Mamma, og det har ført til at Pappa har tatt avstand. Tantene mine flyr etter han som dumme høns fordi de får penger titt og ofte, og det er her problemet ligger. På lillejulaften var han faen meg på den tradisjonelle julemiddagen etter 5-6 år uten at han har kommet! Jeg fikk helt sjokk, jeg hadde ingen anelse om at han skulle være der. Jeg var kvalm, uvel og gikk tidlig...  Jeg er så SINNA på tanta mi som kan be han når hun vet hva jeg og søsknene mine syns om han, i tillegg setter de Pappa i en vanskelig situasjon da han ønsker kontakt med faren sin, men dras mellom familien sin og mamma og barna sine. Jeg har ikke vært så sint på lenge.... Uff, det er godt du reagerer og forklarer sønnen din hvordan det er greit å bli behandlet! Er ikke lett. Jeg har alltid blitt forskjellsbehandlet pga. denne feiden og guttene i familien har fått både penger, gaver og sydenturer fordi foreldrene deres har slikket ræva til bestefar. Han er en grusom mann! Rett og slett.. PUH! Deilig å blåse ut ! 

 

Anonymous poster hash: 3b628...470

[PrinsesseHengepupp]

På tide noen sier ifra, og om det ikke fører frem så er det uansett godt å få blåst det litt ut av systemet. 

[petite fleur]

Ville gjort akkurat det samme! Du gjør det moren til mannen din burde gjort da hun levde - står opp for barnet sitt! Så deilig det må være å få tømt seg og ikke minst ikke ha dårlig samvittighet for det etterpå! En liten juleglede i seg selv. Man skal ikke finne seg i alt mulig faenskap. U go girl

 

P.S. Kjenner jeg blir litt nysgjerrig på om dette får noe etterspill.... Keep us posted!

[Anonym bruker]

Ville gjort akkurat det samme! Du gjør det moren til mannen din burde gjort da hun levde - står opp for barnet sitt! Så deilig det må være å få tømt seg og ikke minst ikke ha dårlig samvittighet for det etterpå! En liten juleglede i seg selv. Man skal ikke finne seg i alt mulig faenskap. U go girl

 

P.S. Kjenner jeg blir litt nysgjerrig på om dette får noe etterspill.... Keep us posted!

Etter å ha lest de tilbakemeldingene her inne føles det godt, ja! For jeg var litt redd for at jeg hadde gått over streken, selv om jeg innerst inne vet at noen burde tatt grep her for MANGE år siden.

 

Noen andre over her spurte om sønnen min vet at "bestefaren" ikke er den biologiske, og det vet han, men i veldig mange år hadde han jo kontakt med tanta si og søskenbarna, for de er like gamle som det han er. Han har nok ikke helt fått med seg hvorfor de ikke lenger er i bildet, men tidligere har han ihvertfall fått julegave i postkassa...

Det kan kanskje virke som om jeg er litt opphengt i det materialsitiske med gaver, men for MEG har det ikke noe å si, det er annerledes med et barn og særlig når han har vært med og plukket ut gave til sine søskenbarn... Da er det vanskelig å forklare hvorfor han ikke får gave av dem.... 

 

Hadde mannen min lest meldingen jeg sendte hadde han nok blitt fly forbanna på meg og ment at jeg gikk over streken, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg står for hvert eneste ord, og at noen burde sagt noe om dette allerede da mannen min var liten. For meg er det helt ufattelig at en hel familie kan la en slik "sak" bare ligge i alle år, i min familie sier vi ifra om alt. Er jeg irritert på noe min mor eller søster gjør så sier jeg det, og de gjør det samme, også lar vi det gå. Vi tar opp ting og blir ferdige med ting. I familien hans er det så mange hemmeligheter og hysj-hysj-saker, og alle vet jo om det, det bare snakkes ikke om eller tas ikke opp. Alle vet at "faren" alltid har vært en drittsekk med psykopatiske trekk, ingen har noen gang sagt det til han. For meg er hele familiedynamikken syk...sinnsyk, faktisk, og nå har jeg sagt det! Jeg vet at vi aldri kommer til å høre fra søsteren til mannen igjen, men det gjør meg ingenting. Jeg skal forklare det for sønnen min, og det føltes også godt for meg overfor mannen min, selv om han mener jeg burde holdt kjeft. Han har blitt tråkka på lenge nok, og da han ikke klarer å si ifra selv får jeg gjøre det for han. Og det har jeg gjort! Har litt energi.kick n, kjenner jeg!

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[Anonym bruker]

Du er inngift og du kommer til å ødelegge siste rest av samhold.

Du sier mannen din ville blitt fly forbanna; jeg skjønner han godt. Som innskudd til en familie burde man holde seg langt unna alt av sånne konflikter! Det er mye du ikke vet,historier som er dysset ned.. Ungen din blir lei seg,ja vel! Du har jo allerede forklart han hvorfor de er som de er..og alle familier har dysfunksjonelle ledd. Du burde latt det ligge,tenkt at Dere er sønnen din sin nærmeste familie. Og bare fortsatt å bortforklare oppførselen deres. Når han er gammel nok kan han selv konfrontere de. Hvis han gidder. Neppe! For hvem bryr seg,egentlig? Bortsett fra du!?

 

Anonymous poster hash: 7982d...c81

[Anonym bruker]

Du er inngift og du kommer til å ødelegge siste rest av samhold.

Du sier mannen din ville blitt fly forbanna; jeg skjønner han godt. Som innskudd til en familie burde man holde seg langt unna alt av sånne konflikter! Det er mye du ikke vet,historier som er dysset ned.. Ungen din blir lei seg,ja vel! Du har jo allerede forklart han hvorfor de er som de er..og alle familier har dysfunksjonelle ledd. Du burde latt det ligge,tenkt at Dere er sønnen din sin nærmeste familie. Og bare fortsatt å bortforklare oppførselen deres. Når han er gammel nok kan han selv konfrontere de. Hvis han gidder. Neppe! For hvem bryr seg,egentlig? Bortsett fra du!?

 

Anonymous poster hash: 7982d...c81

Dummeste jeg har lest! Er du søsteren til mannen min? Du mener altså at psykisk mishandling, løgner og forskjellsbehandling skal dysses ned? Og at det er greit at det går utover barna? Du er tydeligvis fra en dysfunksjonell familie selv!

Jeg har sagt til mannen min i mange år: "slutt å ta kontakt og hjelp den mannen ("faren"), men mannen har alltid stilt opp. Helt til for ca 1 år siden, da var det nok, og nå sier han at han skulle ønske han hadde kuttet ut for 20 år siden. At han burde hørt på meg og andre utenforstående da. Nei, nok er nok, og som mor står jeg opp for ungene mine, selv om du mener de også burde bli underkuet og tause av noen de aldri ser! Ser du virkelig ikke at det ikke er greit?

 

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[Nölle_]

Jeg synes du er tøff jeg som tørr å si i fra!

[Anonym bruker]

VELDIG BRA at noen tar ansvar!!!

Bra mannn din er inngiftet i en raus, varm familie hvor dere sier i fra til hverandre om ting og tang og er gode venner likevel. :-) 

Stå på, HI!! 

Anonymous poster hash: 254b2...f58

[Anonym bruker]

JEG kjente jeg ble sint på dine vegne, av å bare lese dette!! FY for noen smålige mennesker!! Enkelte må være så skadet at de ikke evner å føle empati og kjærlighet. Disse folkene har en tendens til å skape elendige familieforhold, hvor alle involverte enten blir såret, eller blir like kjærlighetsløse selv. Jeg ville ikke hatt slike ting i livet mitt! BRA du tar ansvar!

 

Anonymous poster hash: c662d...b3d

[Anonym bruker]

Ikke bruk energi på sånne folk. Skift etternavn og aldri ha kontakt med den igjen. Livet er for kort for piss

 

Anonymous poster hash: ae853...299

[Anonym bruker]

Huff. Trist å tenke på hva som finnes i forskjellige familier der ute...

 

Godt du sendte den.

 

Nå hadde jeg bare tatt avstand fra den gjengen... Og skift etternavn!

 

Anonymous poster hash: eb9c7...790

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor mannen din ikke har kuttet ut de for lengst? Bra jobba HI, enda bedre om du hadde sagt dette høyt om dere alle var samlet og så dratt med deg ungene i en vill fart og smelt døra igjen etter dere. Stakkars barnet ditt som har en pappa som ikke står opp for seg selv. Siste rest av samhold? Hva faen? Hvem gidder å tilbringe verdifull tid med en gjeng idioter?

Anonymous poster hash: d1434...dc4

[overlord]

Drittmennesker, men jeg syns likevel ikke det er din oppgave å sette dem på plass. Riktig å kutte dem ut, men hadde gjort det rolig uten drama- iallefall dersom ikke mannen ønsket å lage en scene slik du har gjort. 

[Anonym bruker]

Drittmennesker, men jeg syns likevel ikke det er din oppgave å sette dem på plass. Riktig å kutte dem ut, men hadde gjort det rolig uten drama- iallefall dersom ikke mannen ønsket å lage en scene slik du har gjort. 

Hvorfor er det ikke min oppgave når det er MINE barn det går ut over og mannen fortsatt er underkuet av gjengen med drittsekker?

Jeg har vært sammen med mannen i over 20 år, og familiedynamikken har vært slik i sikkert 100 år, og aldri har noen sagt noe høyt om noe som helst. Jeg syntes det var på tide! 

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[overlord]

 

Drittmennesker, men jeg syns likevel ikke det er din oppgave å sette dem på plass. Riktig å kutte dem ut, men hadde gjort det rolig uten drama- iallefall dersom ikke mannen ønsket å lage en scene slik du har gjort. 

Hvorfor er det ikke min oppgave når det er MINE barn det går ut over og mannen fortsatt er underkuet av gjengen med drittsekker?

Jeg har vært sammen med mannen i over 20 år, og familiedynamikken har vært slik i sikkert 100 år, og aldri har noen sagt noe høyt om noe som helst. Jeg syntes det var på tide! 

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

 

 

Du skriver selv hvorfor du ikke burde gjort det:

 

"Hadde mannen min lest meldingen jeg sendte hadde han nok blitt fly forbanna på meg og ment at jeg gikk over streken"

 

Hadde du likt at mannen hadde overkjørt deg på denne måten? Flott at du reagerer på at barna dine blir forskjellbehandlet, men det går an å bryte kontakten på annet, mer sivilisert vis.

[Anonym bruker]

 

 

Drittmennesker, men jeg syns likevel ikke det er din oppgave å sette dem på plass. Riktig å kutte dem ut, men hadde gjort det rolig uten drama- iallefall dersom ikke mannen ønsket å lage en scene slik du har gjort. 

Hvorfor er det ikke min oppgave når det er MINE barn det går ut over og mannen fortsatt er underkuet av gjengen med drittsekker?

Jeg har vært sammen med mannen i over 20 år, og familiedynamikken har vært slik i sikkert 100 år, og aldri har noen sagt noe høyt om noe som helst. Jeg syntes det var på tide! 

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

 

 

Du skriver selv hvorfor du ikke burde gjort det:

 

"Hadde mannen min lest meldingen jeg sendte hadde han nok blitt fly forbanna på meg og ment at jeg gikk over streken"

 

Hadde du likt at mannen hadde overkjørt deg på denne måten? Flott at du reagerer på at barna dine blir forskjellbehandlet, men det går an å bryte kontakten på annet, mer sivilisert vis.

 

Han hadde blitt fly forbanna fordi han er vant til å bli underkuet og aldri tør stå for det han mener. Jeg har fortalt han det nå, og han har lest det, og han syntes det var godt å få det ut.

Når noen blir psykisk mishandlet skulle det bare mangle om at andre ikke tok grep, noe annet blir helt feil. Så å se det samme skje barna mine nekter jeg rett og slett, og nå er mannen også enig i at det var greit å ta av lokket på djevelskapen.

 

Kontakten var jo brutt for flere år siden (mannen har ikke snakket med søsteren og "faren" på ca 2 år, de har bare levert en konvolutt med en 200,-lapp i postkassa til jul (bursdag slutta de med for flere år siden). Sønnen min var med meg og plukket ut gave til søskenbarna som vi sendte med den andre søsteren, også skjer dette på julaften at sønnen min går til postkassa når vårt besøk har reist, og kommer tilbake uten en dritt. Det er IKKE greit!, og det har jeg sagt ifra om nå. At andre bare lar slikt gå skjønner jeg ikke!

 

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[Anonym bruker]

Kan også legge til at vår sønn alltid fikk en 200,- lapp mens de andre barnebarna fikk mangedoblet det, enten i form av gaver eller penger. Det er ganske godt synlig når ungene sitter og pakker opp sammen! Og dette skal jeg bare sitte å godta uten å fortelle de hva slags møkkafolk de er? Nei, pokker heller!

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[Anonym bruker]

Hvorfor gir dere gaver til mennesker dere egentlig har kuttet ut?

 

Anonymous poster hash: e71bc...6ef

[Anonym bruker]

Hvorfor gir dere gaver til mennesker dere egentlig har kuttet ut?

 

Anonymous poster hash: e71bc...6ef

Fordi dette er søskenbarna til sønnen. Syntes ikke det er riktig å ikke kjøpe gaver til barn bare fordi foreldrene deres er drittsekker. Er jo ikke barna sin feil!

 

Anonymous poster hash: a1f07...1fa

[skinnfilla]

Long story short  (ikke så veldig short.....):-Mannen min fikk, som 15-åring, greie på at hans far ikke var hans biologiske far, og fikk selvsagt sjokk. Ikke noe mer prat rundt det, bare hysjet ned og aldri snakket om igjen. Det setter STORE spor hos en 15-åring.-Han har to søstre, dvs halvsøstre-Fra mannen var liten av ble han hatet av "bestemoren" altså moren til "liksom-faren" og det skjønte han jo ikke siden han ikke visste at hun var grei mot søstrene men ikke han fordi han ikke var "ekte"! Han visste det jo ikke!-"Faren" har alltid forskjellsebehandlet mannen og de to søstrene, mannen min var en privat slave som bare fikk kjeft og måtte jobbe og styre på helt fra han var liten.-Moren var underkuet og ble behandlet dårlig, hun døde for ca 10 år siden.-Da hun døde viste det seg, selvfølgelig, at "faren" eide alt av verdier , hun betalte regninger og sto ikke som eier av noe som helst. (Dette har egentlig ikke noe å si for saken, for det er ikke det arvemessige jeg er forbanna over her, men alle forsår jo at det ble gjort slik at ikke den "uekte" sønnen skulle få en jævla dritt.)-"Faren" var i en ulykke og fikk en hjerneskade (han ble slått ned, slett ikke rart, da han er en drittsekk), og mannen min anmeldte forholdet til politiet.  NÅ starter noe av dritten:Eldste søster blir forbanna på mannen min, fordi hun mener at han ikke har noe med å blande seg inn i dette, siden han ikke er den "ekte" sønnen. Hun mente at han ikke burde anmeldt volden fordi det førte til at "faren" ikke lenger kunne ha en jævla campingvogn på en jævla campingplass!?!?!?! (Det var eieren av plassen som slo ned "faren" slik at "faren" fikk hjerneskade.-"Faren har alltid oppført seg som en gedigen drittsekk, og mannen min er vant til å bli underkuet og har aldri turt å stå opp for seg selv og si ifra om forskjellsbehandlingen og all uretten,-Etter at moren døde har aldri "faren" tatt kontakt med mannen min. Mannen mine har alltid vært den som har stilt opp, dratt på besøk osv.-Etter at vi fikk barn (søstrene har også barn) syntes forskjellsbehandlingen bare enda mer. Ungen vår på 14har altid fått en 200,- lapp i postkassa (han bor 10 minutters kjøring unna). Vi har ei lita jente på 1 år, og etter at hun ble født har vi ikke høre en drittt fra "Faren", ikke gratulerer, et kort, en hilsen....ingenting! Så over til det som tippet det hele i går: Jeg har en stor familie, og vi er alle sammen på julaften, alltid. Kjempekoselig! Men når alle har reist ser jeg at 14-åringen tar på seg jakka si og går til postkassa. Vi sier at det nok ikke er noe vits, for den er nok tom i år, men han går og kommer selvsagt tilbake tomhendt. (Vi hadde levert gaver til barna til eldstesøsteren tidligere). Ikke noe fra "Bestefar" og heller ikke noe fra "tante" med familie! Det er så smålig at jeg spyr!!!!Ser jo at sønnen vår blir lei seg, for han har aldri skjønt hvorfor "bestefar" aldri har brydd seg om å komme innom, ringe og si gratulerer eller noe som helst, og han skjønner jo heller ikke hvorfor "tante" med fam. heller ikke lenger gjør det. Jeg har prøvd å si til han at de er "spesielle" og at det ikke er noe med han, men det er ikke lett å forklare IDIOTI!Sønnen min har nå begynt å skjønne en god del av dette og spør seg bl.a. hvorfor han har samme etternavn som "bestefar" da de egentlig ikke er familie og ikke bryr seg, og jeg har spurt mannen min det samme, for mannen har jo samme etternavn siden han ikke fikk vite sammheten før han var 15. Jeg mener de burde bytte etternavn og det vil nå sønnen min også...... Så over til i dag:Jeg har fått nok! Etter å ha sett sønnen min i går kveld så eksploderte det i meg! INGEN i den familien har noen gang snakket om noe av forskjellsbehandligen, urettferdigheten, måten faren behandlet moren og mannen min på...ingenting! Alt har bare blitt dysset ned og ikke pratet om. Jeg skrev en mail til eldstesøsteren, og den var skarp så det holdt! Jeg har fortalt hvordan den syke familien deres ser ut for utenforstående og at voksne mennesker ikke kan holde på slik overfor unger! Sønnen min var med og kjøpte gaver til "søskenbarna" sine også sitter han der og innser at de ikke engang har tenkt på han! Jeg har fortalt hvor syk hele slekta deres er (slekta deres er veldig liten, og halvparten av de er ikke på talefot, de er simple, egoistiske naut som sitter på hver sin tue på bondelandet og furter, og det har de gjort i over 100 år...) Jeg føler at jeg har tatt av et lokk som har vært på i 100 år, og det føles så sinnsykt godt!!!! Jeg har null, niks og nada dårlig samvittighet! Jeg vil tro at søsteren er så dum at hun ikke innser at det de holder på med er helt sinnsykt, men jeg syntes hun bare har godt av å høre det. ALt det jag har skrevet her skrev jeg til søsteren, og ingenting av det har noen gang blitt snakket om. Mannen mente jeg ikke skulle gjøre noe, bare sitte å se på at sønnen vår blir behandlet på samme måte som mannen alltid har blitt. Det nekter jeg å gjøre! Han mener jeg ikke skal "vekke enda flere monstre" fra slekta hans men jeg gir faen! Nå er det nok av det! Når det berører MIN unge nekter jeg å sitte der og se på. Da skal det f... meg frem i lyset! GRRRRRRRRR!  ....måtte bare få det ut ! Anonymous poster hash: a1f07...1fa

wow! Applaus

Flott at du står opp for sønnen deres.

Familien virker jo fullstendig gale...