Fryktelig belastende venninne (veldig langt) :-(

[Anonym bruker]

Jeg har et skikkelig ille problem som begynner å gjennomsyre mye i livet uten at dette burde vært nødvendig:(

 

Jeg har en gammel venninne fra vgs som etter 10 tok kontakt igjen. Vi var veldig gode venner og det var ikke noen årsak til at vi mistet kontakt annet enn at vi begynte å studere på hver vår kant, fikk mann og nye forpliktelser. Vi har snakket litt opp gjennom årene, men bare sånn innimellom. Det har vært veldig hyggelig og hver gang vi snakket koste vi oss begge der vi satt og mimret om gamle dager og våre nye liv.

 

For ca 2 år siden begynte denne venninnen og ta kontakt oftere enn før og det synes jeg var så kjekt. Jeg begynte selv å slå på tråden oftere og trivdes med det. Etterhvert ble kontakten fra hennes side hyppigere og hyppigere. Hun bor på vestlandet og jeg på sørlandet så vi har ikke sett hverandre på disse 10 årene. Hun jobber med noe helt annet enn meg og har etter brudd et helt annet liv og andre forpliktelser enn jeg. Hun står ganske fritt i sin hverdag mens jeg jobber 8-16 hver dag og studerer hjemme etter dette ved siden av mann, familie, sosialt ect. Etterhvert begynte denne hyppige kontakten å bli et problem. På det meste ringer hun annenhver dag og blir fornærmet dersom jeg må gå etter 2 timer, da hun mener dette er noe man bør prioritere. Jeg er helt enig i at vennskap må prioriteres, men jeg får ikke ting til å gå rundt på grunn av dette. Jeg er helt utslitt når dagen er ferdig kl 19.00 og vil så gjerne kunne slappe av å gjøre "ikkeno" eller være med mannen. Til svar får jeg at "ham ser du jo hver dag". Sant nok.

Når jeg er opptatt, feks på jobb og ser at det ringer tar jeg tlf for å være høflig og spørr om det er noe viktig siden jeg er opptatt på jobb. Da kan hun lett svare at hun bare vil snakke. Jeg sier at jeg er på jobb men da begynner hun faktisk bare å snakke vidre på en historie eller noe.

Er jeg med venner og sier dette tar hun overhode ikke hintet og vil snakke uansett. Jeg bruker sikkert 3-4 ganger på å gjenta at jeg er opptatt med noe annet og at vi får snakke en annen gang. Da må vi avtale med en gang når dette skal være og da må jeg sette av ekstra mange timer. 

 

Jeg føler meg råtten og dritt som ikke verdsetter vennsakepet mer. Men jeg klarer bare ikke bruke så mange timer hver uke på en venn som jeg overhode ikke har noe felles med, vi har ingen felles vi kjenner lenger og at samtalene blir så lange at alt må vike for det, det være seg middag, skole, jobb, venner eller faktisk å ta seg en dusj! 

 

Samtalene går ut på at jeg lytter til alt som har skjedd i løpet av den siste dagen og alle samtaler hun har hatt. Jeg får ikke snakket noe om meg selv. Jeg sitter faktisk nå, utslitt etter jobb og har snakket i 2 timer på telefon før jeg klarte å rive meg løs med å si at jeg skulle legge meg. Min mann var i starten veldig klar på at man må stille opp for venner som kanskje har det tøft og ikke har mange andre, og jeg er helt enig. Men denne venninnen har dobbelt så mange venner som jeg og er enda mer sosial. Jeg tror ikke lenger dette dreier seg om at hun er ensom, men at jeg blir brukt som en psykolog eller noe slikt. Mannen begynner iallefall å bli ganske lei av at middagen må stå kald fordi venninnen min trenger å fortelle meg hva som skjedde på bybanen i dag...

 

Huff, hva gjør jeg? Vi var jo venner, men nå er det bare så belastende at jeg ikke vet hva. Jeg er så lei av å sitte i timesvis hver uke og høre på at en person forteller meg daglig referat over allt som skjer på andre siden av landet. Jeg vil bare kunne slappe av med en film uten å måtte lyve til henne om at jeg sover. Det funker ikke lenger å si klart ifra at "nå må jeg gå", for hun fortsetter bare. Jeg kan ikke legge på, det er så slemt:(

 

Hva skal jeg gjøre????

Anonymous poster hash: ad624...b76

[Anonym bruker]

Slutte å ta telefonen.

Anonymous poster hash: aa972...c79

[Anonym bruker]

La vær å svar på tlf! Sett den på lydløs...

 

Anonymous poster hash: 66acb...490

[Elsker livet]

Neste gang hun ringer f.eks en mandag tar du ikke telefonen. Skriv så en melding om at du ringer henne på fredag, og at du ikke kan bruke så mye tid i telefonen lengre fordi det går ut over jobb, familie, studier, familie og personlige behov. Noen ganger må man sette ned foten for å verne både seg selv og familien sin. 

[Anonym bruker]

Kjempe trist at hun ikke tar hintet

Hun ødelegger for seg selv

 

Anonymous poster hash: 4cafd...d19

[Anonym bruker]

Ja, ikke ta tlf..sett den på lydløs! Herlighet for ei venninne

 

Anonymous poster hash: 617eb...b04

[Anonym bruker]

Jeg mener du bør være ærlig å si at det å høre en snakke så detaljert om livet sitt sliter deg ut og er ikke nødvendig.

Vidre så kan hun ikke få lov til å spille på samvittigheten din for å bruke deg sånn, spør henne hva hun tror du får ut av vennskapet deres!

Be henne tenke igjennom det og at hun skal respektere dine grenser og behov for å hvile.

Gi henne beskjed om at du kommer til å ringe henne når du vil snakke med henne, men nå trenger du en pause så får hun skrive dagbok så lenge. hvis hun ikke godtar det så kan du spille på hennes samvittighet ved å speile hva hun sier eks du er ikke en skikkelig venninne hvis du ikke tar deg tid til meg blir du er ikke en skikkelig venninne hvis du ikke lar meg få tid.

Ingenting kan vokse hvis det ikke får nok luft, det gjelder også vennskap, men vær ærlig istedet for å slutte å ta telefonen da slipper hun å sitte og lure på hva hun har gjort galt mm.

 

 

Anonymous poster hash: b87ca...f86

[Anonym bruker]

La være å ta tlf. Enkelt å greit.

Har ho ikke antenner, eller?

 

Anonymous poster hash: 649eb...97e

[Superdolly]

Enig med Elsker livet. Jeg mener også at du godt kan legge på etter å ha sagt at det ikke passer, selv om hun fortsetter. Hun fortsetter fordi det virker, da hindrer hun deg i å legge på. Jeg ville sagt beklager, nå må jeg gå og spise middagen min før den lir kald og så lagt på. Ringer hun opp igjen med en gang, ikke svar. Slå av telefonen eller sett den på lydløs.

 

Jeg mener at når et vennskap tapper deg for enrgi mer enn det gir deg, da trengs det endringer. Og de endringene er det du som må stå for, for hun virker mer enn fornøyd med å ha det slik det er nå.

[Sint naken biltyv]

Bare slutt å ta telefonen. Skriv en melding å forklar hvorfor du ikke kan prate med henne hele tiden. Så ringer du henne engang i uka eller noe. Her må du rett og slett sette ned foten.

[Twintipp og himmelblå]

Ikke ta telefonen og ikke la hun styre ditt liv. Vennskap skal være hyggelig og ikke energitappende.

Om jeg ikke orker svare tlf så gjør jeg ikke det. Skriver bare mld senere om at jeg var opptatt og at jeg ringer senere:)

 

Cluet er, ikke svar! Svar når du vil:)

Virker jo ikke som en spesielt hyggelig dame heller spør du meg😳

[Anonym bruker]

Tusen takk dere. Jeg vet jeg er en ganske så dum person nå.

Jeg er bare så usikker på det å legge på og la være å svare. Det gjør så vanvittig vondt å bli avvist slik, sikkert for alle. Dessuten burde jeg kanskje si noe til henne om at dette ikke fungerer? Hva tenker dere? Er så trist å ha mistet en så god venninne, men jeg kan jo ikke fortsette slik:(

Bør jeg ha "the talk" med henne? Eller mener dere at jeg bør væree så hard og la være å svare?

 

hi

Anonymous poster hash: ad624...b76

[Elsker livet]

 

Tusen takk dere. Jeg vet jeg er en ganske så dum person nå.

Jeg er bare så usikker på det å legge på og la være å svare. Det gjør så vanvittig vondt å bli avvist slik, sikkert for alle. Dessuten burde jeg kanskje si noe til henne om at dette ikke fungerer? Hva tenker dere? Er så trist å ha mistet en så god venninne, men jeg kan jo ikke fortsette slik:(

Bør jeg ha "the talk" med henne? Eller mener dere at jeg bør væree så hard og la være å svare?

 

hi

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

 

Jeg mener du kan droppe å formidle det muntlig, hun vil kanskje ikke høre etter allikevel? Send en melding etter hun har ringt, der du ikke svarer.

[Anonym bruker]

 

Tusen takk dere. Jeg vet jeg er en ganske så dum person nå.

Jeg er bare så usikker på det å legge på og la være å svare. Det gjør så vanvittig vondt å bli avvist slik, sikkert for alle. Dessuten burde jeg kanskje si noe til henne om at dette ikke fungerer? Hva tenker dere? Er så trist å ha mistet en så god venninne, men jeg kan jo ikke fortsette slik:(

Bør jeg ha "the talk" med henne? Eller mener dere at jeg bør væree så hard og la være å svare?

 

hi

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

Du må snakket med henne ( det sa jegblebger opp også). Det er vondt å bli avvist, men hvis du snakker m henne så vet hun hvorfor også kan hun også velge/ være med å påvirke hva som kan fungere for dere begge!!

 

Anonymous poster hash: b87ca...f86

[Anonym bruker]

Du blir utnyttet. Denne venninnen din er egoistisk og bryr seg ikke om deg. Hun bryr seg kun om hva du kan gjøre for henne. Du er hobbypsykologen hennes. Dette telefonforholdet deres har ingenting med vennskap å gjøre.

Høres ut som min tidligere venninne....Kanskje det er henne

 

Anonymous poster hash: c102d...5fb

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte men vi bor i samme by. Min venninne har gått gjennom mye tøft og er nå i en ny krise. Jeg er tilgjengelig 24/7 og lytter og lytter , støtter og støtter. Jeg ringer og spør hvordan det går. Hun ringer minst 2 ganger daglig. Nå spurte jeg henne om barna hørte på når vi pratet. Hun og barna satt i bilen og hun langet ut om faren deres. Ting barn ikke bør høre etter min mening. Spurte forsiktig om de hørte hva hun sa og hun klikket på meg. At hun ikke er helt sprengt! Ungene sitter jo bak i bilen. de hører ingenting. Så sa hun at hun ikke orket å prate med meg nå og la på. Jeg satt sjokkert igjen og tenkte at dette er takken for å stille opp for henne. Hun forteller meg stadig vekk at jeg duller for mye med mine barn. Hun kan kritisere meg men jeg kan ikke spørre et enkelt spørsmål. Hun er i en vanskelig situasjon og har ingen filter for hva hun prater om mens barna hører på. De måtte jo høre henne når de sitter i samme bil....bør jeg ta kontakt eller vente å se om hun gjør det? Liker ikke sånne fjortiskonflikter.....

 

Anonymous poster hash: e5334...8f6

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som bruker meg når livet er vanskelig. Hun ringer mye i perioder og klager sin nød. Så lenge jeg sier meg enig fortsetter hun å ringe. Dersom jeg er uenig og gir uttrykk for dette går det lang tid før jeg hører noe igjen.

 

Jeg hører fortsatt en del på henne, men har innsett at jeg ikke kan legge for mye energi i hennes trøblete liv. Hun ringer aldri for å fortelle noe hyggelig og vil aldri finne på noe sammen.

 

Anonymous poster hash: 5b5eb...fd9

[Anonym bruker]

 

Tusen takk dere. Jeg vet jeg er en ganske så dum person nå.

Jeg er bare så usikker på det å legge på og la være å svare. Det gjør så vanvittig vondt å bli avvist slik, sikkert for alle. Dessuten burde jeg kanskje si noe til henne om at dette ikke fungerer? Hva tenker dere? Er så trist å ha mistet en så god venninne, men jeg kan jo ikke fortsette slik:(

Bør jeg ha "the talk" med henne? Eller mener dere at jeg bør væree så hard og la være å svare?

 

hi

 

Anonymous poster hash: ad624...b76

 

Det er ikke så farlig og ikke svare hver gang hun ringer, evt ringe opp når det passer deg og si at jeg har ikke så mye tid. Og etterhvert glir det lenger og leger tid mellom samtalene, da blir det en heller naturlig avsluttning.

 

Anonymous poster hash: c8f9d...44a

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte men vi bor i samme by. Min venninne har gått gjennom mye tøft og er nå i en ny krise. Jeg er tilgjengelig 24/7 og lytter og lytter , støtter og støtter. Jeg ringer og spør hvordan det går. Hun ringer minst 2 ganger daglig. Nå spurte jeg henne om barna hørte på når vi pratet. Hun og barna satt i bilen og hun langet ut om faren deres. Ting barn ikke bør høre etter min mening. Spurte forsiktig om de hørte hva hun sa og hun klikket på meg. At hun ikke er helt sprengt! Ungene sitter jo bak i bilen. de hører ingenting. Så sa hun at hun ikke orket å prate med meg nå og la på. Jeg satt sjokkert igjen og tenkte at dette er takken for å stille opp for henne. Hun forteller meg stadig vekk at jeg duller for mye med mine barn. Hun kan kritisere meg men jeg kan ikke spørre et enkelt spørsmål. Hun er i en vanskelig situasjon og har ingen filter for hva hun prater om mens barna hører på. De måtte jo høre henne når de sitter i samme bil....bør jeg ta kontakt eller vente å se om hun gjør det? Liker ikke sånne fjortiskonflikter.....Anonymous poster hash: e5334...8f6

Haha du er jo akkurat like ego som du beskylder venninnen din for å være; istedet for å konsentrere deg om HI sin situasjon, kuppet du tråden til ditt eget problem!

 

Anonymous poster hash: 5a246...644

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er ikke uhøflig å ikke ta telefonen mens du er på jobb eller med venner, tvert imot. Det er svært uhøflig å ta telefonen i de situasjonene. Det er respektløs ovenfor vennene du er sammen med, arbeidsgiver og evt kunder. Send henne evt en melding etterpå at du så hun hadde ringt, men at du var opptatt og ringer henne igjen i kveld/morgen/torsdag eller hva som nå måtte passe.

 

Det er vondt å bli avvist, men å ikke ta telefonen når det ikke passer er ikke å avvise noen.

[Anonym bruker]

Ville som flere sier ikke tatt tlf så ofte, men sent en mld om at du er opptatt nå, dere kan snakkes en annen dag det passer bedre. Om hun tar det opp at dere prater mye mindre for tiden så er det jo en gylden anledning til å si at du merker at det å bruke så mye tid i tlf etter jobb stjeler masse tid fra andre ting som du må gjøre, som lage middag, spise, dusje, være med barna, ha litt tid med mannen (du kan jo si at han er litt sjalu på tlf og at du merker forholdet mellom dere preges av det). la det fast litt ut før du tar denne samtalen, det beste er om hun ymter frempå med det, i steden for å si: nå må vi snakke litt sammen om noe..

Anonymous poster hash: 341e4...c40

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn venninne som tok helt kverken på meg med timelange telefonsamtaler mange dager i uka. Jeg måtte rett og slett bare slutte og ta telefonen. Av og til sendte jeg sms og beklaget at jeg var trøtt og ikke orket å prate. Eller sa at jeg hadde hatt tlf på lydløs og ikke sett anropet før det var for sent å ringe tilbake. Etterhvert sluttet hun å ringe. Slik hun holder på er ekstremt egoistisk, og du skal ikke måtte holde ut dette, du blir jo helt utmattet.

 

Anonymous poster hash: 74ebb...5dd

[Gjest Antarctica]

Du får si at du ikke er klar til å bli en SÅÅÅ stor del av en annens liv - du har allerede en familie, og skal ikke erstatte en familie for henne.

[Puppen og lillemor]

Er det bare jeg som tenker at det ligger noe mer bak denne (nesten) desperate kontakten? Er hun ensom? Sliter hun med andre ting?

 

Er det ikke en mer medmenneskelig ting å gjøre å prøve å snakke med henne om dette? Spørre hvordan hun egentlig har det, at det blir i overkant mye med denne kontakten osv. Hjelpe henne med å selv forstå grunnen til dette behovet for lange samtaler annenhver dag..

 

Dette betyr ikke at du ikke samtidig kan sette ned foten! Ikke ta telefonen på jobb - send en sms om at du ringer henne på et bestemt tidspunkt - og pass på at du ringer akkurat da!!

[Iiiiik]

Det er i hvert fall innlysende at du må bestemme deg. Ved å ergre deg, men ikke endre noe, vil hun ikke forstå at dette ikke er OK for deg. Jeg synes det er helt greit å ikke ta telefonen hver gang den ringer. Min er ofte på lydløs, rett og slett fordi jeg ikke ønsker at livet skal bli styrt av telefonen. Jeg sender en melding når jeg ser at noen har ringt og sier at det passet ikke nå, kan jeg ringe deg tilbake i morgen?

 

Jeg er usikker på om det har noe for seg at du prøver å forklare henne hvordan det oppfattes. Det er vel en grunn til at hun trenger en gammel venninne som samtalepartner flere ganger i uka, en venninne hun ikke har sett på åresvis. Hun mangler sannsynligvis både sosial kompetanse og selvinnsikt. Det viktigste er at du setter grenser for deg selv. Hvis og når hun spør, kan du forklare at det blir for mye for deg og at du dessverre ikke har plass til et vennskap som tar så mye tid. Ikke skyld på mannen din, det synes jeg er litt feigt. Hvis du mener det, kan du gjerne si at du vil ha litt kontakt, men ikke så mye som det har vært i det siste. Blir hun fornærmet, vel så blir hun det. Hvis det gjør deg stresset, så trenger kanskje du også å øve deg på å sette grenser som passer for deg selv og å tåle at andre ikke er helt fornøyde.