Jeg ga opp ammingen av "egoistiske" grunner

[Anonym bruker]

"Alle" er enig i at kan man ikke amme, så kan man ikke. Da er flaske greit. Men så er det de mødrene som fysisk kan, men som av ulike årsaker ikke vil. Disse mødrene stempler vi som egoistiske og dårlige mødre, som ikke setter barnas behov først. Men er det egentlig så enkelt?

 

Selv ga jeg opp ammingen av "egoistiske" årsaker. Jeg vil ikke. Rett og slett. Årsaken til at jeg ikke vil det er høyst personlig, og ikke noe jeg deler med andre. Det er en årsak som alle ville godtatt, om jeg hadde snakket om det, men jeg ønsker ikke å være så selvutleverende. Både for min egen del, og for barnet mitt. Jeg er usikker på hvor gøy det ville vært for h*n om alle i barnehagen visste at moren hans ble utsatt for overgrep.

 

Poenget mitt er at disse "egoistiske" grunnene, ikke er så veldig egoistiske når det kommer til stykket. Hvis ammingen f.eks. blir mere stress enn kos for alle parter tenker jeg det er bedre at mor og barn (og far og barn) koser seg med flaske i stedet.

 

Kan vi ikke bare gå ut i fra at "alle" foreldre ønsker det beste for barna sine? Må jeg fortelle overgrepshistorien min til fastlege, helsestasjon, bhgpersonell, barselgruppe, svigerfamilie, egen familie, venner, bekjente, kolleger osv osv. for å bli oppfattet som en god mor? Kan jeg ikke få slippe det, vær så snill? Kan ikke "jeg vil ikke" av og til bare aksepteres?

 

Anonymous poster hash: 84742...740

[Anonym bruker]

Det var da veldig stilt det plutselig ble? 😕

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Gjest Antarctica]

Det du beskriver er ikke egoistiske grunner. Så det er vel ingen som ser noen grunn til å kommentere det.

[Anonym bruker]

Jeg er enig.. Hvorfor man ikke vil amme er høyst personlig, og ikke noen har noe med. Jeg sier ikke grunnen til alle som spør. For det er nemlig slik at det er allemannseie å spørre om hvorfor, men det syns jeg ikke noe om.. Jeg ler og tøyser det bort om at jeg ikke hadde melk eller vil ødelegge de spretne puppene mine, så kan de tenke hva de vil. Sannheten er det jeg som vet. Og jeg vet at det er mange som gjør det slik. Det burde ikke være slik!

 

 

En god mor er en som gir barnet sitt mat, samme om det er mme eller mm..

Anonymous poster hash: 51e4a...89a

[Anonym bruker]

Det du beskriver er ikke egoistiske grunner. Så det er vel ingen som ser noen grunn til å kommentere det.

Jo, tilsynelatende er det jo det. Jeg er en av de mødrene som "bare ikke vil".

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Gjest Antarctica]

 

Det du beskriver er ikke egoistiske grunner. Så det er vel ingen som ser noen grunn til å kommentere det.

Jo, tilsynelatende er det jo det. Jeg er en av de mødrene som "bare ikke vil".

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

 

Det oppfattet ikke jeg i alle fall, i den tråden som var her tidligere. Alle som hadde en grunn ble da "innvilget fritak", slik som jeg leste tråden. Jeg vet ikke om du følte deg truffet av den tråden, eller hvorfor du skriver dette, men kritikken var neppe retta mot deg og den situasjonen du er i.

 

 

Det er muligens noen som ikke gidder eller vil. De er neppe veldig mange. Men jeg har sett en ung dame på tv som sa æsj til å amme, med den begrunnelsen at "mine pupper er til for sex, og kun det!" Dèt syns jeg er egoistisk. Mine pupper er også fine å ha til andre ting nå som jeg ikke ammer. Det betyr ikke at jeg lot være å prøve.

[Anonym bruker]

Jeg kommer i hvert fall til å være mye mer egoistisk dersom jeg er så heldig å få ett barn til, fremfor å amme meg til barseldepresjon som med nr 1. Jeg tror nok det er bedre med en harmonisk mor og mme, enn antistoffer og en mor som gruer seg som en hund til hver foring i 9 mndr. Med all kaving som var tviler jeg på at gutten satt pris på å bli sulteforet på det lille av melk jeg hadde, men fullamme skulle jeg til enhver pris.

 

Anonymous poster hash: 8a126...506

[Anonym bruker]

Synes ikke noe om å ikke ville amme når man kan.

Skriver det kun her, siden du tar opp temaet. Ellers får det være ens personlige valg, et valg jeg ikke har noe med.

Men som jeg sa, temaet er nå på bordet og regner med alle tanker er velkommen? Morsmelk er "designmelk" og nøyaktig det DIN baby trenger.

Selvsagt bestemmer dere selv men jeg tenker, hvilke flere egoistiske valg har dere alt tatt (røyk, snus alkohol under svangerskapet etc) og hvilke egoistiske valg kommer dere til å ta.

Så om du ikke ammer fordi du ikke vil, ikke si det høyt. Dere fremstår som dårlige mødre.

 

Anonymous poster hash: a4a6d...d3e

[Anonym bruker]

Det burde være et personlig valg, desverre har folk alt for mye meninger og behov for å synse rundt både det med amming og veldig mye annet, istedefor å passe sine egne saker. Det er ingen forskning som tyder på at barna i Norge som ikke ammes blir skadelidende. Morsmelkerstatning gir både sunne, mette og friske barn når forholdene rundt er gode.

 

Anonymous poster hash: b5e3d...b45

[Anonym bruker]

Synes ikke noe om å ikke ville amme når man kan.

Skriver det kun her, siden du tar opp temaet. Ellers får det være ens personlige valg, et valg jeg ikke har noe med.

Men som jeg sa, temaet er nå på bordet og regner med alle tanker er velkommen? Morsmelk er "designmelk" og nøyaktig det DIN baby trenger.

Selvsagt bestemmer dere selv men jeg tenker, hvilke flere egoistiske valg har dere alt tatt (røyk, snus alkohol under svangerskapet etc) og hvilke egoistiske valg kommer dere til å ta.

Så om du ikke ammer fordi du ikke vil, ikke si det høyt. Dere fremstår som dårlige mødre.

 

Anonymous poster hash: a4a6d...d3e

Hva skal vi si da? Når vi kommer på helsestasjonen, treffes i barselgrupper og ellers er med venner og bekjente? Hva skal vi si når folk begynner å heve øyebrynene? Skal vi legge ut om det mest personlige vi bærer på?

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Anonym bruker]

 

 

Det du beskriver er ikke egoistiske grunner. Så det er vel ingen som ser noen grunn til å kommentere det.

 

Jo, tilsynelatende er det jo det. Jeg er en av de mødrene som "bare ikke vil".Anonymous poster hash: 222f3...8f7

Det oppfattet ikke jeg i alle fall, i den tråden som var her tidligere. Alle som hadde en grunn ble da "innvilget fritak", slik som jeg leste tråden. Jeg vet ikke om du følte deg truffet av den tråden, eller hvorfor du skriver dette, men kritikken var neppe retta mot deg og den situasjonen du er i.

 

 

Det er muligens noen som ikke gidder eller vil. De er neppe veldig mange. Men jeg har sett en ung dame på tv som sa æsj til å amme, med den begrunnelsen at "mine pupper er til for sex, og kun det!" Dèt syns jeg er egoistisk. Mine pupper er også fine å ha til andre ting nå som jeg ikke ammer. Det betyr ikke at jeg lot være å prøve.

Den tilsynelatende overfladiske grunnen til ikke å amme for denne damen kan jo være at hun får seksuelle assosiasjoner til barnet ved amming. Er ikke det grunn nok?

 

Anonymous poster hash: b5e3d...b45

[Anonym bruker]

 

Synes ikke noe om å ikke ville amme når man kan.

Skriver det kun her, siden du tar opp temaet. Ellers får det være ens personlige valg, et valg jeg ikke har noe med.

Men som jeg sa, temaet er nå på bordet og regner med alle tanker er velkommen? Morsmelk er "designmelk" og nøyaktig det DIN baby trenger.

Selvsagt bestemmer dere selv men jeg tenker, hvilke flere egoistiske valg har dere alt tatt (røyk, snus alkohol under svangerskapet etc) og hvilke egoistiske valg kommer dere til å ta.

Så om du ikke ammer fordi du ikke vil, ikke si det høyt. Dere fremstår som dårlige mødre. Anonymous poster hash: a4a6d...d3e

Hva skal vi si da? Når vi kommer på helsestasjonen, treffes i barselgrupper og ellers er med venner og bekjente? Hva skal vi si når folk begynner å heve øyebrynene? Skal vi legge ut om det mest personlige vi bærer på?Anonymous poster hash: 222f3...8f7

I ditt tilfelle ville jeg sagt at jeg ikke fikk igang ammingen, og stoppet evt diskusjoner videre ved å si at du ikke ønsker å prate om det, evt legge til "fordi det er et sårt tema". Det er mange grunner til å måtte dra noen hvite løgner i det sosiale liv, men det er ofte nyttig for å beskytte en selv, de har ingen ting med det.

 

Anonymous poster hash: b5e3d...b45

[Anonym bruker]

 

 

 

Det du beskriver er ikke egoistiske grunner. Så det er vel ingen som ser noen grunn til å kommentere det.

Jo, tilsynelatende er det jo det. Jeg er en av de mødrene som "bare ikke vil".

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

Det oppfattet ikke jeg i alle fall, i den tråden som var her tidligere. Alle som hadde en grunn ble da "innvilget fritak", slik som jeg leste tråden. Jeg vet ikke om du følte deg truffet av den tråden, eller hvorfor du skriver dette, men kritikken var neppe retta mot deg og den situasjonen du er i.

 

 

Det er muligens noen som ikke gidder eller vil. De er neppe veldig mange. Men jeg har sett en ung dame på tv som sa æsj til å amme, med den begrunnelsen at "mine pupper er til for sex, og kun det!" Dèt syns jeg er egoistisk. Mine pupper er også fine å ha til andre ting nå som jeg ikke ammer. Det betyr ikke at jeg lot være å prøve.

Jeg kommenterte ikke i den andre tråden. Men jeg har sett så mange mødre bli halshugd her når de av ulike grunner legger opp ammingen.

 

Men kan ikke du forstå at når en jente sier "puppene mine er bare til for sex", så har hun et problematisk forhold til egen kropp, og det siste hun trenger er at du dømmer henne? I stedet for å stemple henne som egoistisk, kan du ikke reflektere litt over hvorfor hun er som hun er?

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Anonym bruker]

 

 

Synes ikke noe om å ikke ville amme når man kan.

Skriver det kun her, siden du tar opp temaet. Ellers får det være ens personlige valg, et valg jeg ikke har noe med.

Men som jeg sa, temaet er nå på bordet og regner med alle tanker er velkommen? Morsmelk er "designmelk" og nøyaktig det DIN baby trenger.

Selvsagt bestemmer dere selv men jeg tenker, hvilke flere egoistiske valg har dere alt tatt (røyk, snus alkohol under svangerskapet etc) og hvilke egoistiske valg kommer dere til å ta.

Så om du ikke ammer fordi du ikke vil, ikke si det høyt. Dere fremstår som dårlige mødre. Anonymous poster hash: a4a6d...d3e

Hva skal vi si da? Når vi kommer på helsestasjonen, treffes i barselgrupper og ellers er med venner og bekjente? Hva skal vi si når folk begynner å heve øyebrynene? Skal vi legge ut om det mest personlige vi bærer på?Anonymous poster hash: 222f3...8f7

I ditt tilfelle ville jeg sagt at jeg ikke fikk igang ammingen, og stoppet evt diskusjoner videre ved å si at du ikke ønsker å prate om det, evt legge til "fordi det er et sårt tema". Det er mange grunner til å måtte dra noen hvite løgner i det sosiale liv, men det er ofte nyttig for å beskytte en selv, de har ingen ting med det.

 

Anonymous poster hash: b5e3d...b45

Så løsningen din er altså at jeg skal enten utlevere meg selv, eller lyve? Heller enn at dere slutter å dømme folk?

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Anonym bruker]

Får jeg barn, så vil jeg slettes ikke amme om jeg så hadde fått betalt for det. Og grunnen min er ikke det samme som din, Hi. Jeg liker ikke tanken på det, og vil bare ikke Støtter deg.

Anonymous poster hash: f287b...e4f

[Anonym bruker]

 

Får jeg barn, så vil jeg slettes ikke amme om jeg så hadde fått betalt for det. Og grunnen min er ikke det samme som din, Hi. Jeg liker ikke tanken på det, og vil bare ikke Støtter deg.

 

Anonymous poster hash: f287b...e4f

Og du er helt sikkert en god mor likevel

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Anonym bruker]

Det er ingen amme plikt. Uansett grunnen, så velger alle selv heldigvis:)

 

Er selv flaskebarn og sjelden syk, mens lillesøstera mi ble ammet og hun er ofte syk, dårlig immunforsvar, ekstrem allergi og astma!

 

Anonymous poster hash: b212c...03f

[Anonym bruker]

Jeg tenker også på dette med hvor mye man må utlevere. Nå vet jeg ikke om jeg noen gang får et barn til, men gjør jeg det, kan jeg høyst sannsynlig ikke amme fordi jeg tar medisiner. Det er ikke noe jeg har lyst til å snakke om til alle og enhver. Tenker at hvorfor folk ikke ammer er personlig og ikke noe andre bør legge seg bort i.

 

Anonymous poster hash: de2aa...bc5

[Dama på bygda]

Jeg spør ikke folk om de ammer eller ikke, hva får jeg utav det? Besøker jeg folk med baby ser jeg vel selv om den får pupp eller flaske. Får den flaske spør jeg heller ikke hvorfor, om de ammer og det er noen jeg kjenner godt kan jeg spørre/si " håper alt går fint med ammingen at det fungerer som det skal"😃

[Anonym bruker]

"Alle" er enig i at kan man ikke amme, så kan man ikke. Da er flaske greit. Men så er det de mødrene som fysisk kan, men som av ulike årsaker ikke vil. Disse mødrene stempler vi som egoistiske og dårlige mødre, som ikke setter barnas behov først. Men er det egentlig så enkelt?

 

Selv ga jeg opp ammingen av "egoistiske" årsaker. Jeg vil ikke. Rett og slett. Årsaken til at jeg ikke vil det er høyst personlig, og ikke noe jeg deler med andre. Det er en årsak som alle ville godtatt, om jeg hadde snakket om det, men jeg ønsker ikke å være så selvutleverende. Både for min egen del, og for barnet mitt. Jeg er usikker på hvor gøy det ville vært for h*n om alle i barnehagen visste at moren hans ble utsatt for overgrep.

 

Poenget mitt er at disse "egoistiske" grunnene, ikke er så veldig egoistiske når det kommer til stykket. Hvis ammingen f.eks. blir mere stress enn kos for alle parter tenker jeg det er bedre at mor og barn (og far og barn) koser seg med flaske i stedet.

 

Kan vi ikke bare gå ut i fra at "alle" foreldre ønsker det beste for barna sine? Må jeg fortelle overgrepshistorien min til fastlege, helsestasjon, bhgpersonell, barselgruppe, svigerfamilie, egen familie, venner, bekjente, kolleger osv osv. for å bli oppfattet som en god mor? Kan jeg ikke få slippe det, vær så snill? Kan ikke "jeg vil ikke" av og til bare aksepteres?

 

Anonymous poster hash: 84742...740

Veldig enig med deg!

Her var amming veldig mye stress å overhodet ikke noe kos.

Jeg hadde så problemer med å amme at hver gang jeg sov så hadde jeg mareritt om det.

Følte jeg kom nærmere barnet med å gi flaske for da var jeg avslappet å koste meg med han

 

Anonymous poster hash: e47e0...c43

[Mandala]

Det oppfattet ikke jeg i alle fall, i den tråden som var her tidligere. Alle som hadde en grunn ble da "innvilget fritak", slik som jeg leste tråden. Jeg vet ikke om du følte deg truffet av den tråden, eller hvorfor du skriver dette, men kritikken var neppe retta mot deg og den situasjonen du er i.

 

 

 

Det er muligens noen som ikke gidder eller vil. De er neppe veldig mange. Men jeg har sett en ung dame på tv som sa æsj til å amme, med den begrunnelsen at "mine pupper er til for sex, og kun det!" Dèt syns jeg er egoistisk. Mine pupper er også fine å ha til andre ting nå som jeg ikke ammer. Det betyr ikke at jeg lot være å prøve.

 

 

Problemet er jo at i den virkelige verden blir man ikke "innvilget fritak", nettopp fordi man ikke forteller så mye som man anonymt kan gjøre her inne. Ute i den frie og virkelige verden ligger det ofte mye mer bak "jeg vil ikke/ jeg kan ikke amme", det er det som er poenget til hi her. Så selvfølgelig føler man seg truffet av ammekritikken, når man ute blant folket er en av de som kritikken blir rettet mot.

[kiki9]

Jeg kommer ikke til å amme selv, og jeg ser ikke ned på folk som ikke ammer. Alle har sine grunner, og det er ikke noe som NOEN andre har noe med.

 

Det jeg ser ned på er dem som blander seg i hvordan og hvorfor andre mater barna sine sånn som de gjør. Det er jævla patetisk rett og slett

[Anonym bruker]

"Alle" er enig i at kan man ikke amme, så kan man ikke. Da er flaske greit. Men så er det de mødrene som fysisk kan, men som av ulike årsaker ikke vil. Disse mødrene stempler vi som egoistiske og dårlige mødre, som ikke setter barnas behov først. Men er det egentlig så enkelt?

 

Selv ga jeg opp ammingen av "egoistiske" årsaker. Jeg vil ikke. Rett og slett. Årsaken til at jeg ikke vil det er høyst personlig, og ikke noe jeg deler med andre. Det er en årsak som alle ville godtatt, om jeg hadde snakket om det, men jeg ønsker ikke å være så selvutleverende. Både for min egen del, og for barnet mitt. Jeg er usikker på hvor gøy det ville vært for h*n om alle i barnehagen visste at moren hans ble utsatt for overgrep.

 

Poenget mitt er at disse "egoistiske" grunnene, ikke er så veldig egoistiske når det kommer til stykket. Hvis ammingen f.eks. blir mere stress enn kos for alle parter tenker jeg det er bedre at mor og barn (og far og barn) koser seg med flaske i stedet.

 

Kan vi ikke bare gå ut i fra at "alle" foreldre ønsker det beste for barna sine? Må jeg fortelle overgrepshistorien min til fastlege, helsestasjon, bhgpersonell, barselgruppe, svigerfamilie, egen familie, venner, bekjente, kolleger osv osv. for å bli oppfattet som en god mor? Kan jeg ikke få slippe det, vær så snill? Kan ikke "jeg vil ikke" av og til bare aksepteres?

 

Anonymous poster hash: 84742...740

 

Jeg orket ikke å lese alle svarene, men kan du ikke bare si at du ikke fikk til å amme. Det er jo sant, uavhengig av om årsaken er fysisk eller psykisk og begge grunnene er like gode. 

 

Anonymous poster hash: aa260...be5

[Anonym bruker]

 

 

"Alle" er enig i at kan man ikke amme, så kan man ikke. Da er flaske greit. Men så er det de mødrene som fysisk kan, men som av ulike årsaker ikke vil. Disse mødrene stempler vi som egoistiske og dårlige mødre, som ikke setter barnas behov først. Men er det egentlig så enkelt?

 

Selv ga jeg opp ammingen av "egoistiske" årsaker. Jeg vil ikke. Rett og slett. Årsaken til at jeg ikke vil det er høyst personlig, og ikke noe jeg deler med andre. Det er en årsak som alle ville godtatt, om jeg hadde snakket om det, men jeg ønsker ikke å være så selvutleverende. Både for min egen del, og for barnet mitt. Jeg er usikker på hvor gøy det ville vært for h*n om alle i barnehagen visste at moren hans ble utsatt for overgrep.

 

Poenget mitt er at disse "egoistiske" grunnene, ikke er så veldig egoistiske når det kommer til stykket. Hvis ammingen f.eks. blir mere stress enn kos for alle parter tenker jeg det er bedre at mor og barn (og far og barn) koser seg med flaske i stedet.

 

Kan vi ikke bare gå ut i fra at "alle" foreldre ønsker det beste for barna sine? Må jeg fortelle overgrepshistorien min til fastlege, helsestasjon, bhgpersonell, barselgruppe, svigerfamilie, egen familie, venner, bekjente, kolleger osv osv. for å bli oppfattet som en god mor? Kan jeg ikke få slippe det, vær så snill? Kan ikke "jeg vil ikke" av og til bare aksepteres?

 

Anonymous poster hash: 84742...740

Jeg orket ikke å lese alle svarene, men kan du ikke bare si at du ikke fikk til å amme. Det er jo sant, uavhengig av om årsaken er fysisk eller psykisk og begge grunnene er like gode.

 

Anonymous poster hash: aa260...be5

Det kan jeg selvfølgelig. Og det gjør jeg. Men da vil folk vite hva som gikk galt. Eller så hever de et øyenbryn fordi ungen bare er to uker og jeg ikke har prøvd "lenge nok".

 

(Hva er egentlig lenge nok? Hvor mange timer om dagen i hvor mange uker må ungen egentlig gråte før det er "lov" å kaste inn håndkle?)

 

Anonymous poster hash: 222f3...8f7

[Anonym bruker]

Du kan jo rett og slett si det som det er - det er en personlig grunn, som du ikke har noe med, men barnet mitt får i aller høyeste grad alt det trenger av både næring og omsorg. 

Folk ønsker jo at alle foreldre skal kunne gjøre det beste for barna sine, som for mange er å amme. Jeg tror derfor at det er uvitenheten folk angriper, ikke at en mor har en privat grunn til å ikke amme barnet sitt. Så er det bare synd at folk ikke skjønner at de ikke har noe med det, og at de ikke er den første som tar det opp. Jeg ser dessverre ikke for meg at du klarer å omvende folk ved å lage en frustrert tråd her inne, så du må nok bare godta at folk spør, og så svare som du vil ut fra det. 

Anonymous poster hash: 098e3...cd5