Hvordan spleise på gaver?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg syns ikke det trenger å være noen regel på dette. Vi spør gjerne min søster om hun vil være med på en gave til foreldrene våre. Da har jeg tatt høyde for at hun pleier å kjøpe for 500 kr til hver av dem, mens vi gjerne kjøper for dobbelt så mye. Så da betaler vi etter vårt budsjett og hun etter hennes. Så har vi mannens yngre bror som har lite penger. Han slipper gjerne unna med å betale 200 kr eller som oftest å gjøre en tjeneste, selv om gaven han er med på koster f.eks 1500 kr.

Det er sånn vi tenker også. Men nå spleiser vi stort sett med søsteren min, og da hun var single delte vi i tre, det samme da jeg var single. For oss er det naturlig at den har minst å rutte med også betaler minst.

 

Logikken til Prekæs lengre oppe, om at det er urettferdig å dele på antall personer fordi hun har stor familie (sagt litt enkelt fra min side) skjønner jeg ingenting av må jeg innrømme.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Hvorfor forstår du ikke det?

 

Du er en og kjøper f.eks til 10 stk.

De er 2 og kjøper til 20 stk.

 

Heller ikke gitt at den som er alene har dårligst råd. Heller ofte motsatt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Ok.. Siden du åpenbart ikke skjønner hva jeg mener: det jeg prøver å si er at jeg ikke er enig i at det skal ha noe å si hvor mange personer den enkelte har å kjøpe gaver til. Og jeg skjønner ikke at noen kan mene at det har betydning for hvordan man deler kostnadene for en gave. See? Jeg er bare uenig i Prekæs sin tankegang rundt dette.

 

Ellers så blir jo ditt eksempel her også helt feil. Du skisserer jo et eksempel hvor det jobb alle fall blir mest rettferdig at man deler utgiften for spleisegave på antall personer, da jo disse tre personene i praksis har 10 gaver hver å betale for.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Men du mener jo at de to skal betale dobbelt opp for alle de 20 gavene mens du bare skal betal enkel pris på dine 10.

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

 

Nei, jeg mener at de skal betale for sine tyve og en single skal betale for sine ti. Ingen betaler da dobbelt opp. Seriøst.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

[Cat_Woman]

Vi deler på antall personer og er ellers rause hvis noen har dårlig råd. Er som regel vi som har organisert spleisegaver, spør om søsken vil være med og spleise og hvor mye de vil spytte i.

[Anonym bruker]

Jøss, jeg har alltid tenkt at partneren henger seg på som gratispassasjer, men ser at det er mange ulike praksiser her. Dere får bare bli enige om hva som passer best for dere:) Jeg har alltid betalt mest av mine søsken, men så har jeg mye yngre søsken og det ville vært unaturlig at de skulle betale like mye (de går på skole). Partneren derimot får slenge seg på uavhengig av dette.

 

På alle gavene til jul står det både min og min samboers navn på og vi har ikke kjøpt dobbelt så dyre gaver nå når vi er to, da hadde det blitt veldig vanskelig økonomisk. 

Anonymous poster hash: 25dbd...e94

[prekæs]

 

 

 

 

 

Jeg syns ikke det trenger å være noen regel på dette. Vi spør gjerne min søster om hun vil være med på en gave til foreldrene våre. Da har jeg tatt høyde for at hun pleier å kjøpe for 500 kr til hver av dem, mens vi gjerne kjøper for dobbelt så mye. Så da betaler vi etter vårt budsjett og hun etter hennes. Så har vi mannens yngre bror som har lite penger. Han slipper gjerne unna med å betale 200 kr eller som oftest å gjøre en tjeneste, selv om gaven han er med på koster f.eks 1500 kr.

Det er sånn vi tenker også. Men nå spleiser vi stort sett med søsteren min, og da hun var single delte vi i tre, det samme da jeg var single. For oss er det naturlig at den har minst å rutte med også betaler minst.

 

Logikken til Prekæs lengre oppe, om at det er urettferdig å dele på antall personer fordi hun har stor familie (sagt litt enkelt fra min side) skjønner jeg ingenting av må jeg innrømme.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Hvorfor forstår du ikke det?

 

Du er en og kjøper f.eks til 10 stk.

De er 2 og kjøper til 20 stk.

 

Heller ikke gitt at den som er alene har dårligst råd. Heller ofte motsatt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Ok.. Siden du åpenbart ikke skjønner hva jeg mener: det jeg prøver å si er at jeg ikke er enig i at det skal ha noe å si hvor mange personer den enkelte har å kjøpe gaver til. Og jeg skjønner ikke at noen kan mene at det har betydning for hvordan man deler kostnadene for en gave. See? Jeg er bare uenig i Prekæs sin tankegang rundt dette.

 

Ellers så blir jo ditt eksempel her også helt feil. Du skisserer jo et eksempel hvor det jobb alle fall blir mest rettferdig at man deler utgiften for spleisegave på antall personer, da jo disse tre personene i praksis har 10 gaver hver å betale for.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Men du mener jo at de to skal betale dobbelt opp for alle de 20 gavene mens du bare skal betal enkel pris på dine 10.

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

 

Nei, jeg mener at de skal betale for sine tyve og en single skal betale for sine ti. Ingen betaler da dobbelt opp. Seriøst.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

 

Da blir regnestykke som følger: En spleisegave på 300 med meg, min mann og evnt single søsken slik: 200 ganger 20= 4000. singel medspleiser må ut med 1000. Jeg spleiser så og si aldri, så det er sagt.

[Anonym bruker]

Meg og min søster deler 50/50. Om pappa er med på den blir det en annen sak, da varierer det veldig.

Meg og min søste spleiser alltid på gaver til vår onkel og søskenbarn og delings der er hypp som happ. For den som finner noe den kjøper. Totaltsett kjøpe vi nesten annenhver gang så sjeldent vi gir hvereandre penger. Ikke dyre gaver, derfor vi spleiser slik at det blir litt mer. For gavere der kan vi ikke slutte med, hehe..

 

Anonymous poster hash: 43dcc...45c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg syns ikke det trenger å være noen regel på dette. Vi spør gjerne min søster om hun vil være med på en gave til foreldrene våre. Da har jeg tatt høyde for at hun pleier å kjøpe for 500 kr til hver av dem, mens vi gjerne kjøper for dobbelt så mye. Så da betaler vi etter vårt budsjett og hun etter hennes. Så har vi mannens yngre bror som har lite penger. Han slipper gjerne unna med å betale 200 kr eller som oftest å gjøre en tjeneste, selv om gaven han er med på koster f.eks 1500 kr.

Det er sånn vi tenker også. Men nå spleiser vi stort sett med søsteren min, og da hun var single delte vi i tre, det samme da jeg var single. For oss er det naturlig at den har minst å rutte med også betaler minst.

 

Logikken til Prekæs lengre oppe, om at det er urettferdig å dele på antall personer fordi hun har stor familie (sagt litt enkelt fra min side) skjønner jeg ingenting av må jeg innrømme.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Hvorfor forstår du ikke det?

 

Du er en og kjøper f.eks til 10 stk.

De er 2 og kjøper til 20 stk.

 

Heller ikke gitt at den som er alene har dårligst råd. Heller ofte motsatt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Ok.. Siden du åpenbart ikke skjønner hva jeg mener: det jeg prøver å si er at jeg ikke er enig i at det skal ha noe å si hvor mange personer den enkelte har å kjøpe gaver til. Og jeg skjønner ikke at noen kan mene at det har betydning for hvordan man deler kostnadene for en gave. See? Jeg er bare uenig i Prekæs sin tankegang rundt dette.

 

Ellers så blir jo ditt eksempel her også helt feil. Du skisserer jo et eksempel hvor det jobb alle fall blir mest rettferdig at man deler utgiften for spleisegave på antall personer, da jo disse tre personene i praksis har 10 gaver hver å betale for.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Men du mener jo at de to skal betale dobbelt opp for alle de 20 gavene mens du bare skal betal enkel pris på dine 10.

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

 

Nei, jeg mener at de skal betale for sine tyve og en single skal betale for sine ti. Ingen betaler da dobbelt opp. Seriøst.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

 

Da blir regnestykke som følger: En spleisegave på 300 med meg, min mann og evnt single søsken slik: 200 ganger 20= 4000. singel medspleiser må ut med 1000. Jeg spleiser så og si aldri, så det er sagt.

 

 

 

Det blir overhodet ikke slik regnestykket blir. 

 

Eksempelet var slik jeg forstod det som følger:

1 par skal gi 20 gaver totalt

1 singel skal gi 10 gaver totalt

 

La oss nå si da, at alle de omtalte gavene koster 300 kroner for enkelhets skyld. 

Siden den single skal gi 10 gaver totalt, er det altså slik at også kun kan være max 10 gaver som den single og paret skal spleise på. Hvis det nå tilfeldigvis er slik at paret og den single faktisk SKAL spleise på alle de 10 gavene som den single skal gi (som jo er lite sannsynlig, da det kanskje i denne mengden nok også er noen gaver til venninner og slikt) så vil regnskapet bli som følger:

 

Den single skal betale 1000 kroner for spleisegavene. 

Paret har da 10 gaver som de skal spleise på med den single, og de betaler da 1000 kroner hver for disse gavene, altså 2000 kroner til sammen.

 

Så har de I TILLEGG 10 gaver til, som da feks er til konas familie (den single er ikke i slekt med kona, og skal ikke gi noen gaver til denne familien). Dette er gaver paret SELVSAGT må betale for helt selv, det er da urimelig å forvente at den single skal gi gaver til personer som vedkommede ikke har noen relasjon til. Disse gavene må de da evt betale alle de 3000 kronene for, eller evt finne noen i kona sin slekt å spleise med... 

 

DERFOR mener jeg at eksempelet er galt, eller i beste fall upresist. 

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns ikke det trenger å være noen regel på dette. Vi spør gjerne min søster om hun vil være med på en gave til foreldrene våre. Da har jeg tatt høyde for at hun pleier å kjøpe for 500 kr til hver av dem, mens vi gjerne kjøper for dobbelt så mye. Så da betaler vi etter vårt budsjett og hun etter hennes. Så har vi mannens yngre bror som har lite penger. Han slipper gjerne unna med å betale 200 kr eller som oftest å gjøre en tjeneste, selv om gaven han er med på koster f.eks 1500 kr.

Det er sånn vi tenker også. Men nå spleiser vi stort sett med søsteren min, og da hun var single delte vi i tre, det samme da jeg var single. For oss er det naturlig at den har minst å rutte med også betaler minst.

 

Logikken til Prekæs lengre oppe, om at det er urettferdig å dele på antall personer fordi hun har stor familie (sagt litt enkelt fra min side) skjønner jeg ingenting av må jeg innrømme.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Hvorfor forstår du ikke det?

 

Du er en og kjøper f.eks til 10 stk.

De er 2 og kjøper til 20 stk.

 

Heller ikke gitt at den som er alene har dårligst råd. Heller ofte motsatt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Ok.. Siden du åpenbart ikke skjønner hva jeg mener: det jeg prøver å si er at jeg ikke er enig i at det skal ha noe å si hvor mange personer den enkelte har å kjøpe gaver til. Og jeg skjønner ikke at noen kan mene at det har betydning for hvordan man deler kostnadene for en gave. See? Jeg er bare uenig i Prekæs sin tankegang rundt dette.

 

Ellers så blir jo ditt eksempel her også helt feil. Du skisserer jo et eksempel hvor det jobb alle fall blir mest rettferdig at man deler utgiften for spleisegave på antall personer, da jo disse tre personene i praksis har 10 gaver hver å betale for.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Men du mener jo at de to skal betale dobbelt opp for alle de 20 gavene mens du bare skal betal enkel pris på dine 10.

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Nei, jeg mener at de skal betale for sine tyve og en single skal betale for sine ti. Ingen betaler da dobbelt opp. Seriøst.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Da blir regnestykke som følger: En spleisegave på 300 med meg, min mann og evnt single søsken slik: 200 ganger 20= 4000. singel medspleiser må ut med 1000. Jeg spleiser så og si aldri, så det er sagt.

 

Det blir overhodet ikke slik regnestykket blir.

 

Eksempelet var slik jeg forstod det som følger:

1 par skal gi 20 gaver totalt

1 singel skal gi 10 gaver totalt

 

La oss nå si da, at alle de omtalte gavene koster 300 kroner for enkelhets skyld.

Siden den single skal gi 10 gaver totalt, er det altså slik at også kun kan være max 10 gaver som den single og paret skal spleise på. Hvis det nå tilfeldigvis er slik at paret og den single faktisk SKAL spleise på alle de 10 gavene som den single skal gi (som jo er lite sannsynlig, da det kanskje i denne mengden nok også er noen gaver til venninner og slikt) så vil regnskapet bli som følger:

 

Den single skal betale 1000 kroner for spleisegavene.

Paret har da 10 gaver som de skal spleise på med den single, og de betaler da 1000 kroner hver for disse gavene, altså 2000 kroner til sammen.

 

Så har de I TILLEGG 10 gaver til, som da feks er til konas familie (den single er ikke i slekt med kona, og skal ikke gi noen gaver til denne familien). Dette er gaver paret SELVSAGT må betale for helt selv, det er da urimelig å forvente at den single skal gi gaver til personer som vedkommede ikke har noen relasjon til. Disse gavene må de da evt betale alle de 3000 kronene for, eller evt finne noen i kona sin slekt å spleise med...

 

DERFOR mener jeg at eksempelet er galt, eller i beste fall upresist.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

De mottar jo tilsvarende flere gaver....?

 

Anonymous poster hash: 2d1e2...873

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns ikke det trenger å være noen regel på dette. Vi spør gjerne min søster om hun vil være med på en gave til foreldrene våre. Da har jeg tatt høyde for at hun pleier å kjøpe for 500 kr til hver av dem, mens vi gjerne kjøper for dobbelt så mye. Så da betaler vi etter vårt budsjett og hun etter hennes. Så har vi mannens yngre bror som har lite penger. Han slipper gjerne unna med å betale 200 kr eller som oftest å gjøre en tjeneste, selv om gaven han er med på koster f.eks 1500 kr.

Det er sånn vi tenker også. Men nå spleiser vi stort sett med søsteren min, og da hun var single delte vi i tre, det samme da jeg var single. For oss er det naturlig at den har minst å rutte med også betaler minst.

 

Logikken til Prekæs lengre oppe, om at det er urettferdig å dele på antall personer fordi hun har stor familie (sagt litt enkelt fra min side) skjønner jeg ingenting av må jeg innrømme.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Hvorfor forstår du ikke det?

 

Du er en og kjøper f.eks til 10 stk.

De er 2 og kjøper til 20 stk.

 

Heller ikke gitt at den som er alene har dårligst råd. Heller ofte motsatt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Ok.. Siden du åpenbart ikke skjønner hva jeg mener: det jeg prøver å si er at jeg ikke er enig i at det skal ha noe å si hvor mange personer den enkelte har å kjøpe gaver til. Og jeg skjønner ikke at noen kan mene at det har betydning for hvordan man deler kostnadene for en gave. See? Jeg er bare uenig i Prekæs sin tankegang rundt dette.

 

Ellers så blir jo ditt eksempel her også helt feil. Du skisserer jo et eksempel hvor det jobb alle fall blir mest rettferdig at man deler utgiften for spleisegave på antall personer, da jo disse tre personene i praksis har 10 gaver hver å betale for.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Men du mener jo at de to skal betale dobbelt opp for alle de 20 gavene mens du bare skal betal enkel pris på dine 10.

 

Anonymous poster hash: 8b439...776

Nei, jeg mener at de skal betale for sine tyve og en single skal betale for sine ti. Ingen betaler da dobbelt opp. Seriøst.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

Da blir regnestykke som følger: En spleisegave på 300 med meg, min mann og evnt single søsken slik: 200 ganger 20= 4000. singel medspleiser må ut med 1000. Jeg spleiser så og si aldri, så det er sagt.

Det blir overhodet ikke slik regnestykket blir.

 

Eksempelet var slik jeg forstod det som følger:

1 par skal gi 20 gaver totalt

1 singel skal gi 10 gaver totalt

 

La oss nå si da, at alle de omtalte gavene koster 300 kroner for enkelhets skyld.

Siden den single skal gi 10 gaver totalt, er det altså slik at også kun kan være max 10 gaver som den single og paret skal spleise på. Hvis det nå tilfeldigvis er slik at paret og den single faktisk SKAL spleise på alle de 10 gavene som den single skal gi (som jo er lite sannsynlig, da det kanskje i denne mengden nok også er noen gaver til venninner og slikt) så vil regnskapet bli som følger:

 

Den single skal betale 1000 kroner for spleisegavene.

Paret har da 10 gaver som de skal spleise på med den single, og de betaler da 1000 kroner hver for disse gavene, altså 2000 kroner til sammen.

 

Så har de I TILLEGG 10 gaver til, som da feks er til konas familie (den single er ikke i slekt med kona, og skal ikke gi noen gaver til denne familien). Dette er gaver paret SELVSAGT må betale for helt selv, det er da urimelig å forvente at den single skal gi gaver til personer som vedkommede ikke har noen relasjon til. Disse gavene må de da evt betale alle de 3000 kronene for, eller evt finne noen i kona sin slekt å spleise med...

 

DERFOR mener jeg at eksempelet er galt, eller i beste fall upresist.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

De mottar jo tilsvarende flere gaver....?

 

Anonymous poster hash: 2d1e2...873

 

Hva mener du? De mottar tilsvarende flere gaver?

 

Hva de mottar har jo i alle fall ikke noe å si ift hva den enkelte skal betale når man spleiser.

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

[Anonym bruker]

Dette må en jo nesten finne ut av i hver enkelt familie/vennekrets.

Ta utgangspunkt i søsknene Kari (singel) og Per (gift med Gunn).

Hvis foreldrene til Kari og Per gir alle tre gave for samme verdi, er det mest rett at Kari betaler 1/3 av gaven til foreldrene, og Per og Gunn betaler 2/3.

 

Hvis Per og Gunn sammen mottar gave for samme verdi som Kari alene, er det mest rettferdig å dele 50/50 på gaven til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 2d1e2...873

[Anonym bruker]

Dette må en jo nesten finne ut av i hver enkelt familie/vennekrets.

Ta utgangspunkt i søsknene Kari (singel) og Per (gift med Gunn).

Hvis foreldrene til Kari og Per gir alle tre gave for samme verdi, er det mest rett at Kari betaler 1/3 av gaven til foreldrene, og Per og Gunn betaler 2/3.

 

Hvis Per og Gunn sammen mottar gave for samme verdi som Kari alene, er det mest rettferdig å dele 50/50 på gaven til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 2d1e2...873

 

 

Synes dette er en veldig rar vinkling. Gir man virkelig gaver ut i fra hva man får igjen? Det er en tankegang jeg virkelig ikke kjenner meg igjen i. For meg er det helt uinteressant hva jeg får igjen i gave fra den jeg gir gave til. Jeg har flere vennepar hvor jeg og min mann har gitt dyre gaver til deres barn i mange år, uten at vi har fått gave i retur til oss fra dem. Nå har vi fått barn selv, og jeg venter da virkelig ikke at de skal kjøpe like dyre gaver til vårt barn i retur. Det er vårt valg å bruke så mange penger på gaver, og andre må velge selv hvor mye de ønsker å bruke på slikt. Jeg og min søster har fått gaver for lik verdi av mine foreldre i alle år, uavhengig om vi har vært single eller ikke.Det har ikke gjort noen utslag på måten vi har fordelt utgifter til gavene til våre foreldre. 

 

Gitt at alle tre gavegivere har noenlunde lik økonomi mener jeg fremdeles at det er mest rettferdig å dele på antall personer. Men, som jeg har nevnt lengre opp også, hvis det er stor skjevhet i økonomien er det en selvfølge å dele utgiften ut fra betalingsevne. 

 

Anonymous poster hash: 374ae...3cb

[Anonym bruker]

Vi er 3 søsken, 2 med partner og en singel. Vi deler på 3. Den single har veldig god økonomi og kjøper også større dyrere gaver enn oss andre generelt.

 

Anonymous poster hash: b0aac...65a

[Anonym bruker]

4 søsken, noen med partner, noen uten! Vi deler på 4, evt partnere blir med på kortet. Gjøres likedan på mannen min sin side :-) enkelt og greit!

 

Anonymous poster hash: 9a2ed...0b6

[Gjest Antarctica]

 

Vi har alltid delt 50/50 med selv om den ene av oss har hatt partner.

Og det er veldig urettferdig for den som er singel Anonymous poster hash: e71d6...9b7

Er svigerbarna "like" forpliktet til å betale for gaven? De skal jo gi gave til sine egne foreldre også. Den single slipper jo å gi gave til svigerforeldre. Kan ikke se det er urettferdig.