Fryktelig belastende venninne (veldig langt) :-(

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene dine, men det jeg hadde gjort er følgende.

Hvis hun ringer i dag, så hadde jeg ikke svart. Sendt en mld etter en liten stund om at jeg ringer deg tilbake når jeg har tid. Og ikke skrevet noe mer. Så hadde jeg ringt henne etter noen dager. Og sånn ville jeg fortsatt. Hun skjønner hintet etter hvert.

Det der ville jeg aldri orket. Jeg hadde en sånn venninne en gang, dog ikke like ille som din, men hun kunne snakke i flere timer om jobb, pasienter osv. Og det veldig sent på kvelden, jeg fikk aldri lagt meg.

 

Du har familie, jobb og hjem å ta deg av. Men du skriver selv at du har to venninner, så jeg ville være forsiktig med å avblåse henne helt, bare prøvd å fase det litt ut. Hun høres ut som hun vil ha veldig kontroll over deg.

Anonymous poster hash: c5253...d42

[Anonym bruker]

Det er bae det at hun bir så fryktelig såret og krenket og sint dersom jeg ikke tar initiativ til å ringe henne de dagene hun ikke ringer meg. Men da hadde det blitt hver bidige dag, og det kan jo ikke være slik? Når jeg svarer henne at jeg har andre ting jeg må gjøre og at vi uansett snakkes om noen dager kan hun svare at "men synes du ikke det er trist for meg at det alltiid er jeg som tar kontakt? Jeg trenger å skravle og det vet du godt, så da bør du begynne å ta initiativ". Men jeg kan ikke sitte i timesvis hver dag å lytte til hverdagen til en person som jeg ikke bor med tror jeg.

 

Jeg har de siste 2 ukene sluttet å ta tlf så ofte, og da begrenser hun seg også. Når jeg da tebker at nå kan jeg ta kontakt begynner ballen å rulle med en gang og da vil hun avtale samtaler flere ganger om dagen!!!

 

Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan hun har det, men for å være ærlig virker det ikke som om det er noe veldig galt. Hun har endel konflikter med disse andre vennenne sine som hun snakker mye om. Etter denne tiden begynner jeg å se at hun krever mye av de rundt seg og at kanskje de også er litt lei. Jeg blir kanskje brukt som psykolog?

 

Dersom jeg sier ifra til henne vil hun gå til verbalt angrep og legge meg for hat. Dette vet jeg bare etter allt hun forteller.

 

HI

Anonymous poster hash: ad624...b76

[Anonym bruker]

 

Det er bae det at hun bir så fryktelig såret og krenket og sint dersom jeg ikke tar initiativ til å ringe henne de dagene hun ikke ringer meg. Men da hadde det blitt hver bidige dag, og det kan jo ikke være slik? Når jeg svarer henne at jeg har andre ting jeg må gjøre og at vi uansett snakkes om noen dager kan hun svare at "men synes du ikke det er trist for meg at det alltiid er jeg som tar kontakt? Jeg trenger å skravle og det vet du godt, så da bør du begynne å ta initiativ". Men jeg kan ikke sitte i timesvis hver dag å lytte til hverdagen til en person som jeg ikke bor med tror jeg.

 

Jeg har de siste 2 ukene sluttet å ta tlf så ofte, og da begrenser hun seg også. Når jeg da tebker at nå kan jeg ta kontakt begynner ballen å rulle med en gang og da vil hun avtale samtaler flere ganger om dagen!!!

 

Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan hun har det, men for å være ærlig virker det ikke som om det er noe veldig galt. Hun har endel konflikter med disse andre vennenne sine som hun snakker mye om. Etter denne tiden begynner jeg å se at hun krever mye av de rundt seg og at kanskje de også er litt lei. Jeg blir kanskje brukt som psykolog?

 

Dersom jeg sier ifra til henne vil hun gå til verbalt angrep og legge meg for hat. Dette vet jeg bare etter allt hun forteller.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

 

Men kjære HI, DU har ikke behov for å sladre og kjase, og det må hun respektere! Da må hun heller velge 6 andre venninner hun kan ringe de resterende dagene i uka.

 

Trenger du virkelig ei venninne som kommer til å legge deg for hat bare du sier at ikke du vil ha like mye kontakt? Du kommer ikke til å møte på henne. Jeg hadde glatt sagt i fra. Hun eier jo ikke respekt for deg. 

 

Anonymous poster hash: 201c2...3bf

[Gjest Antarctica]

 

Det er bae det at hun bir så fryktelig såret og krenket og sint dersom jeg ikke tar initiativ til å ringe henne de dagene hun ikke ringer meg. Men da hadde det blitt hver bidige dag, og det kan jo ikke være slik? Når jeg svarer henne at jeg har andre ting jeg må gjøre og at vi uansett snakkes om noen dager kan hun svare at "men synes du ikke det er trist for meg at det alltiid er jeg som tar kontakt? Jeg trenger å skravle og det vet du godt, så da bør du begynne å ta initiativ". Men jeg kan ikke sitte i timesvis hver dag å lytte til hverdagen til en person som jeg ikke bor med tror jeg. Jeg har de siste 2 ukene sluttet å ta tlf så ofte, og da begrenser hun seg også. Når jeg da tebker at nå kan jeg ta kontakt begynner ballen å rulle med en gang og da vil hun avtale samtaler flere ganger om dagen!!! Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan hun har det, men for å være ærlig virker det ikke som om det er noe veldig galt. Hun har endel konflikter med disse andre vennenne sine som hun snakker mye om. Etter denne tiden begynner jeg å se at hun krever mye av de rundt seg og at kanskje de også er litt lei. Jeg blir kanskje brukt som psykolog? Dersom jeg sier ifra til henne vil hun gå til verbalt angrep og legge meg for hat. Dette vet jeg bare etter allt hun forteller. HIAnonymous poster hash: ad624...b76

 

Men kjære HI, DU har ikke behov for å sladre og kjase, og det må hun respektere! Da må hun heller velge 6 andre venninner hun kan ringe de resterende dagene i uka. Trenger du virkelig ei venninne som kommer til å legge deg for hat bare du sier at ikke du vil ha like mye kontakt? Du kommer ikke til å møte på henne. Jeg hadde glatt sagt i fra. Hun eier jo ikke respekt for deg.  Anonymous poster hash: 201c2...3bf

 

Helt enig. At HUN trenger å skravle betyr ikke at det DU trenger er mindre viktig. Og du trenger ro og tid til andre ting, det er helt legitimt.

[Mum28]

Jeg syns du burde prøve å snakke med henne, både for hennes og din del. Jeg tror du ville slite mer med dårlig samvittighet hvis du bare sluttet å ta tlf når hun ringte. Hvis hun ikke forstår deg, er det kanskje lurt å prøve å skrive noe ned. Da har iallfall du gjort alt du kunne for å avslutte på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

Fikk det ikke til:-((

 

Nå ringte hun igjen og jeg sa at jeg satt med familien og spise. hun svarte "åja" og begynte å snakke om dagen sin. Jeg gjenntok

" jeg spiser så jeg må" uten at hun hørte. Avbrøt henne og sa igjen at vi sitter og spiser middag og at nå kan jeg ikke sitte å snakke i telefonen. Da ble hun merkbart sint. Hun sa bare "ja ja ja, du får stikke". 

Mannen ble ganske så irritert på meg og jeg føler meg som en taper. Faen! Hvordan bør jeg gjøre det? Ringe og si at vi må snakke om noe, eller ta det midt i en situasjon??

 

HI

Anonymous poster hash: ad624...b76

[Anonym bruker]

 

Fikk det ikke til:-((

 

Nå ringte hun igjen og jeg sa at jeg satt med familien og spise. hun svarte "åja" og begynte å snakke om dagen sin. Jeg gjenntok

" jeg spiser så jeg må" uten at hun hørte. Avbrøt henne og sa igjen at vi sitter og spiser middag og at nå kan jeg ikke sitte å snakke i telefonen. Da ble hun merkbart sint. Hun sa bare "ja ja ja, du får stikke". 

Mannen ble ganske så irritert på meg og jeg føler meg som en taper. Faen! Hvordan bør jeg gjøre det? Ringe og si at vi må snakke om noe, eller ta det midt i en situasjon??

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

 

Du kan jo sende henne en mail eller en lang SMS? Ærlig talt, her må du nesten bare gro deg et par baller og ta fighten. Hun ødelegger ikke bare for deg, men for familien din også

 

Anonymous poster hash: 201c2...3bf

[Anonym bruker]

Begynn å avvise anropet med en standardmelding.

Anonymous poster hash: 238b1...93f

[Anonym bruker]

Kjære deg, HI. Du må innse at dette er manipulering. Din venninne er kun egoistisk. En ekte venninne ville aldri behandlet deg på denne måten. Hun fortjener deg ikke!

 

Anonymous poster hash: c102d...5fb

[Anonym bruker]

Hva har du igjen for å la henne styre hverdagen din? Begynn heller å tenk på hva som er best for deg og din familie og slutt å vær så flink pike.

 

Anonymous poster hash: 8568a...27c

[Gjest ronja røverdatter]

 "Når jeg svarer henne at jeg har andre ting jeg må gjøre og at vi uansett snakkes om noen dager kan hun svare at "men synes du ikke det er trist for meg at det alltiid er jeg som tar kontakt? Jeg trenger å skravle og det vet du godt, så da bør du begynne å ta initiativ".

 

Ikke vanskelig i det hele tatt: "Du ringer meg jo så ofte at du ikke lar meg få sjansen til å ta kontakt med deg.  Jeg skjønner at det du trenger å skravle, men jeg har ikke tid til å skravle så mye som du har behov for. Dersom du ikke kan respektere det, foreslår jeg at du ringer noen av dine andre venner og snakker med dem i stede for, for jeg kan ikke dekke behovet ditt."

 

Om hun blir sint?  Gjør det noe da?  Det er da ikke noe tap, høres det ut som.

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Fikk det ikke til:-((

 

Nå ringte hun igjen og jeg sa at jeg satt med familien og spise. hun svarte "åja" og begynte å snakke om dagen sin. Jeg gjenntok

" jeg spiser så jeg må" uten at hun hørte. Avbrøt henne og sa igjen at vi sitter og spiser middag og at nå kan jeg ikke sitte å snakke i telefonen. Da ble hun merkbart sint. Hun sa bare "ja ja ja, du får stikke". 

Mannen ble ganske så irritert på meg og jeg føler meg som en taper. Faen! Hvordan bør jeg gjøre det? Ringe og si at vi må snakke om noe, eller ta det midt i en situasjon??

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

 

 

Du må la være å ta telefonen! Om du så ringer henne opp igjen når du er ferdig med det du holder på med hver gang i starten så gir det henne likevel et signal om at du har et liv.  Etterhvert kan du forberede henne på at neste uke har jeg det travelt, men jeg kan ringe deg på onsdag når det og det er ferdig. Da kan hun ikke klage på at du aldri ringer, og heller ikke at du ikke har tid til å prate med henne når du har tatt telefonen.

[Anonym bruker]

 

Fikk det ikke til:-((

 

Nå ringte hun igjen og jeg sa at jeg satt med familien og spise. hun svarte "åja" og begynte å snakke om dagen sin. Jeg gjenntok

" jeg spiser så jeg må" uten at hun hørte. Avbrøt henne og sa igjen at vi sitter og spiser middag og at nå kan jeg ikke sitte å snakke i telefonen. Da ble hun merkbart sint. Hun sa bare "ja ja ja, du får stikke".

Mannen ble ganske så irritert på meg og jeg føler meg som en taper. Faen! Hvordan bør jeg gjøre det? Ringe og si at vi må snakke om noe, eller ta det midt i en situasjon??

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

Men hvorfor i all verden tar du telefonen midt i middagen? Da hadde mannen min blitt irritert også. Når vi spiser lar jeg det ringe på lydløst og ringer opp igjen etter maten.

 

Anonymous poster hash: 74ebb...5dd

[Anonym bruker]

Dere har helt rett alle sammen! Jeg må gro meg et par baller nå! Jeg tar seriøst telefonen fordi jeg er redd hun skal bli sint på meg i etterkant og kreve at vi snakker enda mer sammen!! Det går ikke. Jeg kan ikke ha det slik og det kan ikke familien min heller. Nå lar jeg være å ta kontakt og neste gang hun gjør det tar jeg ikke telefonen, sier på melding at jeg er opptatt og ringer en bestemt dag neste uke fordi det er først da jeg har tid. Dersom hun sier at hun må få sladra litt svarer jeg at da må hun ringe noen andre. Så får det bare stå til nå!!!

 

HI

Anonymous poster hash: ad624...b76

[Den perfekte mor, påan igjen]

you go girl!   

[Anonym bruker]

 

Fikk det ikke til:-((

 

Nå ringte hun igjen og jeg sa at jeg satt med familien og spise. hun svarte "åja" og begynte å snakke om dagen sin. Jeg gjenntok

" jeg spiser så jeg må" uten at hun hørte. Avbrøt henne og sa igjen at vi sitter og spiser middag og at nå kan jeg ikke sitte å snakke i telefonen. Da ble hun merkbart sint. Hun sa bare "ja ja ja, du får stikke".

Mannen ble ganske så irritert på meg og jeg føler meg som en taper. Faen! Hvordan bør jeg gjøre det? Ringe og si at vi må snakke om noe, eller ta det midt i en situasjon??

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

Altså - dette tar kaka. Dette er IKKE normal oppførsel!! Jeg får rett og slett assosiasjoner til asberger, kjente en gang en som hadde lignende tendenser. Dette er jo opplagt ikke et gjensidig vennskap så her må du bare følge rådene du har fått i tråden.. Blir helt matt av å lese, stakkars deg! Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 815c3...248

[Gjest Løvemusene]

Skikkelig telefonterrorist, hun der hadde ikke forblitt venninna mi veldig lenge!

 

Hilsen en som dessverre måtte "slå opp" med ei venninne fordi hun regelrett beskyldte meg for å prioritere mannen min foran henne 🙈

 

Lykke til med planen hi..!

[Anonym bruker]

 

Jeg har et skikkelig ille problem som begynner å gjennomsyre mye i livet uten at dette burde vært nødvendig:(

 

Jeg har en gammel venninne fra vgs som etter 10 tok kontakt igjen. Vi var veldig gode venner og det var ikke noen årsak til at vi mistet kontakt annet enn at vi begynte å studere på hver vår kant, fikk mann og nye forpliktelser. Vi har snakket litt opp gjennom årene, men bare sånn innimellom. Det har vært veldig hyggelig og hver gang vi snakket koste vi oss begge der vi satt og mimret om gamle dager og våre nye liv.

 

For ca 2 år siden begynte denne venninnen og ta kontakt oftere enn før og det synes jeg var så kjekt. Jeg begynte selv å slå på tråden oftere og trivdes med det. Etterhvert ble kontakten fra hennes side hyppigere og hyppigere. Hun bor på vestlandet og jeg på sørlandet så vi har ikke sett hverandre på disse 10 årene. Hun jobber med noe helt annet enn meg og har etter brudd et helt annet liv og andre forpliktelser enn jeg. Hun står ganske fritt i sin hverdag mens jeg jobber 8-16 hver dag og studerer hjemme etter dette ved siden av mann, familie, sosialt ect. Etterhvert begynte denne hyppige kontakten å bli et problem. På det meste ringer hun annenhver dag og blir fornærmet dersom jeg må gå etter 2 timer, da hun mener dette er noe man bør prioritere. Jeg er helt enig i at vennskap må prioriteres, men jeg får ikke ting til å gå rundt på grunn av dette. Jeg er helt utslitt når dagen er ferdig kl 19.00 og vil så gjerne kunne slappe av å gjøre "ikkeno" eller være med mannen. Til svar får jeg at "ham ser du jo hver dag". Sant nok.

Når jeg er opptatt, feks på jobb og ser at det ringer tar jeg tlf for å være høflig og spørr om det er noe viktig siden jeg er opptatt på jobb. Da kan hun lett svare at hun bare vil snakke. Jeg sier at jeg er på jobb men da begynner hun faktisk bare å snakke vidre på en historie eller noe.

Er jeg med venner og sier dette tar hun overhode ikke hintet og vil snakke uansett. Jeg bruker sikkert 3-4 ganger på å gjenta at jeg er opptatt med noe annet og at vi får snakke en annen gang. Da må vi avtale med en gang når dette skal være og da må jeg sette av ekstra mange timer.

 

Jeg føler meg råtten og dritt som ikke verdsetter vennsakepet mer. Men jeg klarer bare ikke bruke så mange timer hver uke på en venn som jeg overhode ikke har noe felles med, vi har ingen felles vi kjenner lenger og at samtalene blir så lange at alt må vike for det, det være seg middag, skole, jobb, venner eller faktisk å ta seg en dusj!

 

Samtalene går ut på at jeg lytter til alt som har skjedd i løpet av den siste dagen og alle samtaler hun har hatt. Jeg får ikke snakket noe om meg selv. Jeg sitter faktisk nå, utslitt etter jobb og har snakket i 2 timer på telefon før jeg klarte å rive meg løs med å si at jeg skulle legge meg. Min mann var i starten veldig klar på at man må stille opp for venner som kanskje har det tøft og ikke har mange andre, og jeg er helt enig. Men denne venninnen har dobbelt så mange venner som jeg og er enda mer sosial. Jeg tror ikke lenger dette dreier seg om at hun er ensom, men at jeg blir brukt som en psykolog eller noe slikt. Mannen begynner iallefall å bli ganske lei av at middagen må stå kald fordi venninnen min trenger å fortelle meg hva som skjedde på bybanen i dag...

 

Huff, hva gjør jeg? Vi var jo venner, men nå er det bare så belastende at jeg ikke vet hva. Jeg er så lei av å sitte i timesvis hver uke og høre på at en person forteller meg daglig referat over allt som skjer på andre siden av landet. Jeg vil bare kunne slappe av med en film uten å måtte lyve til henne om at jeg sover. Det funker ikke lenger å si klart ifra at "nå må jeg gå", for hun fortsetter bare. Jeg kan ikke legge på, det er så slemt:(

 

Hva skal jeg gjøre????

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

Det høres ut som om hun prøver å dele livet sitt med deg, men en så tett psykisk relasjon pleier jo tradisjonelt sett å være i et parforhold. Du har jo uansett en mann å dele livet med. Du har en "hovedperson" i livet ditt. Hun må nesten finne en annen person som er ledig. Enten en annen singel venninne eller en mann.

 

Anonymous poster hash: 18a45...c30

[oslofrk]

Hvordan går det?

[Anonym bruker]

Skikkelig telefonterrorist, hun der hadde ikke forblitt venninna mi veldig lenge!

 

Hilsen en som dessverre måtte "slå opp" med ei venninne fordi hun regelrett beskyldte meg for å prioritere mannen min foran henne 🙈

 

Lykke til med planen hi..!

Det måtte jeg også faktisk. Det er utrolig hvor mange som faktisk mener at man skal prioritere venner foran "bare" kjæreste ("kjærester kommer og går, vennskap består"). Kjæresten din blir jo etter hvert familien din. Må man velge så kommer familie først. Alltid. (Hvertfall i mitt hus.)

 

Anonymous poster hash: 18a45...c30

[Gjest Løvemusene]

 

Skikkelig telefonterrorist, hun der hadde ikke forblitt venninna mi veldig lenge!

 

Hilsen en som dessverre måtte "slå opp" med ei venninne fordi hun regelrett beskyldte meg for å prioritere mannen min foran henne 🙈

 

Lykke til med planen hi..!

Det måtte jeg også faktisk. Det er utrolig hvor mange som faktisk mener at man skal prioritere venner foran "bare" kjæreste ("kjærester kommer og går, vennskap består"). Kjæresten din blir jo etter hvert familien din. Må man velge så kommer familie først. Alltid. (Hvertfall i mitt hus.)

 

Anonymous poster hash: 18a45...c30

Enig.. I min situasjon var vi nygifte også...

[SuperFries]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er redd for at hun skal bli sint. Hun bor på andre siden av landet, og det eneste hun kan gjøre er å ringe og sende sms. Begge deler kan du overse. Jeg ville skrevet en sms lik den du har fått forslag om overfor her. At du ikke kan dekke hennes behov for skravling. At du må sette grenser, eks én gang i uka og da maks 1 time.

[Preggie]

Hva er det værste som kan skje hvis hun blir sint på deg? Jeg ville ikke tatt telefonen når jeg er på jobb, spiser middag O.l. Og ville sendt en sms om at jeg var opptatt, ringer deg en annen dag. Hvis hun ble sur for dette, ville jeg bedt henne slutte å ringe meg!

[Gjest Antarctica]

 

Jeg har et skikkelig ille problem som begynner å gjennomsyre mye i livet uten at dette burde vært nødvendig:(

Jeg har en gammel venninne fra vgs som etter 10 tok kontakt igjen. Vi var veldig gode venner og det var ikke noen årsak til at vi mistet kontakt annet enn at vi begynte å studere på hver vår kant, fikk mann og nye forpliktelser. Vi har snakket litt opp gjennom årene, men bare sånn innimellom. Det har vært veldig hyggelig og hver gang vi snakket koste vi oss begge der vi satt og mimret om gamle dager og våre nye liv.

For ca 2 år siden begynte denne venninnen og ta kontakt oftere enn før og det synes jeg var så kjekt. Jeg begynte selv å slå på tråden oftere og trivdes med det. Etterhvert ble kontakten fra hennes side hyppigere og hyppigere. Hun bor på vestlandet og jeg på sørlandet så vi har ikke sett hverandre på disse 10 årene. Hun jobber med noe helt annet enn meg og har etter brudd et helt annet liv og andre forpliktelser enn jeg. Hun står ganske fritt i sin hverdag mens jeg jobber 8-16 hver dag og studerer hjemme etter dette ved siden av mann, familie, sosialt ect. Etterhvert begynte denne hyppige kontakten å bli et problem. På det meste ringer hun annenhver dag og blir fornærmet dersom jeg må gå etter 2 timer, da hun mener dette er noe man bør prioritere. Jeg er helt enig i at vennskap må prioriteres, men jeg får ikke ting til å gå rundt på grunn av dette. Jeg er helt utslitt når dagen er ferdig kl 19.00 og vil så gjerne kunne slappe av å gjøre "ikkeno" eller være med mannen. Til svar får jeg at "ham ser du jo hver dag". Sant nok.

Når jeg er opptatt, feks på jobb og ser at det ringer tar jeg tlf for å være høflig og spørr om det er noe viktig siden jeg er opptatt på jobb. Da kan hun lett svare at hun bare vil snakke. Jeg sier at jeg er på jobb men da begynner hun faktisk bare å snakke vidre på en historie eller noe.

Er jeg med venner og sier dette tar hun overhode ikke hintet og vil snakke uansett. Jeg bruker sikkert 3-4 ganger på å gjenta at jeg er opptatt med noe annet og at vi får snakke en annen gang. Da må vi avtale med en gang når dette skal være og da må jeg sette av ekstra mange timer.

Jeg føler meg råtten og dritt som ikke verdsetter vennsakepet mer. Men jeg klarer bare ikke bruke så mange timer hver uke på en venn som jeg overhode ikke har noe felles med, vi har ingen felles vi kjenner lenger og at samtalene blir så lange at alt må vike for det, det være seg middag, skole, jobb, venner eller faktisk å ta seg en dusj!

Samtalene går ut på at jeg lytter til alt som har skjedd i løpet av den siste dagen og alle samtaler hun har hatt. Jeg får ikke snakket noe om meg selv. Jeg sitter faktisk nå, utslitt etter jobb og har snakket i 2 timer på telefon før jeg klarte å rive meg løs med å si at jeg skulle legge meg. Min mann var i starten veldig klar på at man må stille opp for venner som kanskje har det tøft og ikke har mange andre, og jeg er helt enig. Men denne venninnen har dobbelt så mange venner som jeg og er enda mer sosial. Jeg tror ikke lenger dette dreier seg om at hun er ensom, men at jeg blir brukt som en psykolog eller noe slikt. Mannen begynner iallefall å bli ganske lei av at middagen må stå kald fordi venninnen min trenger å fortelle meg hva som skjedde på bybanen i dag...

Huff, hva gjør jeg? Vi var jo venner, men nå er det bare så belastende at jeg ikke vet hva. Jeg er så lei av å sitte i timesvis hver uke og høre på at en person forteller meg daglig referat over allt som skjer på andre siden av landet. Jeg vil bare kunne slappe av med en film uten å måtte lyve til henne om at jeg sover. Det funker ikke lenger å si klart ifra at "nå må jeg gå", for hun fortsetter bare. Jeg kan ikke legge på, det er så slemt:(

Hva skal jeg gjøre????Anonymous poster hash: ad624...b76

Det høres ut som om hun prøver å dele livet sitt med deg, men en så tett psykisk relasjon pleier jo tradisjonelt sett å være i et parforhold. Du har jo uansett en mann å dele livet med. Du har en "hovedperson" i livet ditt. Hun må nesten finne en annen person som er ledig. Enten en annen singel venninne eller en mann.Anonymous poster hash: 18a45...c30

Helt enig. I hovedinnlegget virker det jo også som om denne dama har "brukt opp" (slitt ut) alle vennene hun har der hun bor, alle hun har blitt kjent med i nyere tid etc, og så begynner å leite bakover i historien etter folk som ennå ikke har blitt lei henne eller blitt snakket i senk.

[Anonym bruker]

Oppdatering:

Hun ringte igjen i går etter at hun hadde ring meg under middagen. Jeg tok ikke telefonen, men skrev heller en sms der det sto: jeg er opptatt nå og blir opptatt med familien til etter romjula, men jeg ringer deg på fredag. God jul". Var det ok? Hva gjør jeg dersom hun ringer i jula?

Anonymous poster hash: ad624...b76