Blir såååå forbanna!!!!

[Anonym bruker]

Jeg må bare få ut litt sinne.. Samboeren har, som de fleste andre forskjellig humør. Men han er ikke sånn at han skifter fra dag til dag, han har perioder der han kan være sint for alt, perioder der han er hyggelig og omsorgsfull og perioder (som nå) der alt han prøver på er å irritere, både meg og datteren vår. Han irriterer kun fordi han synes det er gøy. Det er ikke det at jeg er så hårsår, litt små-erting og små irritasjoner går helt fint det, men det blir litt mye når det er absolutt HELE tiden, mange dager i strekk!!

 

Eksempel: Jeg begynner på middagen, så hører jeg han hviske i øret til datteren vår (på 2 år) at hun kan spørre mamma om å få sjokolade. Hun kommer å spør, og jeg sier at nei, vi kan ikke spise sjokolade før middagen, også er det midt i uka, sjokoladen kan vi spare til det blir helg. Hun blir kjempelei seg, og pappaen trøster henne og sier "Men vi kan jo ikke siden mamma sier nei". Greit nok at dette skjer en gang, det er dårlig gjort nok det, men dette har han nå gjort hver dag denne uken når jeg begynner på middagen. Ikke bare at jeg blir irritert, men jeg syns det er skikkelig dårlig gjort ovenfor jenta våres, som tror hun skal få sjokolade hver gang, også må jeg skuffe henne.. I går fikk jeg nok og sa at "Vet du hva, her, spis sjokolade, så dropper jeg å lage middag". Da får jeg kjeft så det holder fordi jeg ble så sint og fordi jeg ga dem sjokoladen når han opplagt tulla... Fy f.... Er jeg ei skikkelig sutrekjerring som egentlig ikke burde irritere meg over dette, eller er det samboeren min som oppfører seg som en apekatt?

 

Dette er bare et lite ekspempel på UTALLIGE ting han gjør for å irritere meg om dagen. Jeg har sagt at jeg har fått nok, og at han må slutte snart, for jeg blir så sint at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, men da bare kjefter han eller fnyser av meg..

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Gjest Minnieropptatt]

Samboeren din oppfører som en råtten apekatt!  

 

Han skal ikke slutte snart, han skal slutte NÅ.  

[Anonym bruker]

Takk!! Godt å høre at det ikke er meg som er idiot!

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Vanilla83]

Har du hørt på makan! Nei sett ned foten, det der går jo rett og slett ikke an. Sett deg ned med han når ungene er i seng og ta en ordentlig prat med han. Ikke vær sint eller på hugget, prøv å snakke med han å fine ut hva det er som får han til å holde på slik. Skjønner godt at du blir forbanna!

[Anonym bruker]

Hæ?? det er jo ondskapsfullt ovenfor datteren deres! Skamme seg burde han!

Jeg har et vennepar som konsekvent snakker til ungene og skylder på at andre ikke gir de lov. Som f.eks å gå langs kanten på terassen vår før det var rekkverk der "Nei, det får du ikke lov til av Hilde".... fordi at de fikk lov sjøl i en alder av 1 år da eller?? Ikke noe skummelt å ramle ned liksom?

Det er så utrolig dårlig gjort! Hadde det vært mannen min hadde jeg antageligvis klappa til han. makan til oppførsel!

Anonymous poster hash: 51ada...850

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir sint på mannen din bare av å lese dette - herregud for en kronidiot!!!!

 

Anonymous poster hash: de568...c2c

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er skikkelig dårlig gjort ovenfor datteren vår!! Jeg har forsøkt å snakke med han på en rolig måte, og tatt det opp uten å anklage, men prøve å snakke fornuftig, men det ender opp med at han kjefter på meg for et eller annet, og vrir det til at det er jeg som kan skyldes for alt. Jeg har sagt at å irritere meg, er en ting, men om han kunne prøve å tanke på at det går utover datteren vår, og prøve å tenke på at andre blir lei seg i stede for at han skal more seg på vår bekostning, men det klarer han tydligvis ikke å skjønne, for han bare fortsetter.. Jeg kjenner jeg blir fysisk dårlig, jeg sover nesten ikke og er konstant kvalm fordi jeg blir så irritert og sint over dette. Føler at ingenting hjelper, samme hvilken måte jeg prøver å snakke med han på...

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Anonym bruker]

Godt å få tilbakemeldinger på at jeg ikke er helt idiot, har snakket med dette med venniner, men tror ikke de helt tørr og si at han er en idiot til meg, de sier liksom bare "Huff, det er jo litt slitsomt da.."

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Vanilla83]

Høres jo helt sprøtt ut. Kanskje du skulle ta han med i et møte på familievernkontoret slik at han får input fra noen andre enn deg. Han er jo stygg med dere. At han legger ansvar og skyld over på deg, får det til å ringe en alarmbjelle hos meg. Er han deprimert siden humøret hans svinger sånn?

[Anonym bruker]

Høres jo helt sprøtt ut. Kanskje du skulle ta han med i et møte på familievernkontoret slik at han får input fra noen andre enn deg. Han er jo stygg med dere. At han legger ansvar og skyld over på deg, får det til å ringe en alarmbjelle hos meg. Er han deprimert siden humøret hans svinger sånn?

 

Har tenkt på det mange ganger, men det er nok desverre umulig å få han med meg på familievernkontor, eller til psykolog for den saks skyld.. Han har hatt det litt hardt de to siste årene, og jobber mye, uten å være noe særlig sosial med venner og sånn, jeg har prøvd å oppmuntre til å dra på guttetur, få med seg venner ut på noe, at vi skal reise ut og finne på ting o.s.v., men det er umulig å få han med.. Når han er i det "gode hjørnet" er han faktisk verdens beste, selv om det ikke virker slik her. Han er som to helt forskjellige personer.. Da vi møttes og de første årene vi var sammen, var det omtrent kun den snille versjonen av han jeg så, men det har vært ekstremt mange "dårlige perioder" det siste halvåret hvertfall..

 

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Gjest Sekretøsa]

Jeg ville flytta fra han, rett og slett. Hvis han ikke viser tegn til bedring. Og det kommer fra meg som har jobba meg gjennom MYE i forholdet.  Men når det går utover ungene på den måten, det tolererer jeg ikke. Hadde min mann funnet på å gjøre noe sånt, så hadde det blitt med den ene gangen!

Han gjør deg til den "stygge ulven", og gjør seg selv til en helt som skal trøste og dalle med ungen...Ikke greit! Overhodet!

[Anonym bruker]

Dette er ikke bra. Og når han nekter å høre på deg eller snakke med deg om det, så ville jeg ha sagt høyt neste gang han gjør det at "Jeg kommer ikke til å være med på denne leken lenger. Jeg synes det er dårlig gjort overfor xxx(barnet) at du ber henne om å spørre meg om sjokolade når du vet at hun ikke kan få." Sånn at både han og barnet hører det. Og så kan du tilby barnet noe annet godt etter middagen, f.eks en kopp kakao eller noe sånt, så dere kan kose dere. 

 

Når han ikke vil høre på fornuft, så får han få igjen med egen medisin. 

Anonymous poster hash: 52873...e31

[Tonje-84]

Huff, så slem han er! Virker som han nesten prøver å vende datteren deres mot deg. Det hørtes veldig dramatisk ut da, men få henne til å like han bedre enn deg da, ettersom han gjør deg til den slemme som sier nei til sjokolade når han egentlig er den teite her. Litt av en skuffelse for 2åringen som selvsagt får forhåpninger om sjokolade av pappa, så sier mamma nei.... Nei dette hadde jeg blitt ordentlig sur for, det går ikke an. Han er ordentlig slem med deg, og henne, syntes jeg, håper du får banket litt vett inn i hodet hans og fortalt han at det ikke er greit å oppføre seg som en idiot.

[Boulengerina]

Jeg er rett og slett litt sjokkert.. kan han mangle litt sosiale antenner og evnen til å sette seg inn i andres situasjon?

[Anonym bruker]

Han mangler definitivt evnen til å sette seg inn i andres situsjon, han ser kun seg selv.. Har tenkt på å gå fra han fler ganger, men jeg hat desverre ikke økonomi til å klare meg alene enda, også er han jo veldig snill og god når han er "seg selv". Det hadde bare vært så mye enklere om det hadde gått ann å snakke med han.. Noen få ganger kan jeg nå inn til han, men da har han glemt det/ombestemt seg dagen etter..

 

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f

[Anonym bruker]

Men er det bare du som bestemmer hjemme hos dere? Hvis du svarer datteren din at det må hun spørre pappa om, hva gjør han da?

 

Anonymous poster hash: 880e1...732

[Anonym bruker]

Er han psykisk syk??

Hadde lagt igjen en sjokolade og forduftet på kafé med ungen!

 

Anonymous poster hash: b1b67...6b3

[Anonym bruker]

Jeg ville flytta fra han, rett og slett. Hvis han ikke viser tegn til bedring. Og det kommer fra meg som har jobba meg gjennom MYE i forholdet. Men når det går utover ungene på den måten, det tolererer jeg ikke. Hadde min mann funnet på å gjøre noe sånt, så hadde det blitt med den ene gangen!

Han gjør deg til den "stygge ulven", og gjør seg selv til en helt som skal trøste og dalle med ungen...Ikke greit! Overhodet!

Du overdriver ikke bittelitt nå?

 

Anonymous poster hash: 17d7e...41e

[Anonym bruker]

Men er det bare du som bestemmer hjemme hos dere? Hvis du svarer datteren din at det må hun spørre pappa om, hva gjør han da?

 

Anonymous poster hash: 880e1...732

Da vil hun bli en kasteball mellom de, det tror jeg ikke hun har noe godt av.

Sett opp én husregel: Godteri kun på lørdag.

 

Anonymous poster hash: 3f7f9...4f6

[Mumua]

for en tosk!

[klg,2 boys now:)]

Han respektere deg ikke,helt enkelt.

Og stakkars unge.hun forstår ikke hva sjokolade på lørdag betyr.unger har ikke tidsbegrep som voksne.

Så når dere har denne diskusjonen med hun,vil hun få utav det at hun vil aldri få sjokolade fordi mamma alltid sier nei

[Anonym bruker]

 

Men er det bare du som bestemmer hjemme hos dere? Hvis du svarer datteren din at det må hun spørre pappa om, hva gjør han da? Anonymous poster hash: 880e1...732

Da vil hun bli en kasteball mellom de, det tror jeg ikke hun har noe godt av.

Sett opp én husregel: Godteri kun på lørdag. Anonymous poster hash: 3f7f9...4f6

Det her har jo i bunn og grunn lite med sjokolade å gjøre!

 

Anonymous poster hash: a3e7b...9c4

[*Miss Marple*]

For et nepeskrell!

 

Jeg hadde konsekvent nektet å være med på 'leken' og sagt ja til sjokolade hver gang. Hvis pappa syns det er ok med sjokolade før middag, så får det være det da. Er ikke bare jeg som bestemme hjemme hos oss.

[Gjest Sekretøsa]

 

Jeg ville flytta fra han, rett og slett. Hvis han ikke viser tegn til bedring. Og det kommer fra meg som har jobba meg gjennom MYE i forholdet. Men når det går utover ungene på den måten, det tolererer jeg ikke. Hadde min mann funnet på å gjøre noe sånt, så hadde det blitt med den ene gangen!

Han gjør deg til den "stygge ulven", og gjør seg selv til en helt som skal trøste og dalle med ungen...Ikke greit! Overhodet!

Du overdriver ikke bittelitt nå?Anonymous poster hash: 17d7e...41e

Nei fAktisk ikke. Når han har så lite respekt for henne, hvorfor bli? og behandle barnet på den måten?? Uakseptabelt i mitt hjem

[Anonym bruker]

Jeg sier at han og kan bestemme, men han "gir" seg aldri, og da går det bare ut over jenta vår, som blir midtpunktet i vår "krangel", og det ender som regel med kjefting (han mot meg, det er helt umulig å diskutere med han da, orker ikke begynne å forklare) så jeg føler at det er det beste av to "onder" og være den voksne der og da. Han gjør det samme under legging, vi legger annenhver dag, og han drar ut leggetiden så lenge at jeg tilslutt må si ifra at nå kan han kanskje prøve å få lagt henne snart, og det blir som regel tilslutt til at det blir jeg som bestemmer igjen..(hun legger seg 19, han kan dra det ut til alt mellom 20-23). Jeg kunne godt latt være å bry meg, men det er desverre ingen andre enn min datter det går utover, det er hun som blir stuptrøtt dagen etter og survete hele dagen.. Kjenner jeg blir mer og mer oppgitt over han, og at jeg kanskje glemmer mye dumt når han er "snill".. Men jeg syns det er litt vanskelig å håndtere det her egentlig, blir dårlig av å tenke på det..

 

Anonymous poster hash: 1f7c4...d9f