Kjenner jeg blir sjalu.

[Anonym bruker]

Da forstår jeg ikke hvorfor han valgte meg med barn og sier jeg er dama i hans liv når han ikke ser på mine som sine egne!

 

Jo jeg har bestemt meg for å bli gravid. Har stor leilighet og nok penger til å ta meg av 3 barn alene om så vel.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Da forstår jeg ikke hvorfor han valgte meg med barn og sier jeg er dama i hans liv når han ikke ser på mine som sine egne!

 

Jo jeg har bestemt meg for å bli gravid. Har stor leilighet og nok penger til å ta meg av 3 barn alene om så vel.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

Så svaret er å sette et uskyldig barn til verden? Lykke til...

 

Anonymous poster hash: a393f...a3e

[Anonym bruker]

Jeg er en god mor så 3 barn skal jeg klare. Har også besteforeldre og søsken som jeg er veldig nære å støtter meg. Så om han forlater meg noe han ikke gjør tror jeg ( spurte en gang hvis jeg pluts ble gravid om han ville forlate meg). Han sa nei; selvfølgelig ikke. Da hadde jeg følt meg som en liten mann. Hans ord...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Voks opp og få hodet ut av navlen din. Hardt sagt, men jeg tror du trenger det. Stå på egne ben og stol på din egen styrke. Skal du være så avhengig av andre blir du aldri lykkelig.

 

Anonymous poster hash: a4919...713

[LillaGorilla♥♥]

Da forstår jeg ikke hvorfor han valgte meg med barn og sier jeg er dama i hans liv når han ikke ser på mine som sine egne!

 

Jo jeg har bestemt meg for å bli gravid. Har stor leilighet og nok penger til å ta meg av 3 barn alene om så vel.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

 

Ser du på hans barn som dine egne?

[Anonym bruker]

Han prioterer alle barnefrie helger med meg og ungene da. Da finner vi på ting bare med mine. Er glad han ikke går ut på byn etc.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Nei jeg liker barna hans, men ikke mer. Liker å være med de:)

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Todii]

Men du ser ikke på de som dine egne?

[Anonym bruker]

Det er forskjell. Hadde ikke barna hatt en mor så hadde jeg sitt på de som mine egne! Mine har en dust av en far så ønsker mer en farsfigur til de

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Det er helt på trynet å få er barn med han bare fordi du er sjalu og bitter.

Synes ikke det høres ut som han gjør noe feil, heller mye bra.

 

 

Anonymous poster hash: 0b11c...de5

[Anonym bruker]

Å få et barn er en fin ting uansett. Jeg kjenner ei som hadde ons og ble gravid; elsker jo barnet sitt uansett situasjonen rundt.

 

Jeg har 2 barn som er store etterhvert, det er jo travelt det også men har kapasitet til 1 barn til. Jeg er heldig å jobber kun 50% grunnet stor arv bla av min avdøde rike farmor. Ungene mine blir godt fulgt opp. Dessuten har jeg stor leilighet med 4 soverom. Vi kommer til å klare oss. Vil også heller ha barn med en god mann jeg har elsket enn hvem som helst.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Det er ingen som sier at det å få barn i seg selv ikke er bra.

Men du legger det frem som at du vil få barn med han for å oppnå noe.

Du skriver jo lenger opp at du vil gjøre det slutt.

Det er en dårlig vurdering å lage barn med en mann du vurderer å gå ifra.

Tenk deg om, synes du virkelig mannen gjør noe galt her? Har du i det hele tatt pratet med han om at du ønsker han tilbringe med tid med deg og dine?

Du klandrer han og roser han om hverandre, og plutselig vil du ha et barn til med han fordi han skal bruke like mye tid med ett av dine?

 

Anonymous poster hash: 0b11c...de5

[Anonym bruker]

Jeg tror du troller. Ingen er så enkle i hodet.

Hvis du ikke troller bør du oppsøke psykologisk hjelp. Virker som om du har en del issues.

 

Anonymous poster hash: a4919...713

[Anonym bruker]

Fordelen med å lese sånne innlegg er at jeg straks ikke føler meg riktig så crazy ut myself..

 

Han vil mest sannsynligvis aldri se på dine barn som sine, tror det er vanskelig selv om man vil det veldig gjerne selv. Jeg har stebarn og selv om jeg er glad i dem så vil det aldri bli samme som mine egne barn. Kjæresten din høres ut som en flott fyr, å lure han til å bli gravid bare fordi du tenker han er et godt farsevne er forkastelig.

Ene øyeblikket skriver du at du vil gjøre det slutt, i det neste vil du ha barn med han...pust med magen nå og ta deg en bolle eller nå.

Anonymous poster hash: 006ca...7de

[Anonym bruker]

Hehe ok forstår jeg høres gal ut, men jeg tenker om det blir slutt så har jeg iallefall barn nummer 3 som jeg alltid har ønsket meg:)

 

Jeg roser han litt fordi han prøver å strekke til overalt og jeg gjør så godt jeg kan (hans ord); så blir jeg litt usikker om det er jeg som krever for mye eller om han faktisk kan være en så fantastisk super dad for sine og ikke ha plass til mine vakre små. Blir litt forvirret selv .

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen da, og hvor lenge har han kjent barna dine? Det tar jo ganske lang tid å bygge opp et forhold mellom steforelder og stebarn. et tar også tid før det føles naturlig å bli med på ulike arrangement. Du har nok veldig urealistiske forventninger og barnslige tanker. 

 

Jeg og kjæresten har vært sammen i to år. Selvsagt prioriterer vi begge våre egne barn først. Og vi treffes når det passer med tanke på barn, jobb etc. Ingen av oss har enda vært med på skole- eller fritidsarrangement med den andres barn, selvom den andre blir eneste forelder der. Heldigvis har ikke kjæresten sagt at barna mine kommer i siste rekke, men naturligvis vet jeg at det er sånn. Det er jo det samme den andre veien også. Jeg kjemper med nebb og klør for egne barn, men jeg lar ham kjempe selv for sine barn. 

Det viktige for meg er at dynamikken og omtanken for hverandres barn er der når vi er samlet som en familie. Og selvsagt når han er her uten sine barn. Da forventer jeg at han prater hyggelig med barna mine, gjerne tuller litt med dem, viser interesse rett og slett. Jo, også forventer jeg nå at han feks kan hjelpe til med lekser, matlaging eller passe et av barna hvis jeg må bort med det andre. Jeg forventer ikke at han legger dem, finner frem klær, pakker treningstøy etc. 

 

However, jeg syns det er ganske avgjørende hvor lenge dere har vært sammen. Du kan ikke forvente at han skal stille opp som en pappa for dine barn tidlig i forholdet. Det er også rimelig absurd at du ønsker deg en kjæreste som er en noe dårligere pappa for sine egne barn. Tror du forresten barna dine vil at han skal oppføre seg som en pappa? Er ikke sikkert det heller.. 

Anonymous poster hash: 25bc0...796

[Nodisc]

Slapp av! Dere bor ikke sammen engang! Han høres ut som en helt fantastisk far og kjæreste, som prioriterer sine egne barn og tilbringer tid med deg og barna dine. Du må ta deg sammen, det er helt sært for meg at du faktisk tenker det du skriver her!

[Anonym bruker]

Du virker utrolig egoistisk.

DU vil ha barn fordi DU har lyst på? Hva med kjæresten din da? Har han noe å si oppi det her eller?

 

Og husk at det er barnet som kommer til å lide her da!! Du sier det er greit å få nr 3 fordi du har ønsket deg det hele tiden, og at det ikke gjør noe at/om han gjør det slutt? Er det sånn man tenker nå tildags?! Er tydeligvis så greit med "dine, mine, våre"... Tankeløst.

 

ER så glad jeg er gift og har 2 barn med samme mann som jeg har vært sammen med og elsket i 12 år!! Alt jeg leser her inne får meg til å sette ekstra pris på det!

 

Anonymous poster hash: 50099...5f6

[Anonym bruker]

22.19.

Samme her, han hjelper jo til og har og vært med på skoleting 2 ganger. Vært sammen i 1.5 år, møtte hverandres barn etter 6 mnd.

Vi har nå hatt sex uten prevensjon, han vet om det at jeg har slutta på pilla pga kviser/hodepine, men sa til han at jeg tror kroppen trenger å komme inn i normal syklus etter 6 åt? Slutta i forgår. Men alt kan jo skje. Har ikke EL da og venter på mensen.

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 1.5 år til deg her oppe som har vært sammen med din i 2 år. Synes ikke det er tidlig i forholdet. Bor dere sammen? Hvem flyttet hvor? Har han barna sine 50%? Greit å høre andres erfaringer.

 

Og til deg som spurte om jeg har pratet med han om dette. Maaaange ganger. Han har sagt at hans liv er lagt opp på den måten slik at det skal gå rundt og fordi han må jobbe lange vakter den uka han ikke har barna. Så da er jo jeg og mine barn nedprioritert.

Han er jo med oss i helger da, og kan fint bytte rundt på helger av og til for at vi skal få egentid, men er jo hans barn som får alt da han er 100% tilstede å jobber kun til 14.30 den uken han har barna. Den uken han ikke har de jobber han til 19-20 (21!). Sier seg selv mine barn sjelden får tid med han. Er dette rett da?

Fryktelig mange som dømmer meg her:(

Hi

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[SuperFries]

Kanskje du burde ta hintet, når såpass mange er uenig med deg. Han er en flott far for sine barn. Som han burde være. Han er ikke far til dine barn. De har en far, selv om han ikke er verdens beste. Du kan ikke forvente at en stefar, som ikke engang er stefar men kjæreste, skal opptre som en pappa for dine barn. Har dere snakket om å flytte sammen? Hva dere da gjør? Hvordan han da vil jobbe, og barna hans fortsatt skal være hos han (og da også deg) 50%? Vær glad for at du har funnet deg en flott mann. Sett pris på at han er en god for for sine barn. Og for guds skyld vent med felles barn til dere har bodd sammen en stund og ser at det fungerer.

 

Ikke glem barna oppe i det hele. De skal lære seg å leve med nye mennesker når dere en gang flytter sammen. Gi de tid før dere evt får et felles barn.

[Anonym bruker]

Ulp, i dette tilfellet vil jeg på det sterkeste anbefale mannen å få på seg kondom fort som fy!

Anonymous poster hash: 006ca...7de

[Anonym bruker]

Ja alle sier at han er fantastik. Etter og ha tenkt en del er det vel slik at det er JEG som burde finne en uten barn...men.

 

Vi har snakket om at han skal flytte hit til meg. Det har han sagt ja til. Er allikevel usikker om JEG takler å være stemor 50% Dette vet ikke han. Jeg er flink med barna hans og han liker det med meg at jeg bryr meg om de. Å bo med de er noe annet. Huff jeg sliter med dette. Har aldri hatt så sterke følelser for noen før; men jeg er dessverre ikke den fødte stemor. En ting er annenhver helg, men 50% Han vil ikke ha barna mindre enn det. Hi

 

Anonymous poster hash: 0f385...ff5

[Anonym bruker]

Må nesten le av noe av det du skriver HI. Du virker helt forvirret, og gir uttrykk for noen merkelige holdninger.

 

Du vil slå opp, men også bli gravid?

 

Du er desperat etter en pappa til barna du allerede har, men snakker likevel varmt om hvor godt du skal ha det om du igjen blir alenemor, denne gangen til tre.

 

Du vil at han skal elske dine barn som sitt kjøtt og blod, og stille opp for dem i alle sammenhenger, men selv vil du helst ikke ha hans barn inn i livene deres 50%.

 

The list goes on.

 

Hører du selv hvor selvmotsigende du er? Om dette er fakta, og ikke trolling, så søk for guds skyld hjelp! Du må ikke finne på å bli gravid før du får nøstet opp i alt som foregår i hodet ditt. Snakk med fastlege, familievernskontoret, helsesøster, hvem som helst!

 

Anonymous poster hash: 835d2...baa

[Anonym bruker]

Grunnen til at folk dømmer deg er jo fordi det du skriver i dine 3 tråder hittil, som jeg har lest, er så hinsides all fornuft, hi!

 

Du har en fantastisk kjæreste, som du tidligere har sagt ikke ønsker seg barn, som mener deres 4 barn er nok. Han stiller opp 100% for sine barn og du var sur fordi dine barn ikke var en prioritering for ham. Men samtidig sa du at han er flink med dine barn. Nå ønsker du et barn med ham, selv om du ikke vet om du takler stemorsrollen. Men du er vel klar over en ting? At når denne mannen så tydelig setter sine barn foran alt så vil han fort stikke om han merker at du ikke takler å være en god stemor for barna hans. NETTOPP fordi hans barn er det viktigste for ham!

 

Du har også skrevet tidligere at din eks aldri har stilt opp slik kjæresten din gjør. Det virker nesten som om du er sjalu på barna hans fordi de betyr mest for ham!

Joda, han vil sikkert stille like mye opp for deres felles barn, men du må bare innse at du HAR en far til dine særkullsbarn (selv om du angrer på valg av far) og at dine særkullsbarn dessverre ikke har "krav" på ham.

 

Dere har vært sammen i 1,5 år, dere bor ikke sammen han ønsker seg ikke flere barn (ut ifra hva du har skrevet tidligere), allikevel har du kuttet ut pilla i håp om å bli gravid. KUN for å få oppleve en tilstedeværende far?

 

Som sagt så har jeg nå lest 3 tråder fra deg der du er utrolig misfornøyd med situasjonen og det virker nesten som det har blitt en besettelse for deg å få et barn med ham..

 

Anonymous poster hash: e7347...92c