Jeg og mannen er begynt å sloss.. ?!

[Anonym bruker]

Vi har kranglet daglig i ca 1 år nå og nådd bristepunktet de siste par mnd.. Siste uken har det gått så gale og tatt så av at vi direkte har 'sloss'. Har ALDRI opplevd lignende..har ALDRI vært så sint..itillegg har ting begynt å gå så langt at jeg direkte er begynt å kjenne på et hat for mannen. Julen er jo mer eller mindre ødelagt for oss, og jeg er redd for å ødelegge julen for barna og. Ikke minst at barna skal få mere med seg av all denne kranglingen enn de allerede har gjort. Det er kritisk her og jeg vet ikke mine arme råd. Time hos fvk har vi ikke fått før i januar. What to do?!? (

 

Anonymous poster hash: a976f...567

[Anonym bruker]

Dette er kjempeskadelig for barna, og du som er voksen må ta ansvar! Det er omsorgssvikt å ikke skjerme barna dine fra å være vitne til vold! ( og ja, de hører det selv om du tror de sover!!!) Pakk kofferten din og dra fra ham!

 

Anonymous poster hash: 26ae1...c5c

[Twintipp og himmelblå]

Dere kan ikke bo under samme tak!

Om du hadde visst hvor skade barn tar av slike konflikter mellom dere.

Kan du ikke ta med barna til dine foreldre? Mannen bo hos en kamerat?

Det der går ikke, og du må ta ansvar for at det ikke skjer!

[Anonym bruker]

Dette er kjempeskadelig for barna, og du som er voksen må ta ansvar! Det er omsorgssvikt å ikke skjerme barna dine fra å være vitne til vold! ( og ja, de hører det selv om du tror de sover!!!) Pakk kofferten din og dra fra ham!

 

Anonymous poster hash: 26ae1...c5c

Jeg vet!(( er i grunn mitt hus og han nekter å flytte før jul!! Jeg har sagt han må flytte Nå, at dette gikk for langt nå ikveld når vi sloss for 2 gang på bare noen dager. Roper å skriker, kaller meg både det ene og andre. Hva i alle dager skal jeg gjøre?!?

 

 

Anonymous poster hash: a976f...567

[Anonym bruker]

Reis til foreldrene dine, søsken eller venner. Dere kan ikke være i samme hus. 

Anonymous poster hash: 35b4f...0bc

[Anonym bruker]

ta med deg barna og dra!

 

Anonymous poster hash: 26ae1...c5c

[Anonym bruker]

Dere kan ikke bo under samme tak!

Om du hadde visst hvor skade barn tar av slike konflikter mellom dere.

Kan du ikke ta med barna til dine foreldre? Mannen bo hos en kamerat?

Det der går ikke, og du må ta ansvar for at det ikke skjer!

Jeg prøver! Og jeg Har prøvd! Tatt oss til fvk, kontaktet andre terapauter, pratet med legen min osv. Har prøvd å prate med mannen og endre ting til st ting skal bli bra igjen. Har heller bare blitt verre og verre.!! Barna ser Daglig krangling. Ingens lossing har de vært vitne til..(enda?! (!) jeg har prøvd å få dette til å ta slutt, jeg har prøvd å få mannen til å forstå alvorligheten. Han bare presser og presser. Han stopper ikke!!

Jeg har bedt han å flytte, flere ganger! Så blir ting bra i en dag eller to, så er det påan igjen.

Jeg er jo delskyldig i å la barna mine gå igjennom dette!!!! Jeg prøver å stoppe dette!!!jeg prøver å få han UT!!! Han nekter!!!! ((

 

Anonymous poster hash: a976f...567

[Anonym bruker]

 

Dere kan ikke bo under samme tak!

Om du hadde visst hvor skade barn tar av slike konflikter mellom dere.

Kan du ikke ta med barna til dine foreldre? Mannen bo hos en kamerat?

Det der går ikke, og du må ta ansvar for at det ikke skjer!

Jeg prøver! Og jeg Har prøvd! Tatt oss til fvk, kontaktet andre terapauter, pratet med legen min osv. Har prøvd å prate med mannen og endre ting til st ting skal bli bra igjen. Har heller bare blitt verre og verre.!! Barna ser Daglig krangling. Ingens lossing har de vært vitne til..(enda?! (!) jeg har prøvd å få dette til å ta slutt, jeg har prøvd å få mannen til å forstå alvorligheten. Han bare presser og presser. Han stopper ikke!!

Jeg har bedt han å flytte, flere ganger! Så blir ting bra i en dag eller to, så er det påan igjen.

Jeg er jo delskyldig i å la barna mine gå igjennom dette!!!! Jeg prøver å stoppe dette!!!jeg prøver å få han UT!!! Han nekter!!!! ((

 

Anonymous poster hash: a976f...567

 

 

Da reiser du, om så til et krisesenter. Dette er svært skadelig for barna dine. 

 

Anonymous poster hash: 35b4f...0bc

[Gjest Antarctica]

Forlat rommet når en konflikt eskalerer. Ikke bli med på eskaleringen. Sånn helt akutt er det det du MÅ nå.

 

Men klarer du å si på en rolig og ydmyk måte mens dere begge er i fredelig humør og ikke krangler, at nå er dere kommet så langt ned som dere kan komme, og at du gjerne vil ha ham med på å få det bedre? Uten å "invitere" til mer krangel eller gå inn i konfliktområdene, men holde dere BARE til det skadelige atferdsmønsteret dere har nå for tida?

[Twintipp og himmelblå]

 

Dere kan ikke bo under samme tak!

Om du hadde visst hvor skade barn tar av slike konflikter mellom dere.

Kan du ikke ta med barna til dine foreldre? Mannen bo hos en kamerat?

Det der går ikke, og du må ta ansvar for at det ikke skjer!

Jeg prøver! Og jeg Har prøvd! Tatt oss til fvk, kontaktet andre terapauter, pratet med legen min osv. Har prøvd å prate med mannen og endre ting til st ting skal bli bra igjen. Har heller bare blitt verre og verre.!! Barna ser Daglig krangling. Ingens lossing har de vært vitne til..(enda?! (!) jeg har prøvd å få dette til å ta slutt, jeg har prøvd å få mannen til å forstå alvorligheten. Han bare presser og presser. Han stopper ikke!!

Jeg har bedt han å flytte, flere ganger! Så blir ting bra i en dag eller to, så er det påan igjen.

Jeg er jo delskyldig i å la barna mine gå igjennom dette!!!! Jeg prøver å stoppe dette!!!jeg prøver å få han UT!!! Han nekter!!!! ((

 

Anonymous poster hash: a976f...567

Som du sier, dette blir ikke bedre! Det er vanskelig, brutalt og rått, men du må handle. Det går! Kan du dra hjem til dine foreldre? Kontakte hans og dine foreldre å få flere på banen som kan hjelpe dere.

Om det blir krise og det ikke er noen som kan hjelpe dere primært, må du kontakte krisesenteret. Der får du hjelp!

[Anonym bruker]

Min mor er død og min far har jeg ikke så god kontakt med. Svigerfamilien min behandler meg som støv og en nobody, kontakter jeg de vil de si at sønnen deres er perfekt og at det er meg det er feil med. Årsaken til at huset primært er mitt er for jeg gikk inn med stort innskudd fra arven etter min mor. Jeg vil ha han ut herfra.. Jeg skulle ønske for alt i verden at dette skulle funke da jeg egentlig ikke har noen andre enn denne lille familien min.. eneste jeg har bortsett fra barna er min bestemor som er 94 år..og hun har jeg vell heller ikke så mye lenger.. Har et par gode venner, men de har sitt og sin familie så.

Jeg VIL at dette skal fungere, men jeg vet jo innerst inne at det langt ifra gjør det!

Er absurd å tenke på hva jeg føler, og klarer ikke helt å beskrive d heller.. Jeg lever i et kappløp..et kappløp For ungene, og Mot tiden. Jeg prøver og prøver så fort jeg bare klarer å ordne dette, å redde dette!! Samtidig kjenner jeg gnisten på lunten komme nermere og nermere for hver dag..den er så nerme nå at jeg står å Ser på den, og strekker jeg hånda ut, så kan jeg Ta på den.

Tiden renner ut , barna mine lider under dette, jeg kjenner det på hele kroppen at den verker etter å 'redde' dem...men så kommer håpet..

 

Jeg er desperat etter endring..nå.

 

Anonymous poster hash: a976f...567

[Anonym bruker]

Barna dine har lidd daglig i over et år. Kranglingen deres kommer til å forbli et av de sterkeste barndomsminnene deres for alltid. Du kan ikke vente lengre på en løsning. Dere kan ikke være under samme tak. Nekter han å dra, så må du dra på et krisesenter NÅ. 

Kampen om huset, fvk og slikt får dere ta i neste runde når det hele har roet seg. 

Anonymous poster hash: 35b4f...0bc

[Anonym bruker]

Min mor er død og min far har jeg ikke så god kontakt med. Svigerfamilien min behandler meg som støv og en nobody, kontakter jeg de vil de si at sønnen deres er perfekt og at det er meg det er feil med. Årsaken til at huset primært er mitt er for jeg gikk inn med stort innskudd fra arven etter min mor. Jeg vil ha han ut herfra.. Jeg skulle ønske for alt i verden at dette skulle funke da jeg egentlig ikke har noen andre enn denne lille familien min.. eneste jeg har bortsett fra barna er min bestemor som er 94 år..og hun har jeg vell heller ikke så mye lenger.. Har et par gode venner, men de har sitt og sin familie så.

Jeg VIL at dette skal fungere, men jeg vet jo innerst inne at det langt ifra gjør det!

Er absurd å tenke på hva jeg føler, og klarer ikke helt å beskrive d heller.. Jeg lever i et kappløp..et kappløp For ungene, og Mot tiden. Jeg prøver og prøver så fort jeg bare klarer å ordne dette, å redde dette!! Samtidig kjenner jeg gnisten på lunten komme nermere og nermere for hver dag..den er så nerme nå at jeg står å Ser på den, og strekker jeg hånda ut, så kan jeg Ta på den.

Tiden renner ut , barna mine lider under dette, jeg kjenner det på hele kroppen at den verker etter å 'redde' dem...men så kommer håpet..

 

Jeg er desperat etter endring..nå.

 

Anonymous poster hash: a976f...567

Krisesenter !! Nå!! For dine barns skyld!! Der får du hjelp og gode råd om veien videre, og deg og barna har det trygt. Her får du hjelp av fagfolk som er eksperter på dette! Du er i en akutt situasjon utifra det du skriver.

 

Anonymous poster hash: 014fd...731

[Gjest Antarctica]

Min mor er død og min far har jeg ikke så god kontakt med. Svigerfamilien min behandler meg som støv og en nobody, kontakter jeg de vil de si at sønnen deres er perfekt og at det er meg det er feil med. Årsaken til at huset primært er mitt er for jeg gikk inn med stort innskudd fra arven etter min mor. Jeg vil ha han ut herfra.. Jeg skulle ønske for alt i verden at dette skulle funke da jeg egentlig ikke har noen andre enn denne lille familien min.. eneste jeg har bortsett fra barna er min bestemor som er 94 år..og hun har jeg vell heller ikke så mye lenger.. Har et par gode venner, men de har sitt og sin familie så.

Jeg VIL at dette skal fungere, men jeg vet jo innerst inne at det langt ifra gjør det!

Er absurd å tenke på hva jeg føler, og klarer ikke helt å beskrive d heller.. Jeg lever i et kappløp..et kappløp For ungene, og Mot tiden. Jeg prøver og prøver så fort jeg bare klarer å ordne dette, å redde dette!! Samtidig kjenner jeg gnisten på lunten komme nermere og nermere for hver dag..den er så nerme nå at jeg står å Ser på den, og strekker jeg hånda ut, så kan jeg Ta på den.

Tiden renner ut , barna mine lider under dette, jeg kjenner det på hele kroppen at den verker etter å 'redde' dem...men så kommer håpet..

Jeg er desperat etter endring..nå.Anonymous poster hash: a976f...567

Oj, er det så galt. Hva med politiet? Bestille låsesmed, skift lås mens han er ute og anmeld elendigheten, få besøksforbud? Sånn at du og barna kan ha en tilnærmet normal jul?

[Anonym bruker]

Du skal ikke være for sikker på at deres barn ikke har fått med seg slossingen deres! Jeg gjorde nemlig det når jeg var liten å mine foreldre trodde jeg lå å sov. Istedenfor lå jeg livredd i sengen min å hørte på krangling, slossing og trusler. Det pågikk lenge før jeg i det hele tatt sa i fra, men da var det gått så langt mellom mine foreldre at jeg bare fikk beskjed om å legge meg igjen. Jeg skulle ikke blande meg. Jeg skulle ønske for alt i verden at mine foreldre hadde gått fra hverandre lenge før de gjorde det. Det er helt forferdelig å være liten og ligge våken i sengen å høre på at de to personene du elsker mest i verden, som du skal stole på og være trygg på holder på på denne måten.

Dette må du ikke akseptere! Vil han ikke flytte så ring politiet. Ring fvk og forklar situasjonen å si det haster med time. Det er ikke bare julen dere ødelegger for barna deres når dere holder på på denne måten!

 

Anonymous poster hash: 302ba...581

[Anonym bruker]

Du er på ingen måte bedre enn mannen så lenge du blir! Alt barna får med seg er like mye din skyld. Du blir aldri en bedre mor enn han er far så lenge dere er sammen! Ring politi, krisesenter, anmeld han... barna dine lider mer enn deg, og et år er lenger tid for barn enn voksne. Tenk så mye sinne og frykt barna har! Jeg snakker fortsatt ikke med min far, blir fysisk dårlig av min mor. Min mor har jeg kontakt med kun gjennom søsken søskena mine. Hun har aldri, og kommer aldri til å få passe barna mine...

 

Anonymous poster hash: 898ad...161

[Sint naken biltyv]

Du ber han dra på butikken. Mens han er borte skifter du alt av låser i huset. Så ringer du politi og bv for hjelp! Alt dette må planlegges selvfølgelig, så start kjapt.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du kan kaste ham ut fra det som også er hans hjem, selv om du har betalt mest på det. Hvem som skal overta huset eller om det skal selges avgjøres i forbindelse med oppgjøre ved skilsmisse.

Det er heller ingen automatikk i at barna skal være sammen med deg.

 

Det du kan gjøre er å flytte ut selv. Det kan ingen hindre deg i.

Anonymous poster hash: 123f1...fb1

[Chl85]

Her har dere begge eskalert ting høres det ut som... En av dere bør flytte på sofaen til en venn til dere får møtt på fvk... Slik at dere unngår å gå i tottene på hverandre.. For barnas skyld. Eller be om barnevakt også har dere et skikkelig oppvaskmøte(uten slossing)... Skriv hvert deres brev som den andre skal lese og gå igjennom hverandres følelser/tanker på den måten.

 

Jeg har alltid synes det er lettere å skrive et brev da jeg er flinkere til å formulere meg skriftlig.. Da blir det ingen missforståelser Nå har aldri jeg sloss med gubben, men vi har selvfølgelig hatt våre diskusjoner i løpet av de siste 14 årene sammen.( etter at ungene er lagt ) Det er viktig å ta en skikkelig selvransakelse å se hva man selv gjør feil, hva som er grunnlaget for sinnet eller irritasjonen..  Man er som regel 2 om å gjøre et forhold negativt. Det er ikke kun den ene sin skyld som regel..

 

Men kutt ut med slossing nå!!! Dersom barna har vært vitne til noe av det, må dere ta en prat med barna sammen for å prøve å bøte på situasjonen og berolige dem. Det må være veldig skremmende for ungene å se foreldrene så sinte på hverandre. Det er dere begge skyld i   .....

 

 

[kaklemor]

Ring banken, Finn ut hvor mye av huset du eier.

 

Ring politiet og be om hjelp til å eskortere han ut av huset! Sørg for at barna ikke er i nærheten når det skjer.

 

Bytt låser.

 

Allier deg med en venninne eller helst en kompis som er der med deg!

 

Eller dra på hotell med barna i julen, og kos dere mens du gir frist til mannen om å flytte ut innen en dato.

[Iiiiik]

Dere har begynt å trille en snøball nedover en bakke og da er det svært vanskelig å stoppe den. Det er dessverre stor sjanse for at slossingen blir verre, at dere risikerer at en eller begge blir skadet. Eller at dere ikke klarer å styre dere mens barna er til stede. Du er voksen, dette må du håndtere. Det er bra du har bestilt time på familievernkontoret, dere må uansett løse alt det praktiske. Hvis dere skal skille lag må dere gjennom mekling. Prøv å inngå en avtale om våpenhvile. Unngå de fleste samtaler og bli enige om hvordan dere skal forholde dere til hverandre for barnas skyld. Kan dere ikke snakke sammen uten å dytte på snøballen, så får dere la det være. Avhengig av barnas alder er jeg enig med Chl85, er de store nok bør dere snakke med dem. Det er verre at de går og lurer og får med seg større eller mindre deler av det som skjer, enn at dere viser dere modne nok til å fortelle dem at dere er uenige for tiden, men at dere skal prøve å løse det.

[Anonym bruker]

jeg må bare si en ting  basert på egen erfaring. Det du tror barna har fått med seg av det som foregår kan du minst doble. Jeg vokste opp i et hjem der mine foreldre hadde høylydte krangler etter leggetid.(og der var det ikke snakk fysisk slossing) Jeg lå i sengen min og gråt mange kvelder og netter i det stille uten at noen visste noe. Eller krøyp oppi senga til storebroren min.

 

Dette er fryktelig skadelig for barna dine!

Skjønner jo i aller høyeste grad at dette ikke er en ideell årstid å gå fra hverandre men her tror jeg du bare må ta grep,...jul eller ikke.

Anonymous poster hash: ca4a2...b17

[Gjest Moonstruck]

Her er jeg ikke enig med flertallet. Du og din mann må snakke sammen, begrave stridsøksa i et par uker. Gjøre alt dere kan for ikke å irritere hverandre. Du skriver at du ALDRI har vært så sint før, så jeg tipper at årsaken til at kranglingen har eskalert og utviklet seg til slossing handler om at du tar mer til motmæle enn tidligere...? Det er igrunnen et greit utgangspunkt. Det gir deg muligheten til å bestemme deg for og bite i deg alt av faenskap til jula er over. Har ungene levd med krangling i ett år er det trist, og definitivt ikke sunt -men, om det ikke er fare for din egen eller barnas sikkerhet er jeg sikker på at de foretrekker og feire jul med foreldre som tilsynelatende er venner i sitt eget hus. Ikke tilbringe julen på et krisesenter, eller sitte inne og se på at pappa deljer på døra fordi du har byttet lås! Snakk med mannen din, og forsøk å sette barna først - i jula, om ikke annet.

[Anonym bruker]

En ting er sikkert, man sloss ikke og krangler ikke alene, det skal to stykker til. For barnas del må det da gå an å svelge unna kameler til du spyr, bare til dere har funnet ut av det praktiske. Å klarer dere ikke å svelge de kamelene og begrave stridsøksa, så må den med mest vett i hodet flytte på dagen.

Jeg snakker delvis av erfaring, jeg vet hvorda det er å være illsint og ha lyst til å deise vinflaska i hodet på han mens han sover..og hvordan det er å bo med en som nekter å flytte, ikke ha noen rundt seg og ikke klare å  prate med den andre uten at det eskalere og blir en krangel utav det. Også fysisk krangling.. Men der gikk grensa for meg, eller fikk meg til å åpne øynene så heldigvis pågikk det ikke lenge. En gang vi kranglet om noe tok han noe som var mitt og kastet ut vindauget, jeg ble sint og fløy på han og han dyttet meg elegant ned kjellertrappa. Jenta vår våknet og begynte å gråte, hun var bare 1,5 år, og hun var tydelig skremt.. Den dagen inngikk jeg en avtale med meg selv, å aldri la noe han gjør eller sier få meg til å miste kontroll. For jeg fikk han ikke ut av huset, det skjedde først 2 mnd etterpå men da hadde det iallfall ikke vært noe krangling på den tiden.

Anonymous poster hash: bb154...3ea

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Dere kan ikke bo under samme tak!

Om du hadde visst hvor skade barn tar av slike konflikter mellom dere.

Kan du ikke ta med barna til dine foreldre? Mannen bo hos en kamerat?

Det der går ikke, og du må ta ansvar for at det ikke skjer!

Jeg prøver! Og jeg Har prøvd! Tatt oss til fvk, kontaktet andre terapauter, pratet med legen min osv. Har prøvd å prate med mannen og endre ting til st ting skal bli bra igjen. Har heller bare blitt verre og verre.!! Barna ser Daglig krangling. Ingens lossing har de vært vitne til..(enda?! (!) jeg har prøvd å få dette til å ta slutt, jeg har prøvd å få mannen til å forstå alvorligheten. Han bare presser og presser. Han stopper ikke!!

Jeg har bedt han å flytte, flere ganger! Så blir ting bra i en dag eller to, så er det påan igjen.

Jeg er jo delskyldig i å la barna mine gå igjennom dette!!!! Jeg prøver å stoppe dette!!!jeg prøver å få han UT!!! Han nekter!!!! ((

 

Anonymous poster hash: a976f...567

 

Ring politiet.