Perfeksjon eller søsken?

[Anonym bruker]

Mange, det er i allefall det inntrykket jeg sitter med, mener at alt skal være på stell før barn. Vel, mannen jobber og jeg er under behandling for en sykdom (men regner med å gå på skole/få jobb etterhvert). Har 1 barn på halvannet år.

 

Hvis det barnet skal få et søsken som er ganske jevnaldret må vi få barn før vi er etablerte. Hvis vi skal oppnå det "optimale" (ifølge enkelte), vil det søskenet være veldig mye yngre enn storesøskenet. Det vil si at i praksis er storesøskenet enebarn.

 

Hva hadde du gjort? Fått søsken slik at det ble 2-3 år mellom, eller ventet og fått et søsken som var 6-10 år yngre?

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

[Tonje-84]

Jeg tenker at de har godt av søsken, og jo tettere alder jo mer glede har de av hverandre.... Når det er 6-10 år mellom er det jo nesten som å ha to enebarn. Det et så stor aldersforskjell at de vil være søsken, men ikke venner og lekekamerater. Jeg stemmer for 2-3 år i mellom i alle fall. Er sikkert noen som er uenige da....

[Sint naken biltyv]

Søsken😊 To tette er veldig fint!

[Anonym bruker]

Har dere råd til ett barn til nå? utstyr, vinterdresser, en til i bhg?

 

Om svaret er nei, så må dere vente.. Går det greit, så er det jo ikke noe i veien for å få et barn nå.

Anonymous poster hash: 399bb...04c

[Anonym bruker]

Jeg sier drit i å tenke på både perfeksjon og "den perfekte aldersforskjell". Kjør på når dere føler det passer for dere, og da tenker jeg energi og lyst mer enn å ha alt på stell. 

Anonymous poster hash: 7e094...b41

[Nyttårs barn]

Kommer litt an på sykdommen mener jeg, vent litt og se om du blir bra.

Hvis dere så har tid, råd og overskudd så få bare så mange barn dere vi.

[Anonym bruker]

Jeg ville ventet til du ble frisk og dere var ferdig med utdanningen.

Anonymous poster hash: 73afd...713

[Anonym bruker]

Søsken. Mine foreldre studerte da vi (to søsken) var små. Det gikk helt fint, men var sikkert tøft mens det sto på. Etter noen år døde faren vår av kreft, så hvis de skulle ventet, hadde de ikke fått noen barn.

 

Anonymous poster hash: 8b236...565

[*Nøtta*]

Pfff... man blir ikke enebarn om man får søsken. Uansett hvor stor aldersforskjellen er.

 

Jeg skjønner hva dere mener når dere sier dette, men det stemmer ikke.

 

Hilsen hun som har søsken som er 18 år yngre og på ingen måte er enebarn.

[Anonym bruker]

Mannen din er lik som min. Har en 9 åring nå og nr 2 lar vente på seg fordi jeg tok utdanning og videreutdanning etter barn nr 1. Er litt mellom jobber nå. Dvs har ikke fast jobb men går vikariat og ekstravakt mens jeg ventet på en jobb som passer videreutdanningen min.

 

Nå har jeg vært så heldig å fått en jobb som det jeg er videreutdannet som fra mars neste år. Men det er et vikariat men mulighet for fast stilling. Så da må jeg vente til jeg får fast stilling og så jobbe der litt.

 

Haha ja du skjønner??? Årene går!!! Førstemann er vel flyttet ut før samboer syns det er perfekt med nr 2.

 

Har dere økonomi og helse til det så kjør på. Det passer jo aldri uansett

 

Anonymous poster hash: 0bb1a...066

[Mamma`n til Will& Ailo]

Kjør på 😃

 

Men, jeg har 2 storesøstere som er 10 og 13 år eldre en meg og vi 3 har alltid hatt et nær forhold. Jeg forgudet de når jeg var liten og de forgudet den lille dokka si (meg).😃

[Anonym bruker]

Du må kjenne på om du har energien og overskuddet til å få flere nå. Alder kommer på det samme, det kommer an på hvordan familiedynamikken er. Jeg har to søstre som er 7 år yngere, vi har verdens beste søskenforhold og det har vi hatt hele tiden :-) vi er en tett familie ellers også. Det finnes ikke noe fasitsvar :-)

 

Anonymous poster hash: 4efd5...b59

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke akkurat valget palterfeksjon eller søsken. Jeg synes det skal vente med nestemann til alt annet er mer på plass. 

Anonymous poster hash: e1dcc...ded

[Anonym bruker]

Mange, det er i allefall det inntrykket jeg sitter med, mener at alt skal være på stell før barn. Vel, mannen jobber og jeg er under behandling for en sykdom (men regner med å gå på skole/få jobb etterhvert). Har 1 barn på halvannet år.

 

Hvis det barnet skal få et søsken som er ganske jevnaldret må vi få barn før vi er etablerte. Hvis vi skal oppnå det "optimale" (ifølge enkelte), vil det søskenet være veldig mye yngre enn storesøskenet. Det vil si at i praksis er storesøskenet enebarn.

 

Hva hadde du gjort? Fått søsken slik at det ble 2-3 år mellom, eller ventet og fått et søsken som var 6-10 år yngre?

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

Er det enten 2-3 eller 6-10 år imellom som er alternativene? Jeg har en søster som er nesten fem år yngre enn meg, og vi var nære i barndommen og har et godt forhold også som voksne, hvor kjærligheten og leken fra vi var små har satt dype spor. Jeg tenker at 2-3 år imellom ofte kan være i tetteste laget uansett, og at det kan være lurt å jobbe med å få ting litt mer på stell, selv om ikke alt trenger å komme på plass før man får nestemann. 6-10år imellom høres derimot litt lenge ut. En viktig faktor er jo uansett hva du har lyst til og føler deg klar for.

 

Anonymous poster hash: 1dbad...c5c

[Anonym bruker]

Takk for svar tror nok gubben ønsker å vente til mer er "på stell", men samtidig ønsker jeg å ikke starte på nytt igjen om fem år, hvis dere skjønner? Da vårt barn var baby, var det mye skrik og sov ikke om natta det første året. Det er den eneste erfaringen jeg har med baby; at de ikke sover og gråter mye. Så jeg tror det blir sånn at hvis det går for lang tid, at førstemann f.eks blir 4 år, så tenker jeg at vi er forbi babystadiet i livet det kan godt hende vi ikke får flere, men jeg forsøker bare å planlegge litt.

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

[Mamma2013.2015]

Kjør på ;-)

2-3 ær er perfekt!

Her blir jenta mi 2 år rett før lille kommer.

Det blir nok tøft med 2 tette. Men godt å bli ferdig med babytiden også

[Anonym bruker]

Mange, det er i allefall det inntrykket jeg sitter med, mener at alt skal være på stell før barn. Vel, mannen jobber og jeg er under behandling for en sykdom (men regner med å gå på skole/få jobb etterhvert). Har 1 barn på halvannet år.

 

Hvis det barnet skal få et søsken som er ganske jevnaldret må vi få barn før vi er etablerte. Hvis vi skal oppnå det "optimale" (ifølge enkelte), vil det søskenet være veldig mye yngre enn storesøskenet. Det vil si at i praksis er storesøskenet enebarn.

 

Hva hadde du gjort? Fått søsken slik at det ble 2-3 år mellom, eller ventet og fått et søsken som var 6-10 år yngre?

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

Ville tenkt på hvilken situasjon man var i selv før man tenkte på "perfekte søskenbalansen".

Ingenting blir perfekt om dette blir supervanskelig for dere, samtidig har jeg ingen tro på å vente til det "perfekte tidspunktet" heller.

 

Se for dere hvordan hverdagen blir om dere velger et barn nå, og vær realistisk. Tenk over om det er en situasjon dere ønsker.

Det er jo heller ikke sort/hvitt nå eller om  seks år.... kanskje situasjonen endrer seg om et år, et halvår, tre år?....

 

Dere som familie må tåle et barn til, både økonomisk og mtp helse. Så når situasjonen er slik at dere mener det er bra nok og at dette går helt fint - så kan man se på om dere også har lyst :-)

 

Dere trenger ikke hus-bil-hund-hage-hytte-pakken, men dere trenger å vite at dere takler dette sammen, og at dere er i stand til å klare dere selv uten å involvere andre eller NAV mtp at dere nå kan velge litt når det skal skje. Stor fordel kontra de som ikke "kan velge", men sitter i baret. Da må man se på muligheter for støtte utenifra. Det bør ikke dere planlegge med nå....

 

Anonymous poster hash: f8e7e...14f

[Anonym bruker]

Blir sikkert til at vi venter til ting er på stell, tar det veldig lang tid fikk vi i hvertfall ett barn! og er takknemlige for det.

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

[Gjest Antarctica]

Takk for svar tror nok gubben ønsker å vente til mer er "på stell", men samtidig ønsker jeg å ikke starte på nytt igjen om fem år, hvis dere skjønner? Da vårt barn var baby, var det mye skrik og sov ikke om natta det første året. Det er den eneste erfaringen jeg har med baby; at de ikke sover og gråter mye. Så jeg tror det blir sånn at hvis det går for lang tid, at førstemann f.eks blir 4 år, så tenker jeg at vi er forbi babystadiet i livet det kan godt hende vi ikke får flere, men jeg forsøker bare å planlegge litt. Anonymous poster hash: d9e71...7bc

Jeg ville ha latt helsa bestemme litt her, altså. Selv om jeg har erfaring både med langt og kort mellomrom.

Hvis du ikke er frisk, og får en "skrikebaby" til, så er det mye mer krevende å ha en toåring i tillegg. Da er det mer bekvemt om storebror/søster er fem-seks år og ikke må gjetes hele tida. Å få lite søvn og deretter måtte løpe etter toåringen hele dagen er et slit. Med et større barn kan du duppe litt når babyen hviler, om ikke annet.

[Anonym bruker]

Inntrykket mitt fra de som er enebarn eller har søsken som er langt unna i alder, er at søsken er søsken uansett når man er voksne. Som barn klarer man seg bra uten nære søsken, men når man blir voksne og foreldrene eldre er det godt å ha søsknene der. Vent til dere syns det passer.

 

Anonymous poster hash: 2b1c7...e28

[Elskerhøsten2014]

Min sønn har en halvbror som er nesten 2 år eldre, veldig fin alder forskjell,mens jeg selv har en bror som er nesten 5 år yngre,men vi har alltid hatt en godt forhold,så tror egentlig ikke alderforskjellen er kjempe viktig

[Anonym bruker]

Fikk to barn under profesjonsutdanning. Mannen jobbet, gikk helt strålende!

 

Anonymous poster hash: 2a8f3...68d

[Anonym bruker]

 

Takk for svar tror nok gubben ønsker å vente til mer er "på stell", men samtidig ønsker jeg å ikke starte på nytt igjen om fem år, hvis dere skjønner? Da vårt barn var baby, var det mye skrik og sov ikke om natta det første året. Det er den eneste erfaringen jeg har med baby; at de ikke sover og gråter mye. Så jeg tror det blir sånn at hvis det går for lang tid, at førstemann f.eks blir 4 år, så tenker jeg at vi er forbi babystadiet i livet det kan godt hende vi ikke får flere, men jeg forsøker bare å planlegge litt. Anonymous poster hash: d9e71...7bc

Jeg ville ha latt helsa bestemme litt her, altså. Selv om jeg har erfaring både med langt og kort mellomrom.

Hvis du ikke er frisk, og får en "skrikebaby" til, så er det mye mer krevende å ha en toåring i tillegg. Da er det mer bekvemt om storebror/søster er fem-seks år og ikke må gjetes hele tida. Å få lite søvn og deretter måtte løpe etter toåringen hele dagen er et slit. Med et større barn kan du duppe litt når babyen hviler, om ikke annet.

Ja, det er sant men da begynner man samtidig på scratch, tenkte at det var bedre at ungene er jevnaldrede og kan vokse opp sammen. Så ikke det blir to puljer? Har prata litt med mannen om det, han ønsker helt klart å vente. Så blir til at vi venter og ser hvordan ting blir. Jeg sa også det at dersom førstemann blir for stor, ønsker jeg ikke å starte på nytt igjen. Og det var greit dét

 

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc

[Chl85]

Tja ikke noe galt i å ha litt alderforskjell... Jeg er 13 år eldre enn den yngste broren min og det går helt greit... Men har kanskje ikke like kontakt med han siden jeg flyttet ut ganske tidlig. Ikke lekt sammen og hatt like mange ferier sammen som han jeg bare er 5 år eldre  

 

Har selv fått 2 barn under utdanning, jobb og huskjøp og det har gått fint. Økonomien har ikke vært helt på topp hele tiden, men har tatt i mot mye arvetøy og her kan yngste arve eldste  

 

For din del ville jeg ha ventet siden du har en sykdom som må bli bedre. For overskuddet til et ekstra barn er jo minst like viktig som å ha alt på stell ellers

 

 

[Anonym bruker]

Tja ikke noe galt i å ha litt alderforskjell... Jeg er 13 år eldre enn den yngste broren min og det går helt greit... Men har kanskje ikke like kontakt med han siden jeg flyttet ut ganske tidlig. Ikke lekt sammen og hatt like mange ferier sammen som han jeg bare er 5 år eldre  

 

Har selv fått 2 barn under utdanning, jobb og huskjøp og det har gått fint. Økonomien har ikke vært helt på topp hele tiden, men har tatt i mot mye arvetøy og her kan yngste arve eldste  

 

For din del ville jeg ha ventet siden du har en sykdom som må bli bedre. For overskuddet til et ekstra barn er jo minst like viktig som å ha alt på stell ellers

Jepp! Jeg vet hvor slitsom det kan være, og man må vel ta utgangspunkt i at det vil bli like slitsomt neste gang. Så får man heller bli positivt overrasket hvis man får en sovebaby. Så vi får se hvor det bærer hen

I drømmene jeg har hatt om at jeg har vært gravid, har jeg i allefall ikke følt meg klar for to nå

 

Anonymous poster hash: d9e71...7bc