Mobbing - ikke bare svart/hvitt

[Anonym bruker]

Nå er jeg bare så sliten av et foreldrepar som skriker opp om mobbing for alt mulig.

 

Skal det kalles "mobbing", skal det faktisk være over tid, ha en svak og en sterk part part og være systematikk i det. Vi må lære oss forskjellen på det og enkeltstående hendelser. 

 

Er det noen gutter som har tatt en sko, er det mobbing.

Er det en som, de tror, fikk ballen kastet på seg er det mobbing.  

 

De fleste andre foreldrene ser at gutten er usikker, kommer ikke inn i gjengen og tar klovnerollen. 

Dermed kommer han ofte i trøbbel og foreldrene forsterker det så innmari med at alt er så dramatisk hele tiden. De ringer og sender mail om alt.

 

Han griner for absolutt alt og jeg er usikker på hva jeg kan forvente at 9-åringer skjønner av hvilke hensyn de må ta. Med så slitsomme foreldre, blir han jo bare plagsom å være sammen med. 

 

Mobbing må vi slå ned på, men jeg er lei av at det ordet "mobbing" dras opp absolutt hele tiden!

 

Det blir jo bare bråk når foreldrene skal gå inn og ordne opp hele tiden.

Unger får lære seg å kjempe for lua si hvis noen tar den.

 

Jeg er bare dritt lei og ber ungen min holde seg unna han. Det er jo selvfølgelig det andre barnet som taper mest, men jeg orker bare ikke mer av de foreldrene. Dessverre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

[Anonym bruker]

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

[Firekids]

Trist å lese dette, men jeg skjønner deg sånn delvis. 

Vi har også et foreldrepar her som har lagt seg ut mot alle. Ingentinge er bra og alle er slemme. Bortsett fra deres barn. 

 

Nå har folk snakket så mye med dem uten å komme gjennom, så da trekker man seg jo tilbake etter hvert.

Og det går mest utover barnet...  

 

Kan dere ha en samtale blant klasseforeldrene om situasjonen? 

[Anonym bruker]

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

[Hjertefru]

Mange enkelthendelser = mobbing. Når det er. Sagt, ser jeg også tendenser til at det går inflasjon i begrepet. Og at foreldre som utstråler en voldsom redsel for at deres barn skal bli utestengt faktisk kan medvirke til at det skjer.

[Anonym bruker]

lær barnet ditt å oppføre seg, så slipper du klager pga mobbing! Han er nok ikke så uskyldig han heller!

 

Anonymous poster hash: 16065...ac6

[Anonym bruker]

lær barnet ditt å oppføre seg, så slipper du klager pga mobbing! Han er nok ikke så uskyldig han heller!

 

Anonymous poster hash: 16065...ac6

Og det er fortsatt ikke greit å plage andre selv om de tar klovnerollen fordi de er usikre!

 

Anonymous poster hash: 16065...ac6

[Sage90]

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

 

Det å innta klovnerollen betyr ikke at det er greit. Det var mange ganger jeg selv lo når noen kalte meg stygg eller feit, selv om jeg syns det var ekkelt. Det er noe man gjør for å unngå å virke svak.

[Anonym bruker]

Så lei som du er av problemer rundt denne gutten så høres det for meg ut som om det har pågått over lang tid?

 

Selv om de ikke gjør de samme tingene hver dag er utestengelse fra gjengen over lang tid definert som mobbing..

 

De foreldrene du vifter bort som dramatiske står kanskje i en fryktelig fortvilt situasjon.

 

Du høres rett og slett ikke sympatisk ut.

 

Anonymous poster hash: 6f293...53b

[Gjest Antarctica]

Tror dere misforstår med vilje... kjenner godt igjen det HI beskriver. "Klovnen" skaffer seg uvenner på halsen fordi han mangler sosiale koder og tramper oppi situasjoner med begge beina. Andre føler seg provosert, plaget og masa på fordi hans atferd er så tydelig annerledes.

 

Hadde en stillestund med 8-åringen i dag, der han forteller hva deres "klasseklovn" driver med. For meg som er voksen er det lett å tolke at guttens atferd er brautete fordi han er usikker. Men hva hjelper det sønnen min? Brautingen går ut over ham, og det nytter ikke å si "han gjør sånn fordi han vil ha kontakt med dere!". Sønnen min ser på meg som et spørsmålstegn og sier "Hvorfor er han slem og sier sånne ting da? Han vil jo IKKE ha kontakt med oss, jo!"

 

Og jeg gir opp ... JEG kan ikke lære nabogutten kotyme som passer for 8-åringer. Det må noen andre lære ham. Så det ser ut til at det blir learning the hard way, med at ungene i klassen avviser ham etter tur, fordi de ikke orker skubbing, krokfot og "morsomme" tilrop.

[Anonym bruker]

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

 

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

[Virginia.]

Tror dere misforstår med vilje... kjenner godt igjen det HI beskriver. "Klovnen" skaffer seg uvenner på halsen fordi han mangler sosiale koder og tramper oppi situasjoner med begge beina. Andre føler seg provosert, plaget og masa på fordi hans atferd er så tydelig annerledes.

 

Hadde en stillestund med 8-åringen i dag, der han forteller hva deres "klasseklovn" driver med. For meg som er voksen er det lett å tolke at guttens atferd er brautete fordi han er usikker. Men hva hjelper det sønnen min? Brautingen går ut over ham, og det nytter ikke å si "han gjør sånn fordi han vil ha kontakt med dere!". Sønnen min ser på meg som et spørsmålstegn og sier "Hvorfor er han slem og sier sånne ting da? Han vil jo IKKE ha kontakt med oss, jo!"

 

Og jeg gir opp ... JEG kan ikke lære nabogutten kotyme som passer for 8-åringer. Det må noen andre lære ham. Så det ser ut til at det blir learning the hard way, med at ungene i klassen avviser ham etter tur, fordi de ikke orker skubbing, krokfot og "morsomme" tilrop.

 

Du kan naturligvis ikke lære nabogutten dette, men du kan helt klart gi ditt eget barn innsikt i fenomenet og forklare ham hvordan han kan formidle til nabogutten på en vennlig måte at han er velkommen, men at de i blant kan lure på om han egentlig vil være sammen med dem og liker dem når han gjør slikt.

[Gjest Antarctica]

Jeg prøvde, ja. Men han har ikke modenheten til å se at plagsom atferd kan være et desperat forsøk på kontakt.

Og når han selv er litt for blyg og snill, nesten konfliktsky, så blir det en total mismatch.

[Sage90]

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

 

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn! 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

[Virginia.]

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

 

På tide at du lærer ungen din det!

 

Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HI

 

Anonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

 

 

Dette finnes det mye faglitteratur om, les gjerne litt om det.

Det du tror er årsak, kan like gjerne være virkning.

Det er ikke uvanlig at barn som fryses ut blir så desperate at de foretrekker negativ oppmerksomhet, fremfor ingen. Mobbing handler også om at barnet selv gjerne gjøres til "syndebukk" for mobbingen, mens faktum gjerne er at dersom barnet endrer på atferden som medfører utestengelse, så vil det i neste omgang gjerne dukke opp nye punkter ved barnet som blir gjenstand for kritikk slik at utestengelsen eller mobbingen vedvarer.

 

Barn skal naturligvis lære at det ikke er greit å skade eller plage andre med vilje, og lære prososialitet, men de skal også få lov til å være seg selv og ikke møte et krav om at de bare godtas dersom de er "akkurat slik" en bestemt gruppe ønsker.

Og vær også obs på at det du selv antar at foreldrene vet om eget barns atferd som din sønn forteller, kanskje ikke er noe de kjenner så godt til.

[Sage90]

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

 

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

HI skisserer at foreldrene lager storm i et vannglass. Noen ganger går det an å se litt fra ulike kanter. Det er lett å gå i fakkeltog og være mot noe. Det å skape et godt miljø er vanskeligere, og det er ikke alltid flertallets feil om et barn ikke finner sin plass.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

[Sage90]

 

 

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

HI skisserer at foreldrene lager storm i et vannglass. Noen ganger går det an å se litt fra ulike kanter. Det er lett å gå i fakkeltog og være mot noe. Det å skape et godt miljø er vanskeligere, og det er ikke alltid flertallets feil om et barn ikke finner sin plass.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

 

Ja, hun mener selv at foreldrene lager storm i et vannglass, men hva hvis det faktisk er sånn at dette barnet blir mobba? Og igjen, jeg mener ikke at alle absolutt må være venner med gutter, men at de da heller kan la være å være slemme mot gutten. Og dersom din gutt kom hjem og sa at han følte seg mobbet, hadde du ikke da prøvd alt for å hjelpe han? 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

 

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

HI skisserer at foreldrene lager storm i et vannglass. Noen ganger går det an å se litt fra ulike kanter. Det er lett å gå i fakkeltog og være mot noe. Det å skape et godt miljø er vanskeligere, og det er ikke alltid flertallets feil om et barn ikke finner sin plass.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Ja, hun mener selv at foreldrene lager storm i et vannglass, men hva hvis det faktisk er sånn at dette barnet blir mobba? Og igjen, jeg mener ikke at alle absolutt må være venner med gutter, men at de da heller kan la være å være slemme mot gutten. Og dersom din gutt kom hjem og sa at han følte seg mobbet, hadde du ikke da prøvd alt for å hjelpe han?

Hva hvis det er sånn, og hva hvis det ikke er sånn? Du velger å se det i svart/hvitt. HI prøver å se det i flere farger. Gjelder det ens eget barn så er det vel ekstra vanskelig å klare å akseptere at man har gjort noen feil som resulterer i at barnet sliter sosialt. Men det er svart/hvitt å alltid skylde på andre. Man hjelper ikke barnet sitt ved å lete opp syndebukker. Det hjelper mer å lære det å agere på en sosialt akseptabel måte. Vi kjenner ikke HI eller de barna det er snakk om. Så jeg prøver å se hennes side. Hva vet du om den er feil?

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

[Sage90]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

HI skisserer at foreldrene lager storm i et vannglass. Noen ganger går det an å se litt fra ulike kanter. Det er lett å gå i fakkeltog og være mot noe. Det å skape et godt miljø er vanskeligere, og det er ikke alltid flertallets feil om et barn ikke finner sin plass.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Ja, hun mener selv at foreldrene lager storm i et vannglass, men hva hvis det faktisk er sånn at dette barnet blir mobba? Og igjen, jeg mener ikke at alle absolutt må være venner med gutter, men at de da heller kan la være å være slemme mot gutten. Og dersom din gutt kom hjem og sa at han følte seg mobbet, hadde du ikke da prøvd alt for å hjelpe han?

Hva hvis det er sånn, og hva hvis det ikke er sånn? Du velger å se det i svart/hvitt. HI prøver å se det i flere farger. Gjelder det ens eget barn så er det vel ekstra vanskelig å klare å akseptere at man har gjort noen feil som resulterer i at barnet sliter sosialt. Men det er svart/hvitt å alltid skylde på andre. Man hjelper ikke barnet sitt ved å lete opp syndebukker. Det hjelper mer å lære det å agere på en sosialt akseptabel måte. Vi kjenner ikke HI eller de barna det er snakk om. Så jeg prøver å se hennes side. Hva vet du om den er feil?

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

 

Jeg har jo ikke sagt at den er feil. Jeg skriver at jo at det godt kan være at det er foreldrene som overreagerer, men jeg ville heller prøvd å funnet ut om mitt eget barn faktisk drev å mobbet andre. Du og HI sitter jo begge og skylder på foreldrene til gutten, samtidig som dere sier at det er svart/hvitt å alltid skylde på andre? Hun prøver jo ikke å se det i flere farger. Hun har jo allerede bestemt seg for at det er foreldrene og gutten det er noe galt med og at det er de som må tilpasse seg. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samme om det er mobbing eller enkelt hendelser! Sånne ting skal ikke skje. Barn på ni år veit forskjell på rett og galt!

På tide at du lærer ungen din det!Anonymous poster hash: f6c3b...75d

Det prøver jeg på hver dag. Men når det andre barnet altså inntar klovnerollen og selv gjør veldig mye dumt?

Jeg prøver bare å si at det ikke allid er svart/hvitt.

HIAnonymous poster hash: 28c28...1e4

Du høres ut som en mobber selv. Hele poenget med god oppdragelse er å få ungen sin til å kjønne at mennesker er forskjellige, at noe kan ha det tøffere enn andre eller være annerledes, men det betyr ikke at man har rett til å behandle den personen dårlig. Med en holdning om at offeret er en klovn og det er hans skyld at han blir mobbet vil du påvirke ditt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: 9a9c2...b38

Og foreldrene til "klovnen" da? Har ikke de noe ansvar for å gi sitt barn en god oppdragelse og lære ham å passe inn? Med en holdning om at det er alle andres feil vil de påvirke sitt barn, bevisst eller ubevisst.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Lære ham å passe inn? Det er da vel ikke barnet som blir mobba som må tilpasse seg? Noen barn er bare litt utenfor og annerledes, men det betyr da ikke at det er greit å mobbe de av den grunn!

Hvis du da aksepterer det foreldrene sier, at det er alle andres feil. Vi skal jo alle sosialiseres inn i et samfunn, slik er livet. Hvis de andre føler at han ikke er grei, trenger han å lære å få venner. Man kan ikke kreve å bli likt.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Det er jeg enig i, men i saken her er det jo at de andre barna tar fra han lua og sparker ball på han. Det er forskjell på å ikke ha venner og det å bli mobba.

HI skisserer at foreldrene lager storm i et vannglass. Noen ganger går det an å se litt fra ulike kanter. Det er lett å gå i fakkeltog og være mot noe. Det å skape et godt miljø er vanskeligere, og det er ikke alltid flertallets feil om et barn ikke finner sin plass.Anonymous poster hash: f70d9...70c

Ja, hun mener selv at foreldrene lager storm i et vannglass, men hva hvis det faktisk er sånn at dette barnet blir mobba? Og igjen, jeg mener ikke at alle absolutt må være venner med gutter, men at de da heller kan la være å være slemme mot gutten. Og dersom din gutt kom hjem og sa at han følte seg mobbet, hadde du ikke da prøvd alt for å hjelpe han?

Hva hvis det er sånn, og hva hvis det ikke er sånn? Du velger å se det i svart/hvitt. HI prøver å se det i flere farger. Gjelder det ens eget barn så er det vel ekstra vanskelig å klare å akseptere at man har gjort noen feil som resulterer i at barnet sliter sosialt. Men det er svart/hvitt å alltid skylde på andre. Man hjelper ikke barnet sitt ved å lete opp syndebukker. Det hjelper mer å lære det å agere på en sosialt akseptabel måte. Vi kjenner ikke HI eller de barna det er snakk om. Så jeg prøver å se hennes side. Hva vet du om den er feil?

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

Jeg har jo ikke sagt at den er feil. Jeg skriver at jo at det godt kan være at det er foreldrene som overreagerer, men jeg ville heller prøvd å funnet ut om mitt eget barn faktisk drev å mobbet andre. Du og HI sitter jo begge og skylder på foreldrene til gutten, samtidig som dere sier at det er svart/hvitt å alltid skylde på andre? Hun prøver jo ikke å se det i flere farger. Hun har jo allerede bestemt seg for at det er foreldrene og gutten det er noe galt med og at det er de som må tilpasse seg.

I hovedinnlegget oppfatta jeg det som at man har tatt en god kikk på tingene, og at ingen andre enn mor og far fortsatt ser på dette som mobbing. Du vet like lite som jeg, så hvis man skal beholde en åpen oppfatning, syns jeg det er rimelig å anta at en del av ansvaret for å sosialisere sitt barn ligger hos foreldrene. Men for meg høres det ut som om du har bestemt deg for at de andre mobber, uavhengig av hva det aktuelle barnet driver med. Samspillet med de andre er i alle fall ikke godt. Klokere enn det tror jeg ikke vi blir uten mer detaljer.

 

Anonymous poster hash: f70d9...70c

[Tabitha]

En fortelling var slik at ei jente kom og klagde veldig på ei anna jente. Da sa den voksne: "Men det er hun som gråter."

Da var det avgjort at den andre jenta virkelig var den som hadde det vondt.

 

Grining kan selvfølgelig brukes til manipulasjon i blant, men jeg tviler på at en gutt vil ønske å gråte "hele tida" på skolen, uten at han er ulykkelig og redd.

[Mandala]

For en trist tråd. Noen barn sliter med det sosiale uansett hva foreldre og andre gjør. At noen ikke forstår dette er virkelig skremmende. At disse voksne videre forsvarer det å holde barn utenfor er forbi min fatteevne! Selvsagt vil foreldrene at andre barn skal være snille mot barnet dems, selvom han avviker noe fra normen. Og om han faktisk blir stjålet lua fra og kastet ball på så er det mobbing sammen med det at han tydeligvis blir utestengt også. Hvordan kan noen tvile på at dette er mobbing?

 

Istedetfor å være så ansvarsfraskrivnde, hi, så be gutten hjem til dere. Vær der for barna og gjør det hyggelig for alle. Eller i det minste ikke legg skylden på gutten selv!