Noen ganger gjør det bare vondt...

[mamma til adhd gutt<3]

Noen ganger gjør det vondt å ha samtaler med skole, bupa,ppt osv ... Vondt å ha fokus på hva som ikke fungerer, hvor langt etter han ligger etter i norsk... Hvor vanskelig ting noen ganger kan være.. Hvor rådvill den unge læreren som bare vil det beste er... Vondt å se hvor mye enklere alt er på skolen for lillebror... Som regel tar jeg alt på strak arm, men noen ganger er det vondt... Som akkurat i dag etter en samtale... Da hjelper det med slikt som bildet viser...😊😊😊

[Anonym bruker]

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!!

Anonymous poster hash: c2f37...db8

[Anonym bruker]

Det er lov å ha tunge stunder innimellom - så absolutt. Samtidig er det det spesielle ved din gutt som gjør at du ser verden med andre øyne, og setter pris på og elsker akkurat dette mennesket. Du har 2 unike gutter på hver sin måte - vær stolt og glad over det (noe jeg vet at du er), og gå på igjen med krum rygg etter å ha hatt det litt vond ei stund.

 

Vi har alle slike stunder innimellom. Det fine er at det positive er større og sterkere og gir oss krefter til å takle også det tunge/vonde.

Klem

Anonymous poster hash: 4be96...65e

[mamma til adhd gutt<3]

 

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!!

 

Anonymous poster hash: c2f37...db8

Hvor leser du at jeg syter og klager?? Jeg er veldig positiv jeg, hele tiden.. Men er vel lov å være litt lei seg og?

[Anonym bruker]

 

 

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!!

 

Anonymous poster hash: c2f37...db8

Hvor leser du at jeg syter og klager?? Jeg er veldig positiv jeg, hele tiden.. Men er vel lov å være litt lei seg og?

 

Ja,er lov å være lei seg

 

Anonymous poster hash: 107e3...592

[mamma til adhd gutt<3]

 

Det er lov å ha tunge stunder innimellom - så absolutt. Samtidig er det det spesielle ved din gutt som gjør at du ser verden med andre øyne, og setter pris på og elsker akkurat dette mennesket. Du har 2 unike gutter på hver sin måte - vær stolt og glad over det (noe jeg vet at du er), og gå på igjen med krum rygg etter å ha hatt det litt vond ei stund.

 

Vi har alle slike stunder innimellom. Det fine er at det positive er større og sterkere og gir oss krefter til å takle også det tunge/vonde.

Klem

 

Anonymous poster hash: 4be96...65e

Tusen takk😊😊😊 vet jo at han er verdens fineste uansett og at det aller viktigste for meg er at han er lykkelig og glad !! Og i det store bildet betyr det faktisk lite om han kan lese eller ikke lese akkurat nå💙

[Anonym bruker]

 

 

 

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!!

 

Anonymous poster hash: c2f37...db8

Hvor leser du at jeg syter og klager?? Jeg er veldig positiv jeg, hele tiden.. Men er vel lov å være litt lei seg og?

Ja,er lov å være lei seg

 

Anonymous poster hash: 107e3...592

Jammen godt det da

 

Anonymous poster hash: 35896...5ce

[klg,2 boys now:)]

💕💕💕💕

[mamma til adhd gutt<3]

💕💕💕💕

💜💜💜

[Anonym bruker]

Jeg har opp og nedturer med det ene barnet mitt.  Det har vært tungt men også lyst og fint.

Det ER tungt med barn med ekstra utfordringer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg har ikke utlevert barnet mitt her på DIB eller andre nettsteder. 

Hvis jeg hadde hatt behov for å gjøre det, ville jeg gjort det anonymt. 

Både for å beskytte barnet og meg selv.

 

Du gjør det med nick, da må du regne med sure kommentarer.  Her inne er ikke alle voksne nok til å holde kjeft hvis det er

noe som trigger.

 

Men, ja det er godt å få det ut

Styrkeklem til deg!!

 

Anonymous poster hash: 6f3cd...dcb

[mamma til adhd gutt<3]

Det er noen ganger godt å få det ut ja😊😊

[Iiiiik]

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!! Anonymous poster hash: c2f37...db8

Dette er vel ikke å syte?! Av de trådene jeg har lest, har det langt mer vært sånn at HI har ledd av sønnen, fortalt morsomme anekdoter. I hvert fall ikke klaging og syting.

 

Skjønner at det gjør vondt, man vil jo helst at ting skal gå bra. Håper hverdagen byr på mer balanse. Ved neste anledning kan du dessuten godt si at du er mer opptatt av løsningene enn av elendighetsbeskrivelsene.

[Anonym bruker]

Syns du er kjempetøff jeg 😊

Du utleverer deg med nick og tør å lufte tankene dine/være ærlig.

Jeg tror du er en kjempeflink mamma og jeg står i stor respekt for deg og alle mødre med diagnosebarn.

Ha en fin kveld 😊💕

 

Anonymous poster hash: be47e...a0b

[Lessismore]

Og selvfølgelig måtte det komme en anonym inn og spre eder og galle med en gang. Ikke bry deg om dem du, Hi. Det er lov å ha tunge stunder innimellom.

Endret 16. desember 2014 av Lessismore

[Anonym bruker]

Det er vanskelig om en fokuserer altfor mye på utfordringer og mindre på styrker, ressurser og det sønnen din mestrer. En utvikling på skolen forutsetter at han også mestrer oppgavene han får og skolesituasjonen/hverdagen. Han må styrkes i det han får til - også norsken. Selv om han ligger bak, så får han til noe. 

 

Og: Det er din fulle rett å klage over situasjonen, over at du må i mange møter og høre på alt som er "vanskelig". Det forstår jeg godt. Ofte har foreldre (og barna!) behov for å høre det positive, utviklingen fra møte til møte. Om en ikke ser en utvikling, så bør de  (skole/bhg/BUP osv) gå i seg selv og se hva som bør endres. 

Anonymous poster hash: a191a...287

[kaklemor]

Kjenner til det..

 

Har et barn med spesielle behov selv, som gir utfordringer i hverdagen.

 

Mye på tilpasses og tilrettelegges, men er stort sett alltid tatt på strak arm. MEN, innimellom en sjelden gang så Kan jeg føle at jeg syns det er trist og urettferdig at han må ha det slik. Jeg føler jeg ikke får gjort nok, og blir lei meg de sjeldne dager jeg kan være frustrert.

 

Men, så kommer alle disse dagene hvor han løper inn i armene mine, smiler og ler. Han skriker maaaammmaaaa når jeg henter han i barnehagen og er så stolt når jeg kommer. Han synger nattasang sammen med meg. Han ser på meg med sitt skøyerblikk og får meg til å le:-) Lyser opp hele rommet når han kommer og er så ufattelig omtenksom og empatisk, morsom og tillitsfull ❤

 

Det ER lov til å ha tunge stunder, men man må alltid vite at de gode stundene er der :-)

 

Han lærer noe nytt hver dag, og viser en sakte men sikkert utvikling ifht det å mestre flere ting! Han er nå superflink lillegutten min❤

Endret 16. desember 2014 av kaklemor

[BareMas]

 

Du bare syter og klager! Stakkars barn. Hva med å være litt positv?!!

 

Anonymous poster hash: c2f37...db8

De fleste innlegg jeg leser av hi er av typen hvor hun ønsker å dele gode opplevelser med guttene sine, når de har fått ros eller gjort noe som hun synes er morsomt, da får hun pinadø meg pes da også. Det blir liksom aldri bra nok, hæ?

[Mamma_til_2]

Det er tøft og få høre slikt om barnet sitt, og når det ikke er en quik fiks så er det kjempetungt!

💖💖

[mamma til adhd gutt<3]

Tusen takk for støtte jenter💜

[Anonym bruker]

😍

 

Anonymous poster hash: 35896...5ce

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt! Men jeg reagerer på at du utleverer deg selv, og ikke minst barnet ditt, veldig her på forumet. Er det ikke slik at noen her vet hvem du er irl? 

Anonymous poster hash: f87fc...748

[mamma til adhd gutt<3]

 

Jeg forstår deg godt! Men jeg reagerer på at du utleverer deg selv, og ikke minst barnet ditt, veldig her på forumet. Er det ikke slik at noen her vet hvem du er irl?

 

Anonymous poster hash: f87fc...748

Hvis noen vet hvem jeg er, javel... Jeg har ikke noe å skjule . Lett å si " nå vet jeg hvem du er!!" Som en trussel.. Jeg står for mine valg ang hva jeg deler og hva andre velger å dele er opp til dem😊

[Anonym bruker]

Jeg tror mange som ikke har barn med spesielle behov/ utfordringer ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å være mamma til et slikt barn. Det er mange gleder, men bekymringene for barnet og hva fremtiden vil bringe, kan mange ganger være fryktelig tøft! Og det gjør vanvittig vondt i hele sjela...

 

Anonymous poster hash: af992...982

[Anonym bruker]

Vet ikke om dette er noen trøst, men selv har jeg to gutter i bhg.alder (ene snart skolegutt). Begge er godt utviklet, og har ingen diagnoser eller generelle utfordringer. Likevel er jeg stadig bekymret for om de vil klare seg i livet. Hvordan skolen blir for dem. Klarer de å følge med i undervisningen? Vil de mestre skolegangen? Venner? Vil de bli mobbet, eller mobbe andre? Tror dette er tanker de fleste mødre har, og man er alltid bekymret for barna sine, men håper på det beste.

 

Og det er lov å bli lei seg, synes at motgang er tøft. Stå på videre, og gjør ditt beste for gutten din. Noe jeg for så vidt tror du allerede gjør:)

 

Anonymous poster hash: 82e8a...77d

[mamma til adhd gutt<3]

Godt å ha mulighet for å tømme seg noen ganger😊