Andre foreldre i barnehagen..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.

Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?

 

Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.

 

Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.

 

Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 

 

 

Takk for at du nevner det selv.. for denne tråden var aldri ment å dreie seg om barns sosiale behov.. Jeg har ikke som mål at barnet mitt bare skal henge med barn fra barnehagen! De går i en barnehage hvor det absolutte flertallet skal gå på en annen skole, så vi er jo heller veldig opptatt av å treffe andre barn som etterhvert skal på samme skolen også - og de treffer vi andre steder!

 

Dette dreier seg overordnet om barnehagen som et sted hvor barn lærer seg grunnleggende sosiale ferdigheter - og i hvilke grad foreldrene er delaktige i dette! Og i den konteksten synes jeg det blir veldig galt at vi foreldre ikke en gang hilser på hverandre når vi står rett ved siden av hverandre og kler på barna som har lekt sammen hele dagen!

 

jeg tenker at det å lære å si hei og ha det til folk man omgås er helt naturlig.. og jeg ønsket med denne tråden å finne ut om det er helt hårreisende å ta opp dette med barnehagen + eventuelt hvordan det er best å ta det opp (FAU, ped.leder eller rett til styrer?)

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

  Takk for at du nevner det selv.. for denne tråden var aldri ment å dreie seg om barns sosiale behov.. Jeg har ikke som mål at barnet mitt bare skal henge med barn fra barnehagen! De går i en barnehage hvor det absolutte flertallet skal gå på en annen skole, så vi er jo heller veldig opptatt av å treffe andre barn som etterhvert skal på samme skolen også - og de treffer vi andre steder! Dette dreier seg overordnet om barnehagen som et sted hvor barn lærer seg grunnleggende sosiale ferdigheter - og i hvilke grad foreldrene er delaktige i dette! Og i den konteksten synes jeg det blir veldig galt at vi foreldre ikke en gang hilser på hverandre når vi står rett ved siden av hverandre og kler på barna som har lekt sammen hele dagen! jeg tenker at det å lære å si hei og ha det til folk man omgås er helt naturlig.. og jeg ønsket med denne tråden å finne ut om det er helt hårreisende å ta opp dette med barnehagen + eventuelt hvordan det er best å ta det opp (FAU, ped.leder eller rett til styrer?) Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Helt enig med deg at allmennelig høflighet tilsier at man hilser på hverandre. Der jeg kommer fra, hilser vi folk når vi står i heisen så for meg å ikke hilse på andre foreldre som jeg treffer i garderoben blir veldig feil.

 

Jeg er dog litt usikker på om det hjelper å snakke med styrer/ped.leder. Hva forventer du at de skal gjøre? Ville det ikke vært kleint om ped.leder hengte opp "husk å hilse" skilt i garderoben?

 

Når jeg har vært bort i voksne som ikke bryr seg om å hilse og slikt, passer jeg på å være ekstra høflig tilbake. Jeg hilser den voksne og barnet, og tar neg gjerne tiden til å si noe hyggelig til barnet (type "har du hatt det fint i barnehagen i dag?". Kanskje med tiden vil den voksne forstå at det ikke er så farlig å være hyggelig, og barnet vil i det minst erfare at det finnes voksne som tar seg tid til å opptre høflig. For når det komme til stykket, en uhøflig voksen vil trolig aldri endre seg, men et barn kan fremdeles lære de sosiale kodene som gjør omgang med andre smidigere i et modernt samfunn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

[Anonym bruker]

 

 

Det kan jo være de voksne ikke hørte det, jeg ville nok fått mitt barn til å si hadet tilbake.

 

Når jeg leverer/henter er jeg mest konsentrert om barnet mitt, jeg ser ikke på foreldrene og ønsker heller ikke bli kjent med noen foreldre. Jeg snakker bare med de ansatte om hvordan dagen har gått og så går vi hjem.

 

Hvis en foreldre sier hei, sier jeg hei tilbake, men bare for høflighetsskyld. Jeg har lite kontroll på foreldrene og ville aldri i livet gjenkjent noen av dem på gata uten ungene, ja til og med ungene.

 

Hvorfor er du usikker på barnehagen? Barnehagen har jo ingenting med om foreldrene sier hei til deg eller ikke.

 

Anonymous poster hash: b949f...3e1

 

I alle dager. Er du totalt uinterressert i at barnet ditt skal ha et nettverk? Er ikke barnehagen i et område der barnet ditt skal vokse opp, eller har du andre grunner til å være så usosial?

 

Jeg er ikke spesielt sosial av meg jeg heller, men det er sannelig min oppgave å sørge for at barna mine får et godt nettverk. Og da har det faktisk stor betydning at de ser at jeg har et normalt, høflig forhold til foreldrene. Å ikke kunne kjenne igjen hverken foreldre eller barn som går på samme avdeling er jo bare total likegyldighet.

 

 

 

Mitt barn har nettverk, og jeg sier alltid hei og ha det. Etter utallige uheldige episoder med baksnakking, mobbing, utfrysning og annet fra voksne folk - foreldre til andre barn - har jeg valgt å ikke omgås foreldre til barnas kompiser mer enn absolutt nødvendig.

 

Anonymous poster hash: be0f3...42c

[Anonym bruker]

Av ren høflighet så sier man hadet og hei til andre når man blir snakket til.

 

Hadde reagert. Selv hører jeg veldig dårlig, men hadde noen, voksen eller et barn sagt hei, så hadde jeg svart.

 

 

Anonymous poster hash: dff18...6fd

[Anonym bruker]

Jeg hilser på alle og enhver, men sjeldent jeg hører foreldrene hilse på hverandre..

 

Kjedelig at det er blitt sånn i den typiske norske hverdagen!

 

Anonymous poster hash: 490e2...9e4

[NettoppJa]

Vi har også akkurat byttet barnehage og jeg er sjokkert over hvor likegyldige de fleste foreldrene her var både til mitt barn og oss som foreldre. Jeg sier alltid hei og smiler når jeg møter andre foreldre (spesielt nøye med de på gruppa til barnet mitt), og hei XXX når barnet også er med. Og hold dere fast....selv om barnet mitt hører til en annen skolekrets enn de fleste i barnehagen!!!! 

 

Har faktisk begynt å gjøre det demonstrativt, og tvinger fram en reaksjon hos de som ser ned. Enkelte er stadig vekk like sure, mens andre har begynt å hilse tilbake og tilogmed småprate litt mens vi står i i samme garderobe og pakker sekker og roter i våte votter og dresser :-) Men jeg har ikke tenkt å tvinge de med på sosiale tilstelninger i  helgene fordi, virker som noen her mener at man må være bestevenner fordi man hilser på hverandre...

 

Dessverre er dette også et problem hos de ansatte i barnehagen, og noe som er satt fokus på av ledelsen (enkelte av de ansatte hilser ikke på barna om morgenen...). Så, da forsøker jeg med min lille minidemonstrasjon å hjelpe på dette, og håper vi kan få et litt mer trivelig miljø hvor folk ser på hverandre og i det minste sier hei og hadetbra! 

[Anonym bruker]

Deg er ikke rart barn får problemer med relasjoner og st mobbing er et problem. Barna ser jo på hva foreldrene gjør og kopierer. Det å vise interesse overfor andre og utvise normal høflighet er en viktig del av det å være foreldre!

 

Anonymous poster hash: c8ee8...1c0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Takk for at du nevner det selv.. for denne tråden var aldri ment å dreie seg om barns sosiale behov.. Jeg har ikke som mål at barnet mitt bare skal henge med barn fra barnehagen! De går i en barnehage hvor det absolutte flertallet skal gå på en annen skole, så vi er jo heller veldig opptatt av å treffe andre barn som etterhvert skal på samme skolen også - og de treffer vi andre steder! Dette dreier seg overordnet om barnehagen som et sted hvor barn lærer seg grunnleggende sosiale ferdigheter - og i hvilke grad foreldrene er delaktige i dette! Og i den konteksten synes jeg det blir veldig galt at vi foreldre ikke en gang hilser på hverandre når vi står rett ved siden av hverandre og kler på barna som har lekt sammen hele dagen! jeg tenker at det å lære å si hei og ha det til folk man omgås er helt naturlig.. og jeg ønsket med denne tråden å finne ut om det er helt hårreisende å ta opp dette med barnehagen + eventuelt hvordan det er best å ta det opp (FAU, ped.leder eller rett til styrer?) Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Helt enig med deg at allmennelig høflighet tilsier at man hilser på hverandre. Der jeg kommer fra, hilser vi folk når vi står i heisen så for meg å ikke hilse på andre foreldre som jeg treffer i garderoben blir veldig feil.

 

Jeg er dog litt usikker på om det hjelper å snakke med styrer/ped.leder. Hva forventer du at de skal gjøre? Ville det ikke vært kleint om ped.leder hengte opp "husk å hilse" skilt i garderoben?

 

Når jeg har vært bort i voksne som ikke bryr seg om å hilse og slikt, passer jeg på å være ekstra høflig tilbake. Jeg hilser den voksne og barnet, og tar neg gjerne tiden til å si noe hyggelig til barnet (type "har du hatt det fint i barnehagen i dag?". Kanskje med tiden vil den voksne forstå at det ikke er så farlig å være hyggelig, og barnet vil i det minst erfare at det finnes voksne som tar seg tid til å opptre høflig. For når det komme til stykket, en uhøflig voksen vil trolig aldri endre seg, men et barn kan fremdeles lære de sosiale kodene som gjør omgang med andre smidigere i et modernt samfunn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Det jeg ser for meg at de kan gjøre er å sette det på månedsplanen - det ble gjort i den forrige barnehagen vi gikk i!

'Denne perioden skal vi ha fokus på samhandling og relasjoner og vanlig høflighet.. Vi sier hei, hadet og takk!!'

 

Så enkelt kan det gjøres - med en oppfordring til de voksne om å gjør det samme om morgenen..

 

 

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Anonym bruker]

Deg er ikke rart barn får problemer med relasjoner og st mobbing er et problem. Barna ser jo på hva foreldrene gjør og kopierer. Det å vise interesse overfor andre og utvise normal høflighet er en viktig del av det å være foreldre! Anonymous poster hash: c8ee8...1c0

Er det ikke en viktig del av å være et menneske? Jeg mener, med mindre man er en eremitt i hulen, er det faktisk ikke dumt å være høflig, eller? Ikke er det særlig krevende heller...

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Takk for at du nevner det selv.. for denne tråden var aldri ment å dreie seg om barns sosiale behov.. Jeg har ikke som mål at barnet mitt bare skal henge med barn fra barnehagen! De går i en barnehage hvor det absolutte flertallet skal gå på en annen skole, så vi er jo heller veldig opptatt av å treffe andre barn som etterhvert skal på samme skolen også - og de treffer vi andre steder! Dette dreier seg overordnet om barnehagen som et sted hvor barn lærer seg grunnleggende sosiale ferdigheter - og i hvilke grad foreldrene er delaktige i dette! Og i den konteksten synes jeg det blir veldig galt at vi foreldre ikke en gang hilser på hverandre når vi står rett ved siden av hverandre og kler på barna som har lekt sammen hele dagen! jeg tenker at det å lære å si hei og ha det til folk man omgås er helt naturlig.. og jeg ønsket med denne tråden å finne ut om det er helt hårreisende å ta opp dette med barnehagen + eventuelt hvordan det er best å ta det opp (FAU, ped.leder eller rett til styrer?) Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Helt enig med deg at allmennelig høflighet tilsier at man hilser på hverandre. Der jeg kommer fra, hilser vi folk når vi står i heisen så for meg å ikke hilse på andre foreldre som jeg treffer i garderoben blir veldig feil.

Jeg er dog litt usikker på om det hjelper å snakke med styrer/ped.leder. Hva forventer du at de skal gjøre? Ville det ikke vært kleint om ped.leder hengte opp "husk å hilse" skilt i garderoben?

Når jeg har vært bort i voksne som ikke bryr seg om å hilse og slikt, passer jeg på å være ekstra høflig tilbake. Jeg hilser den voksne og barnet, og tar neg gjerne tiden til å si noe hyggelig til barnet (type "har du hatt det fint i barnehagen i dag?". Kanskje med tiden vil den voksne forstå at det ikke er så farlig å være hyggelig, og barnet vil i det minst erfare at det finnes voksne som tar seg tid til å opptre høflig. For når det komme til stykket, en uhøflig voksen vil trolig aldri endre seg, men et barn kan fremdeles lære de sosiale kodene som gjør omgang med andre smidigere i et modernt samfunn.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Det jeg ser for meg at de kan gjøre er å sette det på månedsplanen - det ble gjort i den forrige barnehagen vi gikk i!

'Denne perioden skal vi ha fokus på samhandling og relasjoner og vanlig høflighet.. Vi sier hei, hadet og takk!!'

Så enkelt kan det gjøres - med en oppfordring til de voksne om å gjør det samme om morgenen..Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Ikke dumt!

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f